arne22

Hvem eller hva er forsikret, "et lite elektrisk kjøretøy" eller føreren? Kan føreren være forsikret og kjøre forskjellige kjøretøy, eller er det kjøretøyet som er forsikret slik at det kan ha forskjellige førere? Dette må vel være en personlig forsikring som gjelder føreren? Da blir det jo eventuelt å legge fram et dokument som viser at "jeg har forsikret meg". Forsikringsdokument på mobiltelefon, skulle ikke det fungere? (Akkurat som billett for fly og tog.) Hvis "små elektriske kjøretøy" ikke har registreringsnummer, hvordan identifiserer man da kjøretøyet, slik at man eventuelt kan si at det er det enkelte kjøretøyet som er forsikret? Skal tro om det er bilansvarsloven § 15 som gjelder: Er dette "anna motorvogn"? https://lovdata.no/lov/1961-02-03/§15 DNB/Framtind viser til sine vilkår for "forsikring av motorvogn", men der er det jo det individuelle kjøretøyet som er forsikret. Skal politiet da eventuelt sjekke opp mot fabrikkmerke, modell og rammenummer? Er det noen som har et slikt forsikringsbevis og som kan kikke etter hva som står der?

Hvis inntektene ikke strekker til, til å betale avdrag og renter, da må man jo på en eller annen måte enten øke inntektene eller redusere lånet, slik at man kommer i balanse når man betaler avdrag og renter, på det lånet som man har. At man har rett til å leie ut et hus eller bygning som man eier, det følger jo av prinsippene for eiendomrett. Hvis man eier en bolig, så har man vanligvis rett til å bestemme om den skal leies ut eller ikke. I en del sammenhenger så er det slik at lovverket stiller krav om at man skaffer seg den kompetanse og forståelse for tingene som er nødvendig for at å kunne gjennomføre på en forsvarlig måte. Man kan for eksempel ikke starte opp en forretning og så si noe slikt som at: Dette med regnskap og skatt, det er det ingen som har fortalt meg om. Jeg søkte om driftskonto i banken, det fikk jeg, og da stolte jeg på banken og regnet med at alt var i orden. Man kan heller ikke kjøre bil uten sertifikat på grunn av at ingen hadde fortalt at det var et krav, eller kjøre mot enveiskjøring, og så legge skylden over på bilselger. Hvis man ikke skaffer seg den kompetanse og den kunnskap som lovverket stiller krav om at man skal ha, da kan dette falle inn under det man kaller for uaktsomhet. Dette kan også i gitte tilfeller være straffbart. Dette er jo også koblet opp mot begrepet "rettslig handleevne" som også går ut på å skaffe seg nødvendige kunnskaper og stå ansvarlig for sine valg. Forbruker er vel beskyttet i mange sammenhenger, i Norge, for eksempel gjennom forbrukerkjøpsloven og lov om husleie, men denne beskyttelsen rekker neppe så langt at banken overtar ansvaret for tap ved kjøp eller salg av bolig, som følge av dårlige råd eller en mellomfinansiering som ikke skulle vært gitt. Her er det nok fortsatt huseier/låntaker som både sitter med risiko og mulighet for fortjeneste, som eier av boligen(e). Finansavtaleloven kan jo heller ikke bare leses isolert for seg, paragraf for paragraf. Den må ses i sammenheng med lovforarbeider, andre lover, og rettspraksis. Det som kan gjøres konkret, det er jo å legge begge boligene ut for salg og se hva som kommer inn av bud. Så kan man også forsøke å leie ut og se om man klarer å øke inntektene på den måten. Hvis man oppnår enten mindre lån, eller større inntekter. slik at man kan betale avdrag og renter, da kan jo situasjonen være reddet. Man kan selvfølgelig forsøke å snakke med en annen bank, men det grunnleggende økonomiske må nok uansett være i orden. Hvis man ikke vil leie ut til "personer med barn og andre problemer", da kan konsekvensen av det bli at man mister begge boligene, og at man selv blir til en leietaker, som fortsatt skal betale på lånet for de to boligene, som man har mistet. Da ville jeg nok heller tatt sjansen på å hjelpe noen med barn og andre problemer, slik at jeg da også kan hjelpe meg selv. Den gamle boligen har det ikke vært noen bud på, men den nye boligen var det vel noen bud på, da den ble kjøpt, så der må man vel ha en indikasjon på hva den er verdt, så den bør vel kunne selges?

Finnes det rettskilder eller eksempler på rettspraksis der risiko for et boliglån har blitt lagt over på banken? En ting som trådstarter jo også kan gjøre: I mange kommuner så finnes det mulighet for en gratis halvtime med en advokat. Jeg, ville tatt kontakt for en slik halvtime med en advokat for å undersøke om det er slik at en klage til Finansklagenemda kan føre fram, og om det er slik at banken bærer risiko for de boliglån den gir til privatpersoner. Hvis man man kjører seg fast i en feil forestilling om at banken har ansvaret for innfrielse av boliglånet, da er man kanskje over i et spor som ikke vil føre noe godt med seg. Hvis man skal løse en situasjon til det bedre, så er jo den første forutsetning at man har en rett forståelse av hva situasjonen faktisk er.

Hvis man velger tvangssalg av to boliger og eventuell personlig konkurs, i stedet for å leie ut til noen som har barn eller andre problemer, så er jo det et frivillig (godt?) valg (?)

Hvis man bor slik til at man både kan leie ut hele den gamle boligen, og i en overgangsperiode kanskje også litt av den nye (?!), så kan man kanskje klare å betale avdrag og renter på begge husene, også er man "langsiktig boliginvestor".

Man må se på hvilke bud som faktisk kommer inn. Hvis man ønsker å selge til en høyere pris enn de faktisk bud som kommer inn, da får man ikke solgt. Hva selger har hatt av utgifter det angår jo ikke neste kjøper.

De kan nok ha et ønske og en anbefaling, men ikke bestemme. Huseier er eier, og banken er långiver. Som sagt: Legge ut begge boligene for salg. Få kontroll på situasjonen ved å selge til det beste budet som kommer inn. Banken må nok også godkjenne at det slettes pant i den boligen som blir solgt.

Glemme vekk å legge noen del av skylden på banken. Legge begge boligene ut for salg, og forsøke å få solgt en av dem til det beste budet som kommer inn. "Riktig takst" det er de budene som faktisk kommer inn. Utleie kan også avhjelpe situasjonen. Det går an å leie ut også kortsiktig på døgnbasis.

Nå er det slik at en utleid bolig i følge husleieloven også er tilgjengelig for visning. Er det slik at begge boligene har blitt lagt ut for salg og at det har kommet inn 0 bud på begge to?

.. Og banken stolte tilsvarende på kunden, og så viste det seg at den virkelighetsforståelse som man hadde grunn til å tro var der, hos kunden, faktisk ikke var der. Da blir banken selvfølgelig litt "på tå hev" og man ønsker selvfølgelig en løsning som kan bedre langsiktige sikkerheten, slik at et kortsiktig avdragsfritt lån for mellomfinansiering går over til å bli et langsiktig avdragsfritt lån for å sitte med to boliger. Utleie er jo også nevnt som en av de mulighetene som kan diskuteres med banken.

Det er det ligger. Så lenge huseier står på sitt og forholder seg til en virkelighet som ikke finnes, så beveger dette seg mot avgrunnen og tvangssalg av begge boliger. Den eneste måten å komme seg ut av situasjonen, det er å forholde seg til den virkeligheten som faktisk er. Nå er det jo også noe litt merkelig med den den første takseringen som er gjennomført. Det er ingen krav til autorisasjon for å være takstmann i Norge. Alle kan kalle seg det, og her er det altså en takstmann som har gjort denne jobben gratis? Rett takst er selvfølgelig den pris som boligen faktisk kan selges for. Alle andre takter er i all enkelthet feil. Man bør legge begge boligene ut for salg og se hva som faktisk kommer inn av bud. Det er jo den riktige verdien.

Har forsøkt å lese gjennom hele tråden, uten å finne annet enn forholdsvis små utdrag av den avtaleteksten som skal tolkes. Derfor så blir jo innholdet av låneavtalen som helhet en ukjent faktor. Det kan jo for eksempel forholde seg slik at lånene for begge boligene er samlet til ett felles lån i form av et kortsiktig mellomfinansieringslån på 3,5 mill kroner, slik som beskrevet her. Når første bolig ikke kan selges til takst, er det da slik at banken er forpliktet, ut i fra finansavtaleloven, å gjøre om et kortsiktig, avdragsfritt lån for mellomfinansiering og til et langsiktig avdragsfritt lån, på grunn av at man ikke fikke en god nok pris for den første boligen, slik at man ikke ønsket å selge? Det høres vel veldig lite sannsynlig ut. At man skulle komme noen vei med å klage til Finansklagenemnda høres jo i utgangspunktet svært lite sannsynlig ut, slik at den praktiske effekten av å bruke dette halmstrået er at det øker sjansen for at begge boligene går på tvangssalg. På papiret så har banken ikke da tapt noe før eventuelt huseier går personlig konkurs og oppnår en gjeldsordning. Først på dette tidspunktet så vil banken tape penger. For å komme snarest mulig ut av denne potensielt farlige situasjonen så ville jeg valgt denne framgangsmåten: 1. Først og fremst å gå ut av "panic mode" og høre med banken om de kan se noen konstruktive løsninger for å komme ut av situasjonen. Man bør da legge til grunn at Finansavtaleloven ikke kan redde situasjonen og at banken i praksis har rett til å avslutte det kortsiktige lånet, i stedet for å forlenge det. 2. Eventuelt legge ut begge boligene for salg. Være åpen for bud på begge boligene, og selge en av boligene til det beste budet man kan få. Tenker det er en god sjanse for at banken vil være med på variant 2. Dersom saken ender med personlig konkurs for låntaker, da taper også banken penger, slik at det ikke vil være ønskelig. Har man tapt noe penger og fortsatt sitter igjen med ett hus og et lån man faktisk kan betjene ved nedbetaling, så har historien sannsynligvis fått den best mulige løsningen.

Har ikke feilen da blitt funnet?

Hvis maskinen går uten skjøteledning og koblet direkte til stikkontakt, men ikke med skjøteledning, da bør vel "skifte skjøteledning" være første alternativ. Dårlig eller løs kontakt i stikkontakt/skjøteledning er det mest sannsynlige alternativet.

Ja det vil være veldig rart. Feil i skjøteledningen jo også en mulighet.

Enig. Men ingen ting i denne tråden tyder vel på noe annet enn at maskinen må sendes på et verksted for reparasjon, eller eventuelt skiftes ut med en ny (?!) På et verksted så kan man jo måle seg fram til om det eventuelt er strømforsyningen, batteriet eller motoren som er problemet.

Da er det vel ikke snakk om enebolig, rekkehus eller blokkleilighet, men ett eller annet hybelhus eller institusjon. Et fengsel kan det jo ikke være snakk om ettersom man har tilgang til Internett. At noen kan sitte i et hybelhus eller en institusjon og være mer eller mindre psykotisk, det er vel noe som kan skje hele tiden. Hvis det er noen som har ansvaret for hybelhuset/institusjonen/studentboligen/fellesområdet så hadde det nok gått an å snakke med dem. Hvis det hadde blitt opplyst litt mer om hvilken type bolig det er snakk om, så hadde det nok vært mulig å gi et litt mer presist svar. Hvis noen er psykotisk så vil man jo ofte ha det ganske vondt med seg selv, slik at litt vennlighet og forståelse kanskje kan virke bedre enn konfrontasjon og å snakke til rette. Hvis noen er psykotisk da har vedkommende behov for hjelp og behandling, og de som lever i miljøet rundt kan vel også ha behov for litt avlastning.

Her er det nok snakk om en defekt maskin som trenger service. Med 12V drivspenning så kan spenningsfall i skjøteleding eller kabel ikke være en særlig relevant problemstilling.

Den fila er på et spesielt format som google chrome og mye annet ikke kan lese. Hva med bare å ta et "screen shot" med "snipping tool", få bildet ut på standard format og legge det ut? (Men det ser vel ut til å være noen Ipad/Mac greier ??) (Standard lesbart format bør uansett kunne brukes.)

Ja, hvis man har en motor med startkondensator på 100w så blir det jo ikke noe spenningsfall å snakke om. Man må opp i en belastning på Kw før det blir et problem. Det bør nok legges ut et bilde av maskinen, slik at man kan se om det dreier seg om watt eller kilowatt. Har ellers målt så mye som overkant av 20V spenningsfall ved bruk av skjøteledning. (3 x 20m skjøteledninger koblet i serie ute i en båtmarina, og da ville ikke lengre det elektriske sveiseapparatet være med på å starte.)

Det kan vel høres ut som at "noe går tregt" og at det er tid for service. Hvis maskinen trekker mer strøm (har mer friksjon/motstand) enn normalt, så vil man kunne få akkurat den effekten, at den går litt med en kort skjøteledning og ikke i det hele tatt med en lang. Dette kommer av at spenningsfallet øker proporsjonalt med lengden kabelen og strømgjennomgangen. Hvis maskinen trekker større startstrøm enn normalt, så vil også spenningsfallet i en lang skjøteledning bli større enn normalt, med det resultat at maskinen ikke starter. I et stort bygg så kan kabelføringen fram til kontakten for eksempel være 60-80 m. Hvis man så for eksempel kobler to skjøteledninger a 20 meter i serie, så har man ca 100-120 m totalt kabelstrekk fra inntak. En annen problemstilling ved bruk av svært lange skjøteledninger, det er at kortslutningsvernet ikke lengre vil fungere. Får man en kortslutning så vil dette bli "senset" som en overbelastning og ikke en kortslutning, sik at man vil få en alt for langsom utkobling. Dette gir selvfølgelig en litt farlig situasjon. En måte å motvirke begge disse problemene på, dvs både det som går på spenningsfall og kortslutningsvern, det er å bruke en skjøteledning med større kabeltverrsnitt enn "vanlig". 2,5 kvadrat kobber er vel det største man får tak i, i vanlige butikker. Hvis maskinen kjører litt med kort skjøteledning og ikke i det hele tatt med lang skjøteledning, da trekker den nok mer startstrøm enn normalt, uten å starte, og det betyr at den er defekt og har behov for service/vedlikehold..

Hvis de tuller for mye, så står nok alternativene klar: https://www.chilimobil.no/mobilabonnement/fri-data/ Inntil eventuelle endringer så er jeg veldig godt fornøyd med Ice eller Lyse Tele, eller hva de nå måtte ønske å kalle seg.

Hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle ta meg råd til å bli kunde hos Lyse, men vi får se hvor lenge det holder. Er ikke dette sånn omtrent samme firma? https://www.altibox.no/prisendring-2024/ Hvis de er litt lure så beholder de gamle kunder hos Ice på samme vilkår, slik at de har en kundebase å jobbe ut i fra, og bygge videre på. i stedet for å oppnå kundeflukt til andre operatører. Det er å håpe at Lyse Tele AS forstår at de gamle Ice kundene er der på grunn av de vilkår som har vært fram til nå. Foreløpig så har jo endringen bare vært til det bedre. Hastigheten til data frihet har blitt fordoblet og den tekniske kvaliteten har jamt over blitt forbedret. Før i tiden så kunne man jo oppleve at data frihet med 10 mb/s droppet til 6 mb/s, men nå holder den jo bedre enn 20 mb/s stort sett hele tiden. Latenzy har vel blitt litt bedre og dekningsproblemer det har jeg aldri opplevd, hverken i hytte, i båt, hjemme eller i utlandet, utenfor eller innenfor EØS. Det er vel å håpe på at hvis en stor internettleverandør skal gå inn på telekom 4G/5G så må man hele tiden være konkurransedyktig, for å få til denne omleggingen. Man kan ikke bare være like konkurransedyktige for å oppnå flere kunder enn Ice, man må faktisk være enda bedre. Det kan nok også ligge et litt større og langsiktig strategi i dette oppkjøpet. Foreløpig så har det jo vært slik at det har vært en litt tydelig kvalitetsforskjell mellom 4G/5G Internett og fibertilkobling. Når gatene nå etter hvert blir møblert med 5G sendere meter for meter, så kan det nok være at kvaliteten på 5G tilkoblingen blir såpass godt at det vil skje en naturlig overgang fra fiber til 5G for mange kunder, og at det kanskje oppstår et nytt produkt av typen "Alt i box med 5G modem". Se for eksempel her. Det kan jo være at Lyse konsernet seg for seg en slik "sammensmelting" mellom teknologi og tjenester i et litt langsiktig perspektiv slik at de ønsker å være i forkant av og ajour med denne utviklingen. Da slakter man ikke Ice-kua sånn rett etter oppkjøpet. Man gir den tvert imot vann og gress, så den kan utvikle seg videre til det man behøver i framtiden. Lyse konsernet sin agenda er jo ikke å kjøpe opp og å få vekk en brysom konkurrent innenfor 4G/5G telekom, men tvert i mot å gå inn på dette markedet selv. Selvfølgelig så vil det dukke opp "kombinasjonsprodukter" av typen "fiberlinje med mobiltelefoni".

Der er det nok et lite poeng ja. Noen ganger så er det også slik at innenfor sonene så er det systemer for å fange opp feilparkering for biler, men ikke i samme grad for motorsykler. Tro det eller ei, men mitt problem er at jeg må oppta en plass for bil. Hvis jeg parkerer i en ledig lomme utenfor oppmerket plass, da vanker det bot. Hvis jeg tar en hel plass for bil, da går det helt fint. (Hadde en liten fortrolig samtale med parkeringsvakten.) For de fleste byer, så finnes det nok muligheter. Man må bare sjekke tingene godt og så ikke snakke så høyt om de muligheter som faktisk finnes.

Det er jo en interessant og viktig problemstilling. GDPR gjelder og er juridisk bindende i forhold til stater i EU og EØS, samtidig stilles det krav til de leverandørene som leverer systemer eller tjenester til EU/EØS området. Man kan ikke stille krav til de tjenestene som leveres til land/stater utenfor EØS, men man har startet opp en praksis, det man bøtelegger leverandører som leverer til EU/EØS området. (Facebook, Google, osv) Selv om selskapene driver lovlig i forhold til eget lands lovgivning og andre internasjonale regler, så kan de ble bøtelagt av EU, i forhold til den virksomheten de har i EU, for brudd på GDPR ved leveranse av tjenester til EU/EØS området.