arne22

Det er jo akkurat noe av dette som er ganske detaljert utredet i de to psykiatriske utredningene, som kom fram til motsatt konklusjon i forhold til hverandre. Hvor har vi linkene til utredningene? Man bør vel heller ikke helt glemme at straffesaken mot ABB endret norsk strafferett og ledet fram til et "Lex Breivik". ut i fra all norsk rettstradisjon som var etablert fram til da, så skulle Fjottolf/Breivik ha blitt frikjent, da det var konklusjonen i den første psykiatriske utredningen at Fjottolf/Breivik var utilregnelig, slik at han ikke kunne straffes. Det som da skjedde og som aldri før har skjedd i norsk rettshistorie, det var at dommeren satte til side den psykiatriske utredningen og bestile en ny, som da fikk motsatt konklusjon, at han var tilregnelig og kunne straffes, til Breivik sin store tilfredshet. Da kunne man dømme Breivik, slik som han ønsket, ut i fra sine forpliktelser i forhold til den ikke eksisternde ridderorden. Hvis saken mot Breivik hadde blitt gjennomført på samme måte som alle andre straffesaker fram til da, så ville jo Breivik ha blitt frikjent for straffeansvar. Hans adferd i ettertid kan vel også nå bidra til å kaste lys over innholdet i de to psykiatriske utredningene.

Det er jo ett av de momentene som vektlegges i begge de to psykiatriske utredningene som kommer fram til motsatt sluttkonklusjon. Finner vi tak i de? Hva var det han var høy på? Kan ikke huske denne detaljen, men det kan vel godt tenkes at det stemmer. I ettertid så har vi jo også atferden i fengsel og i et par rettsaker å ta med i betraktning. Hvis man kommer inn i rettsalen og så gjør nazi-hilsen til dommeren og forventer å få rettens sympati, så er man vel kanskje ikke helt "rett sammenskrudd". Det bør vel da være litt mer enn en skrue som er løs. Hvis Fjottolf bare har fokus på sin eget ve og vel, og sin egen egoisme, hvorfor gjennomfører han da en adferd konsekvent, gjennom flere år, som er bare til skade for han selv, og som bare vil forverre situasjonen? Framstår ikke dette vel nærmest som det vi kan kalle "irrasjonale handlinger" og "en gal mans verk"? Håper at de to psykiatriske utredningene, med motsatt konklusjon blir lenket opp og at psykiatristudentene henter fram sine lærebøker 🙂

De som eventuelt holder på med å lese det pensumet, inviteres da til en diskusjon rundt innholdet i de to psykiatriske utredningene, hvis vi da kan finne dem fram. Her bør det jo være mye interessant og relevant å sette seg inn i.

Nå var det vel også snakk om at Fjottolfen var ridder og leder av en hemmelig orden som vel viste seg å ikke eksistere, og at denne viktige ikke eksisterende ordenen var en viktig og primær grunn til hans handlinger. Det var jo også mye tvil og uenighet rundt diagnosen, og flere diagnoser som var i motstrid til hverandre. Hvorfor skulle det ikke være en ide å prøve ut noen antipsykotiske legemidler for å se om dette hadde en effekt mot disse vrangforestillingene? Hvis Fjottolfen kunne komme seg ut av hele straffen og hele fengselsregimet bare ved å si at "joda jeg var psykotisk i gjerningsøyeblikket", og "jeg er vel sannsynligvis litt psykotisk nå også", er i dette da en liten indikasjon på at det er nettop det han er? Ville ikke en normalt rasjonelt tenkenede person ha valgt vekk hele straffen, enn å velge å ha den, ved å holde fast ved vrangforrestillingene? Hvis antipsykotiske medisiner kunne dempe noen av disse vrangforestillingene, ville ikke dette være en indikasjon på at det faktisk er psykose som ligger bak? Hvis Fjottolfen bare var "narsisistisk" og "dyssosial" ville han ikke da valgt løsninger og handlinger som fungere best mulig for han selv? Så vidt jeg kan huske så var konklusjonen i den første psykiatriske utredningen entydig at Fjottolf var psykotisk i gjerningsøyeblikket, slik at han ikke kunne stilles til ansvar. Uredningen og konklusjonen ble satt til side av fagdommer, og det ble gjennomført en ny psykiatrisk utredning, som konkluderte motsatt, at han var tilregnelig og kunne stilles til ansvar. Fjottolf selv var sterkt uenig i den første utredningen som villa ha frikjent han for straffeansvar og han argumenterte sterkt for at han var tilregnelig og måtte dømmes og straffes. (Av hensyn til hans viktige posisjon i en ikke eksisterende ridderorden?!) Er dette et handlingsmønster som passer inn for en person som bare har fokus på seg selv og sin egen egoisme og som er ved sine "fulle fem"? Handlingene framstår nok som litt mer "skullete og irrasjonelle" enn det. Begge de to psykatriske utredningene, som hadde motsatte konklusjoner, ble den gang publisert på Internett. Det skulle vært interessant å gå gjennom dem en gang til, og diskutere litt omkring innholdet, nå i ettertid. Er det noen som har linkene? Her er ellers litt syn på saken i ettertid: Aftenposten

Nå har det jo vært slått fast ved dom at han i alle fall ikke var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Da kan han jo heller ikke tvangsbehandles med mindre han samtykker til slik behandling. Hvis man argumenterer med at "ja, han var jo ikke psykotisk i gjerningsøyeblikket, men det fengselsregimet vi har lagt opp for han, det har gjort han psykotisk, nå i ettertid", så har man vel et lite argumentasjonsproblem i forhold til det som går på forsvarlige soningsforhold. Men hvis man nå tenker seg at Fjottolfen sa seg enig i å prøve ut antipsykotiske medikamenter for å se hvordan dette virker inn på den generelle helsetilstanden og oppfattelsen av verden og virkeligheten, er det da utenkelig at medikamentene da kunne få vekk noen av de vrangforestillingene, som man mener at denne Fjottolfen egentlig har? Hva mener du at pensum eller pensumbøkene i psykiatri sier om det? I hvilken bok og hvor? Finnes det eventuelt fagressurser på nett, som kan kaste lys over den problemstillingen? Hvis man for eksempel bruker noen av de kjente legemidlene mot schizofreni og personen har vrangforestillinger som følge av sin schizofreni, vil ikke da disse legemidlene kunne bidra til å dempe eller å ta vekk disse vrangforestillingene?

Det stemmer jo, men prisen kan jo kanskje fortsatt bli lavere enn for fiber fram til hver leilighet, og det blir jo ingen større praktisk forskjell om man eventuelt bruker en utendørs antenne og en router pluss wifi inne i leiligheten. Har brukt Ice sitt nett gjennom flere år. Reiser en del og graden av mobilitet er da mye viktigere enn "høyest mulig teknisk kvalitet hjemme". Ice sitt nett har så langt fungert helt OK, rundt omkring i Norge, rundt i Europa og utenfor Europa. Stasjonær fiber hjemme i leiligheten har aldri vært noe behov. Har man behov for en giganett tilkobling så har man jo det også, men den tilgangen behøver jo ikke å være hjemme i leiligheten.

Ja, men det er vel også derfor man planlegger "5G sendere" tett i tett og på rekke og rad, gatelangs? Høyere frekvens, kortere rekkevidde og større lokal kapasitet, er det ikke det som er opplegget?! (Husker faktisk ikke hvor jeg leste om dette, om det var en NOU, eller hva det var.) Det vil jo si at det fortsatt alt vesentlig er fiber, men det er altså de siste meterne til 5G senderen borte i gata som kjører via radiosignal. Fiber går da fram til "lokal 5G sender" i stedet for til "lokal wifi sender", slik at det er flere brukere enn en bruker, som er koblet opp mot fiberens termineringspunkt. Det er jo sånn sett ikke snakk om "fiber eller 5G", men bare om hvordan man kobler opp sluttbrukeren mot fibernettets termineringspunkt, via "lokal wifi" eller via "lokal 5G sender". De to løsningene vil nok sannsynligvis bli brukt om hverandre og også i kombinasjon med mer tradisjonelle "4G/5G sendere" som dekker litt større områder.

Det er vel sannsynlig at vi vil se forskjellige teknologiløsninger i bruk ved siden av hverandre. Det er mitt inntrykk at utviklingen vil gå i retning av "5G på gatenivå", slik at i stedet i stedet for "wifi i hver leilighet" så kan man ha "5G wifi funksjonalitet" på gatenivå. Da kan det jo også være at den tekniske ytelsen til 5G blir så bra, at det ikke er så mye å vinne for "folk flest" ved å oppgradere til fiber. Har ellers streamet TV i mange år via 4G/5G og det har jo aldri vært noe problem. Tror ellers at også lyse sitt fibernett også overfører "TV signaler" via standard Internett format. (TCP/IP)

Hele verdens Internett, inklusive 4G/5G nettene er jo bygd opp ved hjelp av fiber, så det er nok ikke noen flopp. Internett er jo alt vesentlig ett nettverk av fibernett, og det er jo slik som det fungerer. En annen problemstilling det er jo om det er hensiktsmessig eller nødvendig å legge fiber helt fram til sluttbruker. Her kan man nok tenke seg at det blir billigere, mer effektivt og "godt nok" å sette opp forholdsvis tett med 5G sendere, som kan dekke den siste delen av transport av data fram til sluttbruker, i en gate eller en bydel. Tenker at Lyse sitt oppkjøp av Ice er en del av en slik erkjennelse av at flere sluttbrukere etter hvert ikke vil ha behov for noe mer enn ytelsen til et godt 5G nett. Bruker selv tilkobling med Ice sitt 4G/5G nett for hjemmebruk. Har brukt denne løsningen i mange år og er godt fornøyd. Har også en server som står på datasenter med gigabitlinje, og om jeg bruker 4G/5G eller fiberen for fjernstyring og kommunikasjon fra egen PC og ut til server, det spiller jo i praksis ikke noen større rolle. Skulle likt å ha Starlink i seilbåten, men der blir liksom Ice sine ca 400,- kr litt mer overkommelig enn Starlink sine 12.295,- Kr https://www.starlink.com/no/boats

Kikket litt på hv som fantes av rettskilder, ikke for at jeg visste svaret på denne problemstillingen, men heller på grunn av at jeg ikke visste svaret. Ser at det finnes en egen hundelov, der alle sentrale rettsprinsipper rundt "hund" er samlet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-74 https://snl.no/hundeloven Det finnes også en forskrift om hunder, som for det meste gjelder farlig hunder. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-08-20-1204 De generelle prinsippene som følger av avtaleloven, må vel gjelde, og sannsynligvis så gjelder også kjøpsloven (?!) Kan ikke se at det står noe spesielt om merking av hund, eller om chip, og da er man vel litt over i avtalerettslige problemstilliger, og rett nok da er jo problemstilligen "hva står i kjøpsavtalen"? På den annen side så kan det jo være at det ikke finnes noen skriftlig kjøpsavtale, men at man kan dokumentere på annen måte, ved for eksempel dokumentasjon av bankoverføring. Mener å ha hørt om en del tilfeller, der det har vist seg at hunden enten har hatt en sykdom, eller andre helsemessige problemer eller feil, der kjøperen har fått tilbake deler av kjøpesummen. Man skulle jo tro at manglende "omchipping" kanskje også kan gi grunnlag for å kreve tilbakebetaling av deler av kjøpesummen. Man kan i alle fall sette fram et krav om tilbakebetaling av deler av kjøpesummen, for eksempel halvparten, og så kan man jo se om ikke dette motiverer selger til å "omregistre". Rett sted for å få mer info om hvordan man kan gå fram i forhold til saken bør vel kanskje være Norsk Kennelklubb: https://www.nkk.no/hunderaser-og-kjop-av-hund/velkommen-til-norsk-kennel-klub Her er NKK sin standardkontrakt, og der står det også noe om omregistrering: https://www.nkk.no/getfile.php/13275408-1710340447/Dokumenter/Registrering/Eierskifte/NKKs kjøpeavtale.pdf Det hadde vært veldig interessant om det på et senere tidspunkt ble lagt ut info om hvordan denne saken endte opp.

Har hatt 2 stk 50cc scootere tidligere og har nå en 125 cc lett motorsykkel pluss også en 1100 cc tung motorsykkel. Når det gjelder små scootere så ville jeg ikke være så optimistisk mht levetiden. Det er veldig smått og spinkelt og motor/gearkasse minner vel nærmest på en fiskesnelle. Scootere er heller ikke så lett å skru på. Den lette motorsykkelen er mye enklere å skru på selv, og den er også lettere å få over trapper og hindre, på grunn av hjulstørrelse og ellers fasong/tyngdepunkt, osv. Vil tro at en moped av litt klassisk type, vil ligne litt på den lette motorsykkelen, slik at den vil være et bedre valg. Vil si at til lokal småkjøring, så fungerer 125 cc'en aller best, og den er veldig praktisk å ha med å gjøre, for å få den gjennom dører, lempe på osv. Ville vel tro at en moped av tradisjonell type og med store jul, vil fungere noenlunde på samme måte. En scooter minner vel nærmest om et klumpete lite såpestykke, med et hjul i hver ende, som ikke kan noe annet enn å kjøre på asfalt.

Kravet ut i fra folketrygdeloven er jo at man har vært i arbeid i mer enn 4 uker og så er det vel i praksis også krav til minstenivå for lønn. Hvis man skal fordele 30.000 over 4-5 uker, så blir det jo ikke til den veldig store lønnen. Videoen er jo absolutt interessant, men jeg tviler på om den gir et 100% riktig bilde av situasjonen. Dette er jo det som står som vilkår i folketrygdeloven § 8-2: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§8-2 Hvis NAV kan argumentere for eller sannsynliggjøre, at det ikke dreier seg om at det reelt arbeidsforhold, men bare en "formell konstruksjon" for å hente ut sykepenger, så kan man jo argumentere for "medlemmet ikke har vært i arbeid". Denne vurderingen kan jo så prøves for en domstol. For en del bransjer og forretningsområder så vil det jo imidlertid være normalt og ut i fra plan og forventninger at man driver med underskudd i en utviklingsfase, fram til forventet overskudd for eksempel etter noen år. Et eksempel er jo Hubro Therapeutics som startet opp i 2019 og som ble slått konkurs i 2024 etter å ha tapt aksjekapital og investerte midler. Det er jo ikke slik at de ansatte ikke har vært i jobb i løpet av disse 5 årene, og at de ikke har opparbeidet trygderettigheter, selv om selskapet ikke tjente penger. https://www.shifter.no/notis/investinor-stottet-kreftvaksine-oppstart-konkurs/315289 Men i praksis så er det nok sannsynligvis rett, at hvis man tar ut så lite som 30.000,- kr i lønn, over 4 måneder, uten at selskapet har vært i reell drift, så blir det nok ikke mye trygderettigheter ut av det. Hvis det ikke var begrensninger i forhold til dette, så kunne man jo bare låne et beløp, og så ta ut en høy lønn over en kort periode, og så bruke de sykepengene som man da hadde rettigheter til, til å tilbakebetale lånet og på den måten "lure systemet".

Den eldste elektriske sykkelen kjøpte jeg for 4-5 år siden og den har gått problemfritt hele tiden. Det var en slik. (Kostet noe mindre da.) https://www.jula.no/catalog/fritid/sykkel/sykler/el-sykler/el-sykkel-010457/ Grunnen til at jeg kvittet meg med 50cc scooteren, som jeg kjøpte brukt for 6.500,- var at det etter hvert påløp uforholdsvis dyrt vedlikehold. Har også en sammenleggbar elektrisk sykkel kjøpt hos Elkjøp. https://www.elkjop.no/product/sport-hobby-og-fritid/elektriske-kjoretoy/elsykkel/vaya-mini-elsykkel-735129-sort/595073 Den har også fungert feilfritt, men den virker ganske spinkel, så jeg er ganske forsiktig med den. Bruker mest sykkelen fra Jula, som virker veldig bra og solid. Elsykkelen (fra Jula) koster jo bare en brøkdel i bruk i forhold til scooteren som ble ganske dyr i drift pga krav til vedlikehold. Når jeg tenker meg om så hadde jeg faktisk 2 scootere, først en kinesisk og så en fransk. Det var problemer og dyrt vedlikehold med begge.

Har tung og lett motorsykkel og elektrisk sykkel og har hatt 50cc scooter. Vil mene at det er en del lettere å lempe på en lett motorsykkel/moped enn på en scooter, selv om de veier noenlunde det samme. Ville aldri ha forsøkt å lempe den tunge motorsykkelen opp eller ned ei trapp, men for den lette skulle det nok ha gått, eventuelt med en person til å hjelpe meg. Ellers så er vel erfaringen den at en elektrisk sykkel, den gjør stort sett den samme nytten som den 50cc scooteren, som jeg hadde en gang i tiden. Begge deler kan brukes til å kjøre lokalt, uten at man blir særlig sliten.

Og fra brevet til moren: https://www.seher.no/kongelig/les-sjokkbrevet-ord-for-ord/81714506 Litt mer om brevet og bruken av prinsessetittelen i dette brevet: https://www.seher.no/kongelig/uakseptabel-fremgangsmate/81707996

Det vil jo da si at i 100% av alle konkurser, så vil de ansatte være uten trygderettigheter. Ved en konkurs så har man jo brukt innskutt aksjekapital til lønn og andre utgifter, slik at aksjekapitalen har gått tapt. Hvilken lov er det som skulle tilsi at lønn som utbetales av innskutt aksjekapital ikke skulle gi trygderettigheter på lik linje med all annen lønn?

Ja, det vil nok være lurest om den gamle damen innrømmer sannheten, slik som den er, at sønnen er sjaman i 4 eller 6 generasjon, eller hva det nå er, og at han tidligere var farao i Egypt sammen med sin daværende dronning, Martha Louise, som han nå skal gifte seg med på nytt. I Amerika så kan man sikkert få domstolen til å slå fast at dette er bevist som sannhet, slik at den gamle slemme damen kan bli dømt for usanne uttalelser til Se og Hør. Avisene lurer visst på om det er flere foreldre enn denne slemme gamle damen som ikke kommer i Faraoens nye repetisjon av sitt tidligere bryllup. https://www.dagbladet.no/kjendis/sporet-helt-av/81714690 https://www.ba.no/kongeparet-bor-droppe-m-rtha-louises-bryllup/o/5-8-2687515 I Egypt så er det jo en del oppmerksomhet rundt pyramider og slike ting, og da kommer det vel sikkert noen fra ambassaden for å delta i Faraoens bryllup. Det skulle man vel tro? Men når man graver ut disse gamle pyramidene, skal tro om det da er vanlig at man finner reptiler inne i disse mumiene, som man finner der?

Kjæresteparet har nå ut i fra sin ekte dypt følte kjærlighet og sin absolutt sanne og ekte lykke, gjort klar for å saksøke brudgommens mor. Hva gjør man vel ikke for å ivareta sin ære og sitt gode navn og rykte? https://www.dagbladet.no/kjendis/vekker-oppsikt-i-utlandet/81711355 https://www.seher.no/kongelig/truer-svigermor/81697965 https://www.seher.no/kongelig/truer-eksen-med-millionsoksmal/72500223 Da får vi vel håpe at svigerfar og norske statsfinanser kan bidra til finansiering av søksmålene mot brudgommens mor og mannlige eks-kjæreste, slik at svigersønnen kan få ivaretatt sitt enestående gode navn og rykte. Neste gang jeg sjekker inn på Union hotell i Geiranger, så vil jeg nok helt sikkert be om "brudesuiten", med mindre den ikke da har blitt gjort om til museum. Hva sier man ? - "Kjærlighetens veier er uransakelige". - Den kan jo for eksempel gå gjennom søksmål mot egen mor, slik at man slipper å vite hvem man er.

Hvis man blir forvirret av månens posisjon, så er det vel en del yrker som man ikke bør ha. Det vil vel for eksempel ikke fungere så godt å lande på feil flyplass, eller å måtte erkjenne at "ja den diagnosen var jo helt feil, men den skyldtes jo også månens posisjon". "Akutt forvirring som følge av månens posisjon", vil vel heller ikke se så bra ut på en sykemelding, i hvert fall ikke på en egenmelding.

Vanligvis så vil vel det ha karakter av å være en krenkelse og derved et lovbrudd. Særskilte yrkesgrupper som ortopeder har et særlig vern i forhold til Straffelovens bestemmelser. https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§265

Kan nok være et par små poenger der, ja.

Det spørs om det er helt trygt å stoppe i busslomme for å snakke i mobilen. Ville ikke tro det. I Forskriften § 17 så står dette. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747 Hvis man sitter i en telefonsamtale ogt ikke er tilstrekkelig på en buss som er på vei inn, så er man nok til hinder. I og med at forutsetningen for en kort stans er at man hele tiden følger med trafikken, så spørs det om man ikke fortsatt er å betrakte som "kjørende". Når man snakker i mobilen så oppfyller man jo heller ikke kravet om en kort av og på stigning.

En ting er jo det som har med "moral og rettferdighet" å gjøre noe annet (dessverre) er jo det som går på juss. 1. Beviskarav. Når det gjelder mindre trafikkforseelser, så er bevisklavet ikke likt som for sraffesaker det er mindre. 2. Hvis det eneste beviset som politiet har er observasjon gjennom kikkert, uten bilde, og man kan dokumentere ut i fra telefonlogg at telefonen ikke var i bruk på det aktuelle tidspunktet, og man holder fast ved at den var i veska, så har vel politiet ikke et veldig sterkt bevis. 3. Hvis man nekter å vedta det forenklede forelegget, da vil politiet/påtalemyndigheten måtte vurdere om bevisene er sterke nok til en rettsak. Hvis de finner ut at bevisene ikke holder, så vil saken kunne bli henlagt. Da slipper man straff. 4. Hvis politi/påtalemyndighet finner at bevisene er sterke nok, så blit det opprettet en sak ved tingretten. 5. I tingretten så kan man bli frikjent eller man kan få en mildere eller en strengere straff. Det er ikke noen automatikk i at straffen blir strengere på grunn av at man ikke vedtok forelegget, men man kan bli idømt sakens omkostninger. 6. Jeg tror det er mulig å redusere sakens omkostninger, hvis man ser at saken faktisk kommer opp og man da erklærer seg som "skyldig" slik at det blir til en "tilståelsessak". De som har god greie på juss får korrigere meg.

Ja, det stemmer. Har hatt Volvo 240 og Ford Focus og Fiesta ut i fra kriteriet om å kunne skru alt selv, og det fungerte meget bra. Hadde dog noen elektriske problemer på Focusen, som ikke var så lett å finne ut av. Focusen var turbo diesel, og der var det ingen problemer i forhold til motor. Volvo 240 var aller enklest. Der kunne man skru absolutt alt selv, men de har vel nå blitt til musemusårgang.

Det pleier normalt å gå bra, men man må ta med i betrakting at PC kan bli "ikke bootbar" hvis det er misslykket. Da bør man i det minste ha et reserve installasjonsmedium, både for Windows 7 og Windows 10. Har pleid å fjerne alle partisjonene inklusive partisjon for gjennoppretting og å legge på en ny "mbr", men husker ikke hviket bootbart tool det var jeg brukte for å få til det. Noen som vet? Når det gjelder drivere så er det jo mange PC'er som støtter både Windows 7 og 10, men det bør man kanskje også sjekke opp. (Og ellers så kan de i noen grad gå om hverandre, eller man kan finne dem på nett via "komponent id".)