Gå til innhold

JK22

Medlemmer
  • Innlegg

    5 661
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    50

Alt skrevet av JK22

  1. Ennå er dette innenfor den brasilianske lovens rammer, og det er hvorfor den føderale høyesteretten er så nøytral som mulig fra et politisk perspektiv, for å motarbeide korrupsjon, hindre sabotasje mot landets forfatning og fremme statens interesser - som Greenwald ikke maktet å forstå, for dette er upartiske dommere som ikke prioritere den ene siden mer enn den andre. I Norge er det mulig å "banne" som betyr å kaste ut, folkevalgte delegater som journalister i tråd med norsk lov - og dette er veldig sjeldent tatt i bruk fordi dette er unntakshandlinger. Men så hadde vi aldri oppvigleri, politisk korrupsjon, maktmisbruk og organiserte drap på gatene her. Amerikansk lov er nemlig liberalt i forholdet til gjennomsnittet i resten av verden. Og de Moraes kan ikke fremme individuelle handlinger uten konsensussamtykke fra andre dommere, ingen dommer kan gjøre det på egenhånd i kontrast til praksisen i USA, da man må følge prosedyrer og skaffe seg ryggdekning. Som for få timer siden da høyesteretten vedtok at militæret ikke kan gripe inn fordi Bolsonaro hadde argumentert april 2020 at militæret har en konstitusjonell rett til å lansere militærkupp som "balansekraft" mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Militæret som respons nektet, og gjort det meget klart at de vil ikke intervenere - som støttes av dommerne, som kom med en avgjørelse om at Artikkel 142 betyr at militæret ikke har konstitusjonell makt til å gripe inn i tvister mellom regjeringsgrener. All of the 11 justices — including both justices appointed by Bolsonaro — rejected that thesis. While the constitution empowers the military to protect the nation from threats and guarantee constitutional powers, “that does not comport with any interpretation that allows the use of the armed forces for the defense of one power against the other,” the case’s rapporteur, Justice Luiz Fux, wrote in his vote. Article 142’s vague wording had allowed room for some interpretation — although the one espoused by Brazil’s far right was “absolutely crazy,” said João Gabriel Pontes, a constitutional lawyer at Daniel Sarmento e Ademar Borges in Rio de Janeiro. “This is not a Supreme Court ruling that will safeguard Brazilian democracy from new attacks,” Pontes said by phone. “However, it sends an important message to society that a military intervention has no constitutional basis.” Det er HVORFOR de Moraes er hardhendt, han kjemper for den demokratiske forfatningen. Greenwald og Musk VIL IKKE SE DET. Brazil Supreme Court strikes down military intervention thesis in symbolic vote for democracy - Newsday
  2. A distinguished group of retired four-star generals and admirals from the U.S. military have argued in a brief filed in the U.S. Supreme Court on Monday that Donald Trump’s claims of absolute “presidential immunity” from criminal prosecution tied to Jan. 6 is an “assault” on the “foundational commitments” underpinning democracy and if his argument is allowed to succeed before them later this month, it threatens “to subvert the careful balance between the executive and legislative branches struck in the Constitution.” The 38-page amicus brief features 19 authors, all of them decorated retired admirals, generals or secretaries from branches of the U.S. Army, Navy and Air Force respectively. On April 25, the high court is poised to hear Trump’s question of immunity against prosecution for his alleged criminal conspiracy to subvert the results of the 2020 election. and according to the brief, these are arguments that should be approached with extreme caution. “Petitioner’s theory of presidential immunity threatens to subvert the careful balance between the executive and legislative branches struck in the Constitution. For example, if emboldened by absolute immunity, the President might unsuccessfully seek authorization from Congress to undertake a certain action and then attempt to have the military carry out that action even though Congress rejected it. Moreover, our Constitution directs the people’s elected representatives in Congress to enact criminal laws that the executive is tasked with enforcing; allowing the President to violate those laws with impunity fundamentally distorts this constitutional allocation of powers,” they wrote. They continued: The Constitution subjects the armed forces of the United States to civilian control and the rule of law. These limits on the military are bedrock features of our democracy and are deeply rooted in our nation’s history. From the Founding to the present day, a steadfast commitment to these principles has successfully guided us through two world wars and numerous other conflicts; provided the stability needed for our democratic republic to flourish; and ensured that the military has the capacity to defend our nation by being trained and ready to fight and win its wars. Petitioner’s theory of presidential immunity from criminal prosecution is an assault on these foundational commitments. As Law&Crime has previously reported, Trump contends that the president cannot function, as a matter of fact, without total immunity from the threat of prosecution. It would “incapacitate every future president with de facto blackmail and extortion while in office and condemn him to years of post-office trauma at the hands of political opponents,” Trump’s legal team told the Supreme Court in February. But this is not so, according to the brief filed on Monday. The career military officials say that if Trump’s version of immunity were to be accepted, it would “severely undermine the commander-in-chief’s legal and moral authority to lead the military forces” because it would for once and all signal that “they but not he must obey the rule of law.” “Under this theory, the President could, with impunity, direct his national security appointees to, in turn, direct members of the military to execute plainly unlawful orders, placing those in the chain of command in an untenable position and irreparably harming the trust fundamental to civil-military relations,” they wrote. Calling Trump’s view “profoundly ahistorical,” the career military officials wrote that “absence of absolute immunity is something that has been correctly assumed since the founding” of the nation and that contrary to his point, no president before him has been damaged or inhibited as he suggests even as the threat of facing criminal prosecution hung over their heads all the same. 'Profoundly ahistorical': 4-star generals side with Jack Smith, tell Supreme Court Trump's immunity claims are 'assault' on democracy (msn.com) Some of the authors include Ray Mabus, who served as the 75th Secretary of the Navy from 2009 to 2017. Mabus was the longest to serve as leader of the Navy and Marine Corps since World War I. Other filers include retired General Michael Hayden of the Air Force. A four-star general, Hayden served as Director of the Central Intelligence Agency and the National Security Agency as well as Commander of the Air Intelligence Agency. For a complete list of authors, click here. On the very last day of its term, the Supreme Court will hear question that Trump has used to gird every defense he has made while he faces felony indictments in multiple venues. The case involving his alleged conspiracy around Jan. 6 has been waylaid for nearly a year — he was indicted last August. Trump’s team has pushed repeatedly to see the criminal trial in Washington, D.C., extended beyond the November election. Whether he will get his wish is uncertain but U.S. District Judge Tanya Chutkan has indicated a willingness to keep as tight a schedule as possible and special counsel Jack Smith has expressed the same. he order stated only that the court would resolve the question of “whether and if so to what extent does a former president enjoy presidential immunity from criminal prosecution for conduct alleged to involve official acts during his tenure in office[.]” At the center of Trump’s defense to the charges in Washington, D.C., is something the retired military officials argue would “harm our national security and undermine our role as the international standard-bearer of democracy.” “Presidential transitions are times of significant national security risk. Leaders in the outgoing administration must prepare their successors to take the reins, and any complications in this handoff can diminish the successors’ preparedness to handle national security threats,” they wrote. The U.S. Circuit Court of Appeals ruled against Trump’s stark bid for “absolute immunity” as president already. The judges resoundingly rejected his claims that under certain circumstances, a former president could even get away with murdering his political rivals. Ganske sterkt. How Trump’s lawyers would fail my constitutional law class | Opinion (msn.com) How Trump’s lawyers would fail my constitutional law class | Opinion Former President Donald Trump claims that the president of the United States is absolutely immune from criminal prosecution. On March 19, 2024, Trump filed his brief with the U.S. Supreme Court in the case brought by special counsel Jack Smith for Trump’s alleged criminal attempts to overturn the 2020 election. Trump argued in the brief that the Supreme Court must dismiss the criminal indictment against him because his alleged conduct constituted official acts by a president and that presidents must be afforded absolute immunity for their official acts. To support his contention, Trump cites Supreme Court cases, the Federalist Papers, and other writings from legal scholars. Trump argues that these documents show presidents hold absolute immunity from criminal prosecution. But as a constitutional law scholar, I know that those writings, in fact, say the opposite. They say U.S. presidents are not absolutely immune from criminal prosecution. If a student of mine had submitted a brief making the arguments that Trump and his lawyers assert in their Supreme Court filing, I would have given them an F. Sitting in judgment It is standard practice for a person involved in a lawsuit and their lawyers to quote past cases and other legal writing to support their arguments. It is also common for litigants to quote the Supreme Court justices themselves – either from their past opinions or other writings, such as law review articles – to advance their arguments. But it is not standard practice to characterize those cases and documents as saying one thing when they say the complete opposite. Trump begins by citing Marbury v. Madison from 1803, which is one of the court’s most consequential cases. He argues that Marbury v. Madison said that a president’s official acts “can never be examinable by the courts.” But Trump ignores the paragraph that immediately follows that passage in the Marbury opinion, which states that when Congress “proceeds to impose” legal duties or directs the president to “perform certain acts,” the president “is so far the officer of the law (and) is amenable to the law for his conduct.” In other words, when Congress enacts a law, the president must follow it. Trump also argues that, according to the Constitution, “federal courts cannot sit in judgment directly over the President’s official acts.” This assertion is contrary to scores of cases where federal courts have reviewed presidential acts. While the federal courts have generally refused to direct the president to perform a specific task, federal courts regularly determine whether a president’s actions are legally permissible. Take Biden v. Nebraska. President Joe Biden sought to cancel more than $400 billion in federal student loans. Biden argued that he had the authority to do so under the Higher Education Relief Opportunities for Students Act passed by Congress in 2003 – known as the HEROES Act. That act grants the secretary of education the authority to “waive or modify” student loan programs during national emergencies. Several conservative-leaning states challenged the loan forgiveness, and the Supreme Court concluded that Biden did not have the legal authority to cancel the federal student loans under the HEROES Act because the plan was not a “waiver” or “modification.” Here, as they did in countless other cases, the federal courts sat “in judgment directly over the President’s official acts.” But the main legal question remains – whether a president holds, as Trump claims, absolute immunity from criminal investigations and prosecutions for a president’s official acts. From a policy perspective, Trump claims that “functional considerations” warrant the absolute immunity that he seeks because if a president is subject to criminal liability, that legal exposure “will cripple … Presidential decisionmaking.” Donald Trump speaks at the Save America March rally on Jan. 6, 2021, in Washington, D.C. To further this claim, Trump relies on a 2009 law review article by Judge Brett Kavanaugh, then of the U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, who now sits on the Supreme Court. Trump quotes Kavanaugh, who wrote that “a President who is concerned about an ongoing criminal investigation is almost inevitably going to do a worse job as President,” which Trump provides as evidence of support for the position that a president requires absolute immunity. But even a cursory reading of Kavanaugh’s article reveals that Kavanaugh argued only for a deferral of a criminal prosecution until after a president leaves office. As Kavanaugh states, “The point is not to put the President above the law or to eliminate checks on the President, but simply to defer litigation and investigations until the President is out of office.” Simply put, the underlying premise of Kavanaugh’s article is that a president can be held criminally liable for his conduct. Civil cases vs. criminal cases It is true, however, that presidents enjoy absolute immunity from civil liability for their official acts. That issue was settled in Nixon v. Fitzgerald. In that case, A. Ernest Fitzgerald lost his job as a management analyst with the Air Force. According to Fitzgerald, he was terminated in retaliation for his testimony before Congress about cost overruns of $2 billion on a transport plane project. After tapes emerged in which then-President Richard Nixon was heard ordering that Fitzgerald be fired, Fitzgerald sued Nixon for retaliatory termination. The Supreme Court concluded that a president enjoys absolute immunity for his acts “within the outer perimeter of his official responsibility.” Nixon v. Fitzgerald is a civil case. Trump urges the court to extend the presidential immunity established in this civil case to criminal matters. But he overlooks the fundamental difference between the civil justice system and the criminal justice system. The purpose of the civil justice system is to make an injured party whole again. But the purpose of the criminal justice system is to protect society, because crimes are understood to be harms against the public. Wayne Unger, Assistant Professor of Law, Quinnipiac University This article is republished from The Conversation under a Creative Commons license. Read the original article.
  3. The Reign of Republican Idiots in the House Was So Avoidable (msn.com) I’m trying very hard to sympathize with these people, as I ordinarily do with those afflicted with creeping petrification. Really, I am. (No, I’m not.) From the Washington Post: The decisions to depart are yet another sign of the broader drop in morale within the GOP conference. Many Republican lawmakers have largely accepted that their inability to govern is a predicament of their own making. They acknowledge that overcoming their legislative impasse relies not only on keeping control of the House in November, but also on growing their ranks significantly enough to neutralize the handful of hard-liners who wield influence by taking advantage of the narrow margins. But many also continue to say privately what few have acknowledged publicly: Republicans believe they are likely to lose the majority. Five of 21 retiring Republicans will have resigned before the end of the term. Four GOP committee chairs are leaving, but Republicans were particularly shocked at the announced departures of Reps. Cathy McMorris Rodgers (R-Wash.) and Gallagher, who are not term-limited from continuing to oversee their committees. Eight lawmakers are retiring from the coveted Energy and Commerce Committee and eight subcommittee chairs are leaving. Four former members of a different GOP leadership era also have called it quits: former speaker Kevin McCarthy (R-Calif.), his trusted deputy Rep. Patrick T. McHenry (R-N.C.), former deputy whip Drew Ferguson (R-Ga.), and McMorris Rodgers, who previously served as conference chair. My complete lack of sympathy toward these people is nothing new. The reign of idiots in the House was easily avoidable. It is the result of heedless gerrymandering out in the states, the massive amount of unregulated money that overwhelmed the ability of the national party to maintain any sort of discipline, and the steady and irreversible progress of the prion disease that has afflicted conservatism since Ronald Reagan first fed it the monkey brains back in the late 1970s. And the "different leadership eras," especially in the House were no bargain, either. First, there was Speaker Newt Gingrich, who pioneered so many of the techniques that the former president* refined to a very sharp edge. Then there was the defenestration of John Boehner, and the utter political destruction of Paul Ryan, which should have been due to his dedication to crackpot economics, but turned out to be due to the fact that he was insufficiently red in tooth and claw. Let us be merciful and say no more about the sad reign of Kevin McCarthy, who is wandering around Washington trying to have his bloody revenge with a rubber blade. Take, for example, Rep. Patrick McHenry. This guy was one of the primo young fanatics in the House. Elected from a North Carolina district in 2005 at the age of 29, McHenry first made his bones with groundless accusations that Democrats were somehow behind leaking sordid tales about sexual misconduct on the part of his Republican colleagues, including onetime Speaker Denny Hastert. Later, he grabbed the spotlight again by calling Senator Professor a liar over a scheduling cock-up. He was the very model of a modern major Gingrichian. But then the slide toward perfect vandalism accelerated and he found himself falling further behind the likes of Matt Gaetz and Marjorie Taylor Greene. Now, at 48, he's burned out and leaving Congress, soon to be replaced, we are fairly certain, by someone infinitely worse. I'm saving my sympathy for the rest of the country. "massive amount of unregulated money" skyldes en høyesterettsavgjørelse for mindre enn tjue år siden som fjernet en reguleringsregel som var på plass i flere tiår. Dette åpnet for korrupte tilstander og fraksjonsdanning i republikanerpartiet som sett med Koch-brødrene (den ene døde, den andre er nå en "Never Trump" etter hva man vet om). Gerrymandering var observert allerede i England i 1700-tallet, ennå hadde de amerikanske grunnlovfedrene nektet å ta stilling til verken valg eller partidanning. Britene kom videre ved å fjerne all politisk innflytelse på uavhengige grensekommisjoner som deretter får ansvaret for å utforme valgdistrikter for føderale, statlige og lokale jurisdiksjoner, dette er regelen for de fleste velfungerende demokratiske stater i dag, i land som Israel finnes det i praksis ikke valgdistrikter når alt samles under ett, og i andre land er det faste grenser, som bare justeres gjennom folkeutjevningstiltak som ofte er lovbestemt. (i Frankrike, er gamle grenser fra Napoleons tid fremdeles der) I USA er det de folkevalgte som har ansvaret. Og som med den nevnte saken omkring pengestøtte, høyesteretten i 2019 nektet å forby gerrymandering. Det politiske systemet i USA er døende.
  4. Det er så langt bare dårlige nyheter, og alle er knyttet til en eneste mann, Donald John Trump. Det blir mer og mer ubegripelig med tiden om hvordan denne mannen hadde kunne sabotere for alle uten at folk reagere, det amerikanske folket virker paralysert mens makteliten svever i akutt rådvillhet samtidig som det er klart at situasjonen er trolig det verste i historien omkring det vestlige hegemoniet. Hvordan dette monsteret kunne bli så politisk mektig at han kunne sabotere USA uten å bli straffet, er bare ikke mulig å fatte. 10. februar-talen var et jordskjelv som sjokkert hele det amerikanske alliansesystemet og USAs troverdighet som verdensaktør helt siden selvstendigheten i 1783, og Trump hadde kunne fortsette uten å bli stanse eller forbudt, deretter kom kunngjøringen av detaljene om hans "fredsplan" som av presist samme sort som med grensesituasjonen; total mangel på realisme, ignoranse for skadevirkninger og ekstrem kynisme av en sort som er i strid med amerikansk tradisjon. Nato-ekspert: - Frykter kynisk Trump-plan (dagbladet.no) - Trump sitter allerede delvis ved makta og dolker Ukraina i ryggen - Nå ser vi at han gjør dette igjen, på en mye mer voldelig og dødelig måte, - Det er denne Johnson nå, med Trump i kulissene, benytter seg av. Han nekter å legge hjelpepakken til Ukraina fram for avstemning. Han har lovet at han vil gi Ukraina støtte seinere, men han bare drar prosessen ut. - Denne blokaden har pågått for fullt i flere måneder, som er en svært lang tid i en høyitensitetskrig som vi har i Ukraina. Jeg mener, det er ganske sykt. Bare tenk deg at USA, midt i andre verdenskrig, plutselig hadde sagt at nei, nå skal vi ikke supplere Storbritannia noe mer. Vi har gjort det i ett år nå, men nå skal vi stoppe. Ta en pause. Fra akkurat denne stund. Eller se for deg at dette hadde skjedd i første verdenskrig. Det ville ha endret utfallet av krigene. Han vil gjøre det lettere for Putin, også vil han, hvis han blir valgt til president, på et seinere stadium presentere seg som en fredsmekler. Men da en falsk fredsmekler, ikke sant? - Jeg tror den kyniske planen hans er å strupe bistanden til Ukraina, og gjøre det umulig for dem å kjempe, slik at de mister terreng, for eksempel flere byer og territorium, og dermed blir virkelig desperate. Da blir det mye lettere for Trump som president å komme inn i bildet og si at OK, OK, her er en fredsavtale. Og den fredsavtalen vil trolig gagne Russland betraktelig. Det vil trolig være et premiss som Ukraina må inngå, fordi de ikke har nok våpen og midler til å stå imot. For eksempel at Russland beholder områder de har erobret. - Jeg tror ikke at ukrainerne vil stoppe å kjempe og jeg tror at Europa vil forsette å finne måter å gi dem våpen og støtte på. Vi har for eksempel sett dette med Tsjekkia, som har tatt initiativ til å skaffe opp imot 1 million 155 mm. artillerigranater og andre typer artilleriammunisjon til Ukraina. - Det som er mest bekymringsfullt hvis Trump blir gjeninnsatt, er at han og kjernen rundt ham gjentatte ganger har signalisert at han ikke vil bidra til å holde krigen gående. Problemet er at Trump, hvis han vinne - og mye tyder på at han har gode vinnersjanser - vil han først komme til det hvite huset i januar 2025 og det vil ta ta opptil tre måneder å presentere fram denne "planen", da er risikoen stor for at det ikke lenge vil eksistere en Ukraina og flere millioner vil være på halsløs flukt mens stridshandlinger mellom vestlige militære og russiske militære kan ha blitt en realitet. Det vil være ingenting å "redde", og Europa vil kastes ut i en krise som kan raskt munne ut i storkrig. Det kunne slutte med at Trump vil snarest mulig forlate NATO, for han er egentlig en feiging. Washington Post: Trump kan presse Ukraina til å gi opp Krim og Donbas (vg.no) Ifølge en av kildene har Trump sagt at han tror både Ukraina og Russland «vil ha en vei ut» for å få slutt på krigen og at innbyggerne i deler av Ukraina ikke har noe imot å tilhøre Russland. Det virker ikke slikt; Putin vil ha Ukraina, han vil ha regimeskift, han vil ha hele landet som er innenfor "Russkiy Mir" og Trump ser ikke ut til å skjønne at den amerikanske makten vil være en brist illusjon som et resultat av sviktet slik at man ikke er i stand til å presse Putin, som hadde gjort det klart at han ikke bryr seg om hvem presidenten vil være i det neste året. – En forferdelig avtale Utenrikspolitiske eksperter advarer om at Trumps plan vil belønne president Vladimir Putin. Emma Ashford, stipendiat ved den partinøytrale tenketanken Stimson Center, mener at det å bytte territorium mot våpenhvile vil sette Ukraina i en dårligere posisjon uten forsikringer om at Russland ikke vil ruste opp og gjenoppta angrepene. Noe de har gjort tidligere. – Det er en forferdelig avtale, sier hun til Washington Post om Trumps forslag. Dersom avisens opplysninger stemmer, vil det i så fall være en helomvending fra Biden-administrasjonens Ukraina-politikk. Ikke bare det, det vil invitere fram angrep på amerikanernes allierte som Taiwan som Trump hadde signalisert ikke er av interesse for ham. En slik "avtale" er verdiløs mot et monstrøst vesen som Putin, som er den meste løgnaktige og upålitelige statslederen på meget lenge, selv verstinger som Hitler og Stalin var mye mer ærligere i sammenligning. Påskeferien avsluttes for kongressen, men ingen vet hva slags avtale Johnson vil presentere - noe som har vekket betydelig uro samtidig som presset er katastrofalt sterk, nå er situasjonen så alvorlig at Ukraina endog er villig til å selge sin sjel for å få våpen snarest mulig fra USA. Og nå er det smertelig klart for alle at Marjorie Taylor Greene er villig til å begå høyforræderi mot USA. Hvis han kastet bort alles tid, må hele det politiske systemet i Washington reagere. Men trolig er det for sent. Det vil ta flere uker for våpnene å komme fram, og da kunne russerne ha brutt gjennom frontlinjene. Hvis Johnson lykte med å bli sittende som speaker og deretter hindre all hjelp til Ukraina, risikere man at Ukraina vil forsvinne helt i løpet av mindre enn ett år.
  5. Battle for Chasiv Yar. Analysis, Implications, Projection Thread: The battle for Chasiv Yar is a litmus test for both sides. Losing control of it will have dire results for Ukraine. Failure to capture Chasiv Yar on time would raise doubts about Russia's ability to seize Donbas Chasiv Yar's geography makes it a good defensive position, particularly compared to Bakhmut, blocking Russian progression toward key cities in the Donbas. This is evident on the elevation map, with warmer colors marking higher altitudes and colder colors indicating lower ones The road linking Chasiv Yar and Bakhmut has multiple bridges over the water channel, which runs through the eastern part of the town, creating a natural defensive barrier. With proper resource allocation, Chasiv Yar can be a formidable obstacle to advancing Russian troops. If Ukrainian troops retreat from the eastern side, the bridges will probably be destroyed. Though the canal is not deep, it can impede vehicles, shifting the battle to infantry-centric. Orange-marked areas lack water channels but are divided by pipes, as seen in the photo Traditionally, Russians use airborne forces in key directions. While current airborne units resemble regular infantry, they are more mobile. The use of regiments from the 98th Airborne Division and 11th Air Assault Bde proves the importance of this direction for their command The probability of eventual Russian advancement into the Kanal district remains high, especially considering the destructive power of KAB bombs, which obliterate defenses and buildings, and the advantage in artillery, complicating the defense of the area. The assault on April 4th by Russian troops resulted in high casualties and the loss of numerous vehicles among the assaulting troops, as evidenced by a video released by the 67th Brigade. However, despite the initial success, this recent assault has raised some concerns. Frontelligence Insight analyzed videos and satellite imagery to reconstruct the armored column's route. It traveled the dirt road to Chasiv Yar without encountering minefields, allowing them to enter the Kanal district without facing mines. It can indicate a major issue Russia deploying four SU-25 aircraft for Close Air Support missions near Chasiv Yar is another sign of a bigger problem. It shows the gravity of Ukrainian air defense problems and shortcomings in SHORAD capabilities. Russians are likely to exploit this vulnerability further In our assessment, the situation is difficult due to several issues: delays in fortification construction, and lack of personnel from delayed mobilization. There's an obvious shortage of supplies from the West, especially in ammo, artillery, and air defense systems The terrain alone is not enough to halt advancing Russian forces, heroism and skillfulness of defenders can't be the only pillar of defensive tactics, hence Ukraine needs to have a comprehensive defense approach that accounts for potential weaknesses and previous mistakes. Meanwhile, the widening advantage of Russian forces over Ukrainian forces is expected to peak this year unless Ukraine and the West take emergency measures. Aid from North Korea, Iran, and China ensures Russia's capacity to sustain tactical advancements for a year or two. Tsjasiv Jar er en flankeposisjon hvor to frontavsnitt møtes; Bakhmutfronten og Donetskfronten; og dermed er strategisk viktig fordi nordvest ligger Kramatorsk-Slovjansk og i sørvest ligger Ocheretyne og Nieu York som nå er blitt ukrainernes viktigste holdepunkter etter tapet av Avdijivka-området som har presset dem langt mot vest. Fra Avdijivka går det en veg rett til Kostjantynivka som er en av de tre strategiske viktige byer for den som vil kontrollere hele Vest-Donbass og ha adgang videre mot vest - Krasnoarmijsk i vest og Kostyantynopil i øst. Hvis alle tre byer går tapt, vil hele Øst-Ukraina åpnes for de russiske styrkene mot vest. Tsjasiv Jar er viktig fordi derfra kan man true Kostjantynivka og kutte seg gjennom mellom to fronter mot Krasnoarmijsk i sørvest, samtidig som man kan true Kramatorsk i nord. Det er hvorfor dette kalles "lakmustest", utfallet kan avgjøre sluttresultatet på den fremtidige offensiven, som nå er i ferd med å bygge seg opp. Vi trenger F-16 fly og strategiske SAM nå, sammen med kryssermissiler mot Su-34 flybasene.
  6. Militært sett gir denne bare en logikk; et raid. Ved å oppgi Khan Younis og deretter ikke lenge kan kontrollere de viktige innfallsvegene inn i Rafah, betyr det at det ikke lenge er mulig å fortsette offensiven gjennom et bredt avansement - slik at det dermed bare finnes et realistisk alternativ tilbake; et fremstøt fra sør/sørøst over det åpne landet mellom grensen og Rafah. Der hadde israelerne bygd opp forberedelsesposisjoner for både støtte og fremtidige angrep. Logisk sett vil man ta grenseovergangen, deretter ta kontroll over Salah al-Deen vegen, og siden tvinge seg inn med "thunder runs". Men det vil bare gi midtetidig kontroll, for med et raid som kan skje raskt, må det settes inn små styrker - en risiko som ikke er fornuftig. Kanskje de tror de kan gjenta angrepet på Khan Younis på nytt, men det var med større styrker fra flere akser - fra øst, sørøst og sør mens man hadde ildkontroll i nordøst og sørvest.
  7. Han vet ikke en ting om brasiliansk lov; amerikanerne flest er ganske dypt uvitende om de forskjellige lovverkene i de latinamerikanske landene, og dermed automatisk trodd egne lov skulle benyttes som et "kart". Den brasilianske føderale høyesteretten er svært forskjellig fra det amerikansk ved at den er både en forfatningsdomstol og domstolautoritet ansvarlig for hele rettsvesenet i den føderale Brasil, som er hentet fra 1998-konstitusjonen som gjør at den har meget mye makt med fire unntaksfullmakter. I kontrast til USA er dommerstanden ikke politisk utnevnt eller gjennomgått en politisk forfremmelse (som er sterkt mislikt i mange europeiske land av gode grunner), hvor det er lukkede og hemmelig avstemning hvor man bare kan ha anbefaling (nominering) av politiske skikkelser som presidenten av Brasil. Det er ikke engangs TILLATT med politisk innblanding omkring den føderale domstolen (Supremo Tribunal Federal), og dessuten er høyesterettsdommerne i Brasil noe som nesten alle andre høyesterettsdommerne verden rundt har medynk med, fordi de er svært overarbeidet; over 100,000 saker i bare ett år... Så De Moraes er i hans full rett, han var forresten nominert til hans stilling av president Michel Temer i 2017 - en høyrevridd politiker. Og hvis Musk ikke skjønne en eneste ting om Brasil, gjør han det bare verre for seg ved å komme med trusler mot en mann som representere Loven ifølge den brasilianske 1998-konstitusjonen. De Moraes rett og slett følge lovens bokstaver fordi Musk nekte å respektere en rettsavgjørelse om å suspendere twitterkontoer som var benyttet av identifiserte Bolsanero-tilhengere som var involvert i stormingen av den brasilianske hovedstaden Brasilia, som tolkes som oppvigleri etter brasiliansk lov, som er ikke mindre strengere enn amerikansk. Dette skal ha hendt etter en meget merkelig erklæring av en selverklært "journalist, Michael Shellenberger, med et twitter-innlegg anklaget De Moraes for å misbruke mediets restriksjonsreglementet mot aktive Bolsanero-tilhengere. Da hadde twitter/X fulgt brasiliansk lov. Elon Musk threatens to out top Brazil judge as alleged traitor | Fortune Following the publication of the documents—and de Moraes’s order to block certain accounts—Musk called de Moraes “Brazil’s Darth Vader” on Sunday and said X will publish everything demanded by de Moraes and explicitly detail how those requests violate Brazilian law. Dette er bare for sprøtt. Og truslene om å stenge ned Twitter/X kan få det til å rakne helt for alle andre som er involvert i driften av sosiale medier. Musk er blitt for farlig. Det har dessuten kommet ut at russerne montere Starlink-utstyr på en sjødrone som ble funnet i Romania, og at terrorister kan skaffe seg Starlink-terminaler som har kommet på avveien. Due to Musk’s uneven application of the term, Trevor Timm, executive director of the Freedom of the Press Foundation, accused him in January of being “the world’s biggest hypocrite on free speech.” Musk må kastes ut av Twitter. Straks.
  8. Jeg gir opp. Vi kan ikke vinne en krig om det så gjelder for livet, kan ikke redde våre venner og kan ikke tvinge gjennom vår vilje på resten av verden.
  9. Hva...? HVA F**** VAR DET SOM HENDT!!!! All kruttsproduksjon var fram til for mindre enn 20 år siden underlagt et nasjonalt kontrollsregime! Vi hadde verdens største produksjon av skytebomull! European defence groups warn over reliance on Chinese cotton used in gunpowder Western countries’ push to strengthen Ukraine’s military has sent demand for ammunition soaring European defence contractors have warned that reliance on Chinese cotton used in gunpowder for ammunition threatens their ability to expand output as western countries race to bolster Ukraine’s overstretched military. Cotton linters, a byproduct and a primary ingredient needed to produce nitrocellulose, are used in artillery shells and other explosives. Demand for ammunition has soared with Ukraine consuming shells at high rates in its war against Russia. But defence contractors have struggled to scale up output because of supply chain constraints of various inputs, including nitrocellulose, also known as “guncotton”. Leading arms producers, including Sweden’s Saab and Germany’s Rheinmetall, warned that Europe was overly dependent on linters from China, which accounts for just under half of the global trade. Armin Papperger, chief executive of Rheinmetall, a leading ammunition producer, told the Financial Times that Europe relied on China for “more than 70 per cent” of its cotton linters. “There is a risk [that China could withhold linters for geopolitical reasons]. And that is the reason why we buy as much as possible to fill our stocks,” he said. Hvordan i all verden kunne dette ha hendt?!! Den amerikanske produksjonen er på 24,9 % av verdensmarkedet hvor kineserne har 49,3 %. The EU aims to increase production of Nato-standard 155mm shells to 1.4mn annually to replenish member states’ stocks, which have been depleted to help Ukrainian armed forces in the face of superior Russian production capacities. It has launched a €2bn fund to boost European explosives production. “There is a huge undersupply of [nitrocellulose], which is causing difficulties elsewhere within the industry,” said another industry executive. “The shortage just highlights the need to strengthen the responsiveness and ability of the European Union’s defence industry to ensure the timely supply of ammunition and missiles in Europe.” European leaders have highlighted the gunpowder shortage. “We have all become aware of the need to face up to the scarcity of some components, especially gunpowders,” French President Emmanuel Macron said in March after a meeting of Ukraine’s main backers. China accounts for almost half of cotton linters pulp traded globally, according to the International Trade Centre. The largest importers of the material include Germany, Sweden and Belgium. The companies warned that it would be difficult to rapidly scale up production of explosives while being dependent on Chinese sources and there was a danger that China could restrict exports of the material if relations worsened. Saab said that “[the reliance on China] can pose an increased future risk as we and the industry ramp up capacity and production in Europe”, while stressing that there were no current supply chain issues. Concerns about cotton linters supplies come as Germany and other European nations look to diversify and “de-risk” their supply of critical materials away from China, which for decades was a low-cost, reliable outsourcing destination. Russia, which also has been boosting its ammunition output, has increased imports of nitrocellulose from China in the past two years. Its purchases from China jumped from $3.4mn in 2022 to $7.18mn in the first 10 months of 2023, according to import data examined by the UK’s Royal United Services Institute. Saab said that in the long run, companies might have to consider alternative ways of manufacturing critical materials to secure Europe’s “ammunition ecosystem”. While work was ongoing on making cellulose from wood, the company said this was not yet in production. The Swedish group’s chief Micael Johansson recently told the FT that nitrocellulose was an example of how defence companies would have to build new supply chains in a “multipolar world” where “not only the western rules-based order will be present”. He added: “We have to think about like-minded countries and who can we work with in the long term, who can we trust.” Britain’s BAE Systems, which supplies the UK’s armed forces with ammunition, said that while there were sufficient inventories of raw materials for its munitions production, it was “aware of potential concerns relating to the future availability of nitrocellulose” and was actively engaging with its partners to ensure future supplies. Rheinmetall, whose subsidiary Nitrochemie produces nitrocellulose, confirmed that it was considering setting up a linters production unit in Lower Saxony as part of a new ammunition manufacturing site. Papperger said the company had amassed a three-year stockpile of linters after Russia’s full-scale invasion of Ukraine, and deliveries continued “every month from China”. “But the point is Europe should be independent in the long term,” he added. Christian Mölling, the German Council of Foreign Relations lead for security and defence, said nitrocellulose was a “cheap chemical product”, and the production of one of its key ingredients had long been outsourced to places like China. “If you want to scale ammunition production, it’s not just about raw materials, it’s also about building new production sites, which depending on standards can take between six months and two years.” "Outsourced!" "OUTSOURED!" Fram til begynnelsen på dette århundret var kruttstilverking Vestens viktigste fordel mot resten av verden, nå finner man ut at dette hadde forsvunnet fordi det var BILLIG for hender på grådige forretningsmenn som ikke vil betale lønn til vestlige arbeidere og politiske idioter som ikke vil betale nok for å ha eksplosiver for militær bruk, slik at hele 70 % av produksjonen havner i Kina - som vi kan komme i krig med i fremtiden!!! Og gjett hva? Skytebomull lages av bomull. Er det ikke bomulldyrkning i Xinjiang hvor det er dokumentert slavearbeid i bomullåker? Russerne kan mye lettere få skytebomull enn oss i Vesten.
  10. Russerne har lært Ifølge lærer ved Krigsskolen og ekspert på russisk landmakt og konvensjonell krigføring, major Amund Osflaten, så handler angrepsoperasjoner om å oppnå lokal overlegenhet. Han tror at russerne har innsett at en stor konsentrasjon av styrker i tid er blitt tilnærmet umulig på grunn av den ukrainske evnen til å observere og ramme det taktiske dypet ved hjelp av droner, artilleri, presisjonsvåpen, satellitteknologi og elektronisk krigføring (EK). – Derfor konsentrerer de kampkraft i rom, men ikke tid. Med andre ord, de utfører mindre angrep i frekvens og derigjennom oppnår tilsvarende konsentrasjon uten store styrkekonsentrasjoner, sier Osflaten. Det forklarer den ustoppelige bølgen av separate angrep dag for dag med kompanistore spydspissavdelinger på frontsnitter om gang, det var ikke for å finne svakheter i det ukrainske forsvaret, det var for å skape en kampkraft i hensikten om å binde ned og slite i stykke forsvaret som fant seg i samme situasjon som tyskerne under Sommeslaget i 1916, med to forskjell; færre menn og mye større feltmark. Den gang oppdaget tyskerne at de mistet for mange menn og mye materiell i møte med den britiske kampkraften over tid. Dette er russernes strategi som de har tviholdt på, de bruker en "veivals" av menn og panserkjøretøyer for å avansere skritt for skritt, og deretter opprettholde et stort press på forsvarerne. Som risikere å bli skutt i fillebiter som Smidt skildret, når de må holde stand over tid i de samme posisjoner gang på gang. Ettersom russerne ikke bryr seg om de treffe sine egne med glidebomber og kunne løpe en mye lavere risiko for kontraskytning fordi ukrainerne har dårlig med ammunisjon, kan de bombardere forsvarerne med uhørt ildkraft. Russernes taktikk er også fokusert på å benytte tung ild blant annet for å redusere personelltapene. De lar ilden gjøre jobben og ikke infanteriet, Og det høres svært kynisk ut, men det virker som at denne taktikken virker bedre enn ventet fordi de valgt å "styre tapene mot «expendable» styrkekategorier", for når de få inn 30,000 hver mnd. kan de sløse bort like mange uten å tape kampkraft eller ta for stor risiko - da er tilgang på frivillige, mobiliserte, leiesoldater og vervede fra andre land som benyttes som "expendable" angrepsstyrker av størst viktighet. Selv om ukrainerne kunne drepe 30,000 hver måned, kan de ikke tåle tap på en tredjedel av dette når de bare har et par hundretusener i aktiv fronttjeneste om gang. Mesteparten av tapene skyldes ildkraft fremfor infanteri. – Jeg tror de i stor grad har lyktes med å «kontrollere» tapene sine på den måten at de kan ha høye tap og samtidig bevare kompetanse i sine væpnede styrker, og til og med ekspandere, Det forklarer hvordan det russiske avansementet kunne fortsette uten å bryte ned militærenhetene - selv om det er et ganske godt spørsmål om "det materielle overskuddet", de materielle tapene er ofte langt større enn de menneskelige, og dette kostet mye og er vanskelig å erstatte. Alt talt for at russerne på mange steder er nådd bunna, når de i tillegg må ha noe til overs å spare på for fremtidige militæroperasjoner. - paradokset likevel at vi ikke klarer å omsette dette overlegne potensialet i avgjørende produksjon av nødvendige ressurser, spesielt artilleriammunisjon og luftvernmissiler. Dette er så hyppig omtalt at det ikke trenges å kommenteres, men det er klart at dette har satt den vestlige sikkerheten i meget stor fare fordi man har mistet kapasitet for mellomstatlig konflikt utover et kort bluss på bare få uker, fordi det har blitt for sterk knapphet på nøkkelressurser og produksjonskapasitet. Her hadde den politiske ledelsen - som fremdeles sitter med makten i de fleste NATO-landene - et meget stort ansvar for denne farefulle situasjonen, og som ikke er mulig å ha tillit mot for øyeblikket. Dette satt Ukraina i stor fare. – Når de ukrainske styrkene ikke lenger kan holde tilbake russisk fremgang er det for sent. Det er riktig. Det er en ganske god grunn for at russerne trykker så hardt i Donetskfronten at de er i ferd med å tvinge seg inn i den første forsvarslinjen, mens de satt for seg mer begrensede målsetninger i de andre frontavsnitt som Lyman/Kupyansk i Nordvestfronten og Tsjasiv Jar i Bakhmutfronten. Ukraina er et stort land. Et stort land med hundrevis av kommunikasjoner og hundrevis av tettsteder - et potensielt ingenmannsland for de stridende partene som kan raskt komme ut i åpen rom uten feltstillinger, skyttergraver og holdepunkter mot hverandre. Da russerne presset seg inn i et slikt rom, det var enheter som var tvunget seg helt fram til like nord for Poltava - hadde de ikke logistisk oppfølgning eller avløsningstropper som territorialkontrollende avdelinger, slik at de var blitt isolerte øyer som måtte klare seg selv. Dette var en politisk feil som var tvunget på generalene fra oven, man så ikke liknende i Sør-Ukraina. Der ebbet offensiven ut fordi man hadde regnet med at Kyiv ville ha falt i mellomtiden. En russisk inntrengning dypt bak de ukrainske forsvarslinjene vil få det til å rakne, og denne gangen vil det være snakk om kontinuerlige avansementer der styrkene er i direkte forbindelse fra spissen til enden. Det store rommet betyr at det kan oppstå kaotiske tilstander når begge må søke hverandre, og dessverre kan russerne ha en fordel som angriper, de kan fritt velge hvor de vil angripe mens ukrainerne ikke kan forsvare enhver. Da befestningene var reist mot Donetsk, var ukrainerne i flertall i høsten 2014, og de var i stand til å presse russerne så langt inn i disses "hjem". Ukrainerne kunne ikke holde stand når de må finne egnede forsvarslinjer, og kan i verste fall måtte evakuere hele Donbass, kanskje helt tilbake til Dnipro, Poltava og Kharkiv. Så mye som 200,000 soldater vil være i stor risiko - og da er ikke de bakre ledd tatt med. Store mengder militærsmateriell vil falle i russernes hender. Kloke generaler må treffe meget ytterste smertefulle valg fordi de vet Ukrainas eksistens avhengiges av et intakt militærvesen, i verste fall må hele Øst-Ukraina oppgis. Det er hvorfor så stor rom bak ryggen på de ukrainske forsvarerne er så farefullt.
  11. Dette har jeg personlig lært, denne frontkjemperen helt "tilfeldigvis" kom fra det samme fylket som massemorderen i Kongo hvor det var flest av NS-medlemmer, spesielt i storbondebefolkningen under hele krigen, kun overgått av Finnmark og Oslo i hele Norge. Dessuten hadde historikerne som dokumenterte frontkjemperne, støttet på tegn av fortielse blant disse som hadde i flere tiår lært å være meget hemmeligholdt i et dypt fiendtligstemt land. Familien på morsiden fra Oslo (morfar var en krigshelt) var, om jeg husker riktig, skeptisk om mor burde gifte seg med far som kom fra en handelsslekt som tross sin status som innflyttere (fra Møre og Romsdal) pleiet nær omgang med storbøndene i dagens Stange kommune. Intet menneske - ikke heller jeg - er immun mot voldsdynamikkens altslukende makt og forføring.
  12. "Jesus. When listing America's top adversaries, RNC Chair Whatley *includes* Ukraine (along with Iran and China) and *omits* Russia. The entire Republican Party is so deep into Putin's pocket it's frightening." "They're no longer even pretending that they aren't completely parroting Russian propaganda." "I think Russian propaganda has made its way into the United States, unfortunately, and it's infected a good chuck of my party's base." Mange MAGA-republikanerne var tvunget på de republikanske velgerne som ikke får lov til å stemme på forskjellige kandidater utover disse som er forhåndsutpekt gjennom nomineringsvalgene som flere politiske eksperter nå mener har blitt en katastrofeoppskrift. Dette gjør det mulig for et lite minstetall å diktere lokalpartiet som må deretter sette fram kandidater som velgerne må gi sin stemme til. I Norge er det ikke slik hvor partiledelse og valgregler utestenge en slik prosess - som i 90 % av alle vestlige demokratiske stater. Først avsløringen av Trumps "fredsplan" som går ut på å bryte med alle politiske tradisjoner og belønne Putin, som kan utnytte dette for å presse fram mer innrømmelser, nå dette. Trump er en fiende av Europa, medregnet Norge. Dette må republikanerne innser.
  13. Jo. Snakk med de norske frontkjemperne fra den 2.vk. Jeg vet om en frontkjemper som skrytet av å ha deltatt i massemord på jøder og deltatt i "partisanbekjemping" i Østfronten. Denne frontkjemperen var en fjern slektning av en familie min tante hadde giftet seg inn i for mange tiår siden. Den verste massemorderen i Skandinavias historie basert på antall over ofre var en nordmann fra Tangen som fikk mellom 10,000 og 20,000 drept, og som pyntet hans hage med kroppsdeler for å skape skrekk og gru, belgiske historikerne i ettertiden mente han var en av de verste verstinger i "Fristaten" Kongo. Vi finner dessuten stadig bevis på menneskeofring her i Norge, det hadde vist seg at mange grav for velstående døde fram til 900-tallet hadde henrettede treller med seg - og det har dukket opp mulig bevis på kannibalisme fra steinalderen. Da vikinger herjet i de britiske øyene, begikk de grusomheter som stundom var langt verre enn i 7. oktober. Jeg har studert historien om krigsforbrytelse, menneskeofring, kannibalisme og voldtektsforbrytelser i tretti år. Så jeg vet at selv om volden kunne være kulturrelativt diktert, er det i virkeligheten ingen som helst sperring først når voldsdynamikken helt overtar.
  14. Dette nærmere tvinge seg på fordi det hadde i lang tid vært fåtallige styrker, som må roteres - som ikke har vært regelen - for å opprettholde et militært nærvær i møte med den palestinske motstanden. De må trekkes ut for R&R for å returnere til det høye nivået av stridsdyktig tilstand, en utmattet soldat med slitt utstyr er en dårlig soldat. Begynner å tro Netanyahu trekke ut krigen så lenge som mulig og Gallant var med på det for å spare hans mennene, muligens fordi han var mer opptatt av Hizbollah enn Hamas som egentlig er ikke annet enn et irritasjonselement for et sterkt militærvesen. Gantz er jeg litt mer usikkert på, men det virker som at han ikke bryr seg om annet enn å gi Netanyahu nok tau å henge seg med. For å begå handlinger som du vet ikke kunne forsvares, må man ha de rette omstendigheter og de riktige unnskyldninger å argumentere med, og det var et vindu for dette fram til månedsskiftet november-desember, da hadde man internasjonalt sett en "blankofullmakt" for å bruke full kraft som respons på 7. oktober. Da den andre uken kom, begynte man å innse at noe var galt, da Gallant nekte å lansere mindre operasjoner over grensen og deretter vente - og vente - på klarsignal tross en rekke erklæringer. Det var ikke bare Hizbollahs trussel og Biden-administrasjonens press som var sentralt for de israelske krigsplanleggerne, det var allerede den gang klart at en strategi var valgt - som gikk ut på total utslettelse uten en tanke på det som kommer etterpå. De rette midlene var på plass. Omstendighetene var de rette. Man hadde mer eller mindre grønt lys. Dette får man ikke tilbake.
  15. På det menneskelige feltet. Du vinner først nå du behandle din motstander som en likeverdig - som betyr at han utgjør en alvorlig trussel man må ta med størst mulig alvor fremfor å behandle ham nedlatende og gjøre seg sårbar for egne feil som hans overraskelser. Det er litt for mange - uansett hvilken land man er i - som ikke er i stand til å forstå potensialitet for grusomhet, vold og bestialitet i mennesket uansett opprinnelsessted, det kunne være en nordmann som voldtok og deretter skjøt henne i hodet midt i aktet som det er kommet kraftige påstander om fra 7. oktober, det kunne være en palestiner som sitter i et F-15 fly og dumpe flere 1-tonns bomber på Tel Aviv. ALLE ER LIK I VOLDSPOTENSIALITET. Jeg lært dette i høsten 1992 da en krigførende part som jeg hadde støttet, begynte å hundse, plyndre, torturere, voldta og myrde uskyldige sivilister for deretter å synke ned til det samme nivået som den tredje krigførende parten som hadde utsatt den første for uante grusomheter. Siden da har jeg på det mest bestemt nektet å drive forskjellbehandling mellom folk fra forskjellige land som grupper kun på disses vold, jeg vil være førstemann til å offentliggjøre, kritisere og fordømme norske krigsforbrytelser uten den minste nølingen. Når det gjelder kultur og andre kriterier som ikke nødvendigvis er voldsfremmende, er forskjellbehandling og kritikk basert på egne preferanser ikke bare tillatt, men også nødvendig for egne standpunkt som en representant for en vestlig-skandinavisk kultur. Du vinner når du tar din fiende på alvor og ikke synke ned i selvfornedring og fordommer. Det var hvordan nazistene beseires.
  16. Han er i la-la-la land sammen med Støre og Vedum. Den nylige satsingen på Forsvaret skyldes ikke Ukraina eller Trump, men voksende forargelse rettet mot regjeringen og innad i Stortinget over den uholdbare situasjonen.
  17. Dette innlegget avslører sterke nedlatende menneskesyn på "de andre" som hvis disse er mindreverdige undermennesker, og det er akkurat det det gikk helt galt for israelerne, som hadde i eldre tid sett på sine fiender som farefulle motstandere man ikke burde undervurdere eller se ned på, ennå er det helt presist hva som hendt i de siste tjue år. Når man mener palestinerne er beister, bestialske monstre, dyr og undermennesker og deretter nekte å vurdere disse på lik fot med seg selv, er dette meget dype rasistiske holdninger av Ku Klux Khan-karakter, og helt jevnlikt med de ekstreme antisemittiske holdningene Hamas formidler. En god indianer er en død indianer. Det er hvordan situasjonen kunne ha gått så galt som mulig for den israelske staten som er i ferd med å bli så isolert, at dens eksistensberettigelse kan sees i fare. Det hjelpe ikke ved å bruke vold og atter vold. Det hjelpe ikke ved å mene alle er terrorister, pakk og skadedyr. Det hjelpe ikke ved å innta en nazistisiskinspirerte holdning som gjør at man vil være i evig krig. Assyrerne prøvd seg på dette i antikken, de ble nærmest utryddet av sine naboene som var kommet til å hate dem svært intenst. Du biter helt på Netanyahus argumentene og ser ikke at bare fortapelse ligger der denne galningen forfekter.
  18. Mexico har et stort problem. Det er i det meksikanske folkets interesse at Trump ikke bli president, ennå har president Andrés Manuel López Obrador blitt et stort latinamerikansk problem, i juni 2024 skal det være presidentvalg - ennå hadde han i de siste to år fram til nå skapt turbulens ikke bare i forholdet til USA, men også mange land i Latin-Amerika - i minst et par land er meksikanske ambassader blitt stengt - og mange har blitt frustrert over hans politikk. The Odds of $100 Oil Are Rising as Supply Shocks Convulse the Market (msn.com) Det er et oljeprissjokk i april. Og det skyldes ikke angrep på de russiske raffineriene eller den israelsk-iranske konfrontasjonen, men en sjokkerklæring fra det meksikanske presidentkontoret som tok alle på senga i mars, det var besluttet å begrense oljeutvinningen - hele 35 % av oljeleveransene helt plutselig forsvant, og nærmest alt var beregnet på det nordamerikanske markedet, kjøperne får ikke lenge kjøpsavtaler. Oljeraffinerier i begynnelsen på april - spesielt i USA - fikk en sjokkmelding om at statsoljeselskapet Pemex må stanse oljeleveransene til disse utenfor Mexico. Dette rammer USA med et voldsomt slag og gjør Bidens gjenvalgmuligheter håpløst. Obrador hadde valgt å gripe inn fordi importutgiftene av bearbeidede raffinerivarer hadde blitt for stor, utvilsomt som et resultat av trangtid for oljemarkedet som er kastet ut i meget turbulente tider - bin Salman har ennå ikke oppgitt hans ide om å tvinge amerikanerne til å velge Trump ved å holde oljeprisen kunstig høy - og vil deretter produsere behovet med sine egne raffinerier, som må deretter bearbeide råolje, selv om det ikke er nok kapasitet fordi mye må skipes ut til andre land, spesielt USA. Det er ikke bare Mexico, flere oljeprodusentland har begynte med å satse på egenproduksjon fremfor å levere råolje til utenlandske raffinerier. Dette setter mange land, ikke minst i Vesten, i en begynnende krise fordi man har raffinerier som må ha råolje fra utenlandet. Nå er det mellom 90 og 100 dollar per tønne.
  19. In Six Months, Everything Has Changed for Israel TEL AVIV—On Oct. 6, Israel appeared on the cusp of a new era of recognition from the Muslim world, close to a peace deal with Saudi Arabia that would move it to the center of a realigned Middle East after years on its fringes. The historic conflict with the Palestinians that had defined its existence for most of its 75-year history appeared to have finally receded into the background. It all changed on Oct. 7. Today, after a bloody attack that might have brought it the world’s sympathy, Israel is closer to being a global pariah than ever before. Its Saudi peace deal is on hold. The Palestinian question is again roiling its Arab neighbors. It is in open argument with its main ally, the U.S. And its physical living space has been shrunk by dangers on its northern and southern borders. In six months, the world has turned upside down for this small nation. On Oct. 7—or Black Sabbath, as Israelis now call it—the Jewish state experienced a fundamental shock that upended its sense of security and belief in the strength of its military. It responded with a heavy-handed invasion of Gaza that in much of the world’s eyes left it the aggressor and its attackers the victims. The resulting isolation could be more of a threat to its future than the attack by Hamas that killed 1,200 people on Oct. 7. “Israel’s longevity is in question for the first time since its birth,” said Benny Morris, an Israeli historian. The only time Israel faced a similar existential threat, he said, was in its war for independence in 1948, when it battled five Arab countries and local Palestinian militias. The outpouring of global sympathy on display after the worst attack on Jews since the Holocaust has dwindled, having been replaced by images of starving and dead Palestinians in Gaza. Images projected across the world show swaths of the Gaza Strip turned into rubble. More than 33,000 Palestinians have been killed, according to Palestinian health authorities, whose numbers don’t distinguish between combatants and civilians. This week, the killing of seven aid workers trying to feed desperate Gazans appears to have punctured the notion for much of the world that the Israeli military isn’t running amok in Gaza and has caused a rethink by the U.S. about its support for Israel. Normalization with Saudi Arabia is on hold, while ties with Arab allies such as Egypt and Jordan have frayed. Pro-Palestinian protesters have thronged the streets of Western capitals, at times calling for Israel’s demise. A surge in antisemitism has shocked and alarmed not only Israelis but Jews across the globe. It is all strengthening a feeling inside Israel that the country can only rely on itself. Israel faces a dilemma where it wants to be loved by the West, but needs to be feared by its enemies in the Middle East to ensure its long-term existence, said Micah Goodman, an Israeli author and philosopher. “That’s the catch-22 we’re in,” he said. Israel, about the size of New Jersey, has had its livable land space diminished. Hundreds of thousands of displaced Israelis from the Gaza periphery and the northern border near Lebanon have been evacuated from their homes. Many have moved back to communities in the south, but none have been able to return to communities in the north. Many are still living in hotels. As the war in Gaza drags on, Israelis still don’t know if the worst has yet to come. The West Bank is on edge. A full-blown war with the Lebanese militant group Hezbollah, which is far more powerful than Hamas and has been fighting Israel since Oct. 8, appears more likely with each passing day. Israel is also bracing for retaliation by Iran or one of its allied militias for a suspected Israeli airstrike Monday on an Iranian diplomatic building in Syria. Israel has only begun to feel the economic impact the war is having, as hundreds of thousands of reservists have been forced to leave their jobs to fight in the war. Amid all this, Israel has achieved neither of its war goals of returning all the hostages abducted on Oct. 7 and successfully routing Hamas from Gaza. For Israel’s political leadership, Oct. 7 challenged the notion that the conflict with the Palestinians could be contained with a mix of security measures and economic incentives, rather than through a peace accord. Prime Minister Benjamin Netanyahu’s tenure was marked by the belief that he could continue to divide Palestinian leadership between the Palestinian Authority, which controls the West Bank, and Hamas in Gaza, thereby avoiding the need to negotiate a two-state solution. Israel believed it could thrive economically, politically and militarily despite a continuing occupation in the West Bank and hostile actors at its southern and northern borders. Normalcy was a promise that appeared to have been delivered but was then shattered. “This approach collided with a brick wall and proved to be a complete failure on Oct. 7,” said Yohanan Plesner, president of the Jerusalem-based Israel Democracy Institute. All this is taking place as Israelis remain divided over the country’s leadership and the government’s handling of the war. Netanyahu’s right-wing, ultranationalist and religiously conservative coalition is once again under attack by antigovernment protesters calling for new elections. Divisions among members of Netanyahu’s own war cabinet over how to give priority to the competing war aims of rescuing hostages and destroying Hamas have spilled into public view, deepening the sense that the leadership is fighting itself while also fighting a war. All the while, Netanyahu has delayed a plan for who will rule postwar Gaza, saying a Palestinian state is off the table and refusing to work with the Palestinian Authority. It is adding up to a situation where, despite many tactical wins on the ground in Gaza, a strategic victory for Israel appears far off. In six months, the Israeli military has seen many tactical achievements. Around 40% of Hamas’s tunnel system has been destroyed, 18 out of 24 battalions dismantled, the majority of rockets destroyed and many senior Hamas commanders killed. Israel now has freedom of action in most of Gaza. Netanyahu says victory is near, but a majority of the country, polls show, isn’t convinced. Hamas shows no signs of surrendering. Hamas operatives are able to infiltrate areas as soon as Israeli troops withdraw, a sign that an insurgency is building. Mounting tensions with the Biden administration are limiting Israel’s options over the final battle for Rafah, the Gazan city that borders Egypt and where Israel says Hamas has four remaining battalions. More than one million Palestinians are sheltering there. The U.S., however, has warned Israel that it would be crossing a red line if it operates in Rafah without a credible plan to keep the civilian population safe, which U.S. officials say Israel hasn’t presented. Netanyahu has said that if necessary, Israel will operate in Rafah without American approval. “If we take Rafah but lose America, we’ve lost the war,” said Goodman. Det som bygd seg opp mot 7. oktober er et direkte resultat av Netanyahus politikk omkring "det palestinske spørsmålet" og den irrasjonelle aggressiviteten mot Iran som fulgt til iransk aggresjon og defensiv-aggressiv strategi gjennom vasallmilitser og satellittsenklaver som styrkes etter det illegale attentatet mot Soleimani av Trump i januar 2020, som påstår i ettertiden at det var på Netanyahus oppmuntring. Siden hadde Netanyahu skapt en militærpolitisk doktrine basert på avskrekking gjennom strafexpedition (straffeekspedisjon), terroristbekjemping, splitt-og-hersk for å sette palestinere mot hverandre, dislegitimering av det palestinske folket gjennom rettighetsran og territorial overtagelse - og sist oppdemning med ustanselig bruk av militærmakt mot de iranskstøttede vasallmilitsstyrkene i Libanon, Syria, Irak og Jemen som Vestbredden/Gaza. Men dette er ikke en troverdig krigsstrategi - dette er bare en pasifiseringsstrategi. Ingen pasifiseringsstrategi kan virke når det bare er pisk, eller når motparten bli for farlig og sterk. Det er ikke lenge mulig å gjøre seg fryktet når man presse motparten mot bristepunktet, da frykten vil overvinnes av desperasjon og hat som vil eksplodere - Vestbredden er blitt en kruttstønne, og det er rapporter om at infiltrering fra Jordan kommer til å bli en realitet om det ikke allerede har hendt, mens Gaza er så ødelagt at den er blitt en alvorlig sikkerhetstrussel for lang tid. Trolig er denne doktrinen den direkte årsaken bak det katastrofale valget av strategi som gjør at Israel er i ferd med å tape krigen mot Hamas. Netanyahu nekte å utkjempe en normal krig mellom likeverdige og det er hvor det gikk helt galt.
  20. Du har prøvd så intenst med å renvaske og hvitvaske det israelske militæret at det begynner å minne om en besettelse. DET ER FOR SENT. 'Unforgivable': World Central Kitchen founder Jose Andres accuses Israel of committing 'war against humanity' WASHINGTON – Chef and philanthropist José Andrés says Israeli attacks in Gaza that have killed civilians – including seven volunteers in his World Central Kitchen aid convoy – amount to an ongoing "crime against humanity." "This is happening for way too long; it's been six months of targeting anything that seems moves," Andrés said in an interview broadcast Sunday on ABC's "This Week." "This doesn't seem a war against terror. This doesn't seem anymore a war about defending Israel. This really, at this point, seems it's a war against humanity itself," Andrés said. The beloved celebrity chef spoke through tears during the interview. he aid workers were killed in an Israeli airstrike last week as their convoy was leaving the Deir al-Balah warehouse. They had coordinated movements with the Israeli military, and they were traveling in armored cars bearing the World Central Kitchen logo. Israel called the attack a "grave mistake" and said the military had misidentified a World Central Kitchen worker as a Hamas gunman. The Israeli military fired two officers for their role in the attack. Andrés dismissed Israel's explanation in his interview, telling ABC News: "Every time something happens, we cannot just be bringing Hamas into the equation." Andrés' interview came on the six-month anniversary of Hamas' deadly Oct. 7 attack on Israel, which launched the war in Gaza. The United States is pressuring Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu and his government over the rising number of civilian deaths in Gaza. Some officials have suggested cutting off aid to Israel in an effort to forge a cease-fire. President Joe Biden, who spoke with Andrés last week, expressed outrage over the World Central Kitchen deaths. He also emphasized that U.S. support in the Gaza war depends on "immediate" steps to protect civilians and aid workers. "They were providing food to hungry civilians in the middle of a war," Biden said. "They were brave and selfless. Their deaths are a tragedy." In his ABC interview, Andrés said the attack "is unforgivable. I will have to live with this the rest of my life." 'Unforgivable': World Central Kitchen founder Jose Andres accuses Israel of committing 'war against humanity' (msn.com) Israelerne mister nå venner til venstre og til høyre som et resultat av den feilslåtte strategien.
  21. Denne opplysningen er sannsynlig troverdig. Ved å se på satellittbildene om igjen er det mulig å se to Be-200 amfibiefly, disse er relative store fly, det ene så ut til å ha blitt truffet med muligens svimerker - og deretter to Antonov transportfly samt et An-72 transportfly. De private satellittbildene har dårligere oppløsningsevne enn normalt. Ved å ta i betraktning størrelsen på Be-200 - betyr det at alle kampflyene er av type Su-27/30/35/34. Merkene på asfalten - det mørke flekket kan være flydrivstoff som lekket fra det ene Be-200 flyet - tyder på en fragmentdetonasjon fra et eller to dronefly som utløses kanskje et dusin meter over bakken. Detonasjonen er så kraftig at det lager mange synlige hakk i asfalten - som i sovjetiskbygde flybaser har betongunderlag. Det er vanlig prosedyre at alle flyene tømmes for brensel, men det ene Be-200 flyet kan ha blitt klargjort for patruljering etter sjødroner. Hvis dronefly utløses over bakken for maksimal ødeleggelse ved å skape en "dusj" av fragmenter, burde man se litt nærmere på Morozovsk selv om mye tyder på forræderi på ukrainsk hold ettersom russerne kan ha blitt forvarslet.
  22. Dette er britiskproduserte Banshee Jet 80 dronefly.
  23. Enig. Dette er i åpen konflikt med amerikanske utenrikspolitiske prinsipper helt siden 1945, så det betyr at Trump demonstrativt nok er uten av stand til å fatte konsekvensene av et slikt knefall som kan bringe ned det amerikanske alliansesystemet som er essensielt for opprettelse av det vestlige verdenshegemoniet. USA vil oppfattes å være i ledertog med sine fiender, og da betyr det for hele verden at det ikke lenge er mulig å stole på det amerikanske folket. Det er veldig merkelig at den amerikanske makteliten ikke avsluttet dette vanviddet. Hvis Trump vinner - alt tyder på det - kan det utløse en katastrofe som vil sette USA meget sterkt tilbake. For mindre enn dette var potensielle maktarvetagere myrdet i større som små imperier i fortiden. Det finnes et imperium - og Trump vil ødelegge det med hans stupiditet.
  24. Det er nå urealistisk fra et politisk perspektiv. Angrepet på WCK-kolonnen hadde demonstrert en straffrihetskultur, som gjør at selve israelske militære eksperter gradvis sluttet seg til amerikanernes bekymringer om at et slikt angrep vil utløse en sanseløs massakre på sivilbefolkningen. Dessuten; du trekke seg ikke fra forberedte angrepsposisjoner for å "forberede" et kommende angrep. Det bare fungere ikke i krig. Du trenger Khan Younis for å ta Rafah, nå er de ut av nabobyen.
  25. Ett øye for ett øye. Ukrainerne mistet et flerrørs rakettrampekjøretøy som nå er identifisert som BM-27 (det er mulig at det "andre" var falsk på det termiske opptaket) under et presisartillerirakettangrep like over grensa, det tok ikke lang tid for ukrainerne å sende en FPV dypt inn i Russland (minimal jamming?) hvor man visst en kolonne med flere BM-27 kjøretøyer på trailervogner var underveis. Opptaket avslørt at det var minst to BM-27, det ene var truffet.
×
×
  • Opprett ny...