VifteKopp

Så hva er da poenget med forhandlinger? Hamas kan ikke gå med på Israels krav og Israel kan ikke gå med på Hamas krav. Jeg er genuint nysgjerrig på hvilken alternativ løsning som skisseres her, for jeg ser den ikke

Du kan jo se for deg resultatene av en slik forhandling. Hamas frigir gislene (hvis de i det hele tatt lever) mot at de får lov til å fortsette å styre Gaza. En enorm PR-seier for Hamas og presteregimet i Iran som viser alle verdens vordende islamister at det er mulig å angripe sionistene og bli belønnet. Israel forsterker blokaden av Gaza, palestinernes liv blir enda verre enn før 9. oktober, og en sjanse for en egen stat går fra "lite sannsynlig" til "umulig", og Iran og hennes allierte bygger opp Hamas militært til et nytt angrep, og Israel går inn på Gaza igjen. Tilbake til start. Jippi.

Bare ideen om at Hamas skal ha en forhandlingsposisjon vitner om hvor bisarr verdens oppfatning av denne konflikten er. Ville vi akseptert at nazistene hadde en forhandlingsposisjon? Røde Khmer? IS? Al-qaeda? Nei, visse grupperinger er så ekstreme og totalitære i sin ideologi at de ikke kan forhandles med, fordi deres eksistens er ikke forenlig med deres motstanders eksistens. De må knuses. Så ja, det er egentlig forventet at Israel bare skal leve med en eksistensiell fiende som nærmeste nabo. De kan få lov til å pirke litt borti dem nå og da, men å gå inn og faktisk eliminere Hamas som en fungerende entitet? Der går grensen for verden.

Nei, jeg refererte faktisk til verden, ikke spesifikt Biden, men jeg ser at måten jeg formulerte meg på var uklar. Jeg har stor sympati for Biden som må spille et ekstremt komplisert politisk spill for å slippe å overlate presidentembetet til en sinnsyk mann med diktatoriske ambisjoner. Selvsagt er det sammenlignbart. USA ble angrepet av jihadister og responderte ved å samle sammen en bred allianse av sympatiserende land for å invadere og okkupere et annet territorium i to tiår. Selv om 9/11 var grusomt, holdt fienden til på andre siden av planeten og utgjorde ingen eksistensiell trussel mot USA. Israels fiende Hamas holder derimot bokstavelig talt på andre siden av gjerdet, har som uttalt mål å utslette Israel, og er direkte støttet av flere regionale makter (og muligens til og med Russland), men det er forventet at Israel bare skal sitte der og tvinne tommeltotter og vente på neste angrep fra Hamas. Intet regime i verden ville akseptert en lignende situasjon om de var i Israels posisjon.

Verden holder Israel til helt andre standarder. Et eksempel er Afghanistan etter 9/11. Et annet er den sinnsyke mengden FN resolusjoner mot Israel, kontra andre land.

Joe Biden tenker definitivt på valget ja. Han vet, like godt som alle andre, at hvis et mexicansk terrorkartell hadde angrepet USA og drept 150.000 amerikanere (eller hva den befolkningsmessige ekvivalenten ville vært for 9. oktober), og deretter gjemt seg blant sivilbefolkningen i Juarez, så ville ikke det vært et blikkskur igjen i Juarez to uker senere. Men av en eller annen merkelig grunn holdes Israel til helt andre standarder enn andre land, og skal ikke få lov til å eliminere fiender som har lyst til å utslette dem fra jordas overflate. Dessverre for gamle Joe er alt gamle Joe gjør feil. Han vil aldri klare å gå langt nok til venstre å tekkes pro-palestinerne og han vil aldri klare å gå langt nok til høyre til å tekkes de mest ekstreme sionistene. Ben Gvirs latterlige Biden❤️ Hamas-tweet understreker hvilke gærninger han har med å gjøre på begge sider. I en polarisert verden taper de moderate, og det er kanskje derfor Kina pøser ut Genocide-relatert content på TikTok til mobilavhengige zoomers som for første gang innser at krig er stygge greier? Jeg har lenge vært bullish på Bidens sjanser for gjenvalg, men hvis denne lille krigen fortsetter å være det eneste verden bryr seg om står det igjen en vinner: Donald J. Trump. Og da er det farvel til det amerikanske demokratiet, farvel til Ukrainas som uavhengig nasjon, og kanskje til og med farvel til Taiwan og andre små land rundt om som diverse autoritære regimer sikler etter? Nei, dette var mye negativitet på en solrik fredag, men fremtiden ser stygg ut.

I mange av eksemplene du bruker, nei. Det er ingenting rasistisk ved sjefen som liker å bli kjent med sine ansatte ved å gå på ski. Det kan få et uheldig utfall for visse ansatte med visse etnisiteter som ikke går på ski, og sjefen bør helst finne en mer inkluderende måte å sosialisere på, men det er altså ikke en rasistisk handling og det har ikke en rasistisk effekt.

Jeg vil bruke riktige ord. Du injiserer rasisme der det ikke er rasisme, og det er et problem.

Jeg er helt enig i at man skal si fra når ens handlinger skader noen, men det er viktig å bruke riktige ord. Hvis man kaller handlinger som ikke er rasistiske for rasistiske, kan det få en rekke negative konsekvenser.

Og det er veldig dumt, for da risikerer man å bruke feil verktøy til å løse problemet, samtidig som man fremmedgjør mennesker som ikke er rasister ved å kalle dem rasister. Alle taper (bortsett fra de som tjener penger på å rasifisere samfunnet). Jeg vil definitivt vite om jeg rasediskriminerer ja. Men jeg vil også at ordet brukes riktig. I eksempelet med inderne og skiturene var det ingen som ble diskriminert basert på etnisitet, men basert på deres evne til å gå på ski. En viktig forskjell.

Intensjoner betyr masse. Hvis vi vet at sjefens intensjon ikke er å diskriminere sine indiske ansette, så kan vi enkelt hjelpe han med å endre oppførsel så han ikke lenger gjør det. Hvis sjefens intensjon derimot er å diskriminere sine indiske ansatte, er det lite vi kan gjøre annet enn å prøve å han fjernet. Det første er ikke rasisme. Det andre er rasisme. Det er viktig å vite forskjellen, for alle involverte.

Nei, det er ikke mitt synspunkt, for vi vet at hensikten bak Jim Crow var rasistisk og dermed var også lovene rasistiske. Hvis hensikten bak sjefens skiturer var å ekskludere indere fordi de var indere, ville denne sjefen åpenbart vært en rasist.

Jeg misser ikke poenget. Jeg prøver å forklare deg hvorfor du bruker feil ord. Rasisme handler om å forskjellsbehandle basert på etnisitet eller hudfarge. Når sjefen går på skiturer med sine ansatte forskjellsbehandler han ikke de ansatte etter etnisitet eller hudfarge, men etter deres evne til å gå på ski. Hvorfor er det viktig å bruke riktig ord og begreper? Fordi hvis målet her er å gjøre forholdene likest mulig for de ansatte, så må vi vite hvilke verktøy vi skal bruke for å rette opp i ulikheten. Hvis vi tror denne skiglade sjefen er en rasist - enten bevisst eller ubevisst - og at det er derfor hans indiske ansatte ikke når opp, så vil vi kanskje sende han på et dyrt anti-rasisme kurs, lese Robin DeAngelos bøker eller se en dokumentar om India. Hvis vi derimot vet at forskjellsbehandlingen stammer fra hans kjærlighet for ski, så er alt han trenger å gjøre å bytte ut skiturene med noe alle de ansatte kan være med på. Det er derfor bra, både for bedriften, sjefen og de indiske ansatte, at vi unngår å kalle noe som ikke er rasisme for rasisme, så vi unngår å bruke feil verktøy. Og nei, du har enda ikke klart å vise at en engelsk fotballspiller med indisk opphav har mindre sjanse en engelsk spiller med afrikansk opphav til å lykkes. Men dette er uansett et sidespor.

Listhaug roter til debatten, enten bevisst eller ubevisst. Hun snakker klokt om viktigheten av å verne om vestlige verdier (ytringsfrihet, demokrati, sekularisme, et cetera), men så blander hun inn norske normer og kulturuttrykk for å tekkes sin nasjonalpopulistiske velgerbase. Jeg bryr meg ikke om det siste. Om du spiser kebab eller ribbe på juleaften gir jeg fullstendig faen i. Jeg bryr meg derimot veldig om det første og mener det er ekstremt viktig at vi beskytter disse verdiene i møte med krefter som ikke deler dem og/eller vil ødelegge dem.

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg diskuterte vestlige verdier, da du begynte å snakke om Sylvi Listhaug. Så forklarte jeg at jeg ikke er enig i hennes fokus på svinekjøtt og alkohol, som er norske normer. Og så begynner du å dra opp IMF og likestilling i India. Jeg fokuserer på det du skriver, da foreslår jeg at du viser meg den samme respekten og fokuserer på hva jeg skriver.

Hvorfor kan du ikke forholde deg til meg som én person med mine meninger som jeg presenterer her i tråden, snarere enn å plassere meg i en bolk av fiktive mennesker som ikke er her?

Populisten Listhaug får nesten prate for seg selv (og som vegetarianer mener jeg definitivt at jeg er en fullverdig nordmann, selv om Sylvi, Sandra og andre kjøttetere nok ville landsforvist meg). Nei, jeg snakker om grunnleggende vestlige verdier som ytringsfrihet, demokrati, likestilling, likhet for loven, menneskerettigheter, et cetera. Du vet, de verdiene politikerne ofte snakker veldig varmt om i taler, men som de ikke alltid er like flinke til å verne om når temperaturen i samfunnet skrus opp (som vi feks. så under karikaturstriden).

Å kle seg/uttrykke seg hvordan man vil er en kjerneverdi i Vesten. Så selvsagt kan nabokona ha på seg en hijab eller en niqab, hvis hun føler for det. At de sexistiske undertonene i disse plaggene gir meg som en liberal person et ubehag, eller en «ick» som kidsa sier i dag, er overhodet ikke nok for å kunne forby det. Situasjonen blir helt annerledes når disse religiøse plaggene skal brukes i offentlige roller som krever nøytralitet. Nå var APs Kamzy nylig ute med et forslag om at hijab burde være lov å bruke med politiuniformen), og da kommer to ulike verdier i konflikt med hverandre. Da var det godt å se at resten av det politiske Norge var mye klarere nå enn i 2009 (da det samme forslaget nesten ble vedtatt) at her må man som samfunn trekke en linje og si at en muslimsk kvinne må velge mellom hijaben og politiambisjonene.

Selvfølgelig skal ingen trakasseres. Det er jo selvinnlysende. Jeg snakker om å være tydelig på hvilke verdier vi har i Vesten, og at hvis disse verdiene kommer i konflikt med verdiene til feks. muslimske innvandrere, så er det de vestlige som gjelder. Liker man ikke det, finnes det førtini land i verden med muslimsk majoritet man er fri til å bosette seg i. Og den tydeligheten har vi ikke ikke alltid klart å vise i Vesten, i frykt for å fremstå som rasistiske og islamofobe.

Riktig. Hva muslimer gjør i muslimske land er opp til muslimer, og der har Vesten begått en del store feilgrep opp gjennom årene ved å prøve å forme fremmede kulturer i vårt bilde (enten ved militær makt eller mykere bistandsmakt). Vi har ingenting med hvordan de styrer sine land. Det er når muslimer tar med sexismen, homofobien, og det anti-liberale menneskesynet sitt som ligger latent i Islam til våre kulturer at vi i Vesten må reagere og trekke noen linjer i sanden.

Noen utfall, ja. Og det er poenget mitt. Stort sett klarer ikke de såkalte "anti-rasistene" å bevise at strukturen produserer ulike utfall på grunn av forskjellsbehandling. Stort sett er det helt andre årsaker som ligger bak. Og nei. En fotballspiller fra India må ikke jobbe hardere enn en spiller fra Brasil. Ingen fotballklubber i England bryr seg om hvor du er fra.

Jepp. Understreket poenget mitt fint.

Du er ikke for gammel. Du har helt rett. Memes er en tragisk oppsummering av dagens moderne samfunn, hvor folk sitter i hver sin digitale silo og fordummer meninger man ikke liker eller forstår ned til den enkleste, mest banale og karikerte versjonen for å høste likes fra fremmede mennesker.

Inkompetent av linjemannen, men CL Madrid fortjent videre.

Ulikt utfall for ulike etnisiteter betyr ikke rasisme. Det betyr bare ulikt utfall. For å kunne injisere rasisme inn i ligningen, må man i det minste kunne bevise at grunnen skyldes at en etnisitet får fordeler ovenfor en annen fordi de tilhører den gruppen. Siden jeg har på fotball på TV-en, kan jeg vise ved et eksempel fra den sporten: Briter med sør-asiatisk bakgrunn er underrepresentert i engelsk fotball på alle nivåer. Briter med karibisk/afrikansk opphav er overrepresentert i engelsk fotball på alle nivåer. Det er ikke slik at engelske fotballklubber gir briter med karibisk/afrikansk opphav masse fordeler sør-asiaterne ikke får, enten bevisst eller ubevisst. Fotballen er ekstremt meriokratisk. Er du god nok, er du god nok, uavhengig av hudfarge og bakgrunn. Snarere skyldes denne enorme forskjellen blant annet at sør-asiatere ikke har noen særlig fotballkultur fra sine opphavsland sammelignet med afrikanerne og karibierne, og at de rett og slett bruker mye mer tid på andre ting enn fotball.