JK22

De irakiske vasallmilitsene i PMU-militsene med "Kataib Hezbollah" i spissen har nylig lansert angrep på Eilat i Israel med dronefly, og det er dokumentert at de hadde prøvd å angripe Israel med kryssermissiler. Og det kom ut - utvilsomt til allmenn sjokk i både Washington og Bagdad - at et amerikansk MQ-9 dronefly har blitt skutt ned av disse militsene. Med et våpen som skulle ikke være der! Allerede i 2021 ble dette aktuelle våpenet, "358", funnet og beslaglagt i Irak, men var sett i bruk i Jemen. Super Hornets Hit Houthi Missiles Prior To Launch In Yemen (thedrive.com) Bizarre Iranian 'Loitering SAM' Shown To Russian Defense Minister (thedrive.com) Dette er et meget unikt våpen som kan sies å være "fattigmannens SAM", fordi det er beregnet på fire-and-forget bruk fra primitive rakettramper og ser ut som et ATGM-missil som hadde blitt fordoblet i sin lengde eller mer, som lanseres på måfå for at det skal finne sine mål på egenhånd med IR-søkehode og vil ha lav marsjhastighet for at det kan hovere over et område i lengre tidsrom enn en normal SAM. Dermed kan det finne og angripe helikoptre, dronefly og fly i lav hastighet. MQ-9 har en marsjfart på rundt 313 km/t. Det er veldokumentert at MQ-9 var skutt ned over Jemen med dette våpenet.

50 AASM bomber per måned betyr 600 bomber gjennom året. Det er altfor lite etter min mening, og nok et bevis på at den europeiske militærindustrien har seriøse problemer. AASM er forresten ikke som JDAM, fordi dette innbar langt større ombygging enn både JDAM og JDAM-ER av bombekjernen basert på en fransk lisensprodusert Mk 82. Og vet du hva?!! Produksjonen ble nemlig nedlagt i 2011 slik at den franske ordren som opprinnelig var på 4,200 stykker, bli kuttet ned til bare under 1,200 stykker! Da det franske flyvåpenet vil få flere nye, var de tvunget til å kjøpe direkte fra USA, og kunder som vil ha AASM, var likedan nødt til å kjøpe amerikansk. I 1996 var 3 % av Frankrikes BNP for forsvar, i 2010-årene var det bare halvparten av dette, og nyliberalistenes forsvarskuttene i Macrons første presidentperiode var så dyptgående, at stabssjefen for de væpnede styrkene gikk av i protest i juli 2017. I 2022-2023 var det oppdaget til manges sjokk - også i det franske forsvarsdepartementet - at nedkuttingene hadde gått så langt, at hæren var i ferd med å bli et museum av motoriserte kampkjøretøyer mens flyvåpenet måtte konkurrere med andre lands flyvåpen om Macrons oppmerksomhet - og marinen var kuttet til et minimum - det laveste på 500 år. Europeerne forstår nå at Trump representere en alvorlig trussel mot dem om han skulle velges i november 2023, og har ikke bare sagt fra til den amerikanske makteliten som har begynte med å fatte eventuelle konsekvenser, men også begynte med å innse at de hadde gått altfor langt. Så langt med forsvarskuttene og nedleggelse av militærindustri at man er meget svakt stilt i møte med Russland. Og amerikanerne nølt ikke med å påpeke dette for europeerne, som sviktet sine allianseforpliktelsene ved ikke holde Artikkel 3, som burde ha vært en betingelse for Artikkel 5.

Uventet valgt pakistanerne å gjengjelde, men ved å etterape den iranske terroriststrategien - istedenfor å angripe IRGC-baser valgt de å angripe "terroristinfrastruktur" i Saravan og traff en sivilbolig hvor tre kvinner og fire barn ble drept av de pakistanske bombene. Målet skulle være den marxistiske terroristbevegelsen BLA/BLF. Det var syv lokaliteter som er sagt å ha kommet under angrep, men med unntak av et enslig var de alle forlatt. Dette kan bli ydmykende for det pakistanske militæret under voksende hån fra India. Fra selve BLA/BLF har det nylig kommet ut at de har mistet en mann til angrepene. Og i Jemen gikk amerikanerne til angrep nok en gang, tok ut 14 TEL ramper med ballistiske missiler på disse i et forkjøpsangrep. Dette viser at de følger godt med på det som skjer hos houthiene.

Pakistan er skikkelig sur mot Iran, og dette blir ikke bedre da India kom med en voldsom provoserende støttemelding til Iran (som var myntet på pakistanerne først og fremst). Det meldes at grensen nå stenges, og det virker som at væpnede lokale - trolig fra den berørte klanen - hadde angrepet iranske militærpersonell med dødsfall som resultat. Pakistanske militære settes i beredskap og baser mot grensen er i alarmtilstand. Det ser ut at pakistanerne bad Teheran om kompensasjon, men av en uviss grunn var dette avslått tross Kinas inngrep. Det er lite trolig at åpen krig vil bryte ut, men pakistanerne hadde siden 1979 vært meget dypt frustrert over mullahregimet i Teheran som de i flere tiår hadde anklaget for støtte til sjiamuslimske terrorister, og kappet med dem om kontrollen over Afghanistan, i året 2000 var det ganske nært på at det ikke bryte ut krig da Taliban myrdet flere iranske utsendinger og store iranske styrker oppstilles mot den afghanske - og pakistanske grense. Og vet du hva? Til tross for advarsler etter missilangrepet, hadde en iransk drone angrepet Kech - nok en gang uten pakistansk tillatelse - og det verste med dette er at det hendt i pågående militæroperasjoner mellom pakistanske militære og Jaish ul-Adl etter en trefning hvor fem militære var drept i 13. januar! Det virker som at IRGC uten å bry seg om at de risikere å treffe pakistanske militære, simpelt så etter Jaish ul-Adl militante og angrepet dem. Dette fulgt til at pakistanske fly sendes ut på luften.

En ting er å ha skyldfølelse, men da må man forsone seg med fortidens synder for å komme videre uten å la seg oppslukes av skyldfølelsen som kan ha uheldige følger. Det har ikke tyskerne gjort, og egentlig var det først under Brandt-tiden skyldfølelsesfenomenet så smått begynte å oppstå, det burde huskes at knefallet i 1970 var kritisert av et flertall den gang, og da 1980-tallet begynte var tyskerne flest generelt lite interessant i selvrefleks over fortiden, da man tie i hjel eller overdøve slike tendenser. Aktuelt hadde tyskerne flest vært som folk flest, men alt forvandlet seg da Muren falt og Tyskland gjenforenes, man hadde tidlig holdt tilbake de pasifistiske kreftene som i mange steder hadde blitt kompromittert av den sovjetiske påvirkningen, blant annet gjennom atomkraftmotstand. I 1988-1994 opplevd Tyskland en bølge av høyreekstremistisk vold mot immigranter den gang som utgjør et lite synlig fåtall, samtidig som "taushetsplikten" i alle krigsdeltagende landene omkring tiden 1933-1950 gikk i oppløsning slik at alle tidenes skittentøyvasket kom med voldsom kraft - slik at det kom som et sjokkende jordskjelv, passende nok da krigsgenerasjonen var i ferd med å dø ut slik at bare de lengstlevende var tilbake - og dermed slippe fordømmelse. Tyskerne ble spesielt utsatt, ikke minst ettersom det hadde vært et voksende fokus på selvrefleks gjennom utdanning i 1970-1990, og da den nye generasjonen ble voksne i 1990-årene, hadde et mentalitetsskift funnet sted. Og dessverre plages tyskerne av en arrogant optimisme som blåses opp som en ballong år etter år, etter hvert som den økonomiske veksten fortsatt - ikke minst da EF og deretter EU gjort Tyskland til den økonomiske motoren for kontinentet. I likhet med Norge bli Tyskland et søkkrikt og rimelig bortskjemt land med en innadvendt arroganse som gjort tyskerne blind og døv. Det var hvordan det tyske folket i 1994-2024 kunne i løpet av tretti år komme så langt ut på vidda bort fra stien. De klarte ikke i den samme perioden å la fortid være fortid og deretter forsone seg med den, for å komme videre med selvtillit og realisme. Mange tyskerne har nå revet vekk brillene og begynte med å reversere helt tilbake til utgangspunktet, men dessverre valgt mange å se mot AfD pga. Schröders og Merkels ufattelige inkompetanse, hindret av faktumet om at de fremdeles lar fortiden preger dem.

On Sunday night, Ukrainian air-defenses shot down one of the Russian air force’s very rare, and very valuable, A-50 radar early-warning planes, likely killing all 15 people aboard—potentially including high-ranking officers. A Russian Ilyushin Il-22 command plane was damaged in the same attack. “Who did this?” the Ukrainian air force quipped. The answer, it seems, is the air arm’s 90-mile-range Patriot PAC-2 air-defense missiles. Less likely: shorter-range Patriot PAC-3s or S-300s. Exactly how the Ukrainians shot down the four-engine A-50 with its top-mounted radar is unclear, but analyst Tom Cooper—who has written many books about Soviet and Russian warplanes—has a theory. Ukrainian radar and missile crews lured the Russian crews into a trap. If Cooper’s theory is correct, the Ukrainians set the trap on Saturday, when Ukrainian air force jets—presumably Sukhoi Su-24 bombers—struck Russian air force installations across the Russian-occupied Crimean Peninsula. “A number of radars were knocked out,” Cooper reported. The Saturday strikes, the latest in a long campaign of Ukrainian raids on Russian defenses in Crimea, suppressed the Russians’ ground-based radar coverage, leaving the surviving missile batteries on the peninsula partially blind—especially to the north, where the terrain could mask incoming Ukrainian planes, drones and missiles. So Russian commanders did the obvious, but stupid, thing. They ordered one of their few remaining A-50U radar planes, which normally fly far to the south over the Sea of Azov, to push farther north in order to extend radar coverage over most of Crimea. An A-50’s rotating radar can see airplane-size targets nearly 200 miles away. A four-prop Ilyushin Il-22M airborne command post with around 10 crew aboard accompanied the A-50. The Il-22 is a radio-relay platform; its crew assists the A-50’s crew by handling communications and data-transfer for which the A-50 lacks the power and processing. Satellite imagery and radar data seem to place the A-50’s northernmost flight path over occupied Berdyansk, just 75 miles from the front line. That’s within range of the single Patriot surface-to-air missile battery, out of three in the arsenal, that the Ukrainian air force has deployed along the southern front. The trick was for the Ukrainians to target the A-50 and its accompanying Il-22 without giving the Russian crews too much advance notice of the attack—and without sacrificing their precious Patriot system. “All Ukrainians had to do was to secretly deploy a suitable SAM system to target the two aircraft from long range,” Cooper wrote. “Perhaps this was one of [air force’s] S-300 SAM systems. Perhaps one of [the air force’s] PAC-2/3 SAM systems.” “It is also possible that Ukrainians have deployed a launcher and a radar, plus power-supply equipment, from one of their three PAC-2/3 SAM systems ... in combination with one of their S-300 radars.” There’s some evidence of an S-300-Patriot team-up. A Russian air force Sukhoi Su-34 fighter-bomber reportedly detected a previously unknown Ukrainian S-300 battery switching on its radar in the minutes before the A-50 and Il-22 were hit. If the S-300 battery did the initial illumination, it must have passes along target tracks to a nearby hidden Patriot battery. “The latter powered up its radar for only a few seconds: long enough to obtain its own targeting data, but too short for the Russians to dependably detect its emissions and assess them as a threat,” Cooper surmised. “And then the Ukrainians started firing their missiles.” A minute later, the missiles exploded—destroying the A-50 and damaging the Il-22. “With their fire-action over,” Cooper wrote, “the Ukrainian S-300 and PAC-2/3 crews promptly ceased emitting, and started packing [up] their systems to move them away and thus avoid any possible Russian retaliation.” Down one A-50, the Russian air force may have just two of the jets left; the other six A-50s reportedly are in need of upgrade and overhaul. Unless the air force is willing to risk the last two flyable A-50s, it must make peace with its new inability to provide radar coverage over all of Crimea. It must, in other words, accept the risk of continuing—indeed, escalating—Ukrainian missile raids on Russian forces on the peninsula. If there’s any comfort for the Russians, it might be that the Ukrainian air force does not have a limitless supply of PAC-2 missiles. Unless and until pro-Russia Republicans in the U.S. Congress approve the $61 billion in fresh aid to Ukraine that U.S. president Joe Biden has proposed, the Ukrainians may need to begin rationing their missiles—and taking fewer chances on ambitious missile traps. Ukrainian Crews Set A Complex Missile Trap For Russia’s Best Radar Plane (msn.com)

Det som er spesielt med Tyskland er at dette landet har en forskjellig bakgrunnshistorie for å havne i krisetilstanden med levekostnad, sikkerhetspolitikk og energipolitikk. I selve Norge er det lett å glemme at enhver handling som fulgt til dagens krise, var mot folkets vilje - strøm, privatisering, EU-diktater, forsvar etc. - og man finner mer eller mindre det samme i resten av Europa med få unntak; et av disse er selve Tyskland. Der har - nå hadde - alt omkring forsvarskutt, nedstengning av atomkraft, det grønne skiftet, immigrasjon, privatisering og så videre - sterk folkelig støtte. Skikkelig bondeangst der i det tyske fjøset. Og dette setter sitt preg på Bundestag og mange tyskernes holdninger, hvor det er en voksende lengsel etter normalisering eller en retur til "de gode tider" som så brått tok slutt i vinteren 2021-22. Og nok en gang ser man den samme logiske kortslutningen som hadde kjennepreget støtten til avgjørelser som i dag ser ganske dumt ut, om ikke helt åndssvakt, som med galskapsparagrafien omkring budsjettbalanse i konstitusjonen... som har kastet Scholz ut i en regjeringskrise for tiden.

To forskjellig definisjon; "urfolk" som antyder en original og fremdeles eksisterende (primitiv i øyne på andre) kultur uten statsorganisering - og "urbefolkning" som antyder en befolkning som har eksistert på det samme stedet i meget lang tid uten vesentlige endringer. Det har oppstått en ny vitenskap, fylogenetikk, med basis i det som heter "den kladistiske metoden" som bare var mulig etter innføringen av avanserte datateknologi som gjør det mulig å å beregne fylogenetiske trær basert på DNA-analyser, og det var først i 2010-årene en verdensomfattende sankning av DNA-prøver og biologiske data fra trær som etterlatenskaper begynte å produsere resultater. I dag er det nå mulig å kartlegge et fylogenetisk historiekart basert på DNA-analyser fordi det er mulig å finne både intakte og muterte eksempler, vår DNA har historisk informasjon i enorme mengder som var ikke tilgjengelig i eldre tid. Det har kommet fram at samene i Nord-Norge ikke er urbefolkningen i Nordkalotten selv om det har blitt påvist at noen av forgjengernes DNA har vært assimilert av de finsk-ugriske innflyttere. Samtidig har store deler av den innfødte befolkningen i Norge fram til de siste århundrer, da mye fremmed blod begynte med å gjøre seg gjeldende, sine aner i den egentlige urbefolkningen selv om det må understrekes at det hadde også hendt en "blanding" mellom urfolk og innflyttere med den germanske kulturekspansjonen i det siste tusenåret før Kristus. Ennå har arkeologene observert at det var ikke noe bråhet i den kulturelle utviklingen i flere årtusener utover introduksjon av bronse og deretter jern, i Norge, helt fram til 500-tallet e.kr da det var registrert en markant kulturendring, som mange nå tror skyldes naturkatastrofer. Det finnes til og med DNA fra tidlige menneskearter i store deler av verdensbefolkningen fordi selv om homo sapiens utryddet de andre (det er mulig at rasisme og instinktiv redsel for nærmenneskelig utseende har sin opprinnelse i en tid da mennesker slakte og eter hverandre som det er voksende arkeologisk bevis for), hadde et fåtall blitt assimilert og tatt inn i den nåværende menneskeartens genene.

Som med Irbil er det en sivilbolig som har blitt truffet; ifølge lokale kilder var en avgått Jaish ul-Adl militantes familiehjem utslettet utenfor byen Panjgur, to barn ifølge pakistanske myndigheter skal ha blitt drept. Denne familien betraktes å være harmløst og for sensitivt å takle for myndighetene i et sterkt stammepreget land hvor klanene beskytter sine, som hadde i lang tid gjort det meget vanskelig å stoppe væpnede aktivitet. Lokalsamfunnet omtalte den døde militante som en martyr, dermed var familien gitt en spesiell status. Da er det ikke rart at Pakistan er irritert; de sliter meget sterkt med å holde på styr den balutsjiske situasjonen om ikke andre skal blande seg inn og skape trøbbel. Dette er som med Irbil, falske angrep mot ubetydelige mål uten militær verdi med sterke lokalpolitiske senvirkninger - det minner mer om sanseløs terroristhandling enn faktiske militære handlinger.

Dette er sant; Il-18 var produsert i etterkrigstiden da de sovjetiske flykonstruktører var opptatt med å gjøre sine flyene så idiotsikkert og solid som mulig selv om de aldri unngikk fatale strukturelle som essensielle svakheter. Noe av dette smittes over på Il-76, men A-50 er forskjellig fordi dette flyet har blitt sterkt ombygd med massevis av ekstrautstyr som antennepoder og spesielt radar-tallerkenen som produsere meget mye drag - så mye at bråmanøvrer er umulig, selv ikke AWACS er i stand til å bevege seg kjapt i luften. Det meldes at Macron vil levere 40 nye SCALP kryssermissiler, som kan tyder på at Storm Shadow-produksjonen er på topp sammen med "flere hundre bomber", nå dette er interessant. Franskmennene er et av de få NATO-medlemmene som ikke bruker JDAM som kan integreres med sovjetiskbygde fly selv om måledata måtte plottes inn i forveien, da de har deres egne bombevåpen kalt "Hammeren", Armement Air-Sol Modulaire eller AASM fra 125kg til 1,000kg - som ikke produseres i så store kvantiteter. Det er et åpent spørsmål om disse AASM-bombene kan benyttes som JDAM/JDAM-ER selv om de kan når 50 km, dette var mulig ved å ha dynamisk styrefinne i kontrast til JDAM, fordi styrefinner kan folde seg ut under fallet når den slippes i høy hastighet. På det lengste når de 70 km. Mens JDAM har INS/GPS utstyr i halen, har AASM dette utstyret i fronten - en løsning som er blitt populært verden rundt, fordi bomben vil ha missilliknende flygningsegenskaper. Det har i lang tid vært spekulert om franskmennene vil gi Mirage 2000D til Ukraina, men så langt har lite kommet om dette, mens svenskene hadde for lengst signalisert at de kan levere Gripen fly først når de får NATO-medlemskap. En IRIS-T SLM er underveis til Ukraina. Det virker som at IRIS-T SLMs suksess mot ballistiske missiler har vært oppmuntrende for tyskerne. I november 2023 hadde tyskerne lovet at fire andre IRIS-T SLM vil leveres "fra 2025", istedenfor virker det som at denne planen har blitt opptrappet. Siden oktober 2022 hadde ukrainerne fått tre IRIS-T SLM, men de var sjeldent aktiv og var først verifisert i kamp i desember 2023, hvilken tyder på integreringsproblemer. Men det var ikke IRIS-T SLM som vekte beundring, det var disses kjøretøyene - MAN HX-serien. Ukrainerne har latt sitt elsk på disse militære allsidige terrenggående lastevogner, det er nå visuelt vist at disse brukes som store technicals med 100mm luftvernkanon på seg og som flerrørs rakettramper på feltet. Som et resultat er det et voksende antall LX/FX og HX lastebiler fra 4x4 til 10x10 i Ukraina.

For A-50U flyet, niks. For mye drag og for sløv. Il-22M/M-11 var sannsynlig underveis mot nærmeste flyplass da det var truffet muligens med russiske S-400 missiler. Både S-300 og PAC-2 GEM er lik raskt, Mach 3,5. Trege fly har ingen sjanse mot et slikt missilvåpen.

Marsjfartene for Il-22 og A-50 er 675 km/t og 780 km/t (sannsynlig noe mindre pga. det ekstra drag). De kan begge går sløvere for lengste mulig flygningstid.

Russerne går ganske langt med å si at ukrainerne hadde ikke skutt ned A-50U flyet. Men om de så skulle ha rett - er det så ulogisk som det kunne ha blitt. De to involverte flyene, A-50U og Il-22M/M-11 (bildet var fra 2022) - var truffet altfor langt fra hverandre med et for stort tidsrom på et helt kvarter mellom disse. Da betyr det at det var flere enn et batteri; og russerne følger den sovjetiske modellen for bakkekontroll slavisk; luftvernspersonell fungere også som flylederne ved at disse kontinuerlig overvåke all flybevegelse som identifiseres og "plasseres" i deres forholdskjente ruter - all selvstendig flybevegelse er forbudt hvor pilotene må kontant være i kontakt med bakkepersonellet som har høyere autoritet enn dem i kontrast til vestlig praksis. Dermed er hypotesen om at A-50U nedskytningen kan ha fulgt til panikkhandlinger, logisk fordi piloten på Il-22M valgt å flyr uautorisert slik at bakkepersonellet vil miste oversikten og vil ikke rekke med å varsle SAM-besetninger om å la være, så det sendes ut missiler fra Kertsjstredet akkurat da flyet kom inn i luftrommet som batteriet er ansvarlig for. Det kan forklare litt av hvert. Men det er umulig å ta feil av et fiendefly og et A50U som avga seg en enorm elektromagnetisk stråling som lyser opp hver eneste skjerm sammen med meget stor radarrefleks som er svært lett å identifisere, samtidig som det er kjent at russiske IFF-utstyr er i orden. Mens taktiske SAM og feltluftvern ikke alltid har IFF-utstyr, er det helt annerledes med strategiske SAM. Og ved å befinne seg ute på havet i "sløv" patruljehastighet betyr det jo at radaroperatøren vil meget lett forstå at dette kan ikke være et fiendefly. Det sies at et tredje fly var omfattet av det som hendt, en Su-34 som skulle lansere et Kh-59 missil, hadde kommet under angrep av et missil som skulle ha vært "unngått". Dette er svært lite sannsynlig om det var et strategisk SAM som en Patriot eller S-300/400. Andre mener at Su-34 besetningen oppdaget at de hadde blitt låst på av en S-300 radar og deretter stupet ned for å komme seg unna. Disse på A-50U muligens var uten av stand til å gjøre noe, og kan ha tenkt at det bare var for å forstyrre disses virksomhet. Jeg tror det hendt slikt; ukrainerne bruker S-300 for å finne A-50U flyet og andre fly - radarkartet vist at minst tre-fire fly var i det samme luftrommet sør for Berdjansk - og låst disse med radarstråler for at SAM-missiler skal komme fram til det samme luftrommet som dem. P.S; kom på at piloten på Il-22M/M-11 kan ha fått panikk da han registrert det samme som Su-34 hadde gjort.

Nå er det definitivt klart at regimet i Teheran har blitt helt gærne bokstavelig talt. Russland var den første atommakten som opplever fiendtlige militære operasjoner på egne territorium i historien som et resultat av den russisk-ukrainske krigen. Nå har PAKISTAN kommet på andreplassen. Iranerne avfyrt flere ballistiske missiler mot to lokaliteter som er sagt å romme hovedkvarterer for den balutsjiske terroristorganisasjonen Jaish ul-Adl som er ledende på listen over disse som sto bak terroristangrepet i Kerman hvor 94 var drept og andre 284 skadd. Det er bare et bittelite problem; selv om de pakistanske myndighetene også har Jaish ul-Adl på listen over sine domestiske fiender som aktivt motarbeides, har de tradisjonelt ikke tolererte militære operasjoner fra Iran på egne territorium helt siden 1979, sist gang var da sjahen levd, da hadde iranerne og pakistanerne et militært samarbeid den gang. Dette kan ikke pakistanerne ignorere. I Irak hadde Irbil-angrepet fulgt til voldsomme reaksjoner som satt de iranskvennlige krefter som blant annet er representert i koalisjonsregjeringen i Bagdad, i forlegenhet og drapet på den irakiskkurdiske forretningsmannen har fått politiske følger i Kurdistan hvor en utrenskning av IRGC-spioner og iranerne under mistanke har startet. 4 Khaybar Skehon-missiler var sendt mot Idlib i Syria, bare et nedslag er kjent (oppe i fjellene vest for byen Idlib - ikke langt fra russernes egne base og tyrkiagrensen) og 7 Fateh-110 mot Irbil i Irakisk Kurdistan. Houthiene bare fortsetter med å angripe skip, og amerikanerne fant en "røykende pistol" da de tok et lokalt fartøy 11. januar, der fant de rakettmotor, utstyr og deler for ballistiske missiler og kryssermissiler - produsert i Iran. Dermed er Iran tatt på fersk gjerning for å ha vært ansvarlig for blokaden av sjøtrafikken gjennom Rødehavet. Og Khamenei hyller houthiene. "Alle" ser at det bare blir verre og verre.

Det går mot BORGERKRIG MED MILLIONER AV DREPTE. Internasjonalt sett er USA på felgen, det er kommet signaler om raseri og oppgivelse globalt sett over at det politiske systemet er på kjøret. Biden og Trump er ikke lenge ansett som pålitelige aktører, og i ikke-Vesten er det sett at mektige krefter nå opererer på utsiden av det vestlige hegemoniets arenasted, hvor mange har funnet seg i forvirring, raseri og fortvilelse. Mange i Europa sier nå rett ut at om Trump bli president, kan det transatlantiske samarbeidet bli historie i verste fall, og at de vil ikke lenge akseptere USA som verdensleder så lenge kaoset fortsetter.

‘This to Him Is the Grand Finale’: Donald Trump’s 50-Year Mission to Discredit the Justice System - POLITICO Denne artikkelen forklarer Trump helt siden 1972 har vært på et korstog mot det amerikanske rettssystemet og at han er i ferd med å ødelegge det, for denne terroristen uthuler respekten for lov og dom. And that’s because people don’t trust the system. They trust Trump. And that’s because Trump’s told them to — for 50 years. He started doing this in the ’70s, teaming with Cohn and accusing the government of “Gestapo-like” tactics and “smears.” He kept doing it in the ’80s, always playing the victim of Central Park South, claiming people were out to get him and using the courts to do it. “Trump,” Trump told the Times, “is not going to be harassed.” He did it in Palm Beach, and he did it when he sued O’Brien, and he did it with Trump U., and he only escalated the efforts once he came down the escalator in Trump Tower in 2015 and especially after he lost to Biden in 2020. He sends to supporters email after email every day asking for money for his campaign by attacking “Crooked Joe” and “the Radical Democrats” and “villainous forces” and “crooks” and “thugs” and “fools” and “their phony charges” and “this vicious witch hunt” and their “SHAM TRIALS.” Nothing is on the level, and the institutions can’t be trusted, and the system can’t be trusted, he has insidiously hammered home, and so he is free, he suggests, to go after the people he says have gone after him. It is, as George Conway said at the opening gathering of the Society for the Rule of Law in early November in Washington, “an infectious disease that is affecting the entire body politic.” “He has made himself the arbiter of fairness,” Hank Sheinkopf, the longtime New York Democratic strategist who has watched Trump work for decades, told me, “for those who feel that they have been unfairly put upon.” “He is wearing our institutions down to their nubs,” lawyer and legal analyst Danielle McLauglin told me, “and the judicial system, the system of justice, I think, is particularly vulnerable to him.” “He’s pushing the system to the breaking point,” Ian Bassin told me. “He’s poisoned the well,” Brian Klaas told me. “It’s of surpassing importance what happens,” Judge Luttig told me, “but that still doesn’t change the fact that he’s already laid waste to our democracy and to our elections and to the rule of law.” “That’s really the greatest danger he poses to our democracy,” Zirin told me. “Not that there would be a Muslim ban, not that he would give tremendous tax breaks to the rich who support him, not any of the Republican plans that he associated with, and not even that he would disengage us from foreign alliances,” he said. “The greatest danger is his undermining of the rule of law.” “Trump,” as Swalwell put it to me, “is a legal terrorist.” “We’re about to go through a great trial in this country. … We’re going to be testing the proposition that the rule of law applies to everyone and no one’s above the law,” California congressman and Senate candidate Adam Schiff told me. “It will be particularly wrenching because Trump will continue to make the false claim that he’s being politically persecuted,” said Schiff, a former federal prosecutor and an impeachment manager in Trump’s first impeachment, “and it will also give Trump the continuing opportunity to tear down the system.” And now here in Waterloo I heard Trump say immigrants “coming from all over the world” were “destroying the blood of our country.” I heard him say he will “begin the largest domestic deportation operation in American history.” I heard him say “slum areas will be demolished.” I heard him say he “will rout the ‘fake news’ media.” I heard him say he’d never even read Hitler’s Mein Kampf. I heard him call the 2020 election “rigged.” I heard him call Biden “truly the worst, most incompetent and most corrupt president in the history of our country.” I heard him call Biden “crooked” — 12 times. I heard him say, “They say, ‘I’m a threat to democracy.’ No, Joe Biden is a threat to democracy.” I heard him call the FBI “the Biden FBI” and the Department of Justice “the department of injustice.” I heard him say he “will direct a completely overhauled DOJ to investigate every radical, out-of-control prosecutor.” I heard him call special counsel Jack Smith “deranged.” I heard him call the documents case a “hoax.” I heard him say he “can’t get a fair trial in Washington.” I heard him say “Biden and the far-left lunatics” were “willing to violate the U.S. constitution.” I heard him say they were “weaponizing law enforcement.” I heard him call the indictments against him “a great badge of honor.” And I heard him say he had good news. “The good news is people get it. That’s why my poll numbers are so high,” he said. “I think we’d be winning by a lot, but now we’re winning by numbers that nobody can believe.” I heard the crowd roar. “This is the single biggest election in the history of our country,” Trump said. “This is going to determine whether or not we even have a country.” Trump hadde kunne gjøre det fordi advokatene hadde skapt et salig rot ved å skape et kart av smutthull samtidig som rettsvesenet ikke tidsnok klarte å reformere bort "tradisjonen" fra den forgylte tiden om å prioritere de rike i rettsbeskyttelse fremfor resten av samfunnet, mens han misbruker konstitusjonelle rettigheter som ytringsfrihet og annet for egne vinning og for å bryte lov - han har kunne trakassere dommeren, vitner og alt rundt seg i rettssaken fordi han har gjort alle SKREMT med advokater som male i hjel alle legale virkemidler, rettighetsmisbruk og sist mobbmakt ved å ha en mobb av fanatiske tilhengere - dommere, vitner, påtalespersoner og politi har opplevd trusler uten stans. I et annet land som Norge ville Trump ha blitt eliminert ettersom man har kostbare erfaringer med hans sort, men ikke i USA som ikke har gjennomgått det samme som resten av verden. I 1789 ville grunnlovsfedrene ha fått Trump henrettet av hensyn til folkets velstand.

Som ventet vant Trump den delstatlige nominasjonsvalget i Iowa, til tross for ufattelige mengder av løgn og atter løgn fra denne mannen. I norske medieomtalelse er det sagt at primærvalget hendt på "en tradisjonell måte", men det er kommet avsløringer som har vist at ekte primærvalg ganske ikke eksistert før 1970-årene. Fram til dette tiåret var primærvalg bare sett i få delstater og der var kandidater valgt etter vanlige oppskrift gjennom partivedtak og deretter avstemning - akkurat som i alle vestlige land i dag - utenom USA. Did a Young Democratic Activist in 1968 Pave the Way for Donald Trump? - POLITICO Selv i Norge finnes det ikke nominasjonsvalg fordi man har ministerråd som regjeringsorgan med ministre gjennom partivedtak, politiske avtaler og konsensusvedtak hvor lederens avgjørelse aksepteres eller avvises. Det er den amerikanske føderasjonen med sine semiselvstendige delstater som hadde gjort primærvalgordning mulig, da ideen var å velge presidentkandidat som en delstatlig kandidat eller med delstatspartiets velsignelse, og fram til 1972 hadde partiledelsen det siste ordet. Men i 1968 var aktivistene på banen, og de var mer opptatt sine radikaliserte synspunkter enn politiske realiteter, da Humphrey nomineres som visepresidentkandidat - etter LBJ trakk seg stilte han som presidentkandidat bare for å tape mot Nixon, som ikke brydd seg i det hele tatt om primærvalg. Det ble startskuddet på reformer som flere eksperter nå sier har blitt den totale katastrofen for det amerikanske demokratiet; “Candidates are incentivized to win a majority of voters in low-turnout elections,” Bradford said. “In an environment where the parties have sorted ideologically, that means choosing polarizing, galvanizing issues — often cultural ‘wedge’ issues — that will turn out the most voters, often on a party’s wings.” Et stadig minskende fåtall kunne dermed overta mer og mer, slik at aktivistene kunne ta definisjonsretten fra flertallet som ikke gadd å delta i et stadig mer komplisert og krevende valgsystem som egentlig var tidlig forbeholdt partimedlemmer og partiinteresserte i eldre tid. Der kunne partiledelsen foreta sine inngrepene uten å sette seg i klar konflikt med flertallet og ved å basere seg på meritokratiske og praktiske kriterier for å garantere det politiske systemets levedyktighet, dette hadde ikke aktivistene i året 1968 realisert, de hadde blitt for entusiastisk og radikalt pga. Vietnamkrigen. Hva de ikke forstår, er at det konsensuspolitiske prinsippet som er essensielt for det amerikanske demokratiets oppstigning og eksistens siden begynnelsen på 1900-tallet, forutså partideltagelse og langvarighet i den politiske anføringen. Dette har uteblitt siden 1994 da republikanerne begynte sitt opprør mot systemet. Samtidig, ved en skjebnes ironi, innhentet de amerikanske partiene sine europeiske kolleger ved å introdusere partidisiplin og tvingende fellesavstemning. Resultatet er katastrofalt. Artikkelen forklart dessuten hvorfor Trump kunne få en ledelse og hvorfor demokratiet er kastet ut i dyp krise; det er oppstått en meget alvorlig mistillit mellom det amerikanske folket og det politiske systemet. In mid-2023 Gallup polling showed that a record 49 percent of Americans identified themselves as independent of the two major parties — about the same as the two parties’ affiliations put together. Gallup analyst Jeff Jones told Axios that this growing trend, especially among young voters, reflects “the disillusionment with the political system, U.S. institutions and the two parties, which are seen as ineffectual, too political and too extreme.” Overall, 57.6 million people, or just 28.5 percent of estimated eligible voters, voted in the Republican and Democratic presidential primaries in 2016. 49 %! Halvparten av det amerikanske folket identifisere seg som selvstendige! Dessuten er tilliten mot det politiske systemet katastrofalt lav; bare 28 %! Dette er så lav, at det effektivt frata enhver politisk system all legitimitet som et representasjonssystem for folkelig medbestemmelse. Dette har fått mange til å mene at direkteårsaken ligger i nomineringsvalgene - “You have to put the institutional party back into the nomination process,”, var det en som sa det - fordi det er nå åpenbart for alle at republikanerne er herreløst bokstavelig talt, partiledelsen har mer eller mindre forsvunnet eller blitt maktesløst i møte med aktivistene. Den forrige nominasjonsprosessen i 2012 var marerittaktig, et "freak show", hvor alt som het kontroll mer eller mindre var forsvunnet. I 2016 kom Trump inn. Og dessuten hadde politisk inkompetanse som skyldes nyliberalistisk og neokonservativ ideologi, en meget viktig rolle som har fått mange velgerne til å miste tillit og deretter blitt demobilisert slik at høyre- og venstrepopulistiske krefter kunne få fri bane; In the decades leading up to Trump, for example, both parties failed to protect the working class as the so-called China shock and tech boom decimated their livelihoods, giving rise to Trump’s notorious appeal to the “poorly educated,” his policy of neo-protectionism (which Biden has largely embraced), and his demonization of immigrants. Both parties — at least their establishments — signed onto President George W. Bush’s disastrous Iraq invasion and the equally catastrophic failure of government oversight leading to the 2008 financial crash and Great Recession. Both political parties, in other words, promoted policies that exacerbated inequality, division and inequity, and Trumpian populism in 2016 was only another, if far more threatening, side of the coin from the rapid rise of Bernie Sanders, the socialist senator who nearly defeated Hillary Clinton in the Democratic primaries that year. Dessuten hadde liberaliseringen av nominasjonsvalgene fått uventede politiske følger som satt demokratene meget sterkt tilbake, da McGovern var presidentkandidat mot Nixon i 1972, var det ikke realisert at han var for langt til venstre - “I opened the doors of the Democratic Party,” a devastated McGovern admitted after his defeat, “and 20 million people walked out.” Dette viser dessverre at amerikanerne fremdeles var for dypt konservativt, og det var i en tid hvor mange av disse - til skam i ettertiden - hyllet politisk vold, aksepterte skytning av ungdommer og pogromer som av "hard hats" i New York mot unge politiske dissidenter. Det var en meget skammelig tid. McGowen var for tidlig å komme med. Dette fulgt da til "superdelegatene" som satt sitt preg på partiet, som dermed tabbe seg ut ved å velge dårlige kandidater flere ganger - og som ledet til valget av Biden, som var valgt fordi han er "konservativ nok". I kontrast gikk republikanerne meget langt mot folket, og ettersom de benytte gerrymandering for å skape deres "rene" valgdistrikter kunne de lettere diktere sakene - men endt opp med å bli diktert istedenfor. Thanks to their success at gerrymandering and their control of more “safe” districts, Republicans in Congress have become more radicalized than Democrats on the whole, experts say, since primaries tend to be won by more extreme challengers and candidates don’t have to worry about tacking back to the middle in general elections. This is what former Rep. Liz Cheney found out after she came out against Trump from her very red Wyoming district and was promptly trounced by nearly 40 points in her 2022 primary by a Trump-aligned challenger. “There are 20 percent more safe seats in the Republican Party,” says Shapiro. “That’s why the Freedom Caucus is more powerful than the Progressive Caucus.” The radicalization of Congress also has a “knock-on” effect on Trump’s hold on power, he adds. “You have all these Republicans in Congress terrified of antagonizing Trump’s power.” Her må det huskes at den amerikanske konstitusjonen fra 1789 var skapt av antidemokratiske menn to år, som oppriktig ment at "for mye demokrati er skadelig", ifølge John Adams; “Democracy never lasts long. It soon wastes, exhausts and murders itself. There never was a Democracy yet, that did not commit suicide.” og James Madison; democracies “have ever been spectacles of turbulence and contention … and have in general been as short in their lives as they have been violent in their deaths.” - “Americans mostly seem to think we’re a democracy. We were very intentionally not a democracy,” Dette er sant. Teknisk sett er det amerikanske demokratiet en myte, fordi dette oppsto langt senere - først under "den progressive æren" i 1890-1914 oppsto begynnelsen på det demokratiske systemet i USA gjennom en faktisk bred folkerepresentasjon sammen med et effektiv representasjonssystem, som ble fullført først under den andre rekonstruksjonen i 1960-tallet, få vet at fargede kvinner hadde ikke stemmerett i kontrast til de hvite helt fram til dette tiåret, og mange fargede menn hadde ikke stemmerett i praksis. I virkeligheten - er det amerikanske demokratiet bare femti år gammelt ved å bruke liberaldemokratiske briller. Helt siden 1789 var demokratiet under bygging - en prosess som gjør den domestiske historien til den meste bloddryppende i verden med kun et par unntak; Russland og Frankrike - og det var ferdigbygd først i 1968-1974. Nærmeste alle amerikanerne med et lite fåtall oppriktig tror på denne myten. Som kan gå over i historien hvis Trump velges og republikanerne ranet til seg all makt.

I natten til 16. januar virker det som at et falskt angrep hadde hendt mot Idlib i Syria og byen Irbil i Kurdistan, Nord-Irak. Dette hendt samtidig som minst tre dronefly var sendt mot en amerikansk base og i de første timer var det kaotisk, hvor man automatisk trodd det var et militært angrep på militære mål. Men så etter hvert som detaljene kommer ut, bli det opplagt at dette var et falskt angrep - alle 6 Fateh 110 ballistiske missiler var konsentrert mot et enslig sted kalt "Mossad-hovedkvarter", som i virkeligheten var en villa som tilhører den irakisk-kurdiske forretningsmannen Peshraw Dizayee, som var drept sammen med hans familie. Og i Idlib fant man et krater i landsbyen Talila ved byen Idlib som sannsynlig var etter en stor Fateh 110-variant, Khaybar Shekan-missilet som når 1,450 kilometer. Det er ikke første gang. I 13. mars 2022 ble Irbil angrepet med ballistiske missiler som traff et nabolag hvor en amerikansk kilde mente hadde rommet en bygning som en Mossad-celle oppholdt seg i, men dette var tilbakevist da det vist seg at det var forretningsmannen Baz Karim som eide bygningen - en stor villa - som var ødelagt, og han hadde intet som helst forbindelse med Israel i likhet med den drepte Dizayee. Det ser ut at IRGC-kommandantene hadde med vilje unngått å angripe amerikanske mål eller endog traff områder i nærheten av disse som maktdemonstrasjon, som hvis de bedriver ordrenekt og dikter opp alternative mål for å ikke treffe disse man hadde oppdrag for å angripe. Og Khamenei kan ha vært pådriveren. Kanskje IRGC-kommandantene var mer oppvakt enn den aldrende storayalloahen som i flere år er sagt å være sterkt helselidende, og siden 7. oktober er det mye som tyder på at han er ikke lenge tilregnelig, det er bevis på at han hadde stått bak 7. oktober-angrepet ved å gi klarsignal til Hamas og deretter hjalp houthiene samt gir dem vital assistanse i angrepene på skipstrafikken. Dette angrepet er ubegripelig, om iranerne hadde truffet folkeforlatte områder i nærheten av de amerikanske baser - nær nok til å ikke utløse amerikansk respons - ville dette ha gitt full mening, istedenfor har to lokaliteter blitt angrepet uten mening på oppdiktede begrunnelser. Dette kan muligens ha kommet som et sjokk i Vesten, hvor det synes å være et håp om å tvinge Iran til å legge bånd på seg og sine vasallmilitsene ettersom israelerne nedjustere krigsinnsatsen i Gazastripen. Dette håpet eksisterer ikke. Det er voksende bevis om at Khamenei har mistet vettet.

En trenger bare å se på det som skjer i det amerikanske folket for å realisere hvilken irrasjonell kraft som finnes omkring demagoger som kunne manipulere ved hjelp av karisma, løgn og retorikk - ikke minst når disse kunne være regelbrytere som ikke stanses tidsnok. Trump kunne ha blitt stoppet under nomineringsvalget i 2016, men republikanerne som var desperat etter å vinne til seg makten, og mediekanalene var for opptatt av å høste gevinster på hans opptredens, ignorerte hans regelbrytning inntil det var for sent. Det samme hendt med Khomeini. Han var en bråkmaker allerede som en ung mann, som fikk ayatollahtittelen under ganske kontroversielle og utenomrettslige omstendigheter, som ble kastet ut i 1960-tallet da han mer eller mindre pisket fram opptøyer som endt med hundrevis av drepte, de fleste for hender på hans tilhengere. Helt fra begynnelsen var han en regelbryter som vant massenes beundring fordi de så en rebell uten å realisere hans sanne natur, de beundret hans frekkhet, lidd av sjalusi over hans dristighet og ønsket seg å ha hans "gave" for å gjøre som de vil. Vi så det samme omkring amerikanerne og Trump, mange vil være ham fordi de vil frigjøre seg fra normer og restriksjoner pålagt dem. Likedan i Persia, der hadde sjahen sørget for et hardstyre som mener at man må korrektere seg i vestifiseringsgjøringen. Lenin var en regelbryter. Likedan Muhammed profeten. Nærmeste ALLE som hadde forårsaket smerte og elendighet i menneskehetens historie - som Mussolini i Italia og Hitler i Tyskland - likedan Stalin i Sovjet - er regelbrytere som hadde kunne forbryte seg mot normer, lover, atferdsregulerende regler og spesielt etiske som moralske regler. Putin var en regelbryter i 1999-2004 da han kom til makten. Det samme med Hamas som er intet mer enn en ren terroristorganisasjon som er basert på prinsippet om å bryte regler med sin terror - og de israelske høyreekstremistene med Netanyahu, som definitivt er en regelbryter av rang. Alle disse regelbrytere utgjør en seriøs fare for menneskeheten.

Noen hadde spekulert om det var ikke Il-22M fordi den har ikke antennepoden på halefinnen da bildet var tatt. Så jeg undersøker litt, hvis det var Il-22PP som russerne bare hadde et eksempel av, ville dette overgå verdien av A-50U flyet - men, dessverre - poden var revet av. Så det er "bare" et Il-22M/M11 fly. I litt mer enn fem år har russerne mistet hele tre Il-18 elektroniskutstyrte fly - Il-20M skutt ned ved feil i 2018, Il-22 skutt ned under Wagneropprøret i 2023 og nå dette Il-22M/M-11 ødelagt ved feil. Muligheten om at Patriot-avfyringen kan ha vært kamuflert som et HIMARS-angrep har forsterket seg fordi det var to separate angrep i det samme tidsrommet mellom kl. 20 og kl. 22 mot Melitopol og Mariupol. På avstand er det vanskelig å se forskjell, spesielt i kveldsmørket, og artilleriradaroperatørene ville ikke ha latt merke til forskjell før PAC-2 GEM var kommet høyere - og da var man allerede for sent ut med å slå alarm. Kanskje ukrainerne hadde en "tom" rakettrampe med bare et enslig eller to missil som er lett å flytte, de kunne for eksempel ta bort unødvendige missilcontainere for minst mulig synlighet og dermed kan rettferdiggjøre en slik risiko. Ettersom vi vet at Patriot-systemet og S-300 systemet kan samarbeide, har ukrainerne dermed en ekstra fordel ved at de vil ha sterk overraskelsesmoment hver gang slik at russerne ikke kunne reagere tidsnok. Samme fordel har man dessverre ikke med NASAMS. Tror ikke det er mulig for dette systemet å samarbeide med andre utenom Patriot-systemet, og kan ikke sendes ut på feltet med altfor dårlig mobilitet i sammenligning med andre taktiske SAM som Buk. Det er mulig at vi må ha en "FrankenSAM" løsning omkring NASAMS, hvor man kan sette et par eller flere missilcontainere på et terrenggående kjøretøy. Irritert nok hadde man ikke overhodet tenkt seg dette. FrankenSAM-systemene er nå aktiv, hybrid mellom Buk og RIM-7 Sea Sparrow og hybrid mellom sovjetradar og AIM-9 Sidewinder. Osa-systemet er kanskje verdens beste feltluftvernssystemet til tross for sin alder, ettersom dette kombinere radar, IR-sikte, lasersikte og optisk sikte under ett, og har vist seg uovertreffende selv sammenlignet med mye mer avanserte motstykker. AIM-9L/M sendes til Ukraina og disse kan ikke bare sendes ut langs sin varmesøkestrålen, de er også i stand til å følge en laserstråle. Dermed er det ikke noe stort problem med å kombinere Osa med Sidewinder, men det var definitivt mye arbeid pga. dimensjoner og test. Den kan når 28 km fra fly, så det muligens har over 20 km rekkevidde. Osas 9M33M3-missilet når "bare" 15 km. Det er ganske mange Osa TEL kjøretøyer i verden som er lett tilgjengelig - minst 12 er underveis fra Ecuador.

Det er ganske turbulente værforhold i Ukraina, og vi her i Norge vet at mye snø vil ikke forsvinne raskt hvis det bare er få plussgrader og regn. Det er ikke oppgitt hvor det var, bare "ved Berdjansk". Hvis et fly går i oppløsning på større høyder enn 10 km, vil levninger av det spres over et meget stort område. Så er det bekreftet at A-50U flyet har blitt skutt ned med hele mannskapet på 15 menn om bord, og Il-22M/M-11 så vidt unngikk å krasje takket være flyets strukturelle styrke og pilotdyktighet - halepartiet er gjennomhullet, og det meldes ubekreftet annetsteds at den ene vingen var skadet hvor minst en motor var slått ut. Bildet av halen viser at det var et stort stridshode som hadde detonert som fra en S-200 eller S-300. Det er mulig at Il-22M flyet var truffet av russiske S-300/400 i kaoset etter A-50 flyet var nedskutt. To ganske verdifulle fly verdt en halv milliard dollar er permanent slått ut, det vil ta måneder for å berge det elektroniske utstyret fra Il-22M ettersom man må foreta skadeundersøkning. Ukrainerne hadde lært hvordan å plassere enkelte rakettramper så nær russerne som mulig for overraskende overrumplingsangrep, og egentlig er det ikke vanskelig; en M901/M902-trailer er bare litt større enn en containertrailer og kan slepes med en semitrailer - ikke mer iøynefallende enn en HIMARS. Og ukrainerne har gjort bruk av HIMARS på selve feltet ned til bare få kilometer fra nærmeste russer til en kunst. Patriot-systemet gjør det mulig å ha meget stor avstand mellom radar/kommandosenteret og den enkelte rakettrampen i et batteri som vil omfatte flere rakettramper. Det ryktes om at Patriot-avfyringen kan ha blitt kamuflert som et HIMARS-angrep i Søndre Donbass-fronten. Hvis rakettrampen var langs den asfalterte T0803 regionalvegen ved Novodanylivka, kan den med PAC-2 GEM når midten av Azovhavet. Med andre ord, A-50 flyet vil være innenfor rekkevidden for en Patriot-rakettrampe like nord for Robotyne. Det var sannsynlig en hit-and-run operasjon for å overfalle flyet (muligens som hevn for nedskytningen av MiG-29 flyet med en populær pilot om bord). S-300 fra flere kanter vil "peile inn" flyet, og hvis Patriot-radaren aktiveres, var det muligens bare for en meget kortvarig tid, for at besetningen på flyet ikke skulle alarmeres. Nedskytningen kan ha forårsaket kaos blant russerne som ikke så det kommende, og bakkepersonellet kan ha åpnet ild på Il-22M som var på vei akkurat forbi Kertsjstredet som var satt i alarm. Trolig hadde piloten valgt en uautorisert rute i hastverk for å komme seg bort, så det ble skutt missiler etter ham. Skadene på halepartiet kommer fra et stridshode av stor størrelse utløst på "lang" hold - og PAC-2 har et stridshode på 84 kg mens S-400s er hele 180 kg. Ukrainerne med sine S-300 radar kan ha sett dette og da flyet kom ut av radardekningen, spekulert man om dette var skutt ned eller hadde krasjet. Vi må definitivt levere flere semimobile SAM til Ukraina og skaffe oss liknende våpen.

Putin-regimet vil selvsagt nekte for at de har mistet et A-50 fly og fått et Il-22M skadeskutt (tidsavstanden på et kvarter kan tyder på at det siste flyet alarmert over tapet av det første flyet straks vendt seg mot øst lengst vekk, men hvis PAC-2/3 når maks. rekkevidde kommer de til å detoneres - det kan forklare skademeldingene), ennå ser det ut at det er en sterk mulighet at det har hendt. Amerikanerne har med hell klarte å hemmeligholde opplysningen om den reelle skuddvidden for PAC-3 MSE slik at russerne kan sette sine verdifulle flyene i stor risiko, spesielt hvis PAC-3 MSE har større rekkevidde enn PAC-2 GEM på mellom 160 og 200 km. Det er mulig at det var S-200V med S-300 assistanse, men sannsynligheten ser ut til å reduseres etter hvert som det bli flere data om episoden. Det har ikke tidlig vært verifisert om de kostbare og sjeldne (land som kjøper PAC-3 MSE, må ha bare få dusin og opptil et hundre om gang) PAC-3 MSE hadde kommet til Ukraina.

Det er mulig at en rakettrampe med flere PAC-2/PAC-3 var utplassert ved Zmiivka bare få kilometer fra bredden. Så kan S-300 radarene peile inn de patruljerende flyene man hadde på forhold kartlagt, og så snart disses lokaliteter bekreftes kan man aktivere AN/MPQ-65 radaren som vil i løpet av meget liten tid bekrefte og låse inn de to flyene. Så vil rakettrampen aktiveres og to-fire Patriot missiler vil bli avfyrt. Hvis AN/MPQ-65 radarstrålene kommer meget brått på, og deaktiveres like etterpå, er det mulig at russerne på A-50 flyet vil ikke kunne oppdage dette tidsnok. Og så kom missilene fram inntil de på "kloss" hold aktiverte sine søkningsradarene som kan ha blitt detektert i siste liten. Hvis disse opplysningene er korrekt, Rybar hos russerne spekulert om feilidentifisering "blå-på-blå" episoder, kan det betyr at PAC-2 har en litt større rekkevidde enn 160 kilometer. Men det finnes en variant som har ikke oppgitt rekkevidde i horisontal bane, PAC-3 MSE (Missile Segment Enhancement) med større rakettmotor og er 50 cm lengre enn PAC-3 CRI som er visuelt bekreftet i likhet med PAC-2 GEM (det var en PAC-3 CRI som boret seg gjennom et helikopter under Brjansk-massakren) i Kyiv. Det har aldri vært bekreftet om PAC-3 MSE har kommet til Ukraina. Bare et dusin land har PAC-3 MSE - og blant disse er Tyskland som levert det tredje Patriot-batteriet til Ukraina i november 2023. Trolig hadde amerikanerne og tyskerne ikke ønsket å gi denne varianten til ukrainerne fordi det er veldig kostbart og teknologisk avansert, men de russiske glidebombeangrepene kan ha fulgt til at man vil gi et lite, men uspesifisert antall PAC-3 MSE til Ukraina sammen med et Patriot-batteri som sannsynlig er i Odessaregionen. Vi vet fra Brjansk-massakren at PAC-3 CRI har en rekkevidde på mellom 80 og 100 km i virkeligheten, og ifølge opplysningene om PAC-3 MSE er rekkeviddeestimater bare mot ballistiske missiler kjent, wikipedia-opplysningen om "120 km" er referanseløst mens Lockheed Martin bare oppgav "50 % mer rekkevidde enn CRI". Det kan betyr opptil 200 km. Da vil både Il-22M og A-50 flyene være innenfor rekkevidde for disse PAC-3 MSE missiler. Ukrainerne har begge rakettrampetyper, M902 for PAC-2 GEM og PAC-3 CRI - og M903 for PAC-3 CRI - og MSE.

Ukrainerne har nå hybrid-systemer i tjeneste, og man vet fra USA at det hadde vært eksperimentert med en Patriot-S300 hybrid med hell, dermed er man i stand til å flytte en rakettrampe framover og bruker S-300 for å finne og peile inn mål man sender et missil mot, for så å aktivere selvsøkningsradaren i selve missilet. Dette kan ha vært benyttet minst et par ganger da et Su-24 fly og flere Su-34 fly ble skutt ned, hvor russerne var helt tatt på senga. Russerne er uten av stand til å gjøre noe med de mange radaranleggene hos ukrainerne som de har gjentatte ganger prøvd å nøytralisere med egne ARM-missiler som enten er for dårlig eller har for kort rekkevidde. Dermed tolerere de den ukrainske radardekningen - S-300 kan se hele tusen kilometer vekk mot ballistiske missiler i stor høyde - fordi S-300 missilene bare kunne komme 50 km dypt inn i egne luftrom. Hvis en S-300 radar står ved Snihurivka nordøst for Kherson by, kan den se fly over Azovhavet helt fram til den sørrussiske kysten mot Kertsjstredet, og russerne som kan detektere disse radarsignalene, vil selvsagt vennet seg til dette. Fra ved Zaporizjzja kan S-300 radaren se helt fram til luftrommet over Novorossijsk. Men jo lengre vekk, jo høyere måtte flyene være for å finne dem, fordi jorden kurver seg slik at luftrommet kan bli utilgjengelig. Hvilken er hvorfor russerne og ukrainerne foretrakk lave og mellomhøye flygning når de er mindre enn 50 km fra felten på begge sider. AEW&C flyene hadde vært et stort problem for ukrainerne fordi disse ofte gir assistanse til MiG-31 fly på jakt etter de ukrainske flyene med sine BVR-missiler. Et ukrainsk MiG-29 skal ha blitt skutt ned for flere dager siden.

De to flyene var over søndre Azovhavet mellom Berdjansk og Kertsjstredet. Med S-300 eller mer bestemt 36D6-radar er det mulig for ukrainerne å se fiendefly opptil 360 kilometer vekk, men da må disse være i stor høyde - det er lett å miste radarkontakt med dem når de kommer i lavere høyder, blant annet for å lande. Fra Berdjansk er det 160 kilometer, dette er helt på kanten for Patriot PAC-2 som har nøyaktig oppgitt rekkevidde, 160 km - selv om maks. rekkevidde er egentlig ikke offentlig kjent. A-50 flyet vil sannsynlig være litt lengre vekk, mye tyder på at dette flyet var i flygning langs Khersonkysten mellom Krim-halvøya og Berdjansk der det skal flyr fram og tilbake for å ha maksimal radardekning spesielt mot de nevnte kryssermissilene.