Lord River

Dette var trist. Vår gode konge, Kong Harald døde i dag kl: 06:35. RIP. Leve vår nye konge, Kong Haakon.

Dette var trist. Vår gode konge, Kong Harald døde i dag kl: 06:35. RIP. Leve vår nye konge, Kong Haakon.

Marius er like lite et medlem av kongefamilien som Mette Marit's far var. Hvis du visste hvor mange som har vært igjennom rusavhengighet en eller annen gang i livet, så hadde du blitt mørkeredd. Man kan ikke ekskludere alle de fra norsk samfunnsliv.

Du uttaler deg ganske bastant om saker og ting. Kronprins Håkon har både utdannelse og erfaring så det holder, og har vist til fulle at han er kapabel til å overta etter sin far. Så langt så har også hans barn vist en uklanderlig oppførsel, og ser ut til å ta sin posisjon på alvor. Lenger finner jeg det ikke formålstjenlig å filosofere over. Kronprins Håkon er ikke far til Marius. Hadde han vært det, så hadde Marius vært mer lik sine halvsøsken. Ingenting fortsetter for alltid. Men det er ikke vår bekymring som lever i dag.

Det var vel på Trump Truth Social det?

Litt sent ute med den nyheten. 64 tidligere norske konger er døde. Den 65'te i rekken lever fortsatt.

Her utviser du den generelle mangel på kunnskap, som mange besitter eller ikke besitter, om hvor mye verdiskapning kongehuset genererer for Norge i utlandet. Den verdiskapning overgår mange ganger hva kongehuset koster i kroner og ører. En president hadde ikke på langt nær kunnet gjøre det samme. Man kan jo se hva Norges statsminister får til. Han øser penger ut av Norge i stedet for inn. I mange land, hvor kongen tar det meste av tyngre og større avgjørelser, får en ikke kongelig ikke engang møte kongen til forhandlinger. Dette er en oppgave Kong Harald har kunnet ivareta, og kronprins Håkon etter han. Når den tid kommer.

Takker for seriøs interesse selv om det som presenteres stort sett er allmennkunnskap. Men som vanlig så ender slike kommentarfelt i en lang rekke useriøse kommentarer. Grunnen til at jeg stiller kritiske spørsmål om norsk helsevesen, er at jeg har mye selvopplevd, både på godt og vondt. Og flere av mine bekjente, både friske unge, og gamle, har blitt påført sykehusbakterier og bukket under for det. Jeg hadde ikke sittet her selv hvis jeg ikke hadde tatt flere saker i egne hender, flere ganger, oftest med hjelp fra utenlandsk ekspertise. Det gjelder både bakterieinfeksjoner og feildiagnostisering/behandling. Grunnen til at jeg nevner kongen av Thailand, er at jeg har oppholdt meg mye der, og kjenner forholdene. Samt at min kone jobber som kirurg der. Jeg fikk ved et tilfelle en bakterie inn i et sår på albuen som ingen klarte å knekke. Dette var samtidig med at kongen lå syk på et annet sykehus i nærheten. Min kone fikk da tak i en av kongens spesialister, som viste seg å være forsker i USA, som hadde antibiotika som viste seg å virke. Hvordan hun klarte å få tak i denne personen fikk jeg aldri vite. Det skulle egentlig ikke være mulig. Ved ankomst til Norge, så leverte jeg sykedokumentene til min fastlege som man skal gjøre. Ca en uke senere så kontaktet han meg og ba meg takke min kone for at jeg var i live. Hadde jeg kommet hjem med den bakterien i kroppen, så hadde man ikke kunnet gjøre noe som helst. Norge var ikke i besittelse av antibiotika som kunne knekke denne bakterien. Han hadde funnet ut at antibiotikaen jeg hadde fått var en 4. generasjons eksperiment antibiotika som kun var tilgjengelig på noen få forskningslaboratorium rundt om i verden. Og det verste er at reiseforsikringen maste om at jeg måtte komme meg tilbake til Norge for behandling. Kun et økonomisk spørsmål for dem selvsagt. Hadde jeg hørt på dem så hadde jeg ikke vært i live i dag. Dette er bare et eksempel. Derfor så blir jeg så evig lei av å høre, særlig politikere lyve om at vi blir ivaretatt av 'verdens beste helsevesen' med 'verdens beste eksperter' som besitter 'verdens beste behandlingsmetoder'. Det er faktisk en umulighet for et lite land som Norge. Jeg ønsker selvsagt Kong Harald alt godt, og god bedring. Men frykter det verste. Når det gjelder renhold på norske sykehus, så er den skremmende dårlig. Jeg har kun opplevd et land med enda dårlige hygiene. Kina. Der var man tilbake i mellomkrigstiden. Jeg ble kommentert der om jeg var lege på måten jeg vasket hendene før et måltid. På sykehuset, der min kone jobber, lukter det ikke sykehus i det hele tatt. Der lukter det bare rent. Fordi at det vaskes på skift 24/7/365 med en oppløsning tilsatt gode bakterier som spiser de skadelige sykehusbakteriene. 'Det reiser ein del åpenbare etiske spørsmål.' Dette kan man faktisk bestemme selv på forhånd i Norge. Om man mot slutten, og ikke kan gjøre rede for seg lenger, skal motta livsforlengende behandling eller ikke.

Først nå har vi fått vite at han har fått en infeksjon, bakterie, i blodet som har gitt alvorlig blodforgiftning. Det store spørsmålet er: Hvor kom denne bakterien fra? Hadde han den i blodet allerede da han ble innlagt? Det kunne han ikke ha hatt. Da hadde han blitt like syk før han ble innlagt. Det er alt for mange som får en infeksjon på norske sykehus. Og det mest alvorlige er at norsk helsevesen ikke rår over antibiotika som kan knekke alle typer bakterier. Da kong Bhumibol av Thailand ble alvorlig syk på slutten, så ble så og si alle spesialister og forskere rundt på kloden med thailandsk pass, kalt hjem for å bidra. Alt ble tatt i bruk. Både godkjente behandlinger, ikke godkjente og de som kun var på forskerstadiet. De klarte på den måten å holde han i live i ca 2 år over tiden. Det sier litt om hvilke resurser som ble satt inn.

Det man kan lure på er hvordan har alt dette gått til? Er de som styrer, og har styrt, tatt bestemmelser, budsjettert, komplett inkompetente? Hvordan har det seg at et enkelt stort veldrevet sykehus i utlandet klarer å behandle, og ferdigbehandle, lokale og internasjonale pasienter, helt uten ventelister, en million pasienter på et år, 50% av hva alle sykehus i Norge klarer på samme tid. Og da snakker man om alt fra enkle primærhelsetjenester, tannhelse, til avansert hjerte, lunge og kreftkirurgi. Og de har kapasitet til å behandle enda flere. Og de siler overhode ikke pasientene. Alle som tar kontakt blir tatt i mot samme, eller neste dag, hvis man allerede er i området. Tilreisende pasienter trenger nødvendigvis litt mer tid på seg. Det mest paradoksale i Norge er at man nekter å ta unna køene ved å bruke privat helsetjeneste. Andelen for bruk av privat helsetjeneste har sunket fra 40% til 10%. Og de har mye ledig kapasitet og kan garantere behandling innen en til to uker. Men; det mest fantastiske er at ALLE kan kreve å få behandling i utlandet, uansett lidelse, innenfor EØS området, på Statens bekostning, men IKKE hos norske private helseinstitusjoner! Hva slags molbopolitikk er nå det? Hvorfor leser ikke legene inn rapportene i stedet for bruke halve dagen på å ta livet av et tastatur? Jeg har nylig opplevd begge deler. Konsultasjonen hos legen som leste inn tok maks 10 minutter, mens hos vedkommende som skrev, godt over en halv time, og maks fem minutter av det på å undersøke og snakke med meg.

Enkelt. Hvis du ikke har mottatt noen vare, så tar du kontakt med Klarna kundeservice og forklarer saken. Da bør du har bestillingen klar, evt ordre, arkiv nr. Du finner dette på kravene fra Klarna. Men de finner deg i sitt arkiv også bare på navn, varetype og ca bestillingsdato. Da tar de kontakt med Homeit og forlanger dokumentasjon, sporingsnr, på at varen er levert og at du har mottatt den. Hvis Homeit ikke klarer det, så får du tilbake alt du har innbetalt inkl renter og gebyr.

På hvilken måte betalte du? Vipps, kort, PayPal etc Du kan enkelt ta kontakt hos disse og legge frem saken så hjelper de deg. Homeit må da bevise, med sporingsnr, at de har levert varen. Hvis ikke, så får du garantert tilbake alt innbetalt. Ser at de bruker Klarna og kort. Så dette skulle være grei skuring.

Ingen bestrider at det er behov for akutthelsetjeneste. Den fungerer som den skal i Norge, som den også gjør i alle andre sammenlignbare land. Ser at mange baserer sin synsing på googling og ikke selvopplevde erfaringer. Som f eks fødselsdødelighet i enkelte land, som ikke bunner i manglende ekspertise og legedekning, men fordi hjemmefødsler praktiseres i stor grad, særlig på landsbygda. Andre ting bunner i overtro og religion. Et barn født med f eks skjeling eller Downs Syndrom oppfattes som en velsignelse og bringer lykke. Det mange også glemmer, er at Norge er et bittelite land, med innbyggertall som en bydel i en internasjonal storby, og har derfor verken økonomi til å anskaffe de nyeste behandlingsmetodene, eller nok pasienter til å øve seg på for å bli best på alt mulig. Minner om at tittelen på denne tråden er hvordan kan man effektivisere norsk helsevesen og minimalisere køene, slik at man slipper å måtte dra andre steder for å få rask og korrekt behandling, selv for de mest banale ting. Livet er for kort til å kaste det bort på å stå i kø.

Selvsagt. Hvis det er nødvendig. Må man vente, så er det kun snakk om dager, ikke måneder og år som i Norge. Noe som også koster norsk helsevesen enorme summer, da mange går sykmeldt i denne venteperioden. Da hadde det lønt seg enormt å benytte privat behandling, hvor ventetiden er minimal, og spare enorme summer sykepenger. Men det vil ikke det politiske Norge.

Nå har jeg jobbet rundt i verden og opplevd mange land. På sykehus har jeg vært i Kina, Thailand, Egypt og Colombia i forskjellige sammenhenger. Kina vil jeg ikke anbefale. I Thailand har jeg benyttet totalt fem sykehus, både offentlige og private. Heldigvis kun en gang akutt. Bank i bordet. Akutthendelser vil man naturlig nok unngå samme hvor man er. I Egypt ble jeg behandlet av en professor i sitt fag, og betalte ca 10,- norske kroner!! Så jeg sitter ikke bak et tastatur og synser, uten personlige erfaringer, som mange som tror på at norsk helsevesen er verdens beste uten å ha opplevd noe annet. Den beste dokumentasjonen får man vel på det som er selvopplevd? Og dessuten så er regnskapene, og rapportene om driften, offentlig tilgjengelig på samme måte som i Norge. Norsk akutt har jeg opplevd tre ganger. En gang gikk det raskt. Andre gangen ble jeg liggende på mottaket i to timer, med sterke smerter, før noe ble gjort. Tredje gangen ble jeg sendt hjem igjen etter en hel dags venting, for så å bli hentet tilbake igjen neste morgen. Det vil ikke jeg kalle akuttbehandling, selv om legene kalte det det.