arne22

Skulle vært interessant å vite hvor jeg står politisk. Er ikke kjent med å stå noe spesielt sted, annet enn det at jeg mener at slik som samfunnet nå fungerer, positivt og negativet, det en et resultat av praktisk politikk gjennomført over tid. Jeg vil vel mene at hvordan samfunnet blir i framtiden også vil være et resultat av framtidig praktisk politikk, gjennomført over tid. Jeg vil nok mene at det også er viktigere å kunne se helheten og kompleiksiteten, og å forstå hvordan og i hvilken retning utviklingen går, både nasjonalt og internasjonalt, enn å ha en bestemt politisk farge. Det gjøres nok både titt og ofte. Har enda ikke sett noen helt konkret dokumentasjon for hvorfor vi ikke skulle ha nasjonal selvråderett til å bestemme hvordan vi gjennomfører "det granne skiftet" på en best mulig måte.

I en totalitær stat så kan det være farlig å ha sine meninger om domstoler, styresett og annet. På Stortinget så argumenterer man hele tiden for at "loven er feil", og i forbindelse med dette så revideres lovene forløpende. Det er noe av demokratiets grunnprinsipp. Ingen norsk dommer er pålagt gjennom noen lov å følge eller å dømme i samsvar med norsk lov. Det vil derfor også være en viktig del av en demokratisk prosess å følge med på saksbehandlingen, og det som skjer hos domstolene.

All lovgivning i en demokratisk stat er jo et resultat av en demokratisk prosess, der lovene blir vedtatt. Hvis det forholder seg slik at "resstpraksis" framstår som "absurd og lite gjennomtenkt", da bør det jo være fritt fram å føre en argumentasjon for at dette er tilfellet, og at lovgivningen bør endres.

Jada. Dagens "Arbeiderparti" har nok endret karakter fra å være "arbeiderparti" til å være "akademikerparti", som markedsfører seg selv som "partiet for de fleste". Egentlig litt rart at et parti for "arbeidsky akademikere" ikke klarer mer enn 15%. Kikker man på CV til noen kjente politikere, så ser man at arbidslivserfaringen utenfor politikken begrenser seg til noen sommerjobber. Da blir man ikke spesielt representativ for den norske befolkningen. Problemet er ikke de politiske sakene man profilerer og hvordan man markedsfører seg, men heller det faktiske resutatet av den politikken som man allerede har gjennomført. De politiske partiene bør først og framst stilles til ansvar for den politikken de allerede har gjennomført og i den forbindelse så bør "valgløfter" ha minimal betydning, hvis man i praktisk handling har vist at man ikke har vilje eller evne til å gjennomføre en politikk som kan infri valgløftene. Politikk bør vel kanskje i større grad handle om kvalifikasjoner i form av utdanning og praktisk erfaring fra samfunnet, enn om partibok og "fagre løfter". Ja. Hvis mange tvinges til å kjøpe produkter og tjenester, som det egentlig ikke er behov for, så vil jo dette gi økt omsetning og økt brutto nasjonalprodukt. En lov om obligatorisk hårklipp hver 14 dag, ville jo for eksempel kunne skape nye arbeidsplasser. Men et økt "verdiskapning" og forbruk, som bare forbrukes internt i landet, vil jo ikke bidra til en ny og sterkere eksportindustri, når inntektene fra oljeindustrien etter hvert forsvinner. Det er jo denne problemstillingen man skulle ha fokus på og invistere i. Hvis man velger vekk de partiene som ser politikk som en "markedsføring av politiske saker" og i stedet fokuserer på "graden av faglig dyktighet" og "evne til gjennomføring" og "helhetsforståelse" så er man kanskje et stykke på vei.

Nei, dette må vel være et godt eksempel på at man ikke kan lese hva som er "gjeldende rett" ved å ta utgangspunkt i en bokstavtolkning av en enkelt lovparagraf, uten å se tingene litt i helhet. For å vurdere rekkevidden og anvendelsen av Straffelovens § 402. Hvis man ser på lovteksten allene, og trekker konklusjoner bare ut i fra den, så kan man vel til tide komme fram til litt absurde konklusjoner. For eksempel at man kan hevde at det ikke er lov til å prioritere og betale ned prioritert gjeld, slik at dette totalt sett gir en bedring av situasjonen. Ett av vilkårene for at Straffelovens § 402 skal kunne komme til anvendelse er jo dette: "når skyldneren er eller blir eller står i påtakelig fare for å bli insolvent og av den grunn forringer fordringshavernes dekningsutsikt i betydelig grad.". Hvis man får forbedret situasjonen for de flesgte fordringshavere, så vil man jo være lang utenfor lovparagrafens anvendelsesområde?! Hva er det i "historien over" eller i "sakens faktum" som skulle tilsi at dekningloven kommer til anvendelse i denne saken, og hvorfor drar du inn begrepet "dividende"? Hvordan vil du ut i fra alminnelig anerkjent metode begrunne at dekningslovens bestemmesler kommer til anvendelse? Hva er det ved "sakens faktum" som tilsier det? Så vidt som jeg husker av dialogen over, så er ingen krav så langt gått til inkasso. Da blir det vel forelløpig noe absurd å trekke inn lovginingen rundt straffelov og konkurs?! Selfølgelig så har man full frihet til å rydde opp i den økonomiske situasjonen, så lenge som situasjonen er der den er, og det bør man selvfølgelig også gjøre.

Nei, det er jo ikke nødvendig å reise noe sted. Før var det rike normenn som dro på ferie og fikk omvisning for å kikke på sydeuropeere. Nå kan sydeuroperene reise oå ferie nordover, og se på hvordan Ola Dunk har det oppe blant sauer og gråstein, og kjenne etter hvor godt og kaldt det er.

Men har man da reflektert over hvofor mobiltelefoner utstyres med AI og hva som kan være fordeler og ulemper med det? Hvilke AI funksjoner er det som er egnet for lokal prosessering på en mobiltelefon?

Oppdatering: Jeg mottok nå en spørreundersøkelse fra DNB om hvor fornøyd jeg var med saksgangen og utfallet av klagen. Jeg tar det jo da også som et uttrykk for at saken nå må være avsluttet, for ellers så blir jo en slik spørreundersøkelse litt meningsløs. Hvis man først får vite at man får medhold, og så etterpå at spørreundersøkelsen er gjennomført, så får man vite at man alikevel ikke fikk medhold så gir jo det forholdvis lite mening. Jeg la til grunn at det ikke kan skje, og ga 5 av 6 mulige poeng, selv om det aller meste av saksoppfølgingen kanskje kom fra meg selv. Utfallet er jo det som teller. Det var ellers litt merkelig å observere at et stort selkap som kiwi.com sto på sitt standpunkt til siste ende, til tross for at de måtte vite at det var feil. Saken kom ellers aldri lengre enn at den ble sendt over fra DNB til Mastercard for "agjørelse". Når/hvis denne avgjørelsen i regi av Mastercard går i favør av kunden, så er det jo ikke noen grunn til å følge opp saken videre. Selv om jeg nok kunne ha ønsket meg en raskere saksbehandling, litt bedre informasjon, osv, så synes jeg at saken har vist at bruk av DNB Mastercard faktisk gir det ekstra "lag" av sikkerhet, som det hevdes i markedsføringen av kredittkortet at man får. Således så ga saken et positivt inntrykk av bank og kredittkortselskap. Når det der i mot dreier seg om kiwi.com, så er nok inntrykket heller det at når kiwi.com kommer opp i søkemotorene for flybiletter, så er nok reaksjonen "å nei ikke den" og at man så blar seg videre til noen av de andre byråene som selger flybiletter, og helst dem man har gode erfaringer med fra før.

Hvordan man gjennomfører undersøkelser og etterforskning av enkelte saker, har nok sannsynligvis ikke noe enkelt svar. Når det der i mot gjelder hvordan man eventuelt kan "tracke" en kontainer, koffert eller beholder, med penger eller annet innhold, så har dette jo et enkelt svar, på grunn av at det er "hyllevare" basert på IOT teknologi. Brukes til stort og smått. https://knowhow.distrelec.com/no/vedlikehold-reparasjon-og-drift/smart-emballasje-forbedring-av-produktsikkerhet-og-sporing/

Problemstillingen: "Kan kontantbruk spores?" kan jo tolkes på litt forskjkellig måte. Hvis det for eksempel dreier seg om å bekjempe grov og alvorlig kriminalitet, så er det selvfølgelig teknisk mulig å loggføre serienumrene, eller å merke dem på annen måte slik at det er teknisk mulig å føge med på hvor de flytter på seg eller blir brukt. Hvis det dreier seg om litt større mengder kontanter som ligger i og blir liggende i en eller ennen form for "transportbeholder", så er det selvfølgelig mulig å bygge inn GPS sporing, slik at man kan få pengene opp på skjermen hele tiden, slik at man kan se på hvor de flytter seg. Hvis det der i mot dreier seg om et lite oppstart beløp, der sedlene blir lagt til, litt her og litt der, uten at det er noen fokus på dette, så er nok sannsynligheten for at dette kan retferdiggjøre kostnadene ved sporing, ikke så spesielt stor. Ja, der ligger selve det viktige poenget. Den problemstillingen kan nok ha mye større betydning enn det beløpet man eventuelt klarer å legge til side.

Før i tiden så pleide jeg å reise med ett nettbrett og en mobiltelefon. Etterhvert så har jeg gått over til å bruke en litt stor mobiltelefon og så greie meg med det. Er veldig fornøyd med Motorola G84, som nå er nede i ca 2.600,- Har andre dyrere modeller liggende, men foretrekker å bruke G84'en. Skal man ha nettbrett med tilsvarende spesifikasjoner, så skal man opp i en veldig dyr modell. Med 256 GB lagring så er det god plass. GPS virker meget bra. Når det gjelder "nettbrett til media" så er det totalopplevelsen som teller, og da er det viktig å ha en skjerm med god kontrast og hurtig oppdatering og at man har med et par gode hodetelefoner eller ørepropper. På et vis så får "god lyd" en liten skjerm til å virke "ok". Har en powerbank med innebygd lading fra solcelle, men det virker nesten ikke. Har også et sammenleggbart panel på 50 Watt og det virker bra. Hvis man skal ha batteriet til å vare, så er det lurt å installere så få programmer som mulig, og å skru av oppdatering, mens man er på tur.

Nei, det har ikke skjedd noe mer enn at jeg fikk pengene tilbake som en "midlertidig avgjørelse". Kiwi.com henvendte seg så til banken og sto på sitt og gjorde krav på pengene med begrunnelse ut i fra regelverket til og deres avtale med Mastercard. Banken ba meg så om en uttalelse og å bekrefte at jeg ikke hadde fått noe refundert av kiwi.com eller flyselskapet. Jeg bekreftet at jeg ikke hadde fått noen penger tilbake, og så satte jeg fram den påstand at kiwi.com refererer til feil regelverk. Når kiwi.com, som europeisk selskap selger flyreiser til kunder i Europa og EØS, da har de å forholde seg til det regelverket som gjelder for salg av flyreiser til forbrukere i Europa, ikke amerikansk avtalerett for avtaler mellom næringsdrivende. Siden har det vært helt stille fra den andre siden, og jeg har som sagt fått pengene tilbake, til tross for protester fra kiwi.com Skulle det bli noe mer, så vil jeg følge opp saken så langt som det er nødvendig. Jeg ser saken som kun gjelder et lite beløp som en prinsippsak, og en prøve på hva regelverket egentlig er, og hvilken rettsikkerhet man faktisk har.

Er det ikke slik at staten eksporterer verdier tilsvarende hele personbeskatningen, gjennom vekst i oljefondet? Samtidig så holdes kronekursen kunstig lavt ved at man krever skatt og avgift inn i kroner som så blir vekslet til utenlandsk valuta. Hver gang Norges Bank gjennomfører disse periodiske store vekslingene, så ser man et drop i kronekursen, slik at man vedlikeholder en kunstig lav kronekurs, høy inflasjon og lav kjøpekraft. Hadde man i stedet krevd skatter og avgifter fra oljenæringen i dollar og gjennomført støttekjøp av kroner ved hjelp av dollar, så kunne man jo holdt kursen oppe. Hvorfor er det viktigere å bygge opp og investere i næringslivet i utlandet enn å bygge opp en god norsk infrastruktur og et konkurransedyktig norsk næringsliv, som kan ta over når inntektene fra oljen går ned og tar slutt? Når det er norske politikere som bestemmer at vi skal følge EU sitt regelverk, bør ikke de samme politikerne ha ansvaret for å finansiere kostnadene som følger av det som de selv bestemmer? Ser ellers at petroleumsindustrien nå står for ca 50% av den totale skattetilgangen og at disse midlene investeres fortløpende i industrien i utlandet, mens kronekursen faller og Ola Dunk blir fattigere og norsk industri står på stedet hvil.

Veldig interessant. Skal se litt nærmere på disse opplysningene. Jeg legger merke til en formulering fra regjeringen.no: Den litt mer korrekte formuleringen ville vel være: "Har nå etter hvert blitt innlemmet i EØS avtalen" hadde kanskje heller passet bedre enn "er innlemmet". Så spørs det om hvordan tingene er formulert om det framgår at det er et mål i seg selv å spare energi, å redusere utslipp eller å isolere hus. Jeg har selv bodd i et hus fra slutten av 1800 tallet og der var den eneste praktiske muligheten å redusere antall rom i bruk om vinteren, eller å bygge om hele huset, eller å bruke litt mer enn hele lønna til fyring. Har pleid å redusere antall rom i bruk om vinteren og så la resten ligge på noen plussgrader. Det har faktisk fungert helt fint. (Men da må man ha kontroll på det som går på kondens og slik i de kalde rommene.) Det er noen som snakker om de er for eller mot EØS avtalen, men "EØS avtalen" er jo et konglomerat av hundrevis av delavtaler, som man framforhandler i ettertid, samtidig som man argumenterer med at "det var helt nødvendig for det står i EØS avalen" (Med avtalen nevnt i entall). Det som kan kanskje heller kunne snakke om det er hvordan man tilpasser innholdet i alle disse tilleggsavtalene, som inngås i ettertid, slik at de kan være tilpasset den norske virkeligheten. Edit: Det skjedde noe rart med denne tråden. Jeg svarte på og kommenterte en link som var lagt ut av Ørjanø. Skal tro om det var denne? https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/eos-avtalen-og-miljo1/id2339794/ (Ser ut til å stemme. Sitatet er der.)

Er litt over i samme gata men har litt ulik erfaringer. Kjører tung motorsykkel i utgangspunktet ikke bare for at det er gøy, men for å spare penger. Kjører 30 år gammel BMW 1100. Den er kjempebillig i drift og kjempebillig å forsikre og den går som en klokke. Mye billigere transport enn bil, men merkelig nok så bruker den sånn omtrent like mye bensin som en bil, så akkurat det koster litt. Ettersom den er mange ganger mer gøy å kjøre enn en bil, så er den tilgitt. Når hundrelappene flagrer ut på pumpen, så er det liksom "gøy for alle penga", så det gjør liksom ikke så mye. Husker ikke helt hva jeg betalte, men det var i alle fall mindre enn 10% av 400K Elektronikk har jeg holdet på med på jobb i mange år, så det blir liksom litt i meste laget. Så vil jeg anbefale innkjøp av seilbåt og den bør være av en av såpass størrelse at det går an å dra på tur og bo i den. Det finnes ikke bedre naturopplevelser. Man kommer liksom "kloss på" slik at man opplever naturen "uten filter". Det er mulig at det kan fungere bra i en snekke også, men det har jeg aldri prøvd. Har bare hatt seilbåter. Stor ulempe: Når man skal under en bro eller inn på grunt vann. Seilbåt behøver ikke å være veldig dyrt. Prisen både for innkjøp og drift har en tendens til å øke nærmest "kvadratisk og dramatisk" i forhold til antallet fot. Det går fint an å bo i og dra på tur i en båt fra 25-28 fot, og de kan man få forholdsvis rimelig, når man kjøper en båt som typisk har blitt produsert på 80 tallet. Min båt er en 1982 modell, og "bruksmessig" så er den "bedre enn ny" ved at den med årene har fått litt ekstra utstyr. Hvis man liker å holde på med "elektro og elektronikk" så er er også båt et godt utgangspunkt. Det er ikke noe "båttilsyn" som må kontaktes for godkjenning, og det finnes ikke noe "EU kontroll for båt". Man har ansvaret selv. Vedlikehold av båt er liksom ikke bare jobb heller. Det pleier å være veldig godt miljø i båtforeningene, slik at vedlikeholdet av båten på et vis blir en "hobby for seg selv", som kommer i tillegg til alle turene man kan dra på. Hvis man skal kjøpe en "gamal og rimelig seilbåt", så bør man nok ha en "båtkyndig" med seg. Det kan forekomme strukturelle feil, for eksempel i forbindelse med infesting av kjøl, som er av en slik art at båten egentlig er kondemnerbar. Ellers så har de jo en tendens til å leve veldig lenge med riktig vedlikehold.

Jo faktisk. På side 32 punkt 1.6.2: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/repub/innhold_kap1.pdf Det står at 90 prosent av miljøforuresningen kommer utenfra og at avtalen gir Norge mulighet til å drøfte denne problemstillingen med EU landene, slik at vi kan forhindre utenlands forurensning å komme inn til oss. Det står ingen ting om at Norge er forpliktet til å innordne seg det som EU har bestemt. Det som beskrives er et likeverdig samarbeide, ikke at Norge må gjennomføre EU direktiver etter hvert som de blir vedtatt.

Hva med å opplyse litt om trollfabrikken din? Er det denne eller en annen?

Har du ikke nå bevist at du er et nettroll som bare gjentar deg selv uten å dokumenter og at det du presenterer er usannheter? Det er jo sånn sett, nå fortiden at noen nettroll driver sin virksomhet og sine aktiviteter profesjonelt og har betalt for å gå på jobb og holde på med dette. Andre nettroll er vel kanskje litt mer inspirert av seg selv og drevet av sine egne ideer. Det ville jo være veldig interessant om nettrollet kunne si litt om seg selv, spesielt om det dreier seg om et nettroll fra den profesjonelle liga, det ville jo på alle måter være både gøy og spennende. Det blir liksom litt sånn "James Bond aktig". Er du James Bond, eller kanskje en av motpartene? Når det gjelder den politiske debatten og demokratiet, så mener jeg at det er litt viktig at folk flest har en mest mulig korrekt forståelse av hva EØS avtalen er, hva den var da den ble etablert og hvordan den har blitt til noe litt annet gjennom alle de tilleggsavtalene som har kommet i stand i ettertid. Den opprinnelige EØS avtalen ble i Stortingsmeldingen beskrevet som noe som ikke handlet om energi, og så kom det da noen frivillige tilleggsavtaler over veldig lang tid. Er vi i dag framme ved en helt ny avtale, i forhold til den opprinnelige EØS avtalen, der EU gjennom et direktiv kan pålegge 200.000 nordmenn å etterisolere sine boliger? Jeg kan ikke se at det finnes noe rettslig belegg for å hevde at det finnes en slik forpliktelse, og at en slik beslutning eventuelt måtte komme som resultat av en demokratisk prosess i Norge, uavhengig av hva som måtte stå i EU sitt direktiv, på grunn av en slik politisk beslutning fortsatt går utenfor rammene av EØS avtalen. Hvem vil påta seg å begrunne en påstand om, ad vanlig anerkjent metode, at Norge er forpliktet å følge et direktiv fra EU som, hvis det blir fulgt, pålegger 200.000 nordmenn å etterisolere sine boliger?

Nå er det slik at EØS avtalen ble innlemmet i norsk lov og er en del av norsk lovgivning. Når man gjennomfører nye lover så vil man man først utarbeide lovforarbeider som utdyper og forklarer lovgivningens innhold. En del av juridisk metode går ut på å gå gjennom og ta stilling til innholdet i lovforarbeidene. Dette er det som står i lovforarbeidene: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/repub/innhold_kap1.pdf Kan du være vennlig å forklare ved bruk av vanlig anerkjent juridisk metode hvordan du går fram for å begrunne at "Energipolitikk var dekt av avtalen helt fra starten av".

Dette var meget interessant. Dette kom altså i 1997, 5 år etter at EØS avtalen først ble underskrevet, og 5 år etter at man hadde slått fast at EØS samarbeidet ikke berørte eller hadde noe å gjøre med norsk energipolitikk. Her er noe mer info: https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Stortingsforhandlingar/Saksside/?pid=1993-1997&mtid=28&vt=a&did=DIVL18780 Ordlyden sier jo ellers "skal delta". Fram til nå så har jo "deltakelsen" bestått av et likeverdig samarbeide mellom like parter, der noen av EØS landene, spesielt Island har valgt sine engne nasjonale løsninger, mens Norge og norske politikere i større grad "har sagt seg enig". Det som ble lagt inn 5 år etter avtalen trådte i kraft var en generell programerklæring, som ikke var bundet opp som en nødvendighet ut i fra den opprinnelige EØS avtalen, men som et nytt tillegg som man ønsket å gjøre nytte av senere. Man måtte så vente enda mange år før det kom noe som lignet på et konkret innhold. Det innholdet som kom viser at de forskjellige EØS nasjonene kunne velge graden av implementering og at norske politikere kanskje har vært de mest ivrige i forhold til det å bygge ut EØS samarbeidet i form av nytt innhold. Sånn sett så blir det jo helt feil å snakke om "EØS avtalen" som om det var "en avtale". Det dreier seg jo om en opprinnelig avtale, og så et konglomerat av nye avtaler som har blitt lagt til EØS avtalen i ettertid. Så argmenterer man i realiteten med at "nå har vi lagt til så mye av EU sitt regelverk at nå finnes det ingen vei tilbake, vi må bare følge EU legge til alt sammen". Men det er vel kanskje ikke helt sant at dette nødvendigvis er noe som må bevege seg i den retningen, med mindre det er slik at folk flest går rundt og tror at det er slik. At det finnes et grunnlag i den opprinnelige EØS avtalen, som faktisk var en handelsavtale for at man skulle kunne stille krav om at alle normenn må etterisolere sine boliger, det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det finnes vel heller neppe noe i de manfe tillegsavtalene som har blitt gjort i ettertid, noen forpliktelse som kan underbygge et slikt krav.

Så har jeg funnet fram til noe av det opprinnelige som ble vedtatt i forbindelse med EØS avtalen. Jeg siterer St.Prp 100 (1991-92) Fra punkt 1.3.9 om Energi: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/repub/innhold_kap1.pdf Er da en påstand om at en felles energipolitikk inngikk iden opprinnelige EØS avtalen sant eller usant?

Spørs om vi har det direktivet som stiller krav til energiytelsen til eksisterende bygninger her: Fra artikkel 3: Fra Artikkel 9, punkt 2: https://data.consilium.europa.eu/doc/document/PE-102-2023-INIT/en/pdf EØS avtalen handlet vel opprinnelig om noe litt annet, eller det som tittelen sier: "Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.", atså en avtale om økonomisk samarbeid. Ut i fra de endringer som våre politikere etter hvert velger å legge inn i avtalen, så blir jo avtalen til noe litt annet, slik som det sto bekrevet allerede i NOU 2012:2, ut i fra det som var status den gangen, nå for 12 år siden. Utviklingen har vel ikke akkurat blitt reversert.

Her kommer du med en udokumentert påstand som jeg mener er feil. Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i hvordan EØS avtalen har utviklet seg over tid. Min konklusjon er at man startet opp med en handelsavtale, som stille og rolig over tid utviklet seg til å bli noe helt annet. Jeg ser at NOU 2012:2 skriver nesten ordrett det som også er min konklusjon: Og: Og: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-2/id669368/sec5 Det som står konkret om energipolitikk i artikkel 2 ble redigert inn i 2011. Grunnen til at Norge har gjennomført diverse direktiver, det er jo ikke at dette har vært nødvendig ut i fra avtale, men at norske politikere har ønsket å "dilte eller", som det (nesten) står i NOU'en. "EØS avtelen" er altså ikke den avtalen som ble vedtatt i 1992, men det innholdet som våre politikere nå legger til fortøpende som et resuktat av frivillige forhandlinger. Det skulle være interessant å finne fram til den opprinnelige avtaletskten. Det er uklart om tillegg no 4 om energi ble opprettet som et "tomt rammeverk" i 1992 eller 1994. Her er et eksempel på et EØS rådsvedtak fra 2001. Kan du legge fram eksempler på EØS rådsvedtak innenfor energiområdet som er eldre enn 2001, eller fra tiden rundt den opprinnelige EØS avtalen? https://lovdata.no/static/NLX3/31999d0280.pdf Hvike av disse EØS rådsvedtakene er datert i løpet av de 2-4 første årene av EØS avtalens løpetid? https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1-v4 Så vidt jeg kan se så har alle sammen blitt lagt til i ettertid, etter at den opprinnelige EØS avtalen ble inngått. Når det gjelder om spørsmålet om EU de nye EU ditrektivene gjelder nye eller gamle bygninger så er det snakk om flere direktiver, hvor av minst ett stiller krav til både bye og gamle bygninger. Hadde det framme og skal forsøke å finne det igjen.

Som sagt man må bruke "juridisk metode" ikke bare referere til at "det finnes et tillegg". Like relevant må det vel være å oppdage at "det finnes et tillegg", så må det vel også være å ta stilling til: "Hva er det egentlig som står i dette tillegget, og hvordan kom dette tillegget til?" Jeg har undersøkt litt, og ettersom dette jo tar ganske mange arbeidstimer å gjennomføre, så har jeg ikke alle linkene for referanse for hånden, men den som ønsker det kan jo undersøke litt videre. Jeg noterer oppsummeligen, slik som jeg kan huske det og ut i fra hukommelsen: Jeg noterer meg at følgende sekvens av hendelser ser ut til å ha skjedd: Det ser ut som at den oprinnelige EØS avtalen fra 1992 slik som den ble vedtatt, i prinsipp var en handelsavtale der samarbeide rundt energi ikke står nevnt med et ord. I 1994 så opprettet man et rammeverk for tillegg til avtalen som skulle gi mulighet for et mer omfattende samarbeid mellom landene, enn det som gikk direkte fram av den opprinnelige avtalen, basert på fortløpende forhandlinger. Dette rammeverket inneholdt også et tillegg om energi, men det ble stående tilnærmet "tomt" over en periode på nesten 20 år, da det begynte å få innhold, dog basert på vage formuleringer i 2011. Når man går inn og leser i de dokumentene som inngår i tillegget fra 2011 (husker jeg rett årstall?) så kan man se at innholdet viser at det har skjedd frivillige og likeverdige forhandlinger mellom partene, der de ulike landene har opptrådt noskå forskjellig. Island har reservert seg og takket nei til det meste, og Norge har takket ja, til det aller meste, selv om det konkrete innholdet kanskje er forholdvis "vagt" og forhioldvis lite forpliktende. Det kan se ut som at det gjennom årenes løp har skjedd en gradvis utvikling av EØS avtalen, fra å være en handelsavtale til at man nå forsøker å få dette til å bli noe mer av man forsøker å få EØS til å bli til en slags "politisk union" og "de fakto medlamskap med et annet navn". I 2018 så vedtok Stortinget at Norge skulle gå inn i et Energisamarbeid med Europa kalt ACER. Så til over til det spørsmålet som bør være litt viktig for denne tråden: Medfører det riktigehet at 200.000 norske boliger må etterisoleres som følge av et EU direktiv og EØS avtalen? "Etterisolering av gamle hus" må vel komme så langt vekk fra den opprinnelige EØS avtalen som det er mulig å komme. Spørsmålet om avtalen fra 2018 inneholder forpliktelser som medfører at man må etterisolere husene. Da må man jo kikke litt nærmere inn på denne avtalen. Hvis prinsippet er "like konkuransevilkår" så skal det vel godt gjøres at "krav om nullenergihus" og "elproduksjon med solcellepaneler" vil gi like konkurransevilkår mellom de norlige delene av Norge og Syd Spania, i mørketiden. Sannsynligheten er nok stor for at man fortsatt kan gjennomføre "nasjonale tilpasninger", men jo mer de norske politikerne forhandler vekk, jo mindre blir det jo tilbake av det norske demokratiet. Siden Island har takket nei til det meste i tillegg 4 tidligere, så kan det jo være interessant å se hvordan Island har tilpasset seg ACER. (Har ikke kommet så langt.) Ny informasjon som kan kastge et bedre lys over saken mottas med takk.

Nei, det er vel selvfølgelig forskjell på prisnivået, Filippinene som er brukt som eksempel over er vel ikke det aller billigste. Det er vel ikke alle billige land som egentlig er u-land heller. Det kommer litt an på hva man legger idet. Det som kan være et typisk kjennetegn på et u-land det er jo at eksporten består hovedsaklig av råvarer, som for eksempel olje og sjømat. Ut i fra en slik definisjon så er jo Norge et ganske dyrt u-land. Flytter man til Norge, så har man jo flyttet til et ganske dyrt u-land, for å si det slik. Hvis man flytter til et "land med rimelig prisnivå", så kommer det jo litt an på hva man gjør ut av det. Sier man til seg selv at "jeg er norsk, jeg må jo leve og te meg som en nordmann", så kan det bli dyrt hvis man skal endre sine omgivelser, importere brunost og fenalår, og leve i et lite lokalt norsk miljø. Kan man tilpasse seg lokal levemåte der man er, og hvis lokalbefolkningen lever på 3.000 pr mnd, så kan man også det, og man kan leve enda bedre for 20.000. Det er ikke "antallet kroner" som er det avgjørende, men hva man faktisk får kjøpt for de pengene man har. Hvilke andre u-land er det som er spesielt dyre, med unntak av Norge?