arne22

Styringen vil jo i første omgang først og fremst skje gjennomstyring eller påvirkning av innkjøp og forbrukeratferd, slik at man kan styre eller påvirke hvor pengestrømmene går. Tilsvarende så vil man kunne bruke KI til å påvirket valgresultatet i politiske valg. Dette er jo ikke noe som ligger i framtiden, man som kan tas i bruk, og som sannsynligvis har blitt tatt i bruk for lenge siden. Sosiale media vil jo være et meget bra utgangspunkt for å vite hvordan folk tenker og lar seg påvirke. Eksempel: https://ai.meta.com/meta-ai/ Verdien i de selskapene som driver med sosiale media vil jo først og framst ligge i de dataene som brukerne har lagt inn, slik at disse så i neste omgang kan brukes som "grunndata" for KI. Skal man unngå å blistyrt eller påvirket av KI i noe større omfang, så må/bør man sette seg godt inn in i teknologien og hvor data kommer i fra. Mark Zuckerberg sin intelligens er nok både ekte nok og god nok til å bygge opp en liten formue ved analyse og bruk av brukerdata. Facebook er nok bare ett enkelt eksempel. Det er nok også andre som ønsker å vinne penger og makt ved bruk av KI. KI og sosiale media, må vel kunne ses på som "to sider av samme sak". Sosiale media skaffer grunndata for å vite "hva folk tenker på", og KI står for "analyse og bruk". Tidligere så hadde man et "problem", ende til ende kryptering, slik at brukerne kunne sende meldinger til hverandre som ikke kunne analyseres. Nåer dette løst ved at KI for eksempel kan bygges inn i mobiltelefoner, slik at analysen av brukerdata kan skje før kryptering. KI bygger ikke datasentre på egen hånd. Det er de som tjener penger på KI som gjør det. Det vil være naivt å tro at de som eier KI systemene vil gi i fra seg sin egen makt, til sitt eget KI system. KI handler jo om å skaffe mer penger og mer makt til de som eier og bruker KI systemene. KI er ikke en "speiderbevegelse" men "big business". KI setter jo heller ikke følelser til side. Det forholder seg jo tvert i mot at hvis man analyserer grunndata godt nok, så kan man appelere til følelser, slik at man får solgt flere vaskemaskiner, flere biler, hentet inn flere stemmer til parti A, osv. Når grunndata for en "large language model" er basert på følelser, vil ikke også det som kommer ut av den også ha noe med følelser å gjøre?

Ja, det er jo akkurat det som kanskje er saken. Kultur spiller en stor rolle, inklusive også en kultur som medfører psykiske lidelse blant unge og reduserte fødselstall. Skulle ikke noe av denne kulturen også være koblet opp mot "praktisk gjennomført politikk"?

Fant dette, som sier motsatt: I Norge har familier med lavere inntekt generelt flere barn enn familier med høyere inntekt. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er en større andel barn i lavinntektsfamilier som lever med flere søsken sammenlignet med barn i høyinntektsfamilier. Dette kan skyldes ulike faktorer som kulturelle normer, tilgang til ressurser og økonomiske støtteordninger som er mer relevante for familier med lavere inntekt (SSB) (SSB) (SSB). For mer detaljerte data og statistikker kan du besøke SSBs nettsider. Her er en direkte lenke til SSBs statistikker om familier og inntekt.

Hvis man skal legge ut statistikk, så må man jo også legge ut kilden, ellers gir jo ikke det noen mening. Stiller meg i utgangspunktet tvilende til framstillingen.

Kan være at det er noe der ja. Så vidt som jeg har krart å observere på reiser rundt omkring i verden, så forholder det seg omtrent motsatt. Det er de som ikke har råd til å ha barn, som har mange barn. Det kan jo også se ut som at det en en negativ sammenheng mellom materiell velstand og lykke, slik at en slik faktor som å oppleve en høy grad av ensomhet og isolasjon er reservert for de nasjonene som har en høy materiell levestandard. Hvor finner man de største ungeflokkene i Norge, nå i dag, er det hos den sosiale eliten, eller er det hos noen andre?

Det er jo et gammelt ordtak som sier at "det kommer ikke ann på hvordan du har det, men hvordan du tar det". Det er vel neppe slik at dersom man overtar eiendomretten til en bolig, så forsvinner all psykisk sykdom. "Hvordan man tar det", har vel også ganske mye med kultur og samfunnsverdier å gjøre, med andre ord hvordan man lærer å tolke og frostå seg selv og samfunnet rundt en. Man ser at til tross for materiell velstand, så er det mange ungdommer som sliter psykisk, mer nå enn tidligere. Samtidig så er det også slik at fødselsraten synker til 1.4 pr kvinne, ut i fra de prioriteringer i forhold til det levde livet som blir gjort. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term= https://www.vg.no/nyheter/i/o36p0a/velger-heller-selvutslettelse-enn-aa-begrense-kvinners-datingmakt Et interessant spørsmål det er: Henger dette sammen på noen måte og er den utviklingen som skjer et praktisk resultat av den praktiske og ideologiske poltikk som blir ført av de store poltiske partiene? Er det en forutsetning for å være en "god ansvarlig politiker" at man forstår de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av egen politikk? Eller forholder det seg slik at utviklingen i et samfunn skjer uavhengig av den politikk som blir ført og uavhengig av samfunnest verdiforankring? https://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/kritiserer-moderne-lykketenkning.html

Med unntak av gaudaost, så produseres det nesten ingen fysiske produkter i Norge. Det aller meste av fysiske produkter importeres fra utlandet. Se side 18 i denne rapporten: https://www.nho.no/contentassets/b7945dd871a14d639946bc1a5d929f35/menon-eksportmeldingen-2023-med-fylkesvedlegg.pdf Oljeinntektene som vil komme til å bli redusert i framtiden kunne vært brukt til å etablere ny industriproduksjon i Norge, men man velger å invistere i utelandsk industriproduksjon i stedet, slik at man kan opprettholde "status quo", slik at man er mest mulig uforberedt til den tiden at oljeinntektene faller vekk. Se også grafen på side 34 i rapporten. I Norge så produserer man olje, gass og fisk, og resten går på å klippe håret på hverandre og å arbeide med selvrealisering, mens arbeidere i utlandet sørger for produksjonen av flesteparten av de produktene som vi bruker i det daglige.

Nei og ja. Det er jo ingen ting som tyder på at de som sitter med makten ønsker å gi i fra seg makten til en eller flere maskiner. Det som på den annen side kanskje kan regnes som sikkert, det er at de som sitter med makten vil bruke KI til å styre sine undersotter, slik at de kan bruke KI til å opparbeide seg enda mer kontroll over befolkningen ved hjelp av KI. Hviken posisjon ønsker man da selv å ha, som nikkedukker som blir styrt av KI eller som den som har en god kontroll i forhold til KI og som kanbruke den til å oppnå en forholdvis større grad av personlig frihet? Er det noen grunn til å tro at verdens makthavere ønsker å gi i tfa seg sin makt til maskiner? Hvike data vil ellers være bedre egnet som grunndata for å styre en befolkning, enn de data man kan hente inn fra såkalte sosiale media? Hvilke systemer for kunstig intelligens finnes det i denne verden, som ikke er bygd opp av mennesker, ut i fra et motiv som går på økonomi og makt?

Mitt syn på saken: Det dreier seg ikke om "en sak" men om mange forskjellige relativt sett mindre individuelle saker, som hver for seg og enkeltvis kan utløse økonomiske krav. Det forholder seg heller ikke nødvendigvis slik at alle deltakerne innenfor selskapet med DA har likt ansvar eller medansvar i forhold til de individuelle sakene. "Medansvar som følge av villet handling" vil være en slik "individuell problemstilling". Var det noen kollega som på noe tidspunkt kjente til hva som faktisk skjedde, men som ikke deltok selv, men som var med på "å legge til rette", slik at svindelen kunne skje. "Uaktsomhet" er en annen "individuell problemstilling" som gjelder i forhold til hver enkelt av disse enkeltsakene og i forhold til sekskomplekset som helhet. Uaktsomhet betyr jo noe slikt som at at "man skulle ha fulgt med såpass godt at man skulle ha visst". Hvis selskapet har en årsomsenting på ca 30 millioner kroner, og det så har en pengestrøm på 600 millioner, riktig nok over tid, som ingen har kjent til, og som ingen har lagt merke til, hvordan er dette mulig, uten at det har blitt utøvd en eller annen form for uaktsomhet? En tredje problemstiling det er jo at selskapet som er formelt organsisert som DA, der det nå kreves underskrift av 3 deltakere for å inngå bindende avtaler, og daglig leder har "prokura". er det dette eksakt det man har praktisert over tid? Har det over tid, blitt innarbeidet en praksis med delegering av myndighet, formalisert eller ikke, slik at det vil være innarbeidet en del situasjoner i forhold til "daglig drift", der hver enkelt advokat skriver under avtaler? Samlet sett, så skal det godt gjøres at ikke en eller flere av deltakerne i DA'et ikke har økonomisk medansvar i forhold til en eller flere av disse låneavtalene. Det økonomiske medansvaret behøver ikke å være fordelt likt mellom deltakerne, og det kan gjelde alt fra en låneavtale til samtlige. Det vil i alle fall være et forholdvis interessant sakskompleks å sette seg inn i, når det kommer opp. Noen helt enkel og liten sak blir det vel heller ikke. Økonomisk ansvar er jo så en problemstilling. Et mulig straffeansvar er jo også en problemstilling som kan ligge gjemt bak i kulissene. Dette vil jo tiden vise. Den nå avdøde advokaten ble jo politianmeldt av sin arbeidsgiver, og da må man vel ha ment at det forelå strafferettslige problemsrtillinger. Edit: Det er vel ting som tyder på at det kan finnes forgreninger: https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/0VGewE/advokatskandalen-drev-forretninger-med-straffedoemte https://www.nettavisen.no/okonomi/per-asle-ousdal-kjopte-seg-inn-i-nytt-selskap-sjefen-blei-domt-til-fengsel-for-grov-utruskap-og-kvitvasking/s/5-95-1895171

Det har jo forsvunnet ca 600 mill kroner i et advokatfirma i Sandnes/Stavanger og det interessate spørsmåer er jo da: Må advokatformaet som er organisert som DA eller "delt ansvar" etter Selskapsloven erstatte hele tapet, eller deler av det? https://www.nrk.no/rogaland/fremmer-krav-pa-330-millioner-mot-dodsbo-etter-avdod-sandnes-advokat-1.16941202 https://www.advokatbladet.no/bull-arstad-okonomisk-kriminalitet/slik-kan-bull-arstad-bli-ansvarlig-for-over-en-halv-milliard-kroner-eller-unnga-ansvar/214096 https://www.advokatbladet.no/bull-arstad-erstatningsansvar-okonomisk-kriminalitet/bull-arstad-kreves-for-600-millioner-kroner-forsikringen-kommer-trolig-til-kort/213868 https://www.bullarstad.no/2024/vi-er-fort-bak-lyset-og-vil-komme-til-bunns-i-saken/ https://www.bullarstad.no/2024/hva-betyr-da-delt-ansvar-i-vart-advokatfirma/

Slår av synkronisering og automatisk bacup. Sjekker mail via web browser. Da blir det jo 0,0 "ukjent" datatrafikk. Risiko: Bilder og nedlastede filer forsvinner jo hvis telefonen tar kvelden.

Hele poenget med å overta kontrollen med en server eller en PC som tilhører en forholdvis anonym person, det er jo å kunne bruke den til videre angrep mot andre servere og andre datamaskiner. Når politiet sjekker loggene etter et større dataangrep for å finne ut hvem som sto bak, så er det du som har blitt logget som angriperen. En annen variant er jo ved gjennomføring av DDOS angrep. Her legger man bare din server eller din PC in som en del av et boot net, so så kan aktiveres til ønsket angrep ved tid og anledning.

Har brukt Cloudflare, men ikke cloudflare tunnels. Dette ser jo på maqnge måter ganske bra ut: Man kan vel velge mellom gratis eller betalt versjon. Har tidligere brukt gratisversjon ifbm drift av webserver. (MEn ikke "tunnels".)

Ja, selvfølgelig er det en sikkerhetsrisiko. Hvor stor den er kommer jo an på graden av robusthet og motstandsdyktighet mot angrep som den serverfunksjon som ligger ba den åpne porten har. For mange kjente åpne porter og serverfunksjoner, så fungerer det slik at når man åpner portene, så vil dette mer eller mindre automatisk medføre at det trigges hackerangrep, i løpet av noen timer. Disse hackerangrepene vil så kjøre mer eller mindre automatisk, med for eskempel hundrevis eller tusenvis av angrep gjennom døgnet. For IPv4 adresser så skjer disse angrepene som automatiserte angrep fra servere, som er satt opp til å scanne tusenvis av nettverksadresser for bestemte åpne porter. Neste trinn i denne automatiserte prosessen, det er jo å undersøke om den serverfunksjonen som ligger bak den åpne porten har bestemte svakheter, som man er på jakt etter. Hackeren vil så kunne få oversent en liste fra de automatiserte angrepssystemene over systemer og servere som har de svakheter man er på jakt etter, slik at man kan fokusere mer inngående angrep mot "gunstige objekter". Hvis man setter opp en server som kjører ut mot internett, og man leser i systemloggen, så ser man loggingen av alle disse angrepene. Det er forholdvis enkelt å sette opp slike automatiserte angrepsrutiner. Det krever ikke mer enn litt "basic IT kompetanse". Linux kernel har ellers innebygd firewall funksjonalitet, slik at man for eksempel kan åpne for eller stenge for de avsender ip som man måtte ønske. Det er også mulig å bare ha åpen en enkelt port, for eksempel ssh, som er sikret med "nøkler" og så ha alle de andre portene vanligvis stengt, og så bare åpne dem midlertidig, via script, når man skal bruke dem.

Helt rett. Brukte debitkort før og fikk masser av gebyrer. Banknorwegian gir ingen gebyter og ingen renter ved betaling ved forfall. Man bør også velge å la vekslingen gå gjennom Banknorwegian og ikke via lokal bank der man tar ut. Gir normalt en god del bedre vekslingskurs. Har selv blitt ganske forbauset over hvor mye man kan spare på at man setter seg godt inn i disse tingene. Man bør også unngå ATM'er inne på flyplassområder og alle ATM'er merket "Euronet".

Begynte å bruke kredittkort etter en gjennomgang av økonomien, for å se hvilke unødvendige utgifter jeg har. Fant ut at jeg for eksempel betalte ca 2.000,- for en reiseforsikring som jeg like godt kan få gratis via kredittkort, pluss at jeg også betalte mange gebyrer for bruk av debitkort, som ikke er på de kredittkortene som jeg nå bruker. Regner med at jeg sparer ca 4-5.000,- pr år ved å bruke kredittkort i stedet for debitkort, og som kjent: Alle monner drar. Dessuten så kommer fordelen med økt sikkerhet ved internetthandel. Hadde nylig en handel der jg fikk pengene tilbake som følge av at jeg brukte krdittkort i stedet for debitkort.

Tuc-tuc var vel mer vanlig og nødvendig før i tiden. Nå har jo skytrain og tunellbane blitt bygd ut så mye at man kommer seg de fleste plassene på den måten. Det er ikke så ofte jeg tar "vanlig taxi" i bangkok, men kan ikke huske å ha blitt lurt eller å ha hatt noen dårlige erfaringer med de vanlige gule/grønne taxiene. Tilbud om skreddersydd dress og slike ting, er jo noe som preller av automatisk. Når de tilbudene kommer opp, så er det jo bare å lukke ørene og se en annen vei.

Og så har man lært at det er en gammel Thailandsk tradisjon at noe av det første man kan møte som turist, det er "tuc-tuc drivers" som driver litt markedsføring for sin skredder. Det har vel sannsynligvis blitt solgt noen tusen skreddersydde dresser på den måten.

Det kan høres ut som at lite har forandret seg på de siste 30 årene. For ca 30 år siden så ønsket jeg å kjøre fra punkt A til punkt B i Bangkok med Tuc-Tuc. Først så diskuterte vi pris, og så sa sjåføren at han gjerne kunne kjører meg gratis, hvis jeg ville være med og besøke en skredder på veien. Jeg opplyste at jeg ikke hadde noen interesse av noen skredder, ogat jeg saketens kunne betale. Sjåføren sto på sitt og insisterte på at det aller viktigste for han var å besøke skredderen. Jeg syntes jo at dette var litt snodig, men ble nå på et vis litt nysgjerrig på hvorfor denne skredderen var så viktig, så jeg sa at OK, jeg kan betale, og så kan vi også ta en rask stopp hos skredderen. Dette syntes sjåføren var veldig bra, og så kjørte vi av gårde og stanset så hos en indisk skjedder, som ville selge de nevnte dressene til meg. Jeg kikket litt og takket for tilbudet, og sa at det kunne være jeg kom tilbake ved en senere anledning. Så kjørte vi videre til riktig destinasjon, og tuc-tuc sjåføren var veldig glad og fornøyd. Jeg spurte han hvorfor han var glad og førnøyd, for jeg hadde jo ikke kjøpt noe. Kan/kunne snakke litt Thai, og det hjalp litt på praten. Sjåføren sier så at: Jo, du skjønner at jeg eier ingen tuc-tuc. Den leier jeg for hver dag, og så må jeg betale for drivstoff. Når jeg har betalt dagsleie og drivsttoff så er det ikke så veldig mye igjen til lønn. Jeg har en avtale med skredderfirmaet, at når jeg leverer et avtalt antall turister inn til skredderbutikken, da dekker skredderbutikken alle driftsutgiftene for meg for den dagen, og da går alle de inntektene jeg får inn direkte til meg selv. Jeg takket for turen og at jeg hadde fått lære noe nytt og at jeg godt kunne forstå at det var litt mer lønnsomt å kjøre tuc-tuc med null i leie og driftsutgifer. Det er vel ingen ting av dette som er ulovlig, så det vil vel hjelpe lite å gå til politiet og klage på at man selv valgte å kjøpe en liten samling med dresser. At en forholdsvis fattig tuc-tuc sjåfør sper på inntekten sin ved å markedsføre for en skredder, det er vel heller ikke ulovlig. Man må i all enkelhet tenke litt og forstå hva men er med på. Tuc-Tuc har nok vært en etablert salgskanal for dresser i Bangkok gjennom ganske mange år, og det kan vel se ut som at metoden fortsatt er i bruk, og at den fungerer like bra nå som den gang.

Har et ganske stort utvalg av PC'er, Chroombooks og nettbrett og har et syn på saken. Skal man ha noen stor glede av Chromebook så må den være tilkoblet Internett, skal man ha noen større nytte av den, mens PC kan klare seg greit eller noe bedre uten Internett. Det finnes forskjellige utgaver av Chromebook, både med veldig dårlige spesifikasjoner og gode spesifikasjoner. De dårligste og billigste har ofte dårlige skjermer, og så er de trege, men det gjelder jo også for PC'er. Man kan ikke bruke Microsoft Office i nedlastet lokal variant på Chromebook, men man kan bruke både Google og Microsoft sin online variant, dvs den som kjører via Internett. Vil si at de beste Croomebookene som jeg har har meget bra ytelse og ogå meget bra skjermer, mens de dårligste er litt slappe, og de har litt dårlige skjermer. Til kontorarbeid så er Chromebook mye bedre enn nettbrett med tastatur. Chromebook og PC mangler vanligvis innebygd GPS og dersom godt fungerende karttjenester med angivelse av posisjon, som man trenger, da er det nettbrett som gjelder. Bruker ikke Cromebook så mye selv, men her gitt en til min datter. Hun er veldig godt fornøyd, og har Chromebooken som sin favoritt over PC og nettbrett. Er faktisk usikker på hvor god Chromebooken er til utprinting. Ville tro at den fungerer til det også, men har så langt latt utprintingen skje via en PC.

Se på svaret til sedsberg over. Det er rett, men det var vel litt i overkant mye "krystaller" på bildene over. Bør gjøres rent før det skapes problemer.

Til dette utsagnet, så vil jeg si meg uenig. Kredittkort er først og fremst noe jeg bruker på grunn av at de er mye mer økonomisk i bruk, enn debitkort, når man betaler hele regningen ved forfall. Innsparinger er sånn sett første grunn. Neste grunn er bonuser. Hvis man bruker kredittkort til ting man egentlig ikke har råd til, da blir det nok lett slik at man opptar veldig dyre lån, og da er man nok en av de som sørger for gode inntekter for kredittkortselskapet. Har flere kredittkort for å sammenligne over tid. Synes så langt at DNB Mastercard og Banknorwegian har vært veldig bra. Det eneste kortet som har gitt meg noen form for problemer er Gebyrfri fra Santander. Gebyrfri.no hadde gitt meg et ukjent gebyr på 50 kroner og renter på 2 kroner, eller noe slikt, uten at jeg hadde mottatt noen regning i nettbanken. Så ble kontoen sperret etter registrert overtrekk på 52,- kroner og så ble jeg oppringt av en dame, som framsto som kanskje noe aggresiv og pågående i praten. Det virket på meg som at denne damen hadde ganske god rutine i forhold til det å være frekk og pågående. Jeg betalte så regningen på 52,- kroner, og etter det så fikk jeg et nytt gebyr fra gebyrfri.no for at de hadde vært så snille å ringe meg opp pr telefon og snakke litt hardt til meg. Husker ikke hva gebyret var for å ringe meg opp, men det var i alle fall mer enn det første gebyret på 50 kroner. Bortsett fra Santander Gybyrfri, som så langt skiller seg veldig tydelig negativt ut, i forhold til gebyrer, så har erfaringen med de andre kredittkortene bare vært at de medfører innsparinger og bedre økonomi. DNB Mastercard er gode på bonuser, og sikkerhet ved kjøp, og Banknorwegian har så langt vært fantastisk, ved reiser i utlandet. Tar høyde for at episoden med Santander Gebyrfri kan være en slags "systemfeil" eller "gretten dame på jobb", og at dette kanskje ikke var typisk for kvaliteten i deres tjenester. Så langt så er det bare gebyrfri.no som har gitt meg noen form for gebyr eller andre problemer.

Det bør vel være klart at dette er så feil jus som det kan få blitt. Det regelsettet som du anvender kommer kommer etter mitt syn forløpig ikke til anvendelse i det hele tatt. Men det kan komme til anvendelse litt senere hvis/når saken har utviklet seg litt videre i en litt mer negativ retning, slik at man er der hvior dekningsloven har relevans. (Forutsatt at jeg da husker sånn omtrent rett faktum for saken.)

Island er med i EØS. Hvis man går gjennom de avtalene som har blitt ingått, så ser man at det er to laqnd som skiller seg ut. Det er Norge som har sagt seg enig i det meste, og så er det Island som har bedt om egne nasjonale løsninger for mangt og mye. Etterpå så har man sagt "at dette må vi gjennomføre på grunn av at det står i EØS avtalen". Men det sto ikke i den opprinnelige EØS avtalen. Det ble var forpliktelser som et bestemt land, Norge ønsket å legge til. Hvis man går gjennom et utvalg av de tilleggsavtaler som har blitt lagt til i ettertid, så ser man at dette typiske mønseret går igjen. Norge som ønsker å legge til nye forpliktelser og Island som reserverer seg og oppnår sine egne nasjonale løsninger. Hvis Norge gjennomfører et krav om at alle gamle norske trehus skal gjøres om til "nullenergihus", vil det da være en effektiv vei fram mot målet, eller vil det tvert i mot være en avsporing, som medfører at målene i forhold til "en grønn politikk" ikke kan nås?

Men løsningene blir vel ikke nødvendigvis bedre eller mer effektive gjennom et stort inneffektivt byråkrati, som medfører mer kostnad enn gevinst. Hvis de naturgitte forutsetninger er forskjellige i Finnmark og i Syd Spania, vil det da være representativt for eller et uttrykk for "egoisme og nasjonalisme" å velge løsninger som kan passe for henholdvis Syd Spania og Finnmark? Man kan vedta hva man vil i Brussel eller i Syd Europa, men ingen av vedtakene vil gjøre det praktisk mulig å produsere solenergi gjennom mørketiden i Finnmark. Er det ikke nettop dette som man melder fra EU, at de løsningene som velges innenfor unionen ikke er tilpassede eller fleksible nok til at de lar seg gjennomføre?! Vil det ikke være en bedre ide, å først formulere målene og så velge en gjennomføring, med nødvendige lokale tilpasninger, som faktisk lar seg gjennomføre?