arne22

Det spørs da hvilken felle denne bamsen gikk i da, det vet man jo ikke helt. En variant som finnes der nede, det er at "utlendinger" klumper seg sammen i områder der det bor mange andre utlendinger, og så kjøper man importert mat og andre produkter, slik at man kan treffe flest mulig likesinnede opprettholde et levesett som ligner mest mulig på det man hadde hjemme. Da behøver man også high speed Internett slik at man kan bruke dagene på å følge med på NRK, VG, Dagbladet og diskusjon.no I disse områdene så er husleien etter lokale forhold ganske høy, ca en tredjedel av tilsvarende i Norge, og prisen på en del matvarer og andre produkter kan faktisk bli høyere enn i Norge. Poteter er for eksempel en eksotisk grønnsak som man må betale litt ekstra for. Så er det den andre varianten. Man har blitt kjent med en dame på Internett eller på annen måte, og så reiser man ned for å bli kjent og å gifte seg i løpet av en uke eller to. Da flytter man inn i et forholdsvis fattig område der damen og hennes familie bor. Så blir den norske uføretrygden fordelt ut til storfamilien, til damens foreldre, søsken, besteforeldre, osv, slik at det er et lite kvartal i landsbyen som lever av den norske uføretrygden. Hvis man kommer ned med en kjøpekraft tilsvarende for eksempel 200.000 kr pr mnd, så kan man nok bli til en liten nedtur om trygden reduseres slik at man bare har en lokal kjøpekraft tilsvarende 80.000 kr pr mnd. Det vil nok kunne merkes hos de som bor for eksempel 3 hus borte i gata, og man får generelt en dalende stjerne, slik at man har behov for noen millioner i nødhjelp for å kunne komme seg hjem, til nye trygdetillegg i Norge. Også er det da varianten med å kjøpe seg bolig og fast eiendom. Siden utlendinger ikke kan være formell eier av eiendom, så er man så heldig at man kjenner noen lokale som er så snille og behjelpelige at de lar eiendommen stå i sitt navn. Da tar det i en del tilfeller ikke så lang tid før de pengene har fordampet. Tilsynelatende et godt kjøp, kun med den lille ulempe at alle pengene gikk tapt. I "rimelig område" så ligger husleien ellers på ca 10% av i Norge, slik at dette kan være et noe bedre valg. Synes ikke NRK og Tore på sporet gjorde så veldig mye research i forhold til vekslingskurs og forskjeller i kjøpekraft, og andre forhold knyttet opp mot dette. Tidligere så var det slik at man kunne flytte ned med uføretrygd og ha eller å etablere seg med en stor ungeflokk, og så ha mangedobbel kjøpekraft i forhold til en som har et ordinær jobb i Norge. Nå har dette blitt redusert til at man bare kan leve ganske bra, og man er kanskje ikke i like stor grad som før i stand til å forsørge "storfamilien" i form av besteforeldre, onkler, tanter, osv. Det spørs om ikke også NRK og "Tore på sporet" også gikk i en liten felle, i hvert fall i forhold til det å undersøke litt nærmere omkring vekslingskurser, div lokale forhold, osv. En variant som har dukket opp i den senere tid, det er at "love scam" har blitt industrialisert og satt i system, ved at det er hundrevis av personer som har det som sin heldags jobb, å ligge inne med kontoer på dating sider, og å gi seg ut for å være "på jakt etter den rette partner" og så sørge for å hente pengene ut i fra ofrene når de "henger på". Det finnes nok også en "virkelig verden" utenfor "Tore på Sporet" sine tåredryppende og sentimentale historier.

Det er jo også andre ytelser som faller vekk ved utflytting, for eksempel barnetillegg. Det har jo være skrevet ganske mye om Bamsemann og andre som plutselig mistet diverse tillegg, og som måtte ha noen millioner i nødhjelp for å komme seg hjem til Norge, da han bare tjente 4-5 ganger så mye som en vanlig lokal familie. Selv om man mister tillegg, så kan det være at den kjøpekraften man sitter tilbake med er noe større enn den man hadde i Norge, med tilleggene. I "billige land" så er det ofte slik at hvis man kjøper de varene som er produsert lokalt i landet, så kan man også 4-5 doble kjøpekraften, på det man har utbetalt, i forhold når man bor og handler i Norge. Når trygd eller pensjon synker så blir også skatten svært lav, så lenge man skatter til Norge. Har du en utbetaling på for eksempel 20.000 Kr pr mnd, så betaler man ingen skatt, men kjøpekraften lokalt for varer produsert i "billig land" kan være for eksempel tilsvarende 80.000, i forhold til bosatt og utbetalt Norge. (Tror skatten starter opp ved 22.000,- pr mnd. Sjekket for pensjon, men går ut fra at det samme må gjelde for andre trygdeutbetalinger.) De som tidligere kunne ta med seg uføretrygd og barnetillegg kunne før i tiden ha en kjøpekraft tilsvarende for eksempel 200.000 kroner utbetalt pr mnd. I enkelte land så var det nærmest blitt etablert som en næringsgren at man kunne ha en norsk trygdemottaker boende i landsbyen, slik at man kunne få forsørget storfamilien og nærmeste omgangskrets. For fysiske produkter og varer så kan kjøpekraften være for eksempel 4-5 doblet. For tjenester så kan forskjellen være anda større for eksempel en 10 dobling i kjøpekraft for slike ting som bussbillett, hårklipp, kinobillett, osv. Det er vel kanskje ikke så merkelig at en del tillegg til utføretrygden har blitt tatt vekk for de som flytter ut. Eller så er vel kronekursen nå kanskje tydelig på vei nedover, slik at denne "valutafordelen" etter hvert blir forholdvis mindre.

Hvis skal drive litt stort og være offentlige personer innenfor forretningområdet scamming så er er det nok selvfølgelig nødvendig med avtaler om taushetsplikt. Det jo i sakens natur at det er viktig nok at de sanne fakta ikke kommer ut. Prinsippet bak all scamming, det er jo å fortelle en historie som ikke er sann og så klare å skaffe seg inntekter fra noe som egentlig bare er tull og tøys. Om den gode Durek ikke blir konge i Norge, så må han vel med rimelighet kunne titulere seg som "King of Scam". Prinsessen er vel ikke helt borte hun heller, enten man nå kaller det scam eller healing eller engleskole, som selger oppskriften på en lykke, som som stikker så dyp at man kanskje må gå til psykolog for å komme ut av sin egen lykkefølese.

Antallet år å betale ned på vil bli færre, men dette vil i noen grad bli kompenser med at typisk 20-30% av lånet er "spist opp" av inflasjon i de 8 årene man ikke betalte avdrag, "verdien av det man skal betale tilbake" har blitt mindre. Selv om man ikke har betalt avdrag, så har man allikevel oppnådd en "reduksjon i lån". For å si det slik: Kronebeløpet for det som skal betales om 8 år vil gå opp, men lønn, pensjon og trygd vil også ha gått opp, slik at "prosentvis", så er det ikke sikkert at man må betale så veldig mye mer. Hvis man bor i et område med stigende boligpris, så vil man jo også kunne sitte igjen med en fortjeneste, selv om man aldri har betalt avdrag.

Hvis man bare betaler renter, og hvis inflasjonen er 5%, så vil det si at "verdien av det man skylder" reduseres med 5% pr år. Det vil igjen si at etter 8 år uten betaling av avdrag og bare betaling av renter, så er ca 1/3 av lånet "borte" og det man skylder etter 8 år, det er bare 2/3 av det man lånte, selv om man ikke har betalt en krone i avdrag. Hvor mye man "tjener" på å bare betale avdrag vil jo avhenge av inflasjonen. Hvis inflasjonen er bare er 3% så vil man etter 8 år ha oppnådd en reduksjon i "verdien av det man skal betale tilbake" på ca 20%, dvs at da vil bare ca 1/5 del av lånet "være borte". Hvis man skal komme positivt ut av dette så forutsetter jo det at de inntektene som man har øker likt med inflasjonen. Hvis man kan betrakte de rentene man betaler som "husleie" så vil man jo tjene på dette, og normalt "opparbeide seg kapital", selv om man ikke betaler avdrag. Skal man "opparbeide seg kapital" så må jo prisutviklingen på boligen også holde tritt med inflasjonen.

Slik pleier det å være. Nå er dette en ganske gammel maskin som er laget for Windows 7 og Windows 8, men drivere for Windows 8 har jo pleid å fungere for Windows 10. Det står jo ikke opplyst om det er Windows 10 som nå er installert, eller hva det er. https://www.asus.com/my/supportonly/ux32vd/helpdesk_download/ Eller så er det også andre metoder som kan fungere. Fortløpende oppdateringer av Windows kan medføre at drivere kommer på plass av seg selv. Ellers så er det å bruke "komponent ID" (fra enhetsbehandling) og så søke etter drivere på Internett. Min erfaring det er at hvis man for eksempel skal "gi støtte" til et nyere operativsystem som egentlig ikke er støttet, så kan det også fungere å laste ned drivere for samme "produkt ID" for et annet PC merke, for eksempel HP, eller Lenovo. Det enkleste er nok å starte opp med de Windows 8 driverne som leveres fra Asus og så se hvordan det kjører. Har aldri brukt Windows 11 på gamle maskiner, så det har jeg ikke noen erfaring med. Windows 10 har alltid pleid å fungere OK på maskiner av samme årgang, selv om det noen ganger har tatt litt tid å få alle driverne på plass.

Hvor i EØS avtalen står det at man EØS landene har forpliktet seg til en felles energipolitikk? https://energifaktanorge.no/regulering-av-energisektoren/eos-avtalen-og-norsk-energipolitikk/ Her framgår det vel at man skal ha et samarbeid med EU i forhold til energipolitikk. "Samarbeid" betyr vel et samarbeid mellom to frie, selvsendige og likeverdige parter? Er det slik at Energidepartementet feilinformerer om energisamarbeidet emd EU?

Nå er det jo akkurat det jeg har gjort. Kan ikke ut i fra det sånn umiddelbart finne noe som tilsier at norge skulle være forpliktet til å etterisolere boliger som følge av EØS avtalen. Det er jo den som hevder at dette framgår av EØS avtalen, som må kunne opplyse hvor dette står i avtalen. Det ligger i sakens natur at det kan være vanskelig å bevise at noe ikke eksisterer. Da vil det være kanskje være mer nærliggende at den som hevder at noe eksisterer faktisk viser at det man hevder er sant. Hvordan kan man utlede av EØS avtalen, med relevante tillegg, at Norge er forpliktet til å etterisolere boliger ut i fra EU sitt direktiv? Det var jo nettop dette som ble argumentert med for litt siden "man må skjønne juss". Det består jo i å kunne forstå og anvende juridisk metode og å kunne begrunne et standpunkt.

Hvis det ikke ut i fra alminnelig anerkjent juridisk kan utledes at EØS avtalen også omfatter etterisolering av norske bygninger, så er det jo ikke EU men en gruppe norske politikere som dikterer norsk politikk.

Det er akkurat det som etterlyses. Alminnelig anerkjent juridisk metode. Det er jo det som glimrer med sitt fravær. Eksempel: Med utgamhspunkt i EØS avtalen, hvordan utleder man av denne, ad alminnelig anerkjent juridisk metode, at et direktiv om etterisolasjon av boliger omfattes eller faller inn under EØS avtalen? Det er vel akkurat dette som denne tråden handler om?! Hvis man benytter seg av det man kaller "de lege feranda" så er vel ikke akkurat det eksempel på god eller anerkjent juridisk metode, er det det?

Når det hevdes at EØS avtalen er noe mer enn en handelsavtale, så må man jo begrunne ut i fra avtaleteksten eller andre rettskilder hvorfor det er noe mer enn en handelsavatale. Ellers så gir jo en slik uttallelse ingen mening. Hvis man mener at lovteksten hos lovdata baserer seg på falsk markedsføring, så bør jo det begrunnes: https://lovdata.no/register/eosAvtalen

Det stemmer nok på en prikk. For direktiver som faller direkte inn under EØS avtalen, så gjennomfører man dem forholdvis hurtig ved å sette ikk ordrette kopier av direktivet i norsk lov. For direktiver som ut i fra en snever tolkning kanskje ikke er en del av eller som strengt talt ikke omfattes av EØS avtalen, så "lar man seg inspirere" til å utarbeide et norsk regelverk som bærer i seg noen av de samme prinsippene som EØS direktivet. Noen EU direktiver er jo også utformet slik at forutsetningen og kravet er at gjennomføringen skal skje på denne måten. Den enkelte nasjon skal lage sine egne regler som oppfyller kravene. En del politikere som man kanskje kan betegne som "EØS teateret" har lett for i praksis å hevde at ethvert direktiv innenfor EU gjelder for Norge, slik at Grunnlovens prinsipper om selvstendighet reelt sett er satt til side og Norge har sluttet å eksistere som selvstandig nasjon. Det kunne jo være interessant om man fra politisk hold kunne utarbeide en juridisk faglig begrunnelse for hvorfor etterisolering av norske boliger, faller inn under en handelsavtale med EU, som jo EØS avtalen faktisk er. Det kan jo nærmest se ut som at det skjer en stille redefinering av avtalens innhold slik at "handelsavtale" gradvis går over til å være "politisk union". Ut i fra avtalens faktiske innhold så er det vel fortsatt en handelsavtale?

Det er nok litt forskjellig syn på saken: Og: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-nytt-direktiv-for-bygningers-energiytelse-ebpd/id2892900/Download/?vedleggId=ddf81cf6-ecec-4544-a185-90c4fdd60760 Man kan jo også legge litt merke til argumentasjonen. Man sier faktisk at disse direktivene ikke går inn som del av EØS avtalen, men at man bør arbeide for at dette skjer:

Man kan jo legge merke til formuleringen på Enova sin side: Det skal først gå gjenom "EØS-prosedyre" før det eventuelt innarbeides i norsk lovverk. Noe av EØS-prosedyren vil nok være å vurdere om direktivet ligger innenfor det som omfattes av EØS avtalen, eller utenfor avtalen, eller kanskje nos om kanskje kan tolkes til å omfattes av EØS avtalen ut i fra en "utvidet tolkning" av avtaleteksten. For å si det enkelt man legger til grunn at et direktiv faller inn under EØS avtalen, selv om dette reelt sett kanskje ikke er tilfellet. Det som er typisk for direktiver som ligge "i senter" av EØS avtalens innhold, de gjennomføres mer eller mindre umiddelbart. Slik som fro eksempel GDPR. Her ble direktivets tekst impelementert innenfor en forholdvis kort tidsfrist. For direktiver som strengt talt ikke faller inn under EØS avtalen ut i fra en "snever tolkning" av avtaleteksten, så velger man å gjennomføre "mer eller mindre" og med tidsrammer i dette tilfellet på henholdvis 7 og 14. Når det gjelder de direktivene som ikke faller direkte inn under avtaleteksten til EØS avtalen, eller tilleggene til den, så er det kanskje naturlig med en poltisk prosess og diskusjon rundt dette. Jeg sakser et lite utsnitt fra teksten fra artikkelen fra Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOS-nytt/2024/eueos-nytt---21.-mars-2024/revidert-bygningsenergidirektiv-vedtatt-av-europaparlamentet/ Det ligger i sakens natur at dersom man skal drive bygningsmassen i Finnmark med solcellepaneler i mørketiden, da vil det fungere heller dårlig. Det ligger i sakens natur at det vil være litt enklere å få dette til i Italia og i Spania. De naturgitte forutsetninger jo ikke like i hele EØS. Norge kan jo langt på vei være et nullutslippsland, dersom vi beholder de naturgitte fordeler som vannkraft og vindkraft til bruk innenlands.

Ekstra betaling kan også være for å tilfredsstille behovet for trygghet for de som føler seg tryggere med dyrere løsning. Jeg tok en liten gjennomgang med DNB vedrørende dette punktet, hvorfor deres forsikring til ca 2.000,- og en maksimal reiselengde på 70 dager er bedre enn deres gratis-forsikring på 90 dager. Konklusjonen slik som jeg så det, det var at for mitt bruk så er gratisvarianten til DNB bedre enn betalvarianten til 2.000,- Det er mye i avtalevilkårene man bør lese godt. For eksempel så har N26 en bestemmelse om at man må kunne bevise at reisen ikke har noen relasjon til jobb. Blander man litt jobbreise og fritidsreise, da har man ingen forsikring. Da kan det være at det vil være en fordel å velge BankNorwegian sin gratisløsning, i stedet for N26 sin forsikring. Det hjelper jo lite å tro at man har forsikret telefonen, hvis virkeligheten er at man ikke har noen reiseforsikring i det hele tatt. Hvis man er uenig med forskiringsselskapet om forsikringen gjelder eller ikke gjelder, så kan man for BankNorwegian sin forsikkring klage saken inn for Finansklagenemnda. For N26 så har man vel ikke en slik mulighet(?!) Det betyr jo at i en del praktiske tifeller så vil den forsikringen man får gratis hos BankNorwegian være "bedre" enn noe av det andre som vi velger å betale for. Med "bedre" så menes "større sjanse for at det skjer en faktisk utbetaling" når det er behov for det.

Man lærer så lenge man lever. Jeg mener da stadig vekk at EØS avtalen er en handelsavtale som handler om tilgang til EU's indre marked, og ikke om hvordan man bygger opp intern infrastruktur i det enkelte land. Regelverket for elektriske installasjoner i bygninger, bygger for eksempel på denne filosofien. Man sier at bygninger er en del av landets faste infrastrukturen så for faste installasjoner i bygninger, så her gjelder EU sitt regelverk ikke. Men så, skal man implementere EU regelverk inn i norsk lovgivning så må man gjøre dette i form av lovendringer. Og her er det faktisk noe på gang: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/des/revisjon-av-direktiv-om-bygningers-energiytelse/id2540198/ jeg vil nå fortsatt mene at det ikke står noe i den egentlige EØS avtalen som skal kunne gi forpliktelser til å følge EU sine direktiv om energieffektivisering av bygninger, men så tolker man utvidende, dvs at man legger mer i avtalen enn det som denne handelsavtalen egentlig gjelder for av anvendelsesområde. Her er noen av formuleringene: Man sier vel til dels noe slikt som at "dette må vi gjøre på grunn av at det følger av EØS avtalen". Tempoet som det hele gjennomføres med ser vel ut til å indikere en ennen holdning: "dette ligger jo strengt talt utenfor EØS avtalen sitt primære avtaleinnhold, så dette kan vi bruke litt god tid på". Direktiver som inngår en sentral del av EØS avtslen pelier man jo normalt å gjennomføre noekså umiddelbart, mens dette direktivet ser ut til å bli gjennomført sånn litt etter hvert, og som det måtte passe. Skal tro om det er dette? I så fall nokså romslige bestemmelser uten særlig mange detaljer og ganske lang tidshorisont: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32018L0844 Noen bedre forslag? Her må det vel være en sak å jobbe med for de som er politisk interessert, skulle man tro.

Skriver medie om at det finnes et slikt direktiv, eller er dette bare noe som noen har funnet opp på diskusjon.no? Hvor er linken(e) til det som står i media? Hvis de finnes så går det jo ann å sjekke kildene litt bedre opp. Edit: Her er det faktisk en artikkel hos huseierne.no, men det er ikke noen begrunnelse eller dokumentasjon på hvorfor huseierne.no mener at dette vill inngåsom en del av eller følge av EØS avtalen. https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/ For at EU regelverk skal implementeres i norsk lovgivning, så må først saken behandles av Stortinget. Tror ikke det finnes noen slik sak i regi av Stortinget, der man arbeider med implemtering av dette direktivet (??!)

Men nå snakker vi vel om et EU direktiv som ikke inngår som en del av EØS avtalen og som ikke gjelder for Norge?! Finnes det noen link eller kilde som kan bekrefte at direktivet inngår i EØS avtalen, eller at det gjelder for Norge?

Er saldo i Euro eller i Svitsiske franc? (I det siste så har det jo vært litt lønnsomt å spare i andre valutaer enn norske kroner.)

Ja, det stemmer. Santander er så langt det eneste kredittkortselskapet som ikke framsender efaktura når man åpner for det i nettbanken. Det gjør jo bruken litt mer tungvint. Faktura pr mail inneholder ikke spesifikasjoner av forbruk, slik at man må logge inn hos Santander. Det viser seg at det var en belastning på kroner 25,- for litt over ett år siden. Det har ikke kommet noen påkrav om det. Når man så handler for ca 150,- så blir kortet umidelbart sperret. Forsøker å kjøre litt langtidstest for de mest kjente kredittkortene. Så langt har det bare vært Santander sitt kort som har gitt noen form for problemer. BankNorwegian fungerer meget bra, og DNB Mastercard og Coop Sparebank1 Mastercard har også fungert helt fint, fram til nå.

Da blir jo opplysningen om at jeg kan opprette dette i DNB nettban feil. Det virker for alle de andre kortene. Jeg har sjekket litt videre rundt forsikringsvilkårene for N26 Metal debitkort, som er nevnt over. Forsikringsvilkårene ser ut til å være forholdvis like, men ikke identisk helt like, de som føger med som gratisforsikring til for eksempel BankNorwegian og DNB Mastercard. Også forsikringen til N26 Metal gjelder for en reiselangde på maksimalt 90 dager. Hvor stor del reiseutgiftene som må være kjøpt med kortet og om man må ha kjøpt returreisen før avreise, det synes jeg er litt uklart. Her er vilkårene.

Interessant. Forsikring bruker jeg bare ved store ulykker, dvs aldri, så det er ikke så interessant. Påslag for veksling, og ingen gebyr, 1.75% er det beste jeg har klart å finne fram til nå. Får man ikke valutapåslag når man overfører penger til N26 eller når man tar ut penger fra N26? Ville jo tro at det påløper kurstap eller gebyr for begge overføringene, men hvis det ikke er slik, så ville det være interessant å vite. Det står jo ellers i beskrivelsen av kortet at det er et Mastercard. Det ville jo da være nærliggende å tro at de bruker vekslingskursen til Mastercard, som i likhet med Visa er + 1.5% ?? Det mest negative med forsikring fra kredittkort, det er jo at du må kjøpe tur retur mens du er i Norge. Man kan ikke kjøpe enveis og så improvisere der i fra. Da gjelder ikke forsikringen. Hva med den forsikringen som følger med N26, er dette en helårsfrosikring, uten vilkår om å kjøpe tur retur før avreise? Hvor lenge kan man være borte? (DNB og Banknorwegian har en grense på 90 dager.)

Når du oppretter i Nettbanken så gjelder det jo alle faktura. Det har jeg gjort og jeg mottar også alle andre fakturaer som efaktura, med Santander som eneste unntak. Tror feilen ligger i at systemet deres har registrert et forbruk på 1 øre i en måned der kortet ikke har vært i bruk. Faktura på 1 øre har ikke blitt sendt ut. Men på påfølgende måned så har kortet blitt sperret og det har blitt lagt til strafferenter for belastningen i den påfølgende måneden, på grunn av at systemet deres feilaktig registrerte et forbruk på 1 øre, måneden før. Jeg hører forhåpentligvis fra dem, slik at de kan klare opp i saken.

Hva er det konkret som er bedre og som bidrar til "sparing og økomomisk overskudd" i forhold til BankNorwegian? Hvordan kan N26 kortet i praksis medføre noe annet enn et tap på et par tusen eller mer i året, sammenlignet med BankNorwegian?

Nei, det skal ikke så mye til. Jeg mottar e-faktura på alle kort med unntak av Santander Gold. Der kommer det ingen e-faktura, og den mailen som kommer har heller ingen spesifisert faktura. Jeg logget meg så inn hos Santander og kunne registrere at jeg hadde en faktura på 203,80 som hadde forfall om ca 2 uker. Det framkom også at kortet nå var sperret på grunn av manglende betaling, og at man hadde lagt til 3,50 i strafferenter. Jeg ble også oppringt at en dame fra Santander nå i dag, som lurte på hvor betalingen av de 203 kroner og 80 øre ble av. Jeg fortalte damen at fakturaen hadde forfall om 2 uker, men at jeg hadde lagt den til betaling nå i dag, slik at dette skulle kunne virke beroligende inn på Santander sin organisasjon. Kan ikke annet enn le av det hele og se det komiske i situasjonen, men det kan vel se ut som at det er noen kredittkortselskap som er forholdvis effektive på innkrevingssiden.