rozon

Man må ikke det. Faktisk er det noe av det teiteste jeg hører. Eksempelvis er Nokian WRG4 laget (spesielt) for mange land - alt etter hva du søker etter. Akkurat samme dekk markedsfører som "laget for Canada" og "laget for Nordiske forhold". 3PMSF er merking basert på testing av snøgrep. I tillegg har man ISO 19447 som skal dekke isgrep. M+S er "bare" en produsenterklæring i forhold. Det er ikke så mye å sette seg inn i egentlig. Men dekkforhandleren prøver å fremstille det slik. EU direktivet gjør det nemlig enklere å sette seg inn i dette uten å gjøre egne tester (selvfølgelig er det bra at NAF tester, men de tester 1 dekksett av et utvalg merker). Hvis dekket tilfredstiller snøgrep testen i UNECE R117 så har du nederst dette symbolet: Hvis dekket er testet på isgrep så har du dette symbolet: Og selvsagt kan du ha begge:

Linken du la med tar jeg heller i bevis for det motsatte. I det legger jeg at de fleste ting er jevnt justert per capita. Når vi da snur oss og ser på kriminalstatestikken, så er det ikke lengre jevnt justert per capita. Og den avgjørende faktoren er innvandringsbakgrunn og stedsavhengighet. Utfordringen jeg har er at jeg ikke finner at det gjøres nok statestikk på området. Hva jeg tror er en ting, jeg foretrekker å få bekreftet mine antagelser i emperiske data. På den måten justeres det "jeg tror" til enhver tid.

Vinterdekk i Norge er dekk merket med 3PMSF ("3 peak mountain snowflake") eller MS ("Mud and snow"). [...] Alt annet er "dekk". Kjører du med dekk som er 3PMSF merket hele året, så kjører du med vinterdekk hele året. Dekk uten slik merking kan ikke brukes om vinteren. Så det betyr at et "helårsdekk", piggfritt vinterdekk og andre navn er fortsatt... et vinterdekk.

Har du bare mottatt halve tjenesten siden du mener du bare skal betale halvparten? Det er jo ikke det som er rettferdig og riktig.

Det fascinerer meg at denne type tankegods selger seg inn under ord som "rettferdighet" og "omsorg", men i praksis handler det kun om at noen få skal bestemme hvordan alle andre skal leve - og selvfølgelig er det til dems eget beste for de ikke vet bedre. Å tro at vi får et mer rettferdig samfunn med å rigge utfallet i stedet for å sikre like spilleregler er en ide som har feilet historisk. Ikke fordi tanken er feil, men den undervurderer individets evne og vilje. Du kaster rundt deg med filosofiske referanser og store ord, men under overflaten er det lite nytt - bare en gammel idé pakket inn som akademisk ferniss. Det høres kanskje imponerende ut, men praksis vinner over teori - alltid. Og du vet, de som faktisk får ting til å fungere er som regel ikke de som roper høyest. Kan du underbygge det du påstår her? Eller drar du fakta ut av nesen?

Det er vanlig at man sykemeldes fra stillingen man står i. Eksempelvis en snekker brekker en fot, og ikke lengre kan utføre jobben den er ansatt til. Dersom arbeidsgiver gjør tilrettelegging innenfor det som er mulig i forhold til aml § 4-6, vil det sannsynligvis være mulig for arbeidstaker å utføre noe arbeid. Derfor er kravet at arbeidsgiver undersøker mulighetene for tilrettelegging, og den ansatte plikter å gi opplysninger om egen arbeidsuførhet. Selv om uføregraden sier 100%.

Et norsk inkassobyrå kan ta saker på vegne av utenlandske kunder. Det samme gjøres andre vei også.

Forhold på arbeidsplassen er vel i aller høyeste grad noe man bør ta med arbeidsgiver. Hele systemet er jo veldig enkelt. Arbeidsgiver har en arbeidsoppgave som må løses, og har betalt deg forå løse denne. Det er ikke i noen sin interesse at det er løsbare utfordringer som hindrer arbeidstaker i å løse arbeidsoppgaven. I noen tilfeller vil kostnaden av løsningen overgå hva arbeidsgiver mener hindringen utgjør, og da er første skritt å inkludere vernetjenesten. Og derfra går det slag i slag til man kan konkludere. Avsnittet over er mer eller mindre hvordan dette er tenkt å fungere. Så putter man inn mennsker, følelser, behov, antagelser. Legger man i tillegg til en dråpe motvilje så er det ikke måte på hvor vanskelig ting kan være. Da kan det hende det ender opp med sykemeldinger. Du har rett i at arbeidsgiver er verken venninne eller psykolog. Samtidig har verken venninna eller psykologen noe de kan gjøre med tanke på forhold på arbeisplassen. Feil. Plikten til å forsøke å tilrettelegge er basert på lengden av sykemeldingen, ikke graden. Det er helt innafor å spør om hva som helst egentlig. Uten at vi vet mer om årsak til sykemelding kan vi bare anta, og vel... ofte er det det arbeidsgivere også må. Det er i samfunnet sin interesse at folk er sykemeldt akkurat lenge nok. ...eller bare spurt om man kan jobbe bittelitt... Det er tross alt mange sykdommer der man kan jobbe litt, men å jobbe litt mer vil være skadelig. Det er ikke feil eller slemt av arbeidsgiver å forsøke å finne ut hvordan man får en ansatt tilbake på arbeid.

Så så... Jeg har det fint i alle husene mine. Kunne aldri tenkt meg å hatt en leilighet. Det er én måte, men det er ikke den eneste. Putta ikke et eneste ord i munnen til deg. Jeg konstaterte noen faktum, og du er oppblåst nok til å tro jeg snakker om deg. Har aldri vært på Bærum, så har ikke noe forhold til det verken den ene eller andre veien. Verdisettet mitt er enkelt. Enten sørger du for vekst i samfunnsøkonomien, ellers forårsaker du stagnering eller verditap. Hva pleier man gjøre med unødvendig kostnader? Ikke så særlig interessert. Vil tippe jeg finner det like interessant som å se maling tørke. Du sier vi ikke trenger å bli sosialister eller kommunister, men så følger du opp med krav om mer sosial mobilitet, omfordeling og strukturelle inngrep. Det er bokstavelig talt definisjonen på sosialistisk politikk – du bare liker ikke merkelappen fordi du tror det svekker slagkraften din. Latterlig! Du snakker om "sentrale utfordringer" i samfunnet som om du sitter på en slags moralsk høyde – men det du egentlig viser, er en manglende evne til å forstå menneskelig atferd og insentiver. Hvis du virkelig tror at vi får et bedre samfunn ved å belønne likhet i utfall fremfor likhet i spilleregler, så har du ikke skjønt hva rettferdighet faktisk er. Du ønsker å rigge spillet slik at utfallene blir mindre, og så kaller du det "empati". Det er ikke empati. Det er jævla komfortabel moralisme. Det ironiske er at du later som om du kjemper mot makten, men løsningene dine krever massiv statlig inngripen og total tillit til at staten vet best. Du er ikke systemkritisk. Du er systemavhengig. Og hele posisjonen din? Den er trygg, forutsigbar og ideologisk barnemat. Det er ingenting radikalt ved å ville ha mer velferd når du selv står med hånden utstrakt. Hyklerisk?

Det er ikke sånn det skal være heller. Eksempelvis så er ikke en opplevelse av mobbing eller seksuell trakassering, psykisk ubehag ved varsling eller konflikter på arbeidsplassen noe man i utgangspunktet har rett til sykepenger for - uten relevans til TS og OP.

Ja? Adam Smith sin idé er basert på at prisene styres av tilbud og etterspørsel under en forutsetning av et åpent og effektivt marked. Men et boligbarked er ikke et fritt marked. Det er sterkt påvirket av reguleringer, skattepolitikk og kreditttilgang - som er politisk styrt. Når politikerne setter rammer, så må de også tåle å få skylden. Ingen nekter vel statet i å drive mer effektivt enn private? Men når det viser seg gang på gang at statlige foretak ikke greier å drive regningssvarende, så er det litt merkelig at eierne til de private helsetilbyderne blir så... bemidlede. Det som er pussig er at næringslivet klarer tjene penger der staten ikke klarer det. Trenger man tydeliggjør mer at statlig eierskap er en oppskrift på en dårlig ide? Men det er vel for mye å håpe at dette går inn i hode ditt - nedsauset i ideologier som aldri har fungert i annet enn diskusjoner under en sky av hasjrøyk.

Nei, den ansatte trenger ikke sannsynliggjøre det - det er som sagt et føre var prinsipp. Dersom det stilles spørsmål skal man anta at dette er helseskadelig frem til det er risikovurdert til så lav risiko som praktisk mulig. Selv helt grunnløse påstander skal behandles som reelle farer inntil de kan dokumenteres. Selv om jeg ikke er enig, så er det ingenting direkte feil. Verken NAV eller fagrøyrsla har et direkte ansvarsforhold i et arbeidsmiljøspørsmål. Det sagt så er verneapparatet forankret med fagrøyrsla, men verneapparatet har kun informasjonsforhold tilbake. Så ansvaret er ansatt -> verneombud -> HTV -> arbeidsgiver og AMU. Man kontakter ikke AT før man har forsøkt intern varsling. Så useriøse arbeidsgivere er det en varm plass i helvete til.

Jeg driter i alderen til kriminelle. 1. lovbrudd, vi forsøker rehabilitering. 2. lovbrudd og vi innser at alle kan gjøre feil, så rehabilitering igjen. 3. lovbrudd er snipp-snapp-snute. Det er for jævlig at eldre ikke får verdig oppfølging og pleie, fordi vi skal sy puter under armene på kriminelle. Unge får ikke den utdanning de har krav på for det er uro-momenter i klasserommet. Dette er ikke vanskelig.

For meg som er INTJ så legger du opp til et samfunn jeg ikke kan se for meg fungere særlig bra. Å styre med følelser er oppskrift på fadese.

Ja, og det første elektrikere vil se etter er om det er brukt metallrør på det skjulte anlegget. Raskt vil man sjekke om disse står for føringen beskyttelsesjord (PE) og om det er tilstrekkelig kontinuitet i dem enda. Det kan være mye mystisk bak vegger og takplater. Det er jo en gråsone mellom enkel utskifting eller vedlikehold og rehabilitering eller vesentlig endring.

Klart dem kan det. Smart? Ikke nødvendigvis. Det er heller ikke så smart å bruke sykemelding på dette, for det er ikke sikkert du nødvendigvis får sykepenger. Men det er egentlig en annen sak. Teknisk sett er det vel motsatt, at det skal dokumenteres at det ikke er helseskadelige forhold, og at en sykemelding skal regnes som grunn til å tro at forholdene er helseskadelige. Altså, du trenger ikke en sykemeldig - det skal holde å gi beskjed, så skal det samme skje. Det er et føre var prinsipp! Nja. Rent prinsippmessig er det ikke nok at det ikke er sannsynlig. Man må utføre en risikovurdering på de tingene som påstås å være helseskadelige, og så mitigere nivået til ALARP. I tilfelle her regner jeg med det er psykososialt, og det er "lettere" å ha tilstrekkelig dokumentasjon dersom vernetjenesten er involvert tidlig, og at man har kontaktet BHT. Forutsetningen er jo at arbeidsgiver og arbeidstaker har et ønske om å korrigere det som er problemet, og da må man jobbe sammen. Dersom man ikke når frem med vernetjenesten eller BHT eller samtaler, så er AT neste skritt. Det er ingen fasit på at man "vinner frem", men man får et sett med upartiske øyne.

Helt enig i dette. Utfordringen er ofte gitt i forutsetningene til det eksisterende skapet, og som elektrikker kan man ikke trylle. Om du bare har 2 kurser med smeltesikring, så er det et veldig gammelt anlegg. Det betyr at det sannsynligvis må gjøres masse ting som vi ikke engang kan komme på med fri tenking på forumet. Du kan jo ta et bilde av skapet, så er vi lysår nærmere realiteten allerede.

Du er nok best tjent med å ta en prat med elektriker på stedet med befaring og ønsketenking.

Akkurat som Datalagrinsdirektivet kun øker kostnadene på alle og kun fakker dumme kriminelle som ikke bruker VPN eller Tor.

Jeg er helt enig. Det blir i stor grad et filosofisk spørsmål om din rett til å bruke din ting er sterkere enn samfunnets rett til å innskrenke din frihet for et felles gode. Mitt ståsted er at ingen kan innskrenke min rett til å gjøre hva jeg vil, men jeg må bære konsekvensene av at det kan påvirke andre. Dette har fungert fint opp til vi kommer til nåtiden. Vi skal alle bruke teknologi bare et fåtall forstår og evner å sette seg inn i. Det å installere eksempelvis radiodrivere som får en dings til å putte mer effekt i senderen enn den regulative grensen vil jo kunne føre til problemer for andre, og da er den generelle oppfatningen at det må forbys og hindres. Du har samme problematikk med stofflisten som forbyr kjemikalier som kan brukes til å lage eksplosiver. Fra at det er forbudt å lage "pangpang" til nå å være ulovlig å kjøpe stoffer som kan brukes til fremstille dette. At også andre bruksområder blir påvirket virker ikke å ha noe verdi, og din frihet til å velge å gjøre (eller helst ikke gjøre) ulovligheter er fjernet. Politikere har alt vett, og borgere er bare kveg som må beskyttes?

Mennesker har ingen egenverdi for samfunnet. Deltagelsen i samfunnet bestemmer verdien. Det er neppe noe særlig mengde mennesker som ønsker egalitarisme. Det er en smule overfladisk. Kriminalitet er noe man velger å gjøre. Rettferdighet handler ikke om likhet i utfall, men likhet i spilleregler. Du virker å ønske å manipulere spillereglene for å få likt utfall. I et slikt spill vinner man med minst mulig innsats. Og du har stor evne til å revurdere dine egne perspektiver? Du har dine meninger, og disse virker forankret i et ganske annet samfunnsperspektiv enn det dominerende. I dette så er det vel egentlig du selv som ikke virker å ta inn over deg den virkeligheten du faktisk lever i, og foretrekker å sitte på en pidestal og dømme andre. Det har du din fulle rett til, men det gjør deg verken smartere, gir deg mer innsikt, eller på noe vis uthever deg som individ over noen andre.

Ja. Sveits er et semi-direktedemokrati. De har et parlament, regjering og president - noe et direktedemokrati ikke skal ha. I et direktedemokrati har du ingen folkevalgte som tar avgjørelser. Det er forsåvidt ingen umulighet at valgte personer står for utforminger og forberedelser, men avgjørelsene skal tas av folket selv. Jeg mener vi har alt for mange offentlig ansatte. Jeg tror ikke direktedemokrati er noe løsning på dette, da må vi heller se på privatisering og deregulering. Dette er ikke direktedemokrat, men en semi løsning. Jeg mener valget forplikter politikere, men dette blir mer utvannet år for år. Dersom en politiker velges inn for å "redusere arbeidsledigheten innen 100 dager" så er det riksrett dersom vedkommende ikke får dette gjennomført. Kort og brutalt sagt mens jeg står på farten til lunch

Dette er ikke unikt for EU. De fleste som regulerer ønsker å sikre at reguleringen også overlever brukerne. I stedet for å forvente/kreve dette fra brukerne, overlates ansvaret til produsentene. I et eksempel med en rifle: Produsenten må garantere at riflen ikke kan avfyres mot personer. Men det er kanskje nødvendig. Folk blir stadig "dummere" og mer naive.

Ingen forventer at du skal gi avkall på hele historien din. Vi forventer bare at når du velger å flytte inn i en ny kultur at du tilnærmer deg den kulturen. Hvorfor skal jeg endre på min kultur på bakgrunn av dine valg? Er du tussete? Det finnes ingen integrering. Det er et påfunn som ikke har fungert. Assimilering er det som skjer uansett, spørsmålet er bare hvilken kultur som overlever - eller mer korrekt hvilke deler av hver kultur. Måten du skriver dette på gir en underforstått mening at det foran komma ikke kan gjennomføres på grunn av det etter komma. Er det det du mener? I så fall bør du komme med noen eksempler på lover du mener ikke sikrer lik og rettferdig behandling av alle. Igjen skal ikke dine behov overstyre andres behov. Ditt behov for ikke å håndhilse overgår ikke en annens behov for et håndtrykk. Deal with it. Klart du kan ha annen mat i kantienen. Du må selvsagt betale den hele og fulle kostnaden dette medfører. Akkurat som noen med glutenalleri må betale ekstra for glutenfri mat.

Siden ingen land i verden såvidt meg bekjent kjører direktedemokrati, så er det vanskelig å innhente data. Men ser vi på det nærestliggende så blir vel det Sveits. Dette vil jo på ingen måte avlaste verken politikere eller departementer, for i forkant av at lovendringer skal til stemming vil det være mye større behov for utredinger og publiseringer. Velgerne på den andre siden er ikke forpliktet til å sette seg inn i endringene, og det blir større sjanse for at lobbyvirksomheter klarer endre stemmegiving til sin fordel. I et direktedemokrati er det ikke behov for en regjering i prinsippet, og dette blir en administrativ avdeling. Hvert enkelt departement vil i praksis bli autonomt fra "toppen" og styrt av de lover som folket voterer. Siden folket ikke har innsikt i arbeidet i departementene i det daglige, så vil det sannsynligvis medføre mye mer budsjettsykdom (use it or lose it). Rasjonell uvitenhet er også en utfordring, og vi har dette i dagså er det lite som tilsier at det vil bedre seg i et direktedemokrati. Folk flest vil stemme på det som høres populært ut, og det vil bety at enkle løsninger ofte vinner over mer velutformede løsninger som medfører kompleksistet. Herreminhatt, til og med blant stortingspolitikere er det en stor grad av rasjonell uvitenhet. Så jeg har liten tro på at det vil være gunstig. Å heller stille krav til politikere, med konsekvenser for dårlige avgjørelser, er en bedre retning.