leticia

Enig i dine betraktninger her

Det er jeg enig i såfremt ikke offeret selv startet en kamp og den andre må ty til vold for å forsvare seg selv. Hvis man starter /går inn i en slåsskamp mot noen som er så fysisk underlegne så er det mye som mangler i topplokket. Hvis det derimot er kvinnen som har startet en slåsskamp så vil jeg si som over her, man må kunne forsvare seg selv, men ikke til den grad at det blir fatalt. Men vet om sin egen styrke i forhold til den andre personen hvis dette er en kvinne man bor sammen med / er i et forhold med at man forstår hvordan man best skal komme seg unna situasjonen uten å gjøre stor skade på den andre personen. (Og er man i et slikt forhold så bør forholdet såklart avsluttes). Blir man slått 1 gang, så ikke gi personen mulighet til å gjenta handlingen ved å bli værende i forholdet). Ved psykisk vold som du er mest opptatt av kan det være vanskeligere, for det er ikke alltid man forstår at det er psykisk vold man er utsatt for før det har gått noe tid...

Du fikk med deg at jeg skrev mer enn dette vel? Har du forresten noen holdepunkter for at samfunnet generelt syns at det er moro at menn blir utsatt for vold? Annet enn egne anekdoter?

Skal man la være å påpeke fakta? At det i hovedsak er menn som utfører volden, både mot kvinner og menn? Det er lett å finne statistikker på dette, ut fra anmeldelser, siktelser, dommer... Mørketallene som du snakker om, at også kvinner utfører vold mot menn, blir bare dette, mørketall. Menn må begynne å anmelde saker hvis de føler seg utsatt for noe kriminelt, også når det er en kvinne som er voldsutøveren.

Alle har mulighet til å ta den utdanningen man vil hvis man har gode nok karakterer for å komme inn. Egentlig merkelig at man ikke forstår at årevis med maktstrukturerer man ikke ønsker å endre på fører til gutteklubben grei osv, se gjerne i innlegget til @Red Frostraven hvordan denne diskrimineringen (bevisst eller ubevisst) foregår. Når det gjelder kjønnsforskning så begynte dette som kvinneforskning, så det er kanskje ikke så rart at det er en overvekt av kvinner som interesserer seg for dette feltet.

Det stemmer nok at mange menn ikke tør (eller vil innrømme eller forstår) at de er utsatt for vold når det gjelder psykologisk vold fra kvinner. Men vi snakket om overfall her nå. Du har sikkert fått med deg alle drapssakene nå på nyåret som har skjedd i nære relasjoner. Det er litt forskjell på sånt og psykisk vold. Og hvem er det egentlig som ser på psykolgisk vold mot menn som morsomt? Er det andre menn? Som i "du er ikke mann nok", osv....? Jeg finner hvertfall ikke psykologisk vold mot menn morsomt i det hele tatt...

Nei, vi driter ikke i det. Vi har systemer for å få bort slike menn fra samfunnet (hvertfall i en begrenset periode), uavhengig av om de utøver volden mot en annen mann eller mot en kvinne. Om det er en mann som overfalles så har den overfalte mannen større mulighet til å komme seg vekk fra situasjon ved å forsvare seg selv enn det en kvinne har pga fysisk styrke. Det virker som du ønsker å sette fingeren et annet sted enn det jeg gjør. Jeg ønsker at man får gjort noe slik at slike menn ikke blir voldsutøvere verken mot menn eller kvinner. For din egen del så virker det som om du ønsker å sette fingen på at flest menn overfalles, så derfor trenger kvinner mindre beskyttelse mot slike menn og menn trenger mer... Poenget mitt er at alle trenger beskyttelse mot slike menn, og man bør sette søkelyset mot voldsutøverne fremfor mot de de utøver volden mot.

Å påstå at menn er like interessert i kjønnsforskning som kvinner blir som å si at menn har like stor interesse av å bli sykepleiere som det kvinner er. Man ser på kjønnsfordelingen blant studenter som studerer kjønnsstudier og sykepleie at det ikke er sant. Sorten "menn som sliter i datingmarkedet" er kanskje ikke akkurat blant de menn som har den høyeste utdanningen og ønsker å bli forskere heller da. Når det gjelder ansettelse, hvis man ser at kjønnsandelen studenter ikke passer inn med kjønnsandelen ansettelser, så kan man snakke om en diskriminering. Man vil nok se en klarere diskriminering her blant ledere enn det man ser blant kjønnsforskere / sykepleiere.

Dette må du nesten finne en kilde på, for det tror jeg ikke er riktig. Kanskje menn rett og slett ikke er så opptatt av likestilling og mulig diskriminering som det kvinner er, fordi de ikke opplever det selv på kroppen i samme grad som kvinner gjør, og derfor ikke søker seg til slike stillinger. M.a.o at de interesserer seg for andre forskningsfelt. (Men jeg er enig i at det burde være jevnere fordelt for man trenger flere perspektiver for å kunne sette inn riktige tiltak for å forbedre livet for begge kjønn).

Det er sant. Men jeg tror også at ganske mange kvinner vil finne menn mer overbevisende. Tillærte roller har overbevist oss om at en mann er viktigere enn en kvinne fordi det var han som brakte penger til husholdningen. Nå har jo dette endret seg endel da, men fremdeles så henger nok dette igjen. Det tar veldig lang tid å endre holdninger. Ta styrerepresentasjon f.eks, på 20 år så har andelen kvinner økt fra 15 % til 20 %... Ja, stemmer.

Det er litt påfallende at gutteklubben grei rekrutterer andre menn til lederstillingene selv om det finnes bedre kvalifiserte kvinner med lederutdannelse ja. Statistisk sett så er det menn som overfaller både kvinner og menn.

TS - det kan være mye styr med utleie. Du har en plikt til å vedlikeholde / oppgradere boligene slik at leietakerne ikke lever i miljøskadelige forhold f.eks. Du kan også komme borti leietakere du virkelig ikke har lyst skal være i boligene dine, og det kan i noen tilfeller være vanskelig å få disse til å flytte ut. De har rettigheter, og du må holde deg innenfor lovverket. Det første jeg ville ha gjort er å sette meg grundig inn i husleieloven hvis jeg vurderte å leie ut. Altfor mange utleiere bryter regelverket i husleieloven. Og hvis du møter på en leietaker som er klar over sine rettigheter så kan det koste mer enn det smaker. I denne situasjonen med de husene - jeg hadde pusset dem opp for enten å selge dem eller for å la barna mine bo i dem hvis de hadde hatt interesse for det. Å leie dem ut tror jeg ikke jeg hadde giddet.

Nei fyssj - bare tanken gjør meg kvalm. Når vi snakker om kvalm, pleier du bli båtsyk, eller er du en av de som greier seg fint selv om folk rundt deg brekker seg? (Tenker helst på båter som danskebåten, men om du blir båtsyk i en vanlig småbåt så kan du også si fra om dette).

Tenker på deg @Maskinfører . Klem fra meg

Bedre å rapportere enn å svare vedkommende

Jeg har ikke lest alle innlegg. Men hvis det ikke nytter med politiet, ta kontakt med psykisk helsetjeneste i kommunen og meld fra om bekymring om mannen der. Kanskje de har mulighet til å gjøre noe?

Hvorfor skulle jeg være gretten fordi det finnes ufyselige menn der ute som jeg uansett ikke ønsker å ha kontakt med? Jeg ønsker et samfunn hvor alle kvinner har mulighet til et trygt selvstendig liv. Så ja kanskje jeg er litt gretten da at det finnes menn som ikke behandler kvinner på en fin måte, til og med her i vesten hvor man burde være nok opplyste til å forstå at kvinner og menn er like mye verdt.

Da tenker jeg at du har et forvrengt syn av hva feminisme er. Men du får ha en god natt, og så kan vi fortsette denne diskusjonen senere

Likestilt funker best Men ikke alle ønsker at man skal være likestilt, er vel derfor vi får denne "kampen".

Det er ikke til å legge skjul på at de kvinnene som er mest bedritne etter et samlivsbrudd er kvinner som ikke er feminister. Feminster har nemlig en tankegang om at kvinner og menn har like stor verdi og omsorgsevne. Jeg er ganske sikker på at du ville slitt mye mer med en "tradisjonell" kvinne i en sak om omsorg / samvær for et barn etter et brudd. Barnebidragene blir ikke spesielt høye hvis du har samvær med barnet ditt. Om noe så er de heller for lave enn for høye. Du vet at bidraget skal dekke barnets andel av bolig, strøm osv også? Kanskje så mange av skilsmissene blir initiert av kvinner fordi de ikke orker å leve lenger med en som ikke bidrar i hjemmet? Men klart, det er sikkert kvinnene sin feil, de burde jo bare fortsette å finne seg i å bli behandlet som søppel.

Var det ikke slik at det er menn som blir valgt bort og derfor må menn lete i andre steder av verden? Men det er jo en fin tanke for egen selvfølelse da at det er man selv som har valgt bort norske kvinner når det egentlig er motsatt. Det er helt sant at menn og kvinner takler avvisning forskjellig. Sjekket partnerdrapsstatistikken i det siste? Omtrent alle partnerdrap blir begått av en mann mot en kvinne. Kanskje du trenger en omjustering i tankegangen av hvilket kjønn det er som takler avvisning dårligst?

Uffda 😬 Trist å se at du har slike erfaringer med menn. Å være i et forhold med en mann er for meg trygghet, god selvfølelse. (Jeg kan ha de samme følelsene som singel også altså, det er bare det at hvis man har en slik følelse som du har angående menn så tenker jeg at man har truffet på en type menn som ikke vet hvordan de skal behandle kvinner bra).

Må man ta saken til retten da? Kan man ikke bli enige privat? Enig i at rettssystemet diskriminerer menn på dette området, men det handler kanskje også om hvor tilstedeværende han har vært mens de var sammen. Hvis det er samme mann som mener at kvinnen kun skal gå hjemme og ta seg av barna som nå tenker at han skal ha en 50 /50 fordeling av barna (eller mer) så går ikke dette helt opp. Sånn til opplysning så er bidraget til barnet, ikke til kvinnen / den andre forelderen. Og hvordan kan han være på bar bakke? Det er oftere menn som har større verdier i eiendom og høyere lønn, så da burde han klare seg bra eller?

Barnehageopptak burde være året rundt ja, og det burde være nok barnehageplasser til alle. Har selv et barnebarn som var for liten til å få plass i august (8 måneder) men som heldigvis har fått plass nå fra februar (altså at hen slipper å vente til august igjen). Jeg er egentlig for en selvstendig opptjeningsrett til permisjon for begge foreldre, slik at ikke (jeg ser at dette ofte skjer) mor overkjører far med tanke på permisjon. Fordelingen totalt sett på våre barn er at han har tatt 55 % av permisjonen og jeg 45 %.

Her glemmer du at de 15 ukene du har satt i parantes hos mor, også kan brukes av far Sånn sett så var det bedre ordninger da vi fikk våre. Far kunne ta hele permisjonen og jeg kunne ta hele permisjonen om vi ville. Og sånn ble det også, det passet vårt liv best at enten jeg tok alt eller han tok alt. Det er bare nå de senere årene man har kommet fram til at man bør vente med barnehageopptak, altså dette var ikke en "ting" blant forskere da vi fikk våre. Barnehageopptak burde absolutt ikke kun vært 1 gang i året. Det vanskeliggjør situasjonen for mange foreldre.