OMyre

Ble litt langt innlegg dette, men uansett. Det du beskriver høres i utgangspunktet mer ut som trykkstøt/rørbevegelse med strukturlydoverføring enn som et avløpsproblem. I et rør-i-rør-system ligger PEX-vannrøret løst inne i varerøret. En viss bevegelsesmulighet er derfor helt normalt og nødvendig, blant annet fordi innerrøret skal kunne skiftes. Problemet oppstår dersom en trykkendring får innerrøret til å bevege seg slik at det slår mot varerøret, eller dersom varerøret/fordelerskapet har mekanisk kontakt med bygningskonstruksjonen. Da kan vibrasjonen forplante seg i etasjeskillet og komme ut som hørbar lyd andre steder. Det er derfor ikke nødvendigvis der du hører lyden at selve feilen sitter. At den oppleves tydelig ved sluket og ved veggen mot fordelerskapet kan ganske enkelt bety at dette er punkter hvor strukturlyden stråler ut i rommet. SINTEF har faktisk omtalt akkurat denne problemstillingen for rør-i-rør-systemer. Ved brå stenging av vannstrømmen kan det oppstå trykkstøt, og i PEX/rør-i-rør kan støyen skyldes at PEX-røret slår mot varerøret. Klamring av varerørene, rørføringen, bend og eventuelt trykkstøtdempende tiltak er da relevante forhold å kontrollere. Jeg ville derfor ikke vært helt fornøyd med konklusjonen «det er litt slakk, vi legger på litt isolasjon». Isolasjon rundt et fordelerskap kan redusere luftbåren lyd, men gjør relativt lite dersom problemet egentlig er strukturlyd fordi rørene eller skapet mekanisk eksiterer vegg eller etasjeskille. At du nå også får noen sekunders vibrasjon etter bruk av eget toalett er interessant. Et klassisk vannslag er ofte et ganske kort slag når en ventil stenger raskt. En vibrasjon som varer 2–3 sekunder kan også skyldes en kortvarig trykkoscillasjon eller «chattering» i eksempelvis en påfyllingsventil, tilbakeslagsventil, reduksjonsventil eller annen armatur. Det kan igjen sette rør-i-rør-systemet i bevegelse. Jeg ville bedt om en systematisk feilsøking, ikke bare mer isolasjon: Mål statisk og dynamisk vanntrykk, og se om det oppstår unormale trykktopper når kraner/ventiler stenger. Reproduser lyden systematisk fra naboens forskjellige tappesteder og toalett, både varmt og kaldt vann. Gjør det samme fra din egen seksjon. Kontroller fordelerskapene, fordelerrørene og klamringen av varerørene, spesielt der rørene går gjennom vegg og etasjeskille. Se etter steder der rør/varerør ligger an mot treverk, stål, betong, gipsprofiler eller andre konstruksjoner uten tilstrekkelig vibrasjonsisolering. Kontroller eventuelle reduksjonsventiler, tilbakeslagsventiler og toalettenes påfyllingsventiler. Dersom testen viser tydelig trykkstøt ved raskt stengende armatur, vurder trykkstøtdemper på riktig sted i anlegget. Jeg ville også fått rørleggeren til å skrive en kort rapport om hva han allerede har observert, særlig at lyden kunne fremprovoseres ved å stenge naboens kran og at bevegelse ble registrert rundt fordelerskapet. Det er mye bedre dokumentasjon enn bare en muntlig vurdering. Når det gjelder ansvaret, er det litt mer nyansert enn at «naboens vannbruk forårsaker det, derfor er det sameiets ansvar». Etter eierseksjonsloven § 32 har den enkelte seksjonseier som hovedregel vedlikeholdsansvar for installasjoner som hører til egen bruksenhet. Etter § 33 har sameiet ansvaret for bygningen og felles installasjoner, og loven sier uttrykkelig at dette også gjelder felles rør, ledninger og kanaler som går gjennom de enkelte bruksenhetene. Det avgjørende er derfor hvilken komponent som faktisk er årsaken: Hvis feilen eksempelvis sitter i naboens egen servantarmatur eller toalettventil, vil dette normalt ligge på naboens side. Hvis problemet derimot skyldes felles vannforsyning, felles stamme, reduksjonsventil, rørføringer som betjener flere seksjoner, eller hvordan rørene er lagt/festet i den felles bygningskonstruksjonen/etasjeskillet, peker det mye mer i retning av sameiets ansvar. Siden rørene til din leilighet etter det rørleggeren sier også går gjennom området ved naboens fordelerskap, ville jeg derfor meldt saken skriftlig til styret og bedt sameiet få årsaken teknisk avklart. Jeg ville ikke akseptert at saken avsluttes med «vi har lagt på litt isolasjon» når symptomet fortsatt er uendret. En bolig fra 2019 skal heller ikke uten videre ha sjenerende støy fra tekniske installasjoner. TEK17 § 13-6 stiller krav til tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold og omfatter uttrykkelig støy fra bygningstekniske installasjoner og strukturlyd. Dette betyr ikke at enhver hørbar rørlyd er en forskriftsmangel, men dersom det blir uenighet om nivået kan en bygningsakustiker foreta målinger og vurdere forholdet opp mot kravene som gjaldt da bygningen ble oppført. Jeg ville derimot ikke vært spesielt redd for at noen få sekunders rørvibrasjon automatisk betyr at en lekkasje er nært forestående. PEX-systemer tåler trykkvariasjoner og bevegelse. Men dersom et rør eller en kobling gjentatte ganger blir mekanisk belastet på grunn av feil klamring eller kraftige trykkstøt, er det selvfølgelig et forhold som bør undersøkes og ikke bare ignoreres. Til slutt: siden du overtok boligen i 2021, ville jeg også sendt en skriftlig reklamasjon til selger/utbygger nå dersom du ønsker å holde et mulig mangelskrav åpent. Hvilket regelverk som gjelder avhenger blant annet av om du kjøpte brukt eller direkte fra entreprenør, men femårsfrister kan være relevante. Det koster lite å reklamere skriftlig og presisere at årsak og omfang fortsatt utredes. Kort sagt: Jeg synes ikke du overreagerer. Dette virker ikke nødvendigvis farlig, men det er et reelt teknisk fenomen som bør diagnostiseres ordentlig. Først når man vet hva som skaper trykk/vibrasjon og hvor vibrasjonen kobles inn i konstruksjonen, kan man avgjøre både riktig utbedring og hvem som skal betale.

Alt har sin pris; https://www.dagsavisen.no/nyheter/norge-faller-pa-lista-over-verdens-mest-fredsommelige-land/10116489

Tar opp denne igjen; Vil også dele en vervelink for Onecall. Både du og jeg får 2 månedsavgifter gratis ved å benytte linken under. Ser ut som det er kampanje dager med gode priser nå også. https://onecall.no/verving/50DD503E

Kan det være at de det gjelder trenger en grunn / diagnose for å få trygd? De det gjelder har vel gitt opp arbeid og utdanning av div. årsaker , da er plan B å lete etter en diagnose slik at en kan komme seg inn i NAV systemet. Så er det selvsagt de som er reelle syke, de må selvsagt få den hjelpen og diagnosen de trenger. Det jeg tenker på er de som misbruker systemet noe som også går utover de som virkelig trenger hjelp. De som misbruker systemene og som i utgangspunktet kunne ha fungert med andre løsninger, undergraver systemet.

Helt topp dette, er frivillig å spise der. Hver enkelt har ansvar for egen helse. (Unntatt barn, der foreldre har ansvar. De som er umyndiggjort samt de som har lite mellom ørene.)

Nå er det opprettet Spleis for å hjelpe de som var så «smarte» å ikke ha forsikring. Litt tvilsomt å støtte disse som har tatt dette valget. Jeg mener viss en har tatt slike valg, må en stå for det også.

Skal det gjøres, bør det prosjekteres med egen bæring ned til grunnmur/bjelker/søyler, eller bekreftes skriftlig av byggingeniør etter befaring. Mest sannsynlig går det greit, men her må en være sikker

Varmepumpe er selvsagt det beste, viss en har en god og fornuftig plan mht. gjennomføringer / hull og plassering av inne og utedelen

Kjøp test vinnere, ikke lett å dra noen konklusjoner. En må bare lese seg opp på tester. Hadde det vært meg, så hadde jeg gått for Wood’s AC Cortina 12K AirSwitch https://www.tek.no/nyheter/anbefaling/i/pQmwVj/fire-flyttbare-aircondition-vi-kan-anbefale?srsltid=AfmBOooTomxBlcKH0UBWaOV1RphKyDuqLtRSpJakLZQ9fyiKWkSuhq7_ https://www.dagbladet.no/tema/portable-klimaanlegg-vinneren-bankers-kjop/84625134 https://www.lydogbilde.no/test/smart-hjem/3-x-mobil-aircondition/?srsltid=AfmBOorsXuf74K-TZx6Nxl_x7_jlh2rY7PHHA4JLS6kR5FtqNStgmgM6

Bordersland 3 på Xbox series X, er så morsomt og underholdende. ( Bordersland 4 neste)

Når jeg leser dette på TV så begynner jeg å lure. Har ikke folk TV hjemme? Hva har skjedd på den nyinnkjøpte flatskjermen? Skjønner muligens at en venter i 6 timer viss en ikke har TV hjemme, men det har nok de fleste. Så er det selvsagt sosialt å se sammen, men de fleste har en sofa med litt plass forran TV, og ikke en enkel krakk. Selv velger jeg å se kampen på Projektoren i kjelleren med litt Øl og noen venner. Helt køfritt 😵‍💫 Leser på NRK; Lange køer i Oslo før VM-kamp. Allerede seks timer før startskuddet går for VM-kampen mellom Norge og Frankrike, har det dannet seg lange køer ved Kongens gate. Fredagens kamp er helt utsolgt på flere visningssteder rundt om i byen. Arrangørene har tidligere gitt en klar oppfordring til publikum om å møte opp tidlig for å sikre seg en god plass. Flere steder melder at man bør sitte klare allerede seks timer før avspark klokken 21.00.

En som er veldig aktiv her inne er Simen1. Og jeg mener generelt det er positivt at folk er aktive her, heller enn å bruke Fjøsboka som er kontrollert av Suckerberg og som er laget for å tjene penger. Avle milliarder. Det slipper vi heldigvis her. Men det var en liten avsporing fra min side. 🙄

Dette med Pride flagg burde vært frivillig og ikke «tvang» . Dvs. de som ønsker å ha dette på hotell rommet kunne da fått ett søtt lite flagg nede i resepsjonen ved innsjekking. Jeg oppfordrer til aldri å gå en plass der en blir påtvingt div. flagg, politisk holdninger osv. Dette bør som sagt være ett individuelt og naturlig fritt valg. Selv har jeg ingenting imot homofile osv. , så lenge jeg slipper dette «tvangs-greiene»

Utplassering av atomvåpen i det jordiske nærrommet er ikke tillatt. Skulle ikke vært tillatt med atomvåpen i det store og hele.

Samt bla. Saudi-Arabia?

Alt over 22 kr/l går med til å støtte Ukraina Hva med ett punkt; - Alt over 22 kr/l går med til å støtte sultne barn i Afrika. - Alt over 22 kr/l går med til å støtte oppbyggingen av Palestina

Det du beskriver er ikke «vanlig familiekonflikt». Det er langvarige, skadelige mønstre med manipulasjon, avvisning og omsorgssvikt. Det er viktig å si det rett ut, fordi du selv virker veldig flink til å bagatellisere egne reaksjoner. Du har ikke gjort noe galt her. Tvert imot: Det er ganske bemerkelsesverdig at du står der du gjør i dag – uten å ha gått inn i destruktive mønstre selv, og med evne til refleksjon og empati. Det er ikke noe man «bare får». Det er noe du har bygd opp på tross av det du har vært gjennom. Når det gjelder foreldrene dine: Du beskriver klassiske dynamikker – skyld, skam, gaslighting, emosjonell utpressing og «stillhet som straff». Det er ikke noe du kan reparere alene, og det er heller ikke ditt ansvar å prøve lenger. At du har minimal kontakt høres ikke kaldt ut – det høres nødvendig ut. Setningen du skrev selv: “Your boundaries have to be stronger than your empathy” …er egentlig kjernen her. Mange som har vokst opp slik som deg, blir ekstremt flinke til å forstå andre – men altfor dårlige til å beskytte seg selv. Du er i ferd med å snu det, og det er en viktig utvikling. Når det gjelder sorg vs. sinne: Det er helt normalt at du ikke føler mye sinne. Mange i din situasjon går rett i sorg i stedet. Det er ikke «feil» – det er ofte et tegn på at du faktisk har prosessert mer enn du tror. Men sorgen du beskriver er reell: Ikke bare over det som skjedde – men over det du aldri fikk. Og det er kanskje den tyngste typen sorg som finnes. Angående arv: Det du skriver der handler ikke om penger, men om prinsipp og verdi. Det er helt legitimt. Å stå i pliktdelsarven din er ikke smålig – det er en form for selvrespekt, akkurat slik du sier. En ting jeg vil si tydelig: Du trenger ikke «bevise verdien din» gjennom hvordan du håndterer foreldrene dine. Den er der allerede, uavhengig av hva de gjør eller ikke gjør. Til slutt: Du sier at hver dag er en kamp. Det tror jeg på. Men det er også tydelig at du ikke bare «overlever» – du tenker, reflekterer og prøver å forstå. Det er det som faktisk gir deg en reell sjanse til å få et bedre liv enn det du startet med. Hvis det er én retning jeg ville pekt deg i: Ikke bruk mer energi på å få foreldrene dine til å bli noe de ikke er. Bruk energien på å bygge relasjoner (og et liv) der du faktisk blir møtt. Det finnes folk der ute som ikke spiller disse spillene. Og du fortjener å oppleve det.

Kanskje dette er «planlagt» / avtalt spill? USA dropper atomvåpen mot Iran. Dette gjør det legitimt for Russland å gjøre det samme mot Ukraina. Uten konsekvenser fra Usa.

Jeg bestiller som regel en dag eller 2 i forveien. Fungerer utmerket og en vet aldri hva som kan skje i forveien når en planlegger lengre frem i tid.

Er veldig fornøyd med Sas Mastercard Premium. Betaler selvsagt hele fakturaen hver mnd. - Sas poeng (Eurobonus) - Helårs reise forsikring

Ja, mange meninger. Og kanskje mye rett, tiden får vise. https://www.nettavisen.no/okonomi/iran-drama-det-aller-verste-som-kan-skje/s/5-95-2927345

Et moment som ofte mangler i denne debatten er prioriteringene i statsbudsjettet. Norge sender hvert år mange titalls milliarder kroner til ulike formål i utlandet – bistand, klimafond, støtte til internasjonale organisasjoner, krig og elendighet osv. Samtidig diskuterer vi køer i helsevesenet, mangel på sykepleiere og ventetid på behandling. Bare for å sette det i perspektiv: Norsk bistand alene ligger rundt 50–60 milliarder kroner årlig, altså omtrent 1 % av BNP. Det er et politisk valg Norge har gjort, og det kan selvsagt argumenteres for at bistand er viktig. Men prioritering handler nettopp om avveininger. Når folk opplever: - lange ventelister - mangel på fastleger - overbelastede sykehus - helsepersonell som slutter så er det ikke urimelig at noen spør om en større andel av ressursene burde brukes hjemme først. Dette betyr ikke nødvendigvis at man må stoppe bistand eller internasjonalt samarbeid. Men det er legitimt å diskutere om nivået er riktig når vi samtidig har et helsevesen som stadig melder om ressursmangel. Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål: Hvor mye skal Norge bruke på verden – og hvor mye skal vi bruke på vårt eget helsevesen?

Først og fremst: Det du skriver er både forståelig og modig. Å flytte til et nytt land som 16–17-åring er en enorm omstilling, og det du beskriver er helt reelle erfaringer mange i samme situasjon har. Når det gjelder spørsmålet ditt om hva et «flerkulturelt samfunn» faktisk er, så tror jeg det ofte misforstås. Et flerkulturelt samfunn betyr ikke at alle kulturer praktiseres likt overalt hele tiden, eller at alle normer automatisk blandes. Det betyr først og fremst at mennesker med ulike kulturelle bakgrunner lever sammen innenfor de samme grunnleggende rammene – lover, rettigheter og samfunnsverdier. Så til eksemplene dine: Klemming: I Norge er fysisk nærhet mer situasjonsavhengig enn i mange andre kulturer. Mange nordmenn klemmer bare nære venner, ikke hele vennegjenger. At noen sier «nei» til klem er ikke nødvendigvis en avvisning av din kultur – det kan også være et uttrykk for deres personlige komfortsone. Flerkulturelt samfunn betyr også at nordmenn har lov til å beholde sine grenser, slik du har lov til å beholde dine vaner. Maten: Smak er sterkt kulturelt betinget. At de likte indisk eller pakistansk mat bedre betyr ikke at russisk mat er «mindre verdt». Det kan handle om hva de er vant til, eller at krydret mat oppleves mer «eksotisk» og spennende. Det er forståelig at du ble litt skuffet – mat er identitet. Men dette handler mer om preferanser enn om integreringsvilje. Når det gjelder russisk mat som jeg er litt kjent med, så ligner det veldig på god norsk gammeldags husmannskost. Som er både sunn og smakfull mat. Så til hovedspørsmålet: Må nordmenn være mer åpne? Ja – i den forstand at integrering alltid er en toveisprosess. Språk, inkludering i samtaler, forklaringer av uskrevne sosiale regler – det kan nordmenn bli bedre på. Mange nordmenn er dårlige på små inkluderende grep, ikke fordi de er negative, men fordi de er vant til at alle «forstår kodene». Samtidig er det viktig å si at integrering også innebærer tilpasning. Norge er et høytillitssamfunn med relativt sterke, men ofte usagte normer for sosial atferd. Det tar tid å lære dem, og det tar tid å føle progresjon i språket – spesielt når læreboknorsk møter dialekter og rask tale. Et flerkulturelt samfunn kan ikke måles i hvor mange som klemmer, eller hvor mange som liker en bestemt matrett. Det måles mer i: Om du har like rettigheter. Om du får utdanning og muligheter. Om du kan beholde din bakgrunn uten å bli diskriminert. Om det finnes rom for at ulike normer eksisterer side om side. Til slutt: Mange nordmenn som selv har bodd i utlandet beskriver akkurat det du beskriver – språkbarriere, sosial usikkerhet, følelsen av å stå utenfor små kulturelle koder. Det er ikke unikt for Norge. Det er en universell erfaring ved migrasjon. Det du opplever betyr ikke nødvendigvis at Norge ikke er flerkulturelt. Det betyr at integrering i praksis ofte er mer komplekst enn det man lærer i samfunnsfagtimen. Og helt ærlig: Det at du reflekterer såpass nyansert rundt dette, tyder på at du allerede er godt på vei inn i samfunnet.

Ett stjerne eksempel på en som har meget god peiling og en som er helt på bærtur. Flaut!! 😂