arne22

Jeg betaler alltid ved forfall og jeg har fortløpende gratis forsikringer, rentefritt lån og uttak i Norge og i utlandet uten gebyr. regner at bruken av kredittkort framfor debitkort gir en innsparing på minst 5.000,- i året. Samtidig så ser jeg at Bank Norwegian hadde 370 milliner i inntekter i 2022. Må ikke disse inntektene da komme fra noen andre enn de som bare får alle tjenestene alle fordelene gratis? Kunne de ha drevet dette kortselskapet uten disse 370 millionene i inntekt? Ser at de også har ca samme beløp i utgifter slik at driften går sånn omtrent i balanse. Hvis inntektene stanser opp, da må det vel også være også slutt på fordelene til de som nesten ikke betaler noen ting for tjenester og fordeler?

Det stemmer på en prikk. Man må ha minst to kort, og så må man holde styr på når det lønner seg å bruke hvilket.

Hvis store deler av inntektene faller bort, så må noen andre betale.

De som driver kortselskapene må jo tjene pengene ett eller annet sted. Det kan jo ikke være særlig mye fortjeneste i de kundene som bare henter inn fordeler og rentefritt lån. Ett eller annet sted må jo inntektene komme fra. Har nok hørt om de som ikke har klart å betale, som har hatt kredittkortgjeld stående over flere år. Da kan kredittkortselskapene låne inn til 4-5% og låne ut til mangedobbelt rente pluss gebyrer. Det blir det gode inntekter av, og da er det også mulig å gi fordeler til et antall kunder som betaler til tiden og som man ellers kanskje ikke tjener særlig mye på. Sannsynligvis så er det "de dårlige betalerne" som er de gode kundene, som bidrar mest til overskudd og fordeler til alle, spesielt til de som betaler hele beløpet ved forfall. Kjenner noen som har kredittkortgjeld i hundretusen kroners klassen, og hører litt om hva de betaler i renter og gebyrer uten at beløpet synker noe særlig. Har vanskelig for å tro at de tjener like mye på meg som de tjener på dem. Det er nok grunn til å tro at kredittkortselskapene i praksis og i noen grad fungerer som en slags "omvendt Robin Hood" som tar fra de fattige og gir til de rike.

.. Hvis det da ikke hadde blitt dyrere for dem som betaler hele regningen til tiden.

Jeg har både debit og kreditkort. Etter at jeg oppdaget at uttakene med kredittkort koster en del mindre enn når jeg bruker debitkort, så sluttet jeg å bruke debitkort til kontantuttak i utlandet. Her er det jo allikevell en del forskjell på kredittkortene. Banknorwegian er uten gebyr og uten renter fram til forfall. Tror man taper en vekslingskurs på 1.5% og at dette er noe av det gunstigste man kan få til. Stort sett så blir alle ting litt billigere når man bruker kredittkort og betaler regningen fra kredittkortet ved forfall, hvis man følger med i hva som er vilkårene for hvert enkelt kredittkort. Det finnes nok sikkert også dem som gir dyre kontantuttak, med gebyr og renter fra første dag, men de kortene bruker man jo ikke.

Når man har et "rulerende rentefritt lån" for kredittkortene, så kan jo de pengene som man har i gratis kreditt settes over på høyrentekontoen, slik at slik at denne får en forholdvis større rentebærende saldo. Forskjellen blir jo bare at man har et større beløp i reserve, samtidig som man oppnår mer rente på høyrentekontoen, når man bruker kredittkort. (Rentefritt lån til forbruk kan reelt sett stå på høyrentekontoen.) Kombinasjon med å alltid å ha penger på sparekonto og bruke kredittkort fungerer optimalt, for da er det ikke risiko for å ikke kunne betale kredittkortregningene ved forfall. Hvis man har lett for å la seg friste, og problemer med å betale til tiden, og lite eller ingen ting i reserve, så kan nok kredittkort bli en del dyrere enn debitkort.

Jeg husker ikke i farta sikkert om jeg måtte sette opp konto. Hvis man skal kunne streame til seg selv, og det kan man jo, så må man vel ha en pålogging. Etter at man har brukt kontoen til konfigurering så behøver man ikke å bruke den mer, og kamera og app kan kjøre uten internett tilkobling. Noe av grunnen til at dette var viktig for meg, å kunne få det til å kjøre uten Internett, det er at jeg skal bruke kamera ombort i båt, der det ikke alltid vil være internettilgang. Ideelt sett så skulle kameraet hatt en innebygd webserver, men det tror jeg ikke at de har, nå i dag, ikke de i den rimelige prisrangen. Man kan som nevnt sette opp en slik kamara webserver på en mobiltelefon, og få til funsjonaliteten på den måten, men da er det jo en mobiltelefon som fungerer som kamera. Testet det ombord ved å reipe fast en mobiltelefon til masta på seilbåten, for å ha et "vindu framover" nede under dekk. Brukte så en 15 toms laptop som "vindu" og det fungerte faktisk ganske bra. Noe tidligere diskusjon her: https://baatplassen.no/i/topic/173460-webcamera-for-utsikt-til-dekk-land-og-sjø/

Jeg har også et par TP link, Tapo kameraer. For å få konfigurtert og satt opp så må man kommunisere ut til Internett, en gang. Det krever ingen abonnement eller åpne porter. Bare åpen trafikk ut, og det har man jo vanligvis. Når man har fått konfigurert kameara, da kan man streame direkte fra kameara til klient på mobiltelefon direkte, uten å gå via Internett. Fikk kamera også til å strame til PC ved hjelp av noe "hobbymekk". (Huster ikke detaljene, men har notatene ett eller annet sted. Mener jeg brukte vlc player som klient.) En annen "motsatt variant", det er jo å bruke mobiltelefonen som IP Camera. Man setter opp en weserver på mobiltlefonen, og så streamer man video fra telefonen til PC, eller det man måtte ha for hånden, som har en web browser. En annen variant av "mobiltelefon som IP camera" det er "Samsung Dex" hvs man har en nyere Samsung telefon. Her fungerer det slik at PC fungerer som skjermbilde for alt som kjører på mobiltelefonen, inklisive kamera. Kan kjøre USB-C eller Wifi.

Det er jo akkurat det at det bare dreier seg om 1.200,- kr som gjør at man kan ta det som det kommer og at det hele ikke gir noe større stress. På den annen side, så vil jo den endelige avgjørelsen i saken ha betydning for hvordan man planlegger og gjennomfører alle framtidige bilettkjøp og reiser. Bruker vanligvis ganske mye penger, på årsbasis, så det er ganske greit å ha "en ferdig utviklet sak" som man kan bruke som "framtidig modell med sikkert svar".

Ja det er noen flere fodeler med kredittkort også. Brukte bare debitkort, intil jeg opplevde å kjøpe en flyreise som ble kansellert, uten at jeg fikk en krone tilbake. Da skiftet jeg over til å bruke kredittkort til alle kjøp som medfører noen form for risiko. Da har man en noe større grad av beskyttelse gjennom Lov om finansavtaler. Etter hver som jeg begynte å bruke kredittkort så oppdaget jeg jo også det at det er en del billigere å bruke kredittkort enn å bruke debitkort. Har man hele tiden et utestående "rullerende beløp" som man betaler ved forfall, så kan jo de pengene plasseres på høyrentekonto, slik at man kan oppnå en tusentlapp eller to i årlig rentefordel. Med riktig kredittkort så er jo også gebyrene mindre, enn ved bruk av debitkoert. En tredje fordel med kredittkort, det er hvis man er når man er ute på reise. Da kan det ofte være gratis reiseforsikring inkludert. Hvis man havner på sykehus utenfor EØS, så kan det også være behov for å forskuddsbetale noe av behandlingen før sykehuset er villig til å starte opp behandlingen. Her kan "ledig kredittgrense" på kortet brukes til forskuddsbetalingen. Totalt sett, for min del, så vil jeg si at bruken av kredittkort medfører mindre kostnader i kombinasjon med en forholdsvis større grad av sikkerhet. Samtidig så må det vel nødvendigvis være slik at det er de som ikke klarer å betale ved forfall som finansierer fordelene, for de som alltid betaler ved forfall. Noe må vel disse kortselskapene tjene penger på. Så hvis man ikke har 100% kontroll og betaler hele beløpet ved forfall, så kan det nok sikkert bli ganske dyrt å bruke kreditttkort. Klarer man å holde full kontroll, så følger det med reduserte kostnader og mange andre fordeler. Alt dette med bonuser og rabatter er jo noe som kommer i tillegg. Legger rent personlig ikke noen større vekt på det.

Nei, infrarød varme varmer ikke fra innsiden. De fleste mennesker har for eksempel en temperatur på 37 grader, og sender ut infrarød varme og er derfor synlig på et infrarødt kamera om natten. Vedovner og sola sender også ut infrarød varme. Her kan man få et infrarødt termometer fra Biltema, som altså måler vamestrålingen fra en eller annen overflate: https://www.biltema.no/verktoy/maleverktoy/maleinstrumenter/ir-termometre/infrarodt-termometer-2000044496

Hvis man takker ja til kiwi.com sitt tilbud om refusjon som er en tilgodelapp på 10% av reisens verdi, så har man nok tapt alle rettigheter, slik at man i praksis har betalt "full pris" for ingen ting. Om dette virkelig er en svindelsak eller ikke, det vil jo vise seg litt etter hvert. Kiwi.com står jo på sitt og hevder at de har håndtert saken på riktig og lovlig måte. Juridiske saker så skal man vel aldri være helt skråsikker før saken er endelig avgjort, men jeg vil nok forvente at kiwi.com vil komme ut som den tapende part, når alle tilgjengelige juridiske muligheter er tatt i bruk. Det vil uansett være nyttig å se på hva som blir utfallet av denne saken, for å kunne planlegge framtidige reiser. Jeg har ellers aldri noen gang hatt problemer med noen av de norske reisebyråene, snarere tvert i mot. En gang så ble en flight til Asia kansellert, og da sto reisebyrå Sembo.no på noe voldsomt på for å skaffe en ny flight, uten at dette kostet noen ting ekstra. En gang så tastet jeg feil når jeg handlet hos Supersaver.no og jeg tenkte: "Søren der tapte jeg de pengene". Sendte dem en mail, og fikk til svar at dette skulle de fikse opp i, og snart så var pengene sendt tilbake. Ticket.no har også fungert meget bra.

Her kan vi jo kanskje ha et lite poeng ja. Sammenkobling av el-nett, og strømpriser som går til himmels, det er nok noe man har klart å få til på egen hånd. Og det aller mest absurde: avgift til det offentlige er i forhold til prisnivå og ikke fast pr kilowatt time. Når man klarer å drive prisene opp, så må man kreve enda mye mer inn i offentlige avgifter, slik at prisene blir så høye at man må innføre "strømstøtte". Det er mye rart i denne verden man kan prestere å si, for eksempel: "Denne gangen er det vanlige folks tur." Hvor mange arbeidere har man i Arbeiderpartiets ledelse og administrasjon, og hvilket år var det Arbeiderpartiet sluttet å være et arbeiderparti? Det må da være ganske lenge siden?

Det er jo akkurat dette folk går rundt og missforstår, inklusive for litt siden, også meg selv. Det er bare de direktivene som faller inn under EØS avtalens rettsområde som er bindende for Norge. Utenfor EØS avtalens rettsområde så har direktivene ingen virkning i det hele tatt, annet enn at man kan se over til EU som et godt eksempel. Det er jo akkurat dette som framgår i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering som er linket opp over. Her er EU og EU sine tiltak nevnt som noe man kan ha til inspirasjon og se over til, men det er ikke noe prinsipp at man må følge EU sine direktiver eller EU sitt regelverk innenfor dette rettsområdet. En avtale gjelder det som står i avtalen og ikke alle andre rettsområder som faller utenfor avtalen. Hvis man kjøper en kaffekjele av naboen så er det ikke slik at huset, bilen og hytta følger med på grunn av at man har en avtale med naboen. Hvis avtalen omhandler kjøp av en kaffekjele, da er det bare kaffekjelen som inngår i avtalen. På tilsvarende måte så gjelder kravene og forpliktelsene i forhold til EØS avtalen bare i forhold til det som er innholdet i avtalen. Innenfor de rettsområdene som går utenfor EØS avtalens avtaleområde, så er det jo ingen EU direktiver som er rettsbindende. Krav til etterisolering av hus er vel noe av det som ikke er en del av avtalen og som faller utenfor. Innenfor det rettsområdet, så vil eventuelle direktiver bare gjelde innenfor EU, og ikke for de landene som bare har skrevet under EØS avtalen. På den annen side så kan man jo også ha andre avtaler med EU landene enn EØS avtalen, for eksempel en avtale om redusert karbonutslipp. Dette vil allikevel ikke medføre at EU direktivene gjelder i Norge. Andre eksempler på rettsområder som ikke er omfattet av EØS avtalen og der EU sine direktiver og EU sitt regelverk ikke gjelder: Utenrikspolitikk, bankvesen, valutapolitikk, utdanning, sykehus og velferd, forsvar, osv. En annen side ved saken det er jo at norske politikere kanskje liker å la seg inspirere og å "ta etter", selv om det formelt sett ikke er noe krav om det. Når det skal skje en innarbeidelse av EU sitt regelverk og EU sine direktiver i den norske lovgivningen, så pleier det alltid å kjøre en sak om det, i regi av Stortinget, i god tid i forveien. Det finnes ingen sak for EU sitt direktiv for etterisolering av hus, av det som jeg har klart å finne fram til. Det finnes som nevnt en handlingsplan i regi av regjeringen. Den sier ikke noe om at noen skal pålegges etterisolering. Dette direktivet i regi av EU kom i 2002 og det ble revidert i 2022/23. Det er en del av EU sitt regleverk, men det inngår ikke som en del av EØS avtalen. Direktivet har så vidt vites aldri vært innarbeidet i den norske lovgivningen. Så denne påstanden om at 200.000 nordmenn må etterisolere sine hos som følge av et EU direktiv, den er nok sannsynligvis ikke sann i det hele tatt.

Har ikke lest hele denne lange tråden, men en ting jeg lurer litt på: Er det noen som har undersøkt eller som kan bekrefte at disse EU reglene rundt etterisolering faktisk gjelder i Norge? Grunn til spørsmål: Jeg har diskutert litt med våre sentrale myndigheter innenfor elsikkerhet i forhold til anvendelse av EU regelverk i forhold til elektriske installasjoner. Her er prinsippet det at for elektriske installasjoner i bygninger så gjelder NEK400 som i prinsipp er en særnorsk standard, som i prinsipp bare gjelder i Norge. (Selv om den riktig nok er bygd opp med utgangspunkt i internasjonale standarder som har blitt tilpasset bruk i Norge.) For elektriske installasjoner på maskiner så gjelder Maskindirektivet og NEK EN 60204-1. Hvorfor er det slik, spør jeg så myndighetene, dvs DSB. Svaret jeg fikk da var at bygningene våre er fastmonterte, de skal ikke handles over landegrensene. Maskiner er å betrakte som en handelsvare og de skal kunne selges over landegrensene, derfor så gjelder det de samme reglene for elektriske installasjoner på maskiner i Norge som i EU, samtidig som vi har våre egne regler for bygninger, som ikke omfattes av EØS avtalen. Er det helt åpenbart at etterisolering av bygninger faller inn under EØS avtalen sitt avtaleområde, i og med at dette er en avtale om handel og økonomisk samarbeid? (Det kan godt være at dette er tilfellet, men det ville i så fall forbause meg litt, og det skulle vært veldig interessant å finne ut av.) Hvor i EØS avtalen står det noe om at man skal ha et felles regelverk for etterisolering av hus? https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1 Hvordan kan 200.000 nordmenn være omfattet av et EU direktiv, som eventuelt faller utenfor EØS avtalen? Edit: Hvis det er slik at 200.000 nordmenn må etterisolere husene sine pga skulle ikke dette da være en sak for Storting og Regjering? Dette ser da ikke ut til å være tilfellet: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplan-for-energieffektivisering-i-alle-deler-av-norsk-okonomi/id2998036/ Det som ser ut til å være tilfellet det er at man vurderer å stille krav til etterisolering av kommunale bygg, men det står ingen ting om nye krav til private hus, gjør det det? (Det står noe om energieffektivisering i bygninger i kapittel 4 i regjeringens plan, men ikke noe om nye forskrift eller EU krav, av det som jeg kan klare å få øye på.)

Så har det skjedd litt mer i denne saken. Da avreise for den kansellerte reisen nærmet seg, så fikk jeg en hel haug med mail fra kiwi.com som opplyste at jeg hadde bekreftet plass, flyet skulle gå som opprinnelig planlagt, og nå hastet det med at jeg logget meg inn på websidene deres. Jeg syntes dette luktet litt av et nytt forsøk på svindel ved at de ville få meg til å bekrefte at jeg ikke ville reise, slik at de da kunne hevde at det var jeg som hadde kansellert reisen. Det som jeg da gjorde i stedet det var å gå inn på flyplassens lister for avganger på de aktuelle dagene og så sjekke om det var sant at de aktuelle flyvningene allikevel skulle gjennomføres. Jeg fant da ut at sannheten var den at flightene var kansellert, og jeg lot da være å logge meg inn på kiwi.com sin nettside, bare for å bli utsatt for et nytt svindelforsøk. Etter at planlagt reisedato var passert, så sendte kiwi.com en mail til DNB/Mastercard om å få tilbakebelt det beløpet som nå var tilbakeført til meg. De begrunnet kravet med at kiwi.com hadde rett til å selge reiser på det vilkår at de skulle motta full betaling, også i de tilfeller at det ikke ble levert noen reise, på grunn av at reisen ble kansellert av flyselskapet. Jeg fikk så en beskjed fra DNB om at jeg måtte gi en ny formell bekreftelse på at reisen ikke var levert, og at jeg ikke hadde mottatt noen erstatning fra flyselskapet (Wizzair) eller andre. DNB opplyser så at de så sender saken til Mastercard for "avgjørelse". Her synes jeg nok at DNB svikter sin informasjonsplikt litt ved at Mastercard jo ikke har noen avgjørelsesmyndighet i forhold til min sak i forhold til DNB. Her skulle DNB kanskje ha informert litt mer korrekt, men rent praktisk så kan det jo tenkes at saken avsluttes ved at Mastercard beslutter å ikke tilbakeføre beløpet til kiwi.com. Hvis de forsøker å belaste meg for beløpet så går i alle fall saken til Finansklagenemnda, det er i alle fall helt sikkert. Ettersom det dreier seg om et beløp på 1.200,- kr eller der omkring, så er jo ikke dette en sak som holder meg våken om natten, men det er faktisk litt interessant å se hvordan systemet med kjøpsrett rundt flybilletter fungerer i Europa. Man skal jo kjøpe litt flere og litt dyrere billetter senere, og da er det jo godt å vite hva det er som faktisk gjelder som kjøpsvilkår. Tråden holdes oppdatert når det skjer noe nytt.

Spurte selgeren på Elkjøp om det akkurat nå nylig. Jada, jeg kunne godt få billig telefon, men da måtte jeg redusere datakvoten fra 40 til 10 Gb/mnd pluss ice+. Det var ikke mulig å videreføre 1 års binding med eksisterende vilkår. Det hadde nok fungert like bra og bruker vel uansett ikke 10 GB i ordinært nett. Takket nei, og betaler gladelig noen få kroner ekstra for å ha Internett og telefon som fungerer bestandig og som aldri er i nærheten av å gå tomt for data.

Har aldri hatt årsavtale og har også takket nei til alle gode tilbud om å kjøpe telefon med ett års binding. Nå kan man sitte der og angre seg.

I følge tråden over så har jo ingen ting gått til inkasso enda. Hvis det snører seg til og ting går til inkasso, så har gjelden lett for å øke en del og man kan miste oversikten. Økte kostnader vil til en viss grad være "pr regning" og "pr sak". Det første jeg ville være gjøre, det er å finne fram alle småregninger og småbeløp og få gjort opp dem. Når det kommer gebyrer og renter på småbeløp, så kan det man skylder i form av småbeløp mangedoble seg, og mange små saker, gjør at det blir vanskelig å ha oversikt. Når man så sitter igjen med et forholdsvis lite antall større kreditorer, så løper jo rentene, men gebyrene blir færre. Kostnadene i forbindelse med det man skylder blir med andre ord mindre. Det blir også lettere å ha oversikt og forhandle med forholdsvis færre kreditorer. Hvis de litt større kreditorene man sitter tilbake med er virksomheter innenfor bank eller kreditt, så har det jo kommet en ny lov om finansavtaler som legger litt føringer for hvordan finansieringsforetakene skal forholde seg hvis de har vært litt for "snille" med å gi lån og kunden har problemer med å klare tilbakebetalingen. Loven kan vel også i noen grad også gjelde for lån og avtaler som ble inngått før loven trådte i kraft. Noe av prinsippet i den nye loven er jo at kreditor (långiver) skal kunne gi "lettelser" i forbindelse med tilbakebetalingen. Lettelser bety jo da ikke at man får ettergitt lånet, men at man for eksempel kan betale det over 3 eller 4 år, i stedet for over 2 år. Da har man jo ikke fått "refinansiering", men man har allikevel forhandlet fram en nye nedbetalingsplan, slik at man kan betale litt mindre pr mnd. Hvis man for eksempel har med seg for eksempel kommunens gjeldsrådgiver, så kan det vel kanskje bidra som en ekstra liten "pådriver" i forhold til finansforetakets motivasjon til å opptre som "good guy" i forhold til de prinsippene som er nedfelt i den nye loven om finansavtaler. Det viktigste er nok å aldri stikke hodet ned i sanden slik som strutsen, og la tingene skure og balle på seg, men å møte situasjonen offensivt hele veien. Da er det liksom et bakenforliggende grunnprinsipp at det skal være mulig å finne løsninger og at det også skal være mulig, innenfor visse situasjoner og rimelige fornuftige grenser, å oppnå "lettelser". Når det gjelder det å rydde opp i situasjonen ved å gjøre opp småbeløp, slik at man kan betjene alle de gjenværende lånene, så er vel neppe det ulovlig, snarere tvert i mot. Dette må vel være den mest relevante bestemmelsen i straffeloven. (Prinsipp: Man kan ikke betale alt det man har til en stor kreditor, slik at det ikke blir noe igjen til de andre.)

Poenget er jo å ikke "like" eller "ikke like", men å holde seg balansert objektiv og saklig nøytral. Synes ikke at påstanden om at USA, England og Sovjet støttet Idi Amin har blitt underbygget på noen måte, snarere tvert i mot. Påstanden framstår heller som tatt ut av luften og underbygget av påstander som "For noe tullprat" og "Dette er bare pisspreik". Påstanden og påfølgende begrunnelse framstår som mer manipulerende enn saklig.

Tegningen må vel være at påstanden om at USA, England, Sovjet og Israel støttet Idi Amin gjennom den perioden og de handlinger som han er kjent for i massemedia er åpenbart feil. Dette må vel være et godt eksempel på hvordan man kan manipulere fakta og framstille dem som noe annet enn det som de er. Eksempel på manipulering av fakta: "På grunn av at Idi Amin i en tidlig fase gjorde karriere i en britisk hær, så støttet England også Idi Amin gjennom hele den senere perioden som president i landet."

Ikke godt å si. Det høres litt mye ut. I følge Lysekonsernet selv, så har de totalt 1900 ansatte, i konsernet som helhet, som omfatter Norge og utlandet, drift av kraftselskaper, distribusjon av strøm, osv, osv, fordelt på 15 forskjellige selskaper. Flesteparten av disse jobber vel neppe med mobiltelefoni, men det er sikkert flere enn 14 mann som gjør det. Lyse Tele AS er vel ellers ett av disse 15 selskapene som har til sammen ca 1900 ansatte. Rettelse: I følge proff.no så dreier det seg ikke om 15 men 44 selskaper som er organisert sammen som et konsern. Ikke godt å si hvor mange som jobber hvor. Ser ut som at de har 11-12 milliarder i overskudd i 2022, så de skulle ikke lide noen stor nød.

Litt mye posting fra meg, men jeg tror jeg oppdaget noe som vil være ganske viktig for alle som vil forsøke å kjøre en gammel utgave av Android. Det viste seg at Google Play på Android 5 ikke var kompatibel med dagens Google Play server. Derfor så var det ikke mulig å gjennomføre noen oppdateringer. Tenkte i første omgang at jeg hadde ødelagt nettbrettet, men fant en løsning som viste seg å fungere: 1. Gå inn på setup og sikkerhet. Der velger man at man skal kunne installere programvare fra andre steder en Google Playstore. 2. Så går man på denne websiden via PC og finner den nyeste utgaven av Google Playstore App som er kompatibel med den utgaven av Android som man har. Denne apk filen laster man så ned på PC. 3. Nettbrettet kobles til PC via kabel og man overfører apk filen på nettbrettet. Jeg lagret den bare i nettbrettets download mappe. 4. Så brukte jeg nettbrettets filemanager, til å gå fram til nettbrettets downloadmappe. Så installerte jeg Google Play Store appen manuelt bare ved å klikke på den. Etter at jeg hadde laget en manuell installasjon av en nyest mulig Google Playstore App, så klarte den alle andre oppdateringer og installasjon av ny programvare helt automatisk. Vet ikke sikkert hvordan dette fungerer med endra eldre eldre utgaver av Android enn 5.0, men tror det skal være mulig for utgaver av Android helt tilbake til 2.11 Har også skiftet til nytt batteri, så dette ble faktisk meget vellykket.

Den gamle Samsung Note Pro 12 tommer ble mye raskere, men det har oppstått et nytt problem. Det er at Google Play ikke fungerer etter factory reset. Den kommer bare opp med melding "server error". Er det noen som aner hvordan man kan få oppdatert Google play klienten slik at man kan installere apper fra Google play?