Tronhjem

Økt atmosfærisk CO2-nivå gjør det slett ikke enklere for alle planter å suge til seg CO2 uten å miste like mye vann. Når en plante åpner spalteåpningen (stomata) for å slippe inn CO2 fra omgivende luft vil den miste vann gjennom samme spalteåpning. Temperaturøkningen som følger av økt CO2 nivå vil derfor føre til økt vanntap. Dette gjør at massebalansen CO2 inn og H2O ut blir ikke bare konsentrasjonsavhengig (for CO2) men også temperaturavhengig, og at det slett ikke er noen automatikk i at økt CO2-nivå er gunstig for en plante. For noen planter/trær er økt CO2-nivå gunstig, for andre er det ugunstig. Dessuten vil andre faktorer som endres av det endrede klimae som følger av økt CO2, som f.eks. endret nedbør, også kunne ha stor effekt på planters trivsel og overlevelse.

Kina installerte 96.6 GW fornybar kraftproduksjon i 2022. Dette er rundt tregangen den norske samlede strømproduksjonskapasiteten og nesten halvparten av all fornybar kraftproduksjon som ble installert i verden i 2022. Til sammenligning ble det installert kun 2.8 GW ny kullkraft i 2022: "New coal power capacity added to the grid kept steady from 26.2 GW in 2021 to 26.8 GW in 2022. These two years had the lowest annual additions since 2003, reflecting the lower level of construction starts around 2017–2020". Rett nok ble det gitt konsesjon til å bygge ut 106 nye kullkraftverk i Kina i 2022 og rund halvparten av dem er under konstruksjon: "The construction of 106 gigawatts of coal-fired power was approved last year - four times more than in 2021 and the highest amount since 2015, according to research published last month by the Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) and Global Energy Monitor (GEM). That's equivalent to about a hundred large coal-fired plants and enough to supply the whole of Britain. At least 50 GW of that capacity began construction in 2022, the report said." Isolert sett kan det defor virke som at Kina vil kraftig øke sin kullkraftbruk i årene som kommer. Men det er langt fra sikkert. Det er allerede rundt dobbelt så mange kullkraftverk i drift i Kina som landet trenger. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse sank i 2022 og ble bare 52,4 % og kullkraftbransjen sliter med lønnsomheten: "Coal accounted for 58.4% of China's total power generation last year, but high prices have meant many plants have suffered losses for years. More than half of the country's large coal power firms were loss-making in the first half of 2022, according to the China Electricity Council. And even though many plants were producing more last year to compensate for the decline in hydropower output, the average utilisation rate inched down to 52.4%." Det gjenstår derfor å se se hvor mye disse 106 nye kullkraftverkene kommer til å øke landets kullkraftproduksjon. Min magefølelse sier at disse i stor grad vil erstatte eldre og mer forurensende kraftverk vil gå ut av produksjon. Men selv om 100 % av disse nye kraftverkenes kapasitet (på til sammen 106 GW) blir brukt til å øke landets kullkraftforbruk blir det installert mer fornybar kraftproduksjon enn kullkraft i Kina. Byggingen av disse kraftverkene tar 2-3 år, og bare i fjor ble det installert nesten like mye sol og vindkraft. Dette bekreftes av at andelen kullkraft i landets energimiks har falt de senere årene: Kilder: https://energyandcleanair.org/publication/china-permits-two-new-coal-power-plants-per-week-in-2022/ https://www.reuters.com/business/energy/chinas-new-coal-plants-set-become-costly-second-fiddle-renewables-2023-03-22/ Den som forsvarer at Norge skal la være å oppfylle vår forpliktelse til Parisavtalen med å peke på Kina burde få en flau smak i munnen. Kina er at av de landene som gjør aller mest for å gjennomføre et grønt skifte. Det stod alene for nesten halvparten av verdens samlede utbygging av grønn energiproduksjon i 2022. Landet er også i førersetet for utvikling av elektrisk transport, både i personbilsegmentet og tyngre yrkestrafikk og anleggsmaskiner. Faktum er at Kina gjør mye mer for å få ned landets klimagassutslipp enn det flertallet er villige til å godta i Norge.

Det er stigende interesse for å etablere atomkraftverk i Norge for å møte morgendagens elkraftvehov. Mange ser på det som den opplagte løsningen. Jeg har mine tvil. Kjernekraft medfører etter mitt syn en uakseptabel ulykkesrisiko og den skaper et avfallsproblem jeg mener det er umoralsk av oss som lever i dag å overføre til etterslekten i utallige generasjoner fremover. I tillegg kommer at kjernekraft trenger et kjernebrensel det er begrensede forekomster av på jorda og som fins i interessante forekomester i kun noen få områder. Det skaper forsyningssikkerhetsproblemer og potensielt uheldige avhengighetsforhold (jamfør med bortfallet av russisk gass) og det er kun en midlertidig løsning fordi kjernebrenslet vil ikke vare evig. Dessuten blir det lettere for en fiende å slå ut samfunent når energiforsyningen er konsentrert til relativt få kraftverk som trenger kontinuerlig tilgang til kjernebrensel og store mengder kjølevann. Jeg mener derfor det er mye bedre å hoppe rett over på fornybar energi. Den er etter alle målestokker eviggvarende fordi den fornyes så lenge sola skinner. Den kan bygges ut desentralisert nær forbrukerne og gi en sikkerhetsmessig langt mer robust energiforsyning Jeg tror dessuten at fornybar energi vil gi billigere energi enn kjernekraften. Flytende havvind er en meget spennende kandidat fordi vindforholdene langt til sjøs er meget stabile. En havvindturbin kan ha dobbelt så lang produksjonstid over ett år som en landplassert vindturbin. Det er også langt mer "øde" areal å ta av til sjøs. Jeg synes derfor det er gledelig at Norges første havvindpark åpnet i dag (fra E24): Hywind Tampen er Norges første fullskala flytende havvindanlegg. Produksjonen ved anlegget startet i november i fjor. Parken ligger i Nordsjøen, om lag 140 kilometer fra nærmeste land. Den består av 11 turbiner, og vil ha en systemkapasitet på 88 megawatt (MW). Det innebærer at produksjonen vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige behovet for elektrisk kraft på de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. Dette er en sped begynnelse, men kan bli et virkelig eventyr for oss i Norge. Vi har mulighetet til å bli en virkelig stormakt innen fornybar energi om vi tar i bruk bare deler av vindressursene i Nordsjøen. Det er dessuten interessant at Equinor til tross for dyrtid, meget svak krone, og budsjettoverskridelse og meget svak krone klarte å ferdigstille parken til en kostpris som er ca. 35 % per megawatt levert under det det kostet å bygge Hywind Scotland i 2016/2017. Dette viser at kostnaden for havvind kan falle mye dersom det blir volum i utbyggingene. Skremslene om dagens kraftpriser er ikke så skumle allikevel. Dessuten synes jeg dette er gledelig fordi det viser at havvinden kan komme atomkraften i forkjøpet. Den vil ikke jeg ha i vårt samfunn.

Et mye brukt argument fra klimaskeptisk hold som brukes til å ufarliggjøre nyhetsbildet når det preges av klima/ekstremvær er å hevde at dette er som normalt. Det har vært værre ekstremvær før. Men stemmer det? Her er et bilde vist på NRK.NO i dag som viser antallet pågående skogbranner i Canada siste døgn som alle er større enn 10 000 mål: I forrige uke ble Norge rammet av et ekstremregnvær over Trøndelag og Innlandet fylker som lagde så mye flom og jordras at alle hovedveier mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim samt samtlige jernbanestrekninger på Østlandet ble stengt i noen dager. NRK la ut et kart (jeg finner ikke igjen det) over Sør-Norge hvor ras/flom som stengte en fylkesvei, en hovedvei eller jernbanestrekning var markert. Jeg telte ikke punktene, men det var flere titalls. Det så ut som om det var skutt med hagle på kartet. Jeg tviler sterkt på at noen klarer å dokumentere et sterkere og mer ødeleggende regnvær i Norge som det vi fikk i forrige uke eller en periode med flere store skogbranner i Canada enn det vi ser overfor. Det er det minste man må klare skal det være noe hold i påstandene om at det er ingen grunn til å bekymre seg over klimaforskernes advarsler fordi været er bare som normalt.