VifteKopp

Alle amerikanske presidenter er pro-israelske. Det er poenget. Men om fire år skal det plutselig komme en pro-palestiner inn i Det Hvite Hus? Hvem da? AOC? Hun vil aldri vinne et nasjonalvalg. Og Bernie er for gammel. Resten av de aktuelle presidentkandidatene i den demokratiske stallen er i ulik grad pro-israelske. Pluss at man i tillegg må helst bør ha flertall i Kongressen for å gjøre store utenrikspolitiske manøvre av denne typen. Jeg håper palestinerne har en bedre plan enn disse utopiske fantasiene ...

Laget er åpenbart bedre med Ødegaard. Han er spilleren som har skapt flest sjanser i hele EM-kvalikken, og det uten å ha spilt tre kamper.

Nei, amerikanere er ikke drittlei AIPAC. De fleste vet trolig ikke hva det er. Israel-palestina konflikten var knapt inne på topp 15 av viktige saker i presidentvalget i fjor, og det var da krigen stod på sitt verste. Om fire år vil konflikten trolig være helt irrelevant for amerikanske velgere, som vil måtte velge mellom en moderat pro-israelsk demokrat og en svært pro-israelsk republikaner, som de stort sett alltid gjør. Palestinere kommer aldri til å få en egen stat hvis dette er strategien de velger.

Påstanden min for ni måneder siden var at de underliggende tallene viste at Norge hadde forbedret seg, til tross for enkelte skuffende resultater, og at over tid så ville vi også se det i sluttprotokollen. Nå ser vi endelig fruktene av arbeidet som er gjort. Norge er ikke bare i VM, men vi kom dit på en svært overbevisende måte.

Jeg legger ikke skylden på offeret, jeg beskriver bare virkeligheten: Palestinerne har i åtti år fulgt en taktikk som har gjort at de sitter på mindre og mindre land, og har mindre og mindre innflytelse over egne liv. Da kan det være lurt å endre taktikk (og målsetninger). Det er også mulig ja. Ønsketenkningen er å tro at USA en gang i fremtiden vil velge AOC som president, som vil ri på en hvit hest inn i Midtøsten og redde dagen for palestinerne.

Nazisme er en høyreideologi. (burde strengt tatt ikke være nødvendig å påpeke)

Palestinerne har i åtti år sagt at ved neste korsvei skal mye se annerledes ut, og det eneste som skjer er at posisjonen deres blir verre og verre. Israel hadde to mål med krigen: få hjem gislene og utrydde Hamas. De fikk til en avtale som ga dem tilbake gislene og levningene. Så en seier der. De maktet ikke utrydde Hamas, men de klarte å nøytralisere deres offensive slagkraft dramatisk og svekke deres allierte. Så en delseier. Israel er heller ikke en pariastat. Joda, de har mistet mye sympati i Vesten som vil ta tid å få tilbake, men Abraham-akkordene, som var en av de utløsende årsakene for 7. oktober, er fremdeles i live (og Kazakhstan ble offisielt med nå i forrige uke), pluss at de har en veldig Israel-vennlig administrasjon i USA. Hizbollah er kraftig nøytralisert, Assad-regimet i Syria har falt, mens Iran har blitt avkledd som en papirtiger. Så jeg vil kalle krigen en seier for Israel. Hamas fikk en halvseier ved at de ikke ble utryddet og fremdeles kan styre over en ruinhaug, men de har ingen mulighet til å oppfylle charteret sitt om en palestinsk stat fra elven til havet. Den store taperen er det palestinske folk. De har ingen allierte med militær slagkraft, og styres enten av en fremmed okkupasjonsmakt, en korrupt palestinsk administrasjon eller en islamistisk terrororganisasjon. Likevel mener mange såkalte pro-palestinere at samme strategi har ført dem inn i dette uføre skal følges, fordi kanskje, bare kanskje, vil alt snu om førti år.

Det har blitt lagt press på Israel gjennom hele konflikten, likevel vant de krigen. En folkemordsdom i ICJ kommer ikke til å endre noe som helst. Akkurat som en frikjennelse for folkemord heller ikke vil endre noe som helst.

Akkurat nå er det en våpenhvile, så krigen/folkemordet/hva enn man kaller det - er satt på vent. ICJs dom vil uansett ikke ha noen særlige praktiske betydninger for konflikten, annet enn at siden som vinner kan cashe inn en liten propagandaseier.

Foreløpige konklusjoner er irrelevante. Men som sagt; hvis ICJ konkluderer med at det var et folkemord så må jeg mest sannsynlig innse at min tolkning av begrepet er for streng. Det skal uansett bli spennende å lese dommen når den kommer, selv om den neppe vil få noen konsekvenser for situasjonen på bakken som er det jeg er mest opptatt av.

Internasjonal rett er allerede en vits som de fleste ikke vestlige-land ler av, ettersom det ikke finnes noen overnasjonal myndighet som kan håndheve lovverket. Europa - og spesielt Ukraina - har ikke råd til å følge spilleregler alle andre bryter. "the strong will do what they can and the weak will suffer what they must" Europa må passe på at de ikke blir de svake i den nye lovløse verdensordenen som er i ferd med å etablere seg.

Og igjen; EU har allerede signalisert at pengene dine vil bli fryst og utilgjengelige hvis du invaderer et europeisk land. Jeg spurte fordi jeg lurte på om det var et konkret problem jeg overså som mediene ikke dekket, men det ser ut til å bare være vanlig vestlig feighet.

EU trenger ikke følge lover og regler ovenfor land som ikke følger lover og regler ovenfor EU. Det er bare å annektere pengene, slik Russland annekterte deler av Øst-Ukraina. De kan ikke gjøre noe.

Men pengene er allerede fryst og utilgjengelige for Russland. "Skaden" har skjedd.

Jeg forstår ikke helt frykten alle disse landene har om at Russland skal sende et erstatningskrav. Det er jo bare å ikke betale pengene ...?

Jepp. Vi mennesker er veldig dårlige til å ta innover oss lidelse vi ikke ser. Det er derfor mange heller vil hjelpe hundre flyktninger i Norge enn en hundre tusen flyktninger i en leir i Kenya.

Det er fordi sympati - hvis den blir stor nok - kan cashes inn som politisk, økonomisk og militær støtte.

Sympati er hyggelig det, men trygghet er viktigere.

Fint. Jeg ville lest dommen nøye - så best det lar seg gjøre med min begrensede juridiske kunnskap - og med et åpent sinn vurdert om jeg har fullstendig misforstått hva definisjonen på et folkemord er. Det kan hende at listen ligger mye lavere enn det jeg trodde, og det må jeg være forberedt på å akseptere.

Historien om El Salvador under Bukele er fascinerende, men denne strategien fungerer kun i land hvor sentralmyndigheten har gitt fullstendig opp og kriminaliteten har tatt over de fleste deler av samfunnet. Da er innbyggerne villige til å gi opp visse friheter i bytte mot sikkerhet.

Ja. Hvilke skulle det være? Basen til Donald bryr seg ikke.

Så du vil ikke svare på spørsmålet mitt. Notert.

Jeg har lest artikkelen, og ser en rekke eksempler på krigsforbrytelser. Noe som ikke er overraskende. Men som jeg har sagt før, det er ikke det samme som folkemord. Da må det mer til. Vil du godta ICJs dom hvis de konkluderer med at det ikke er folkemord?

Nå ror du fra det opprinnelige innlegget som jeg besvarte, som var et eksempel - hvis sant - på en krigsforbytelse, ikke folkemord. ICJ har som du selv sier ikke avsagt dom i saken. Og jeg tror uansett ikke hva den domstolen konkluderer med vil endre noen av sidenes syn på saken, og det vil heller ikke ha noen særlige reelle konsekvenser i den virkelige verden. Det er en midlertidig fred på Gaza nå, og det er det som betyr noe.

Å bry seg lite om hvem man dreper, er ikke det samme som et folkemord. For eksempel brydde ikke amerikanerne seg mye om hvem de drepte da de brannbombet Tokyo under 2. vk. Snarere er det gjerne det motsatte som definerer et folkemord: man er veldig opptatt av hvem man dreper og hvor mange.