leticia

Det stemmer 😃👍

Ja jeg er enig med deg i at arbeidsgivere trenger en tydelig regel. Jeg har jo opplevd dette ganske godt selv hvordan tolkningen foregår. Som nevnt så har jeg selv fått erstatning pga graviditet. Men det var heller ikke veldig enkelt å overbevise arbeidsgiver at du var den rette til jobben når du hadde 4 små mellom 0 og 5 år. (Som kvinne vel og merke, vi var begge arbeidssøkere på samme tid, og potensielle arbeidsgivere til mannen brydde seg ikke om sånt). Spesielle regler betyr ikke nødvendigvis å gi gravide færre rettigheter. Det kan være som du skriver at noen andre enn arbeidsgiveren tar denne ekstra kostnaden. Jeg er forøvrig enig i hovedsak i det meste du skriver. At jeg ikke ville ha søkt på en slik stilling handler nok i hovedsak om at i mitt yrke så er det så mye annet å søke på som ikke er vikariater. Mens i andre yrker så er vikariater selve inngangsporten for å få seg en stilling, og da ville situasjonen og tankegangen kanskje vært annerledes.

I teorien vil det bli slik. Men veldig sannsynlig er det nok ikke 🥴

Nei, jeg har vel egentlig ikke skiftet mening. Vi har bare snakket om litt forskjellige ting ser det ut som. (Jeg hadde selv aldri søkt et vikariat i en slik situasjon). Men nå har de fleste jobber i mitt yrke lenger tidshorisont enn vikariater også da, og diskrimineringen var høyst reell, både som gravid (hvor jeg fikk erstatning) og som småbarnsmor. Men igjen, det var 20 - 25 år siden. Men det ser dessverre ikke ut til at holdningene har endret seg for mye i positiv retning på disse årene. Jeg syns det er viktig at slike saker blir satt søkelys på, selv om kanskje eksempelet her ikke var det beste. Fint at du er enig i at kvinner ikke skal miste jobbtilbud på permanente jobber.

Det man kanskje også bør tenke på i en slik statistikk som dette er hvor mange som er enslige foreldre? Fedre som ikke tar noenting fordi de ikke bor med eller samarbeider med mor vil jo dra snittet vanvittig ned. (Og tilsvarende opp for mor).

Ser du tilførte dette. Det blir bare en stråmann. Jeg har ikke sagt at det var bedre at hun fikk seg litt penger i stedet for at barna fikk en stabil pedagogisk leder. Som nevnt så snakker jeg mer generelt enn med tanke på denne spesifike saken. Jeg har også vært innom i min kommentar til fredrik2 at det kanskje burde vært spesielle regler ved korte vikariat.

Ehm, der kommer aldersdiskriminering inn da, for man ønsker jo heller ikke å ansette noen over 50 helst 😅😘 blir et veldig lite nåløye der 😝

Jeg skjønner det der med "hovedlærere". Vi hadde også et barn som hele tiden fikk nye lærere. Jeg syns det er litt rart at du aldri har hørt om at situasjonen er motsatt. Min mann tok f.eks hele permisjonen minus ukene etter fødselen (6 uker) som er forbeholdt mor. Dette gjorde han i 2 av 4 tilfeller., og tok ulønnet 1 dag i uka med et av de andre. Vi er heller ikke alene om å ha hatt det sånn. Avhenger sikkert av hvor likestilt forhold man lever i, og hvordan arbeidssituasjonen er til hver forelder. Det er helt greit at du tok med i søknaden at du skulle ut i perm. Men veldig mange kvinner har erfart at å si de er gravid eller har barn er negativt hvis du er kvinne. Som nevnt, det er en god grunn til at lovverket har blitt innført. Så jeg forstår dem godt at de lar være å si noe. Men jeg forstår også arbeidsgivere som ønsker å ha folk som faktisk kommer seg på jobb. Forresten, setter pris på at du endret språkbruken din. Det er mye greiere å diskutere når vi kan snakke fint til hverandre selv om vi er uenige 🙂

Selvsagt ønsker de ikke det. Men bedriften må likevel holde seg til loven. Kanskje det burde vært spesielle regler når det gjelder kortvarige vikariat?

Joda, jeg henviste til den dårlige folkeskikken man har når man kommer med utsagn som "gravide har mange hormoner og lignende, men kan likevel oppføre seg syns eg", og "er sånne som deg som promper folk i trynet...". Jeg ser heller ikke poenget med å søke et 1 års vikariat hvis man vet at man blir borte det året altså. Men jeg diskuterte på et litt mer generelt grunnlag enn bare den aktuelle saken. Som nevnt så kan en mann bli borte like lenge og lenger i fødselspermisjon enn det en kvinne gjør. Det jeg reagerer på er ordbruken din angående kvinner. Du har enda ikke svart meg på om du hadde brukt samme nedlatende ordbruk hvis dette var en mann som skulle ut i en lang permisjon.

Registrerer at du verken har lyst til å debattere saklig og heller ikke har noen interesse av å svare på det jeg spør om. Poenget mitt er at en arbeidsgiver ikke kan vite om dama blir borte så veldig lenge selv om hun er gravid. Arbeidsgiver kan like så godt "brenne" seg på en mannlig arbeidstaker som skal ut i en lang fødselspermisjon. Uansett så blir arbeidsgiver erstatningspliktig hvis det kan påvises at han diskriminerer gravide ved ansettelse. Og du, slik som du ordlegger deg, det tyder ikke på særlig god folkeskikk, gjør det vel?

Høres ut som dårlig syn på kvinner dette her. Hva er poenget med å si sånn " ,kvinner har mange hormoner og lignende"? Man er ikke pliktig til å opplyse om at man er gravid når man skal søke en jobb. Og ærlig talt, med slike holdninger som dine så skjønner jeg veldig godt hvorfor kvinner lar være å si noe om graviditeten til etter arbeidskontrakten er underskrevet. Årsaken til at vi har et lovverk på dette er at arbeidsgivere "ikke kan oppføre seg". Diskriminering er forbudt. Hvis situasjonen var snudd, at det var en mann som hadde en gravid kone, og skulle ut i permisjon, hvordan hadde utsagnet ditt sett ut da? Samme nedlatende holdning, eller hadde det ikke vært så farlig? En kommentar som din tydeliggjør hvorfor vi faktisk trenger et lovverk på dette.

Jeg ser ikke helt hva du spør etter her. Men loven trer inn i tilfeller ved ansettelsesprosessen også. I mitt tilfelle var det slik at alle kandidater skulle bli innkalt til et andregangsintervju, (dette var noe bedriften opplyste om i plenum), mens jeg etterpå fikk beskjed at jeg kom til å bli utelukket fra det intervjuet fordi jeg var gravid.

Det innlegget du siterer her måtte jeg bare bla forbi.

Nei, ikke på annen måte enn at jeg holder meg unna rus og nytelsesmidler.

Vel, vi diskuterer religion her, ikke kristendom spesifikt. Men som du også kunne se så finnes det regler i kristendommen også, og det var regler jeg snakket om, ikke forbud. Kristendom handler om mer enn den protestantiske kirke. Fra linken: " I den ortodokse kirke overholdes strenge fasteregler og det er 180 fastedager i året. Innen katolismen etterleves 40 dager faste før påsken, samt at kjøtt ikke spises fredagene før påske. "

Begrensninger som er i de religiøse lovene. Jeg tenker det er mer enn nok å forholde seg til lovene man har under rettsstaten. Man trenger ikke religiøse regler å forholde seg til i tillegg... https://no.m.wikipedia.org/wiki/Religiøs_lov https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ernaering-kosthold-og-maltider-i-helse-og-omsorgstjenesten/religiose-og-kulturelle-kostholdshensyn/hvordan-tilpasse-maten-til-matregler-knyttet-til-religion

Som religiøse generelt mener jeg.

Flere som har fått med seg Ernas væremåte i media etter Jens Stoltenberg kom tilbake som finansminister? Kanskje hun tror slik retorikk vil bidra til flere velgere. Men for min del som faktisk var i en posisjon til å kunne stemme på Høyre så har det heller skremt meg bort...

Dette er min tanke som ateist også. Jeg syns det er innmari trist at noen velger å leve livet sitt etter så mange (unødvendige) regler. Jeg syns det er å kaste bort livet sitt. Forsøk heller å lev så gode liv man kan her og nå.

Jeg syns mange av de kvinnene er veldig pene (men jeg liker jo menn jeg da, så ser ikke så nøye etter på hvordan damene ser ut) Han trenger heller ikke fysisk å være en latino, bare at han har litt sånn "latino - look". Har han i tillegg smilehull så er jeg solgt Men som sagt, det er det jeg liker utseendemessig. Personligheten er alfa og omega i det lange løp da.

Det meste går når man er innstilt på det. Men det avhenger av hvilken type partner man har hjemme. En som begrenser deg eller en som løfter deg frem (og her tenker jeg på begge kjønn), betyr allverdens forskjell. Fødte selv 4 ganger i løpet av 5 år mens jeg var student. Mann og barn hadde uansett fordelen av at jeg studerte hjemmefra da.

Snakket om det visuelle her da, ikke hvem man ender opp i et forhold med Tatovering er et pluss / must

Faktisk så var kvinnelige intervjuere de verste her. Det er uansett ikke lov å spørre om nå lenger. (Husker ikke om det var lov på den tiden).

Imponerende av din student hvis dette er snakk om sykepleier 🩷 Jeg hadde ingen obligatorisk undervisning, og kunne bare lese hjemme og ta eksamen ved universitetet.