arne22

Har sendt en klage til DNB over at de har sendt saken over til Mastercard for avgjøreøse, med opp til 6 ukers behandligstid, ettersom det er DNB som er kredittgiver og ikke Mastercard, slik at Mastercard egentlig ikke er part i saken. De er jo bare en teknisk tjenesteleverandør til DNB, slik at det er DNB selv som stiiter med ansvaret for tilbakeføringen. for meg så har Bank Norwegian fungert særdeles bra, men jeg har jo ikke hatt en eneste reklamasjonssak. Ser at erfaringene er litt blandet. https://no.trustpilot.com/review/www.banknorwegian.no Har også tidligere hatt gode erfaringer med Santander, men det er lang tid siden jeg brukte dette kortet noe særlig. https://no.trustpilot.com/review/www.santanderconsumer.no DNB er vel kanskje ikke en aktør som umerker seg med svært forøyde kunder: https://no.trustpilot.com/review/dnb.no (Men jeg selv har jo vært ganske fornøyd fram til nå.) Det som jeg er på jakt etter det er et kredittkort der erfaringerne er at det har gått hurtig og greit å rydde opp i feilbelastninger. Synes det må være den aller viktigste enkeltfaktor ved valg av kredittkort, at man slipper å betale for produkter og tjenester man rent faktisk ikke har fått. Ser eller at TF Bank har veldig gode tilbakemeldinger, men ser ikke at det er noen som skriver om hvordan de fungerer i forhold til reklamasjoner. Men rask kundeservice, det er vel en faktor, også i den sammenheng. https://no.trustpilot.com/review/tfbank.no

Ja, det kan vel stemme. Når jeg kjøpte min TV så la jeg vel merke til at kontrast og sortnivå var kanskje vel så bra som noen litt dyrere modeller ved siden av, men man måtte stå litt "rett på" for å få "maks klarhet". TV er noe jeg bruker ganske lite, så for meg så er det helt OK. Billedkvalitet og lyd oppleves som helt topp på Hisense'n men hvordan den er etter mange driftstimer, det vet jeg ikke, for jeg bruker den bare litt av og til. Så langt så har den fungert problemfritt. Kunne absolutt kjøpt Hisense på nytt.

Når jeg tenker meg om, så er det visst noe med to froskjellige skjermteknologier. Den ene typen skjerm er slik at du må se bildet rett fortfra, så er det veldig skarpt. Går man litt til siden så blir det "blasst". Den andre skjerteknologien er slik at man godt kan se blidet fra siden uten at det mister så mye kvalitet. Kan ikke huske hva disse teknologiene heter, men de billige skal visst ha en tendens til å være slik at man må se bilder "rett på" og ikke fra siden. Husker ikke hva min egen Hisense har, men misstenker vel at det er av den typen som man må se rett forfra.

Det er min erfaring at i en jobb og studiesituasjon, så kan autister fungere heller dårlig, hvis arbeidsinnsatsen er basert på detaljstyring og tvang. Da er ikke den typiske autisten noe særlig med. Klarer man der i mot å få lagt litt om på tingene slik at jobb eller studie blir til autistens altoppslukende hobby og interessefelt, så kan man oppleve ganske omfattende forbedringer. Det kan være en spesielt stor fornøyelse å jobbe med folk som har Asberger syndrom på grunn av at forbedringene kan bli så enormt store. Arbeidsrutinene må bare legges opp litt annerledes. Hvis man forsøker "å tvinge" så vil tingene ofte bare låse seg mer og mer. Presanterer mn der i mot problemstillingen for "asperegren" og spør "hvordan vil du løse dette?", så kan man i hvert fall noen ganger, få i gang en prosess der asbergeren tar initiativet selv, slik at man får i gang en prosess, der jobb/studier etter hvert blir til en altoppslukende interesse, slik at "diagnosen" eller "karaktertrekkene" blir til et "stort pluss" for den faglige utviklingen, i stedet for å være et hinder. Det finnes for eksempel IT selskaper som bare ansetter autister, på grunn av autistenes faglige overlegenhet, når de får riktige arbeidsforhold. https://e24.no/teknologi/i/RrOeb8/ferd-selskap-ansetter-kun-autister-tar-foerste-steg-ut-i-europa https://www.kode24.no/artikkel/ber-bransjen-ansette-flere-autister-midt-i-autismebolge/80928002 Ved å tillate litt "annerledeshet" i stedet for å diagnostisere en personlighetstype som "sykdom", så kan man jo få frigjort og gjort nytte av veldig store ressurser i samfunnet. Man kan jo velge si at "du er syk, alle de som har en personlighetstype enn meg, behandleren, de er syke". En annen tilnærming til det samme det er jo å si noe slikt som: "du har et spesiellt tallent og en begavelse som kan brukes til å oppn¨en svært høy kompetanse i jobbsammenheng". Eksempel: https://www.nrk.no/urix/elon-musk-fortalte-at-han-har-aspergers-1.15490788

Jeg ser at i markedsføringen av kredittkort så formulerer man seg slik: https://www.vg.no/kommersielt-innhold/shopping/i/RrM7jA/kredittkortene-du-trenger-i-ferien Noenlunde det samme står også å lese på Forbrukerombudets nettside: https://www.forbrukerradet.no/forside/okonomi-og-betaling/kortreklamasjon/ Nå har jeg kjøpt en reise med Wizzair gjennom kiwi.com og kiwi.com/Wizzair nekter å refundere det beløpet som er innbetalt. Wizzair ønsker å selge de samme flysetene en gang til, til en ny kunde og på en annen rute. Deter opprettet en egen tråd om den saken. DNB Mastercard som reisen er betalt med brukte litt mer enn 2 uker på å komme til den konklusjon at de ville sende den til Mastercard, for "endelig avgjørelse" selv om de ikke har har noen avgjørelsesmyndighet eller ansvar i forhold til Lov om Finansavtaler § 2-7. Dette ansvaret ligger jo hos DNB. Det er jo DNB som er kredittgiver, Mastercard står jo bare for den tekniske gjennomføringen. Dette synes jeg er alt for dårlig og at erfaringen så langt er av DNB/Mastercard ikke har gode og raske nok rutiner for tilbakeføring av beløpet, etter reklamasjon. Er det noen her på forumet som har erfaringer med banker eller kredittkortselskapet som fungerer hurtig og bra i forhold til reklamasjoner. Er det noen av kortene som gir en høy grad av trygghet, od som fungerer bra i forhold til reklamasjoner?

Men kan ikke dette også bety at dette dvs diagnosen er en slags kulturell greie, og noe som fagfolkene tror på, slik at har man en personlighet som er litt annerledes, eller man er kanskje litt flinkere enn de andre, ja da sier "den rette tro" at man har en atferd som man felles med en hel del andre personligheter som har bragt verden framover, som for eksempel Albert Einstein, Sir Isac Newton, Marie Curie og andre som har bragt verden framover, ja da er man jo litt syk. Hvis nå for eksempel Albert Einstein hadde blitt behandlet for sin sykdom og blitt normal som alle andre, slik at han kunne få en jobb i kassa på Rema1000, ville da behandlingen ha gitt han et bedre liv, og ville dette ha vært til gode for verden som helhet? Hvem har vel for eksempel sett en autisme bakterie eller et autisme virus i et mikroskop? Autisme er jo sånn sett bare et navn på et mønster i atferd som man oppfatter skiller seg ad fra det som man oppfatter som "normalen". Normalen det er jo at skoleresultatene skal gå nedover og nedover i den internasjonale Pisa testen: https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/ https://www.oecd.org/pisa/test/ Det normale er jo en stadig nedadgående trend, og skiller man seg ad på en eller annen måte, i form av manglende likhet og fravær av personlighet, ulik de andre, ja da må man vel ha en sykdom og en diagnose. Så et spørsmål til trådstarter: Har du opplevd noen situasjoner der de egenskapene som medfører diagnosen autisme faktisk også gir noen fordeler? Nei, jeg er ikke autistisk, så vidt jeg vet, men jeg har kjent og jobbet sammen med mange autister opp gjennom årene, og forskjellen på autister og mange andre, det er jo at de noen ganger kan "legge inn et helt annet gear", slik at den som har diagnosen går over fra å være "den som er litt i sin egen verden", til å være "den flinkeste av de alle". Man mener jo for eksempel nå i ettertid at Albert Einstein var en slik autist med skoleproblemer, som kom seg rimelig bra i sin utvikling, sånn litt etter hvert. Her kan vel noe av utfordringen være å legge vekk diagnosen og forestillingen om at en litt annen personlighet nødvendigvis er en sykdom. Her er da et eksempel fra virkeligheten_ https://www.michaeljournal.no/article/2018/06/13-Albert-Einsteins-forsvunne-hjerne Kan det tenkes at dine foreldre faktisk hadde rett? Kunnede de hatt rett i en annen kultur med et annet syn på diagnoser?

Har en Hisense. Lurer på om det er 55 tommer eller hva det er. Bruker den ikke særlig mye, men når den har vært i bruk så fungerer den særdeles bra. Spesielt kanskje som PC skjerm for media. Her får man jo mye bedre oppløsning enn det som PC-skjermen kan klare, slik at man ser detaljer på video, og slikt som man ikke ser eller legger merke til på en PC skjerm. Lyden har også vært over all forventning, da forventningene var heller lave.

Ja, da, det kan jo helt sikkert hjelpe, å overlate saken til "de profesjonelle", men da går man jo glipp av av det som kanskje er det viktigste i denne saken, selve læringsprosessen, å kunne avdekke hvilke regler som egentlig gjelder, hvem som gjennomfører lovbrudd, og hvordan det skjer. Hvis målet er å få tilbake pengene, og man ikke har opparbeidet en hel del "praksis", så finnes det tydeligvis både norske og utenlandske profesjonelle, som vanligvis vil klare å nå fram. https://no.trustpilot.com/review/flyhjelp.no https://no.trustpilot.com/review/www.airhelp.com/en "Scammet" til kiwi/Wizzair ser ut til å bestå i at det er Wizzair som sitter med hovedansvaret ut i fra regelverket. Kiwi.com sier så at dette har ikke vi ansvaret for, samtidig som alle muligheter til å komme i kontakt med Wizzair er blokkert. I denne saken så kommer det for eksempel fram at det er flyselskapet som sitter med hovedansvaret og som må sørge for betaling av erstatning, også for reisebyråets feil, og så kan dette kravet sendes videre fra flyselskapet til reisebyrået. (Ref EU regelverk.) https://dinside.dagbladet.no/reise/kom-for-seint-far-41-000/81016665 Wizzair har faktisk en "webfrorm" for innlevering av klage på websiden sin men i den formen så kommer det opp et krav om at man må være et "profesjonelt klagefirma" eller advokat. Hvis man legger inn en klage som privatperson så trues det med anmeldelse og straff. (Ved at man oppgir å være "klagefirma" uten å være det.) På den måten så vil det jo være enklere for de profesjonelle firmaene enn for privatprersoner. https://e24.no/naeringsliv/i/JQmVQj/aatte-av-ti-faar-medhold-i-klager-paa-flyreiser-i-transportklagenemnda Hvis det finnes en tilsvarende problemstilling rundt DNB og Mastercard, hvos DNB skylder på Mastercard, så vil jo det eventuelt være ganske interessant å klare opp i den situasjonen.

Hvorfor?

Det er liksom det som er noe av vitsen, å få fulgt opp saken gjennom alle relevante instanser og så få laget en "kokebok" for hvordan man kan handle flybiletter på nett, på en noenlunde sikker måte, og så kunne regne med å få pengene tilbake, hvis flyselskapet kansellerer. I og med at jeg pendler mellom to verdensdeler så bruker jeg jo ganske mange kroner på flyreiser. Hittil så har jeg regnet det som sikkert nok å handler reisene via DNB/Mastercard, slik at jeg har handlet samtlige reiser via DNB/Mastercard. Om sikkerheten hos DNB Mastercard er slik som man har trodd til nå, det vil jo vise seg i den videre utviklingen av saken. Det som DNB nå sier, via SMS, etter ca 2 ukers saksbehandlingstid, det er som følger: Så vidt jeg kan bedømme så er MasterCard ikke den rette instans til å bedømme om beløpet skal tilbakeføres, og de har heller ikke noe ansvar for å gjøre det. De er vel sannsynligvis bare en teknisk tjenesteleverandør til DNB og har vel sånn sett ikke tilbakeføringsplikt for beløpet ut i fra Lov om Finansavtaler § 2-7. Det ansvaret vil jeg tro at det er DNB som sitter med. Det som jeg lurer på om DNB forsøker seg på, det er å sende saken videre til Mastercard som ikke har ansvar for saken, så sier de at "nei, dette har vi ikke ansvaret for" og så svarer DNB til kunden at: Nå er saken ferdigbehandlet hos Mastercard, og de ville ikke tilbakeføre. Dette vil jo være en from for "bodefangeri" fra DNB sin side. Dette vil jo uansett bli avdekket når saken kommer videre til Finansklagnemda. Denne saken gjelder jo ikke bare denne ene reisen, men alle mine framtidige reiser også, plus de resisene som alle andre nordmenn ønsker å kjøpe, ut i fra en forestilling om "trygg handel med kredittkort". Det kan jo også være at problemstillingen kan løses så enkelt at man skifter kredittkortleverandør, at det er andre leverandører, som har en større grad av "trygg hande med kredittkort", enn det som gjelder for DNB/Mastercard. Edit: Ser at at både E24 og Forbrukerrådet deler vurderingen av at det er Banken og ikke kredittkortselskapet, som er "kredittgiver" og som har ansvaret for å tilbakeføre beløpet ut i fra Lov om Finansavtaler § 2-7. Pengene går jo inn og ut av konto hos DNB som er "kredittgiver", mens Mastercard tar seg av den praktiske teknologibiten. https://e24.no/privatoekonomi/i/jdwX8o/derfor-boer-du-bruke-kredittkort https://www.forbrukerradet.no/forside/okonomi-og-betaling/kortreklamasjon/

Rent praktisk så er det jo ikke noe problem å få til det. Det vil jo hele tiden gå en strøm av penger fra DNB/Mastercard til kiwi.com og til flyselskapene. Hvis det har skjedd en feiltransasjon, så er det jo bare å trekke beløpet ved senere overføringer. Hvis ikke det rent praktisk er mulig, så er det jo DNB/Mastercard selv som sitter med erstatningplikten. (Finansavtaleloven § 2-7) Da er det jo tydeligvis ikke bare jeg som har betalt en reise til kiwi.com, med DNB/Mastercard som så har blitt kansellert, der man i hvert fall i første omgang ikke har fått pengene tilbake. Saken gjelder jo sånn sett ikke bare meg og min reise, men også alle andre nordmenn og kanskje også EU borgere, som kjøper en reise med kredittkort, hvor reisen så blir kansellert. Den gjelder også alle mine og våre alles framtidige reiser. Jeg noterer meg ellers at Luftfartstilsynet også har en rolle i saken: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-02-17-141?q=261/2004 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-06-11-101/KAPITTEL_2-9-6#§10-42 Og så noterer jeg meg denne formuleringen i forordningens artikkel 3, punkt 5: https://lovdata.no/static/NLX3/32004r0261.pdf Jeg tolker dette å legge et hovedansvar på Wizzair som flyselskap. Samtidig så legger også Finansavtaleloven § 2-7 et tilsvarende ansvar på DNB/Mastercard. Når det gjelder brukerens/forbrukerens rettigheter ved bruk av debit/eller kreditkort, så gjelder det vel en liten nyanse i om rettighetene springer ut av alminnelig avtalerett eller lov om finansavtaler. Resultatet kan vel forhåpentligvis bli det samme, men jeg bruker kredittkort for å ha en direkte hjemmel i Lov om Finansavtaler for å kunne kreve tilbakeføring av beløpet ved kansellering av flyreisen.

Så litt omkring de juridiske problemstillingene når man handler med reisebyråer på Internett, det er at de kanskje har en tendens til å hevde at de bare er "agenter" de formidler bare et salg for flyselskapene som sitter med det fulle ansvaret. Samtidig så opptrer de i praksis som forhandlere som tar i mot innbetalingene på egne bankkontoer og så utsteder de billetter med egne firmanavn, for så i neste omgang å hevde at de er helt uten ansvar. Ser at det er litt forskjell på kiwi.com og enkelte andre. Hos kiwi.com så går pengene til kiwi.com sin bankkonto, og så utsteder man kiwi.com billetter under eget firmanavn og merkevare, samtidig som man i neste omgang hevder at man er helt uten ansvar for om dette reelt sett er en billett man kan reise med eller ikke. Det kan se ut som at kiwi.com heller er av den oppfatning at kunden deltar i et lotteri, med mulighet for å vinne en rimelig flyreise, eller eventuelt å tape beløpet. Hos Gotogate.no og Marco Polo Travel AS, så ser jeg tingene fungerer litt annerledes. Her får man en bekreftelse på at flyreisen er betalt og bekreftet, og så får man en påloggingskode til flyselskapets webside, der man kan hente ut en billett utstedt av flyselskapet. Dette gjør det jo også litt enklere å reklamere i forhold til flyselskapet, hvis det skulle bli behov for det. Her er litt info om agenter og agenturer, og en link til "agenturloven". Kan være greit å ha for videre referanse/argumentasjon og saksoppfølging. https://estudie.no/agent/ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-06-19-56 Ville tro at lovgivningen rundt agenter og agenturer ville kunne ha noen grad av relevans, når det gjelder prinsippene for ansvarsfordeling mellom reisebyrå og flyselskap (?1)

Ja, regner jo med at pengene vil komme tilbake. Men om de er sykt gode, så er de kanskje ikke sykt raske i avtrekket eller veldig raske i saksbehandlingen. Når det gjelder EU sin forordning rundt salg av flyreiser, så har vel denne unntak for "ekstraordinære hendelser" som krig, naturkatastrofer, pandemier og lignende. Men dette var da en interessant opplysning, for under pandemien så mistet jeg også penger ved at jeg betalte AirFrance/KLM ved hjelp av et DNB debitkort. Da fikk jeg jo høre av "damen i banken" at "ja, hadde du bare brukt Mastercard i stedet, så hadde jo alt ordnet seg." Det er jo også andre regler enn EU sin forordning for flyreiser, som gjelder for bruk av kredittkort, slik at man jo kunne ha klaget saken inn for finansklagenemnda, eller gått til sak mot DNB/Mastercard.

Slik som jeg tolker ordlyden EU forordningen, så er hovedprinsippet at det er Flyselskapet som skal refundere. Mange reisebyråer argumenterer også slik: "Vi har ikke noe ansvar vi er bare en "mellommann" og alle krav må rettes mot flyselskapet". Dette inkluderer også kiwi.com. Man argumenterer med at alle krav må rettes mot flyselskapet samtidig som de er lite villig til å opplyse hvordan man kommer i kontakt med Wizzair for å sette fram et krav mot Wizzair. Wizzair selv er også lite villig til å dele denne informasjonen. kiwi.com sier at de ikke har noe ansvar, samtidig som de sier at de har enerett på kommunikasjonen opp mot flyselskapet. Dette henger jo kanskje ikke helt sammen. De aller fleste kundene ender jo opp med å gå seg vill i denne ansvarsfordelingen og de klageordningene som kiwi.com/Wizzair dikterer for sine kunder, slik at de til sist gir opp og mister sitt krav. En litt annen framgangsmåte vil jo være å saksøke de selskapene som det gjelder. Hvordan man gjennomfører dette vil jo være en liten praktisk avveining. Den helt store saken blir det nok uansett ikke, beløpets størrelse tatt i betrakting, men det ligger jo uansett noen interessante prinsipper i saken. Slik som jeg vurderer saken nå, så er det nok mest sannsynlig at en klage til Finansklagenemnda vil føre fram, slik at pengene vil kommet tilbake på den måten. I mellomtiden så kan jo saken utvikles videre.

Og så tilbake til trådens hovedtema. kiwi.com/Wizzair.com solgte en reise, som Wizzair kansellerte uten andre grunner enn omlegging av flyrutene. kiwi.com hevder at kiwi.com/wizzair.com har rett til å beholde det innbetalte beløpet etter at de selv har kansellert reisen. Dette oppfyller jo ikke kravene i forhold til den lovgivningen som gjelder. Det viser seg å være svært vanskelig å komme i kontakt med Wizzair, men noe informasjon dukker jo opp: Her er deres infoside om forsinkelse og avbestilling: https://wizzair.com/nb-no/informasjon-og-tjenester/flyvningstatus/delay-and-cancellation her er deres informasjonside om selskapsadresse: https://wizzair.com/nb-no/informasjon-og-tjenester/om-oss/informasjon-om-selskapet Det finnes faktisk en form for å sende klage, men når man klikker på den så kommer man fram til en "aktiviseringkode" som man ikke har. Det er altså ikke mulig å sende inn noen klage eller noe krav via websiden. Men det viser seg at Wizzair faktisk har en organisasjon i Norge: https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=998611652 Det finnes en kontaktperson for denne norske organisasjonen: https://proff.no/roller/andreas-granrud-helset/oslo/11232 Det ser ikke ut til at virksomheten i Norge har gått så veldig bra: https://proff.no/selskap/wizz-air/oslo/transport/IGIJPOK08ND Det ser også ut som at Wizzair sin kontaktperson i Norge er også daglig leder i dette firmaet: https://www.econpartner.no/en/econpartner/

Kjøpte akkurat min neste tur. Oppdaget at det egentlig er ganske enkelt å skrelle av mesteparten av de useriøse selskapene, som det kan være ganske vanskelig å følge opp på grunn av at de har kontorer i forskjellige utland. Man kan bruke momondo.com, Skyscanner.com og Google flights for å finne de billige turene. Man kan så forsøke å booke direkte på flyselskapene, men det er jo ikke alltid det heller fungerer optimalt mht pris og andre egenskaper. Alternativet er å bruke momondo.no, altså den norske utgaven av søkemotoren for flyreiser. Da kommer det for det meste opp norske reisebyråer, og prisene ligger stort sett på omtrent det samme nivå, som de utenlandske. Kjøpte den siste flybiletten av https://www.gotogate.no/ Som ser ut til å være en del av Marco Polo Travel AS i Oslo. Ser at de har en del "spesielle vilkår" de også, men de kommer nok ikke helt utenom den Europeiske reiselovginingen de heller. Man kan vanligvis ikke avtale seg bort i fra de EU forordningene som gjelder som felles lov innenfor EU og EØS. https://www.gotogate.no/rf/travel-conditions Skulle det skje noe, så har man i det eller minste et norsk selskap å forholde seg til. En gang før i tiden, for et par år siden, så kjøpte jeg en billett til Asia hos https://www.sembo.no/ Flyreisen ble kansellert av flyselskapet, men Sembo gjorde en fantastisk innsats for å booke om til nye avganger, uten at det kostet meg noen ting. Så det finnes lyspunkter også. Erfaringene med Marco Polo Travel AS er så langt også meget bra. Håper det fortsetter slik.

Hvis det er meningen at man skal google selv for å finne ut om trådens forutsetning er rett, så er jo konklusjonen den motsatte. https://fn.no/Statistikk/korrupsjon Men det er vel noe som heter påvirkningsagenter, og vi skal velalle bidra med noe.

Så til hovedtema, å få tilbakeført det innbetalte beløpet fra kiwi.com, enten de går med på det eller ikke. (Arbeidsblogg) Her er det min vurdering at dette skal fungere slik at pengene skal komme på plass igjen. Når det gjelder et krav direkte mot selskapet kiwi.com, så vil det være mulig, men vanskelig å rekke fram med, i og med at selskapet er basert i Tsjekkia. Wizzair har sin hovedbaser i Ungarn, og i England, og det vil rent praktisk være tilsvarende vanskelig å rekke fram med et krav. Det er fastslått at riktig klageorgan er Transportklagenemnda i Norge, på grunn av at den kansellerte flyreisen starter i Norge, men reisebyrå eller flyselskap behøver jo ikke å gjennomføre avgjørelsene i Transportklagenemnda. Så er neste mulighet en tilbakeføring av det innbetalte beløpet i regi av DNB/Mastercard. Her har man Finansavtalelovens § 2-7 og DNB/Mastercard sine avtalevilkår (Pkt 27) å støtte seg på. Ved eventuelt avslag fra DNB/Mastercard, så vil saken kunne klages videre til Finansklagenemnda. Her må man kunne regne det som sannsynlig at DNB/Mastercard vil komme til å følge en avgjørelse i Finansklagenemnda. Rettsspørsmål som jeg nå har kikket litt nærmere på: I hvilken grad kan man ta det for gitt og regne med at DNB/Mastercard/Finansklagenemnda vil forholde seg til og følge EU sitt regelverk? I denne sammenheng så er det jo EØS avtalens Artikkel 7 som gjelder: https://lovdata.no/avtale/avt-1992-05-02-1/a7 Er det snakk om en EU forordning som gjelder for alle medlemsstater og er forordningen innarbeidet i den norske lovgivningen? Det ser ut til å være tilfellet ja. https://lovdata.no/static/SF/pdf/32004r0261.pdf Et spørsmål som jeg foreløpig ikke vet svaret på: Gjelder EU sin forordning bare for reiser som starter og ender i Europa, eller gjelder den også for reiser som går ut av Europa og til andre verdensdeler? Denne reisen, som det kreves tilbakeføring for går jo innenfor Europa, men for eventuelt senere saker, så vil det jo være interessant å kunne vite om forordningen også gjelder for reiser ut av Europa. Edit: Det kan se ut som at EU forordningen også gjelder reiser som går ut og inn av Europa, i alle fall hvis transportselskapet er basert i Europa. (Artikkel 3 - Virkeområde.) https://lovdata.no/static/SF/pdf/32004r0261.pdf Edit 2: Det kan se ut som at forordningen alltid gjelder for Europeiske luftfartsselskaper for reiser inn og ut av Europa, og for utenlandske selskaper for reiser ut av Europa. Hvis man har codeshare og deler passasjerer med Europeisk selskap, så kan den også gjelde for en returreise.

Interessant. Fikk faktisk en tilsvarende, eller enda litt mindre billett av SAS, for et par måneder siden ifbm ombooking. Jeg lurte litt på om det virkelig var mulig å reise på en slik liten papirutskrift, men det var det faktisk. Tror det er en utskrift fra reservasjonssystemet deres.

For ordens skyld: Tror faktisk at jeg tok litt feil: Skatt og avgift. Fiskeri og landbruk. Forsvar, osv. Det er faktisk en hel del som faller innenfor og utenfor. Så fikk man lært det.

Her er det som står i avtaletekstens artikkel 7: Hva er det da som faller utenfor, sånn rent praktisk? Men tilbake til trådens hovedtema, her står det: Hvordan er denne påstanden og denne forutsetningen underbygget?

https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=#datagrunnlag En annen problemstilling som følger av den første, det er jo: Hvorfor er det slik og hva kan vi gjøre med det?

Da spørs det vel egentlig bare om de utenlandske etterretningsmiljøene er like gode som de kriminelle miljøene . Er de det tro?

Tror vel ikke akkurat at dette med psykisk helse har sin årsak i eller at det er knyttet opp mot EØS avtalen, men det at man har kunne observere en stigende trend av dårligere psykisk helse blant unge og også voksne, det er vel et forholdsvis kjent faktum. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/angst-og-depresjon-blant-barn-og-unge-oker-kraftig/15567381/ https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term= Men hvorfor er det slik, og kan vi gjøre noe med det, det er jo et annet spørsmål. Det skulle vel være forholdsvis enkelt å gjøre noe med det. Årsaken kan nok tenkes å være at skolen og en del miljøer, som ungdommene ferdes i, har en tendens i å være store toppstyrte byråkratier, styrt av politikere som er ute etter å markere politiske standpunkter og saker, men som ikke har faglig innsikt og kompetanse til å forstå konsekvensene av egne handlinger. Man vedtar politiske mål og lager nye planer som går ut på "bedre psykisk helse", og så i neste omgang så går man i gang med en praktisk gjennomføring som gir dårligere psykisk helse. Når man vedtar "bedre psykisk helse", hva gjør man da: Jo man etablerer et nytt fag, "psykisk helse" der alle kan dyrke fram sine symptomer i fellesskap, slik at alle kan oppnå den tilstrekkelig grad av felles opplevelse av "tankevirus", slik at man kan dyrke fram nevrosene i felleskap. https://tankevirus.no/ Nå skulle man kanskje ikke mene eller si at det er felles for alle politikere å sørge for en praktisk gjennomføring som gir den eksakt motsatt virkning av det politiske målet, man bør vel kanskje nevne at det kans kje kan fremstå som en særlig spesialitet hos Arbeiderpartiet. Tilsvarende så gjennomfører man en praktisk politikk som medfører mobbing og utenforskap for "de skjeive". Ved å kjøre på med propaganda om inkludering og likeverd, så oppnår man det motsatte av det som ville være den naturlige utviklingen, uten politikernes påvirkning: Likeverd og inkludering. https://www.blikk.no/levekar-ung-i-oslo-ungdom/unge-skeive-har-det-markant-darligere/234270 For å fremme egne politiske saker og egen ideologi, så bryr man seg kanskje ikke så mye om at man i praksis står for det motsatte av det man sier at man står for. Kan inkonsekvent og feil politikk, skape frustrasjon blant mange, og sånn sett være, eller å bidra til en sikkerhetsmessig risiko?

Nå var vel ikke innlegget til meg, men ser at begrepet "EU Direktiv" står beskrevet og mener å ha vært litt borte i det. Noe av forskjellen på et EU Direktiv og mye annet er jo at man ikke kan velge om man vil implementere et direktiv eller ikke. direktivet er noe som kommer når EU synes at en del harmonisering av lovverket går for sakte, da kommer det et direktiv, for å få fortgang på en mer enhetlig lovgivning. De enkelte landenes lovgivende forsamling kan velg hvordan de vil oppfylle EU sitt direktiv, ikke om de vil oppfylle det. https://snl.no/EU-direktiv Kjente direktiver er jo for eksempel GDPR som er ett av de mange direktivene eller "EU forordningene" som er implementert i norsk lovgivningen. Et annet kjent direktiv er jo NIS2, som ut i fra EU sine krav skal impleementeres i EU og i EØS landene i løpet av neste høst. https://snl.no/EU-direktiv På hvilket tidspunkt og i hvilken sammenheng er det Norge skal ha satt til side et EU direktiv som er obligatorisk for alle EU landene pluss EØS området? Det skal så vidt vites ha hendt at Norge har tatt forbehold eller utsatt enkeltpunkter i et EU direktiv, men det har aldri skjedd noen gang at Norge har satt til side et EU direktiv, da dette vil være et brudd på EØS avtalen. Skal tro om dette stemmer? Her har vi EØS avtalens artikkel 7: https://lovdata.no/avtale/avt-1992-05-02-1/a7 Hvor står det at det er frivillig å følge EØS avtalen Artikkel 7, punkt A og B, eller ikke? Vet dog ikke om den problemstillingen har noe å gjøre med trådens tittel og hovedtema.