arne22

Mange takk for meget god info. Skal nok helt sikkert teste ut noe utstyr fra EcoFlow, for dette høres veldig interessant og spennende ut. Har litt dårlig samvittighet for å ha spurt om ting som tradstarter kanskje ikke er så interessert i. Trodde nok jeg var innenfor temaet.

I følge informasjon på diverse steder på internett, så har et Litiumbatteri ca 3 ganger så stor ladestrøm som et tilsvarende AGM batteri. Så vidt vites kan en dynamo i VW Caravelle levere 90-120A peak, men ikke kontinuelrilg.

Dette var veldig interessant info. Min bruk er seilbåt og hytte og ikke bil, men prinsippene blir vel noenlune de samme. Delta 2 ser ut til å ha egenskaper som kan konkurrere med det man typisk bruker i en båt. Samtidig så er prisen omtrent på nivå og man slipper de tekniske problemene som følger med en fast installasjon, for eksempel dyre reparasjoner av bil/båt etter havarert dynamo. Behov kan vel variere litt individuelt, og det jeg for min del har gjort feil tidligere, det er å "overspesifisere" slik at jeg har endt opp med utstyr som har blitt for tungt og lite transporterbart til at det har blitt brukt. Synes derfor modellene av type River 2 ser veldig attraktive ut mht transporterbarhet. Eskove -> Har du noen ide om hvor mye River og Delta modellen trekker av 230V støm under opplading, for det er vel ikke justerbart? (Grunn til spørsmål: Har et lite bensinaggregat og lurer på om det vil kunne klare oppgaven som "nødlader" for River 2 eller Delta 2. Tror det leverer 1.2 kilowatt eller noe slikt.) Hvordan er det plugger og tilkoblinger og slikt? Har noen solcellepaneler fra før. Er det sannsynlig at disse kan brukes? Hvordan er det med støynivået når man kjører 230V forbruk? Går viften ved froholdvis lav belastning?

Se der ja. Dette er jo en løsning som kunne passe for min filosofi også. https://eu.ecoflow.com/products/river-2-pro-portable-power-station Har faktisk et par litt mindre og dårligere utgaver av en slik "Power station", en på hytta og en i båten. Leverer ikke mer enn 300W AC 230V og da bråker den noe forferdelig pga vifte. Med belastning 5V, 12V og 20V via USB-C, altså som en vanlig høykapasitet powerbank, så fungerer det særdeles bra. Lys, mobiltelefon og PC kan holdes i gang i det nesten uendelige, uten at det minker noe større på lagret energi. Hvis man lader ved hjelp av sigarettenner, så blir jo ikke det noen særlig stor ladestrøm, (10A/120Watt?) så dette er nok noe som bilens generator vil tåle helt fint. Her vil jo Ecoflow Power Station nødvendigvis ha en innebygd ladestrømsregulator, for ellers så vil jo sikringen til sigarettenneren måtte ryke. Kapasiteten på en Ecoflow River 2 pro, er jo på den annen side oppgitt til ca 50% av et middels LiFePo4 batteri (100Ah) og en tredjedel av et litt større batteri på 150Ah, slik at man ikke får helt den samme energimengde lagret som ved et "anlegg bygd inn i bilen". Tekniske data ser ut til å indikere at en kokeplate på 1200Watt, det kan i praksis ikke fungere, mens en microbølgeovn på 700 Watt, det bør kunne fungere. Er det noen som har testet ut dette? Når dere har solcellepaneler på bil, hvordan gjør dere dette, er de fastskrudd, eller blir de montert ved parkering? Edit: Ser at Elkjøp faktisk fører flere slike modeller. I forhold til ha det koster å bygge et anlegg selv, så er jo dette egentlig ikke så særlig dyrt, og mulighetene for større feil, den er vel sannsynligvis litt mindre. https://nye.elkjop.no/hjem-rengjoring-og-kjokkenutstyr/belysning-og-elektriske-artikler/elektrisk-utstyr/stromstasjon https://nye.elkjop.no/product/hjem-rengjoring-og-kjokkenutstyr/belysning-og-elektriske-artikler/elektrisk-utstyr/stromstasjon/ecoflow-river-2-pro-barbar-stromstasjon/585351 Edit 2: Power fører dem også, ser jeg: https://www.power.no/search/?q=strømstasjon

Det er akurat dette som "folk" tror. Det som er delvis rett, det er at når man bare bytter ut forbruksbatteriene på en båt med Lithium, dva LiFePo4 batterier, så vil det "fungere" ett stykke tid, men dynamoen vil levere alt for stor ladestrøm til litiumbatteriet, slik at dynamoen ryker etter litt, og så blir ladespenningen for lav for LiFOPo4 til at dette batteriet blir fulladet. Forskjellen mellom LiFePo4 og bly ved lading med vanlig dynamo, det er at bly passer umiddelbart, mens LiFOPo4 krever en ladestrømsregulator som begrenser ladestrømmen pluss at LiFOPo4 krever ca 1 volt høyere ladespenning, dvs ca 14,6V for å bli fulladet.

Har ikke tatt steget ut i litiumsbatterienes verden men har satt meg litt inn i tingene og har solceller i båten og på hytta, foreløpig bare med blybatterier. Slik som jeg forstår det, så er det ikke særlig lurt å lage mat og trekke mer enn 1.000 watt ut av noen typer batterier. Til det vil gass være en bedre løsning. Unntaket er kanskje en microbølgeovn på 700 Watt. Noe av grunnen til at jeg ikke kommer til å sette inn Litium forbruksbatterier i båten, der hvor forbruksbatteriene nå står, det er at dette er kjent for å medføre en ødelagt dynamo som så må skiftes ut med jamne mellomrom. Grunnen til det er at litiumbatteri trekker så mye ladestrøm at det blir mer enn det som ordinære dynamoer tåler. Man må eventuelt bruke en dc til dc ladestrømsregulator. https://www.maritim.no/victron-orion-xs-tr-smart-12-12v-50a Det er også en problemstilling at litiumbatterier og blybatterier krever forskjellig ladespenning. Har ikke de helt store kraftverkene bare ca 2 x 100 W på hvert sted, men det fungerer egentlig meget bra, slik at batteriene alltid er fulle. Hvis man lager et eget 230V/12V system som ikke er koblet opp mot bilens dynamo, men solceller og "landstrøm", og hvis man kan nøe seg med noen hundre watts forbruk, kanskje max 700W til en micro, så kan det jo gjøres forholdvis billig, ca 10.000 (Ved bruk av forholdvis rimelige komponenter.) Refererer egentlig til det jeg har funnet ut for båt, men prinsippene for bobil må jo bli sånn omtrent de samme. Tenker litt på å sette opp en tilsvarende løsning i båten, med et eget 230V/12V elektrisk system som ikke er koblet opp mot motorens dynamo, av grunner som er nevnt.

Ble oppringt fra Ice og fikk beskjed om at de holdt på å gå gjennom kundeporteføjen. De lurte så på om jeg ikke heller ville gå over til Ice Max med Netflix og frere gigabyte i EØS. Et fantastisk tilbud fikk jeg høre. Jeg svarte at det tilbudet takker jeg gladelig nei til, ettersom jeg da vil miste 2 simkort og data frihet, og det blir en veldig mye dårligere løsning for meg. Å ja, det har du vel kanskje rett i sa da denne kundekonsulenten. Håper at det ikke kommer noe stort press for fantastiske nye oppgraderinger, der man mister det man først og fremst er interessert i å ha.

Ja, man lærer stadig noe nytt. Hadde aldri hørt om Kraft Bank eller Nordax, men ser at Nordax er "søsterbank" til "Bank Norwegian", som jeg ellers skryter så mye av.

Felles for disse bankene ser ut til at de ikke leverer ordinære banktjenester, men at de fokuserer på et lite produktområde innenfor sparing og refinasiering. Det kan se ut som at det dreier seg finansieringsforetak som formelt sett er registrert som banker, men som reelt sett ikke ufører det man assosierer med ordinære banktjenester, med den produktbredde man vanligvis ser i sammenhen med en "bank".

Syntes websiden til Kraftbank så ut som en typisk scam side, og hadde aldri hørt om Kraft Bank. Men dette ser jo ut til å være reelt nok, og en liten bank fra Sandnes som har det som sin forretningside å gi lån til personer med økonomiske problemer. Når innsuddsrenten er litt høyere enn vanlig, og kanskje risiko for utlånene også er litt over snitt, så ligger det vel i sakens natur at rentenivået på deres utlån, sannsyligvis også ligger over gjennomsnitt. (Selv om det ikke står noen steder.) Det kan se ut som at banken i forholdvis mindre grad utfører ordinære banktjenester, og at produktområdet er "økonomisk førstehjelp og refinasiering" og at det er der man tjener pengene sine. Forutsetningen for "hjelpen" er jo også at man kan stille en tilstrekkelig grad av sikkerhet i form av bolig eller andre verdier. litt spesielt for denne banken er at man i følge websiden ikke får sin egen bankkonto. Pengene man betaler inn går på en felles bankkonto man deler med andre, og så identifiseres eget innskudd vha et KID nummer. https://kraftbank.no/sparing-kraft-bank

Jo, der er sant, men det er ganske få prosent. Leste i dag at det meste går til de internasjonale selskapene Visa og Mastercard. Det ligger nok i sakens natur at de kundene som betaler for eksempel 25.000 kroner i året i renter og gebyr, de bidrar ganske positivt til drift og lønnsomhet. De som betaler ingen ting og får det meste gratis, de bidrar sannsynligvis i noe mindre grad.

Jeg betaler alltid ved forfall og jeg har fortløpende gratis forsikringer, rentefritt lån og uttak i Norge og i utlandet uten gebyr. regner at bruken av kredittkort framfor debitkort gir en innsparing på minst 5.000,- i året. Samtidig så ser jeg at Bank Norwegian hadde 370 milliner i inntekter i 2022. Må ikke disse inntektene da komme fra noen andre enn de som bare får alle tjenestene alle fordelene gratis? Kunne de ha drevet dette kortselskapet uten disse 370 millionene i inntekt? Ser at de også har ca samme beløp i utgifter slik at driften går sånn omtrent i balanse. Hvis inntektene stanser opp, da må det vel også være også slutt på fordelene til de som nesten ikke betaler noen ting for tjenester og fordeler?

Det stemmer på en prikk. Man må ha minst to kort, og så må man holde styr på når det lønner seg å bruke hvilket.

Hvis store deler av inntektene faller bort, så må noen andre betale.

De som driver kortselskapene må jo tjene pengene ett eller annet sted. Det kan jo ikke være særlig mye fortjeneste i de kundene som bare henter inn fordeler og rentefritt lån. Ett eller annet sted må jo inntektene komme fra. Har nok hørt om de som ikke har klart å betale, som har hatt kredittkortgjeld stående over flere år. Da kan kredittkortselskapene låne inn til 4-5% og låne ut til mangedobbelt rente pluss gebyrer. Det blir det gode inntekter av, og da er det også mulig å gi fordeler til et antall kunder som betaler til tiden og som man ellers kanskje ikke tjener særlig mye på. Sannsynligvis så er det "de dårlige betalerne" som er de gode kundene, som bidrar mest til overskudd og fordeler til alle, spesielt til de som betaler hele beløpet ved forfall. Kjenner noen som har kredittkortgjeld i hundretusen kroners klassen, og hører litt om hva de betaler i renter og gebyrer uten at beløpet synker noe særlig. Har vanskelig for å tro at de tjener like mye på meg som de tjener på dem. Det er nok grunn til å tro at kredittkortselskapene i praksis og i noen grad fungerer som en slags "omvendt Robin Hood" som tar fra de fattige og gir til de rike.

.. Hvis det da ikke hadde blitt dyrere for dem som betaler hele regningen til tiden.

Jeg har både debit og kreditkort. Etter at jeg oppdaget at uttakene med kredittkort koster en del mindre enn når jeg bruker debitkort, så sluttet jeg å bruke debitkort til kontantuttak i utlandet. Her er det jo allikevell en del forskjell på kredittkortene. Banknorwegian er uten gebyr og uten renter fram til forfall. Tror man taper en vekslingskurs på 1.5% og at dette er noe av det gunstigste man kan få til. Stort sett så blir alle ting litt billigere når man bruker kredittkort og betaler regningen fra kredittkortet ved forfall, hvis man følger med i hva som er vilkårene for hvert enkelt kredittkort. Det finnes nok sikkert også dem som gir dyre kontantuttak, med gebyr og renter fra første dag, men de kortene bruker man jo ikke.

Når man har et "rulerende rentefritt lån" for kredittkortene, så kan jo de pengene som man har i gratis kreditt settes over på høyrentekontoen, slik at slik at denne får en forholdvis større rentebærende saldo. Forskjellen blir jo bare at man har et større beløp i reserve, samtidig som man oppnår mer rente på høyrentekontoen, når man bruker kredittkort. (Rentefritt lån til forbruk kan reelt sett stå på høyrentekontoen.) Kombinasjon med å alltid å ha penger på sparekonto og bruke kredittkort fungerer optimalt, for da er det ikke risiko for å ikke kunne betale kredittkortregningene ved forfall. Hvis man har lett for å la seg friste, og problemer med å betale til tiden, og lite eller ingen ting i reserve, så kan nok kredittkort bli en del dyrere enn debitkort.

Jeg husker ikke i farta sikkert om jeg måtte sette opp konto. Hvis man skal kunne streame til seg selv, og det kan man jo, så må man vel ha en pålogging. Etter at man har brukt kontoen til konfigurering så behøver man ikke å bruke den mer, og kamera og app kan kjøre uten internett tilkobling. Noe av grunnen til at dette var viktig for meg, å kunne få det til å kjøre uten Internett, det er at jeg skal bruke kamera ombort i båt, der det ikke alltid vil være internettilgang. Ideelt sett så skulle kameraet hatt en innebygd webserver, men det tror jeg ikke at de har, nå i dag, ikke de i den rimelige prisrangen. Man kan som nevnt sette opp en slik kamara webserver på en mobiltelefon, og få til funsjonaliteten på den måten, men da er det jo en mobiltelefon som fungerer som kamera. Testet det ombord ved å reipe fast en mobiltelefon til masta på seilbåten, for å ha et "vindu framover" nede under dekk. Brukte så en 15 toms laptop som "vindu" og det fungerte faktisk ganske bra. Noe tidligere diskusjon her: https://baatplassen.no/i/topic/173460-webcamera-for-utsikt-til-dekk-land-og-sjø/

Jeg har også et par TP link, Tapo kameraer. For å få konfigurtert og satt opp så må man kommunisere ut til Internett, en gang. Det krever ingen abonnement eller åpne porter. Bare åpen trafikk ut, og det har man jo vanligvis. Når man har fått konfigurert kameara, da kan man streame direkte fra kameara til klient på mobiltelefon direkte, uten å gå via Internett. Fikk kamera også til å strame til PC ved hjelp av noe "hobbymekk". (Huster ikke detaljene, men har notatene ett eller annet sted. Mener jeg brukte vlc player som klient.) En annen "motsatt variant", det er jo å bruke mobiltelefonen som IP Camera. Man setter opp en weserver på mobiltlefonen, og så streamer man video fra telefonen til PC, eller det man måtte ha for hånden, som har en web browser. En annen variant av "mobiltelefon som IP camera" det er "Samsung Dex" hvs man har en nyere Samsung telefon. Her fungerer det slik at PC fungerer som skjermbilde for alt som kjører på mobiltelefonen, inklisive kamera. Kan kjøre USB-C eller Wifi.

Det er jo akkurat det at det bare dreier seg om 1.200,- kr som gjør at man kan ta det som det kommer og at det hele ikke gir noe større stress. På den annen side, så vil jo den endelige avgjørelsen i saken ha betydning for hvordan man planlegger og gjennomfører alle framtidige bilettkjøp og reiser. Bruker vanligvis ganske mye penger, på årsbasis, så det er ganske greit å ha "en ferdig utviklet sak" som man kan bruke som "framtidig modell med sikkert svar".

Ja det er noen flere fodeler med kredittkort også. Brukte bare debitkort, intil jeg opplevde å kjøpe en flyreise som ble kansellert, uten at jeg fikk en krone tilbake. Da skiftet jeg over til å bruke kredittkort til alle kjøp som medfører noen form for risiko. Da har man en noe større grad av beskyttelse gjennom Lov om finansavtaler. Etter hver som jeg begynte å bruke kredittkort så oppdaget jeg jo også det at det er en del billigere å bruke kredittkort enn å bruke debitkort. Har man hele tiden et utestående "rullerende beløp" som man betaler ved forfall, så kan jo de pengene plasseres på høyrentekonto, slik at man kan oppnå en tusentlapp eller to i årlig rentefordel. Med riktig kredittkort så er jo også gebyrene mindre, enn ved bruk av debitkoert. En tredje fordel med kredittkort, det er hvis man er når man er ute på reise. Da kan det ofte være gratis reiseforsikring inkludert. Hvis man havner på sykehus utenfor EØS, så kan det også være behov for å forskuddsbetale noe av behandlingen før sykehuset er villig til å starte opp behandlingen. Her kan "ledig kredittgrense" på kortet brukes til forskuddsbetalingen. Totalt sett, for min del, så vil jeg si at bruken av kredittkort medfører mindre kostnader i kombinasjon med en forholdsvis større grad av sikkerhet. Samtidig så må det vel nødvendigvis være slik at det er de som ikke klarer å betale ved forfall som finansierer fordelene, for de som alltid betaler ved forfall. Noe må vel disse kortselskapene tjene penger på. Så hvis man ikke har 100% kontroll og betaler hele beløpet ved forfall, så kan det nok sikkert bli ganske dyrt å bruke kreditttkort. Klarer man å holde full kontroll, så følger det med reduserte kostnader og mange andre fordeler. Alt dette med bonuser og rabatter er jo noe som kommer i tillegg. Legger rent personlig ikke noen større vekt på det.

Nei, infrarød varme varmer ikke fra innsiden. De fleste mennesker har for eksempel en temperatur på 37 grader, og sender ut infrarød varme og er derfor synlig på et infrarødt kamera om natten. Vedovner og sola sender også ut infrarød varme. Her kan man få et infrarødt termometer fra Biltema, som altså måler vamestrålingen fra en eller annen overflate: https://www.biltema.no/verktoy/maleverktoy/maleinstrumenter/ir-termometre/infrarodt-termometer-2000044496

Hvis man takker ja til kiwi.com sitt tilbud om refusjon som er en tilgodelapp på 10% av reisens verdi, så har man nok tapt alle rettigheter, slik at man i praksis har betalt "full pris" for ingen ting. Om dette virkelig er en svindelsak eller ikke, det vil jo vise seg litt etter hvert. Kiwi.com står jo på sitt og hevder at de har håndtert saken på riktig og lovlig måte. Juridiske saker så skal man vel aldri være helt skråsikker før saken er endelig avgjort, men jeg vil nok forvente at kiwi.com vil komme ut som den tapende part, når alle tilgjengelige juridiske muligheter er tatt i bruk. Det vil uansett være nyttig å se på hva som blir utfallet av denne saken, for å kunne planlegge framtidige reiser. Jeg har ellers aldri noen gang hatt problemer med noen av de norske reisebyråene, snarere tvert i mot. En gang så ble en flight til Asia kansellert, og da sto reisebyrå Sembo.no på noe voldsomt på for å skaffe en ny flight, uten at dette kostet noen ting ekstra. En gang så tastet jeg feil når jeg handlet hos Supersaver.no og jeg tenkte: "Søren der tapte jeg de pengene". Sendte dem en mail, og fikk til svar at dette skulle de fikse opp i, og snart så var pengene sendt tilbake. Ticket.no har også fungert meget bra.

Her kan vi jo kanskje ha et lite poeng ja. Sammenkobling av el-nett, og strømpriser som går til himmels, det er nok noe man har klart å få til på egen hånd. Og det aller mest absurde: avgift til det offentlige er i forhold til prisnivå og ikke fast pr kilowatt time. Når man klarer å drive prisene opp, så må man kreve enda mye mer inn i offentlige avgifter, slik at prisene blir så høye at man må innføre "strømstøtte". Det er mye rart i denne verden man kan prestere å si, for eksempel: "Denne gangen er det vanlige folks tur." Hvor mange arbeidere har man i Arbeiderpartiets ledelse og administrasjon, og hvilket år var det Arbeiderpartiet sluttet å være et arbeiderparti? Det må da være ganske lenge siden?