JK22

Selv et barn kan se at dette er ikke sant. I virkeligheten gjør de det fordi det ikke lenge er politisk mulig å fortsette offensiven i Gazastripen, det er sterk og voksende opposisjon innad i Israel ikke bare over gislenes skjebne, men også en følelse om man hadde valgt gal strategi for en seier i krigen, og at straffriheten i det israelske militæret ikke kan lenge tolereres. Skal Hamas elimineres, må man få orden i egne rekker - etter min mening burde Gallant sendes til krigsrett mens Netanyahu arresteres sammen med hans ekstreme ministre. Det er nå et meget sterkt behov for nyvalg. Så snart en moderat regjering overtar, vil den sannsynlig fortsette elimineringshensikten mot Hamas, men på et langt mer realistisk grunnlag. Da israelerne rykket inn, trodde alle at det vil være over på et par måneder, at titusener vil bli drept og at flere tusen israelske soldater ikke vil vende hjem. Nå, etter et halvt år, kunne man se at israelerne hadde mislykket - de var for sløv, for ubesluttsomt, for nølende, for motvillig med å ta risiko og for vant til å utkjempe illegal kamp mot fåtallige og svake motstandere. Sharon og alle legendariske generalene fra 1948-1970 ville ha gjort det meget annerledes. Når du har en blankofullmakt av det internasjonale samfunnet, er det alltid med en frist fordi den er så politisk sensitiv, at man ikke kan spare på noe som helst.

Dette er ny. Slike angrep i bebygde strøk var ikke realistisk fordi det vil være for mye bakkefrekvens som gjør effektiv dronestyring umulig - det er hvorfor tidlige angrep stort sett hendt på åpen lend, minimal påvirkning på FPV-linket som bli dårlig jo lavere man kom på lang hold. Og de har også mer kraftigere eksplosiver enn vanlig. Muligens skyldes dette at en "dronning" er i lufta. Store droner med mitraljøsevåpen har blitt observert i bruk gjennom russiske speiderdroner som oppdaget ukrainerne angripe infanteri med disse.

Alle planer omkring Rafah har blitt kansellert, og ved å ha bare en enslig brigade tilbake i Gazastripen betyr det i praksis at de har trukket seg nesten helt ut, slik at de deretter bare kontrollere en enslig strategisk posisjon for at Hamas ikke kan gjenetablere sin kontroll (Gazastripen er kastet ut i anarki som gjør at man har fått de samme tilstander som Mogadishu i 1992). Innmarsjen i Gazastripen er trolig avsluttet. Og det sluttet med en av det israelske militærets verste og meste fornuftstridende nederlagene i historien. De mistet "bare" 2,000 menn - en militæroffiser av den gamle skolen vil bare riste på hodet av dette. Krig er ikke for å spare egne menn. Ukrainerne mistet like mange menn i sine verste dager, ennå fortsetter de med full kraft. Gallant fortjenes å stilles for krigsrett for hans katastrofale ledelse med straffrihet, mangel på strategi og for å ha helt mistet hodet der man foretrakk å tape krigen fremfor å miste mange soldater. I en eksistenskonflikt. Slike alvorlige konflikter betyr at man ikke kan "feige ut" for å fullbyrde sine målene. Når du taper en krig fordi du ikke vil miste mange menn, har du seg selv å takke.

Riktig og ikke riktig. 7. oktober gjort det klart at en fullstendig eliminering av denne folkemordorganisasjonen er sterkt nødvendig, slik at man ikke var gitt mange muligheter, men det er også korrekt, som Ayalaon og andre eksperter hadde sagt, at en ren militær løsning ikke er mulig hvis formålet skulle være snakk om utslettelse. Her trenges det militærpolitiske løsninger som i praksis betyr sivilkontroll, okkupasjon og andre midler hentet fra forskjellige konflikter hvor man skulle "tømme" innsjøen for å få tak på fiskene. Dette var ikke engangs vurdert i den første plassen. Når en tenker etter, er det innlysende at man hadde ikke satt for seg verken militære eller militærpolitiske målsetninger utover sivilpolitisk motvilje, manglende innsikt og altfor enkelte målsetninger som kollektiv straff, ressursødeleggelse og utslettelse av ikke bare Hamas, men også sivilbefolkningen. Nå er forholdene så uutholdelig at nærmest hver eneste gazapalestiner man spør, vil flykte så raskt som mulig ut av Gazastripen. Netanyahu hadde valgt utslettelsen av Gazastripen som strategi. Det var den verste strategiske feilhandlingen i Israels historie siden Sharons invasjon av Libanon i 1982.

En krigsforbrytelse besvares ikke med en krigsforbrytelse. Israel hadde sin sjanse. De kastet det bort! Hamas kan nå le og le av hele sitt hjerte over at israelerne er så stupid at de kunne unnslippe det de hadde fryktet mest; en gjenokkupasjon av Gazastripen, som Netanyahu og hans regjering NEKTET Å INNFØRE - istedenfor valgt de å utløse en situasjon i håp om å drive ut befolkningen - og samtidig nekte å sende sine soldatene inn i ilden for å vinne en eksistenskonflikt - uten å realisere at HELE VERDEN FØLGER MED! Israelerne hadde en blankofullmakt etter 7. oktober. Den er nå mer eller mindre gått opp i røyk.

Historiens dom over "folkelige representanter" i rebellmode mot makteliten/etablissementet med karakterisk politisk ukorrekthet, snarveisløsninger og emosjonelle reaksjoner der man synliggjøre og utnytte misnøye som finnes til enhver tidspunkt i ethvert samfunn - er ubarmhjertig; de fleste endt opp med å bli meget destruktive demagoger, vanstyrer og politiske katastrofer - Jeltsin i Russland er en slik mann. I Italia hadde det vært en krig hvor en bys innbyggere mente de burde foretrekke en mann fra deres midte, men denne mannen endt opp med å lede dem ut i fortapelse. Det hadde hendt mange ganger gjennom historien; i Norge er dette bedre forstått som kamp mot systemet. Det ofte gikk meget galt hvis et integrert og sterkt system skulle angripes fra utsiden og deretter undermineres gjennom uortodokse metoder som under normale omstendigheter ikke er tillatt. Dette hadde fremtidsorienterte sosialister og sosialliberalister forstått i slutten på 1800-tallet, for å endre systemet uten blodige prosesser må det reformeres fra innsiden - dette fulgt til den sosialdemokratiske fasen i Europa og den sosialliberale fasen i USA i 1930-1970, da man klarte å tvinge gjennom endringer fra innsiden. Da franskmennene startet revolusjon i 1789 - endt de opp med å betale en altfor høy pris, etter over 15 år var opptil to millioner drept og forsvunnet, hele landregioner var ødelagt, og den demografiske utviklingen som hadde i 1200-1800 gjort Frankrike til det meste befolkede landet i hele verden utenom Øst-Asia, fikk et permanent knekk som gjør at befolkningsveksten i 1800-1950 var mindre enn normalt i Europa, før det flate ut i slutten. En kontrarevolusjon i USA vil ødelegge det amerikanske folket som kan miste sin selvtillit når det kommer til sans og samling i fremtiden.

Nei. Dette er utstyr som ikke fantes i Gazastripen. Det var ikke pansrede sivilkjøretøyer før 7. oktober, og mye av bilimporten skyldes lokaløkonomien som drives med nødhjelpspenger fra andre land. Du ser ut til å åpne for nærmest alt, og klarer ikke å fatte at Israel er i en enorm PR-katastrofe som skyldes den katastrofale feilen med å spare sine angrepstroppene og heller satse på fordriving/masseødeleggelse gjennom massiv bruk av ildkraft - slik at en humanitær krise oppstå samtidig som egne soldater forderves til punktet at de må trekkes ut for å hindre ukontrollerte voldshandlinger som bevitnet med angrepet på WCK-nødhjelpsfolk. Israel er i ferd med å TAPE krigen fordi de ikke ense grensen mellom rettferdig hevn og ekstrem voldsbruk!

Det er veldig pinlig for russerne å miste en intakt stridsvogn med verdifull EW-utstyr til ukrainerne som bare simpelt kjørt den vekk uten større besværligheter. Det var ikke sett mye russisk artilleribruk i det siste.

De første satellittbildene har kommet, og til manges overraskelse vist det seg at det var svært lite tegn, om noe, på skader i flybasen, som fremdeles rommet rundt 19 Su-34, 6 Su-24 og 4 Su-35 - og er ikke engangs slått ut som operativ base. Det er veldig merkelig, noe ser ikke ut til å stemme fordi det er visuelt dokumentert at så mange som fire detonasjoner var hendt der, stort sett omkring asfaltfeltet hvor det står 11 Su-34 fly i midten av flybaseområdet. På bakkenivå. Det var minst et dusin synlig røykstriper fra midten av flybasen i autentiske opptak. Da skulle man se svimerker i det minst på asfalten eller gressplenen etter droner eller endog SAM-aktivitet. Noe er definitivt merkelig her. Det er veldig mulig at russerne på forveien var varslet om storangrepet og kan ha evakuert flyene samtidig som det var sendt inn Pantsir-1 som avfyre både missiler og automatkanon, det var trolig tre til fire stykker der, og de var ikke på periferien som vanlig. Hvis røykstripene er etter SAM-missilene, har russerne utplassert disse altfor nær de parkerte flyene - som kan mene de var varslet. Da kan det mene at noen i de involverte enhetene som sendt rundt 44 dronefly mot flybasen, kan ha alarmerte russerne i det siste - da må ukrainerne finner disse og nøytralisere disse. Eliminering av Su-34 flyene med disses glidebomber har det høyeste prioritet for det ukrainske forsvaret i tillegg til ødeleggelsen av dronefabrikken i Tatarstan. Fremtidige angrep burde skje i mindre skala hele tiden for å gjøre flybasen inoperativ.

Det har vært gjentatte forsøk på hvitvasking av kontroversielle hendelser fra deres side som gjort det klart at man ikke kan oppriktig stole på diverse påstander. De to ødelagte WCK kjøretøyer - det tredje, som ved nærmere sjekk er fra Toyota, lot til å være en hyret lokalbil trolig kjørt av den enslige palestineren - har blitt muligens identifisert som pansrede Toyota Hilux Invincible SUV (pickup med hardtop reist over lasteplanet for å ha et kabinrom) som har beskyttelsesevne mot håndvåpen opptil 7,62mm. Biler med hardtop er sjeldent sett i Gazastripen hvor vanlige SUV med bagasjerom, stasjonsvogn og pickup med åpne lasteplan er foretrukket - og vanlig før oktober 2023. Det var bilimport til Gazastripen i årene fra 2010 til 2021, slik at det er flere titusener som var i Gazastripen før 7. oktober. Det var et stort fokus på små nyttekjøretøyer og familiekjøretøyer med nyttekapasitet. Det er intet automatikk om at et bilkjøretøy benyttes av Hamas militante hver gang.

Britene leverte 105mm haubitskanonskyts til Ukraina. Det er over ett hundre stykker, og det rapporteres om fremtidig lisensproduksjon i Ukraina. Det har vært nylige opptak som vist at russiske ingeniørtropper gjør meget voldsomme anstrengelser for å berge etterlatte panserkjøretøyer på feltet - som nok en gang avslørt at russerne ikke lenge kunne sløse bort så mange panserkjøretøyer som før. Det vist seg at disse ikke har jammingsutstyr mot FPV-droner.

Det mystiske speiderdroneflyet har slått til på nytt. På termisk kamera sees det at det var to flerrørs rakettrampekjøretøyer av type BM-27/BM-30 ved siden av hverandre, men bildene fra dagen vist bare vrakrester etter et enslig kjøretøy, noe som virker litt suspekt. Uansett hadde ukrainerne brukt BM-30 for angrep inn i Belgorod oblast i flere uker, og det ser ut at det var fire BM-30 på stedet da angrepet hendt.

WP er et tillatt våpen for materiell ødeleggelse og antipersonell. Det eneste forbudet er hvor det benyttes, det er et generelt forbud mot ildpåsettelsesvåpen av alle typer i tette bebygde strøk med sterk sivil nærhet. Termitt - som russerne stort sett bare benytter (de har ikke WP) - er suverent verre, for mens WP kan svir bort menneskekjøttet, kan termitt derimot få menneskekjøttet til å bryte ut i ukontrollert ild. Et menneske som får varm termitt på seg, kan bli levende brent på bare få minutter. Direkte kontakt er fatal mens det finnes overlevende etter WP-angrep. Men til gjengjeldelse vil termitt slukkes raskt, kan ikke svi seg gjennom tykk materiale og har minimal spredningseffekt. Det er hvordan ukrainerne kunne unngå det verste i hele to år.

Den første bilen var eide av WCK mens den tredje, som vises sist, var et lokalt kjøretøy. Disse WCK bruker er pansrede personbiler som bare har oppbygging til felles med pickups fordi lasteplanet er tildekket med kabinbygg - som ikke er akkurat vanligkost i Gazastripen.

Dette artillerinedslaget kl. 0.44 er definitivt en WP antipersonellgranat. Det har vært observert bruk av denne ammunisjonen i Nordvestfronten og Donetskfronten mot pansrede kjøretøyer som har ganske mye brennbar ekstrautstyr på seg, ikke minst elektronikk og kamuflasjenett. Det er ikke røykleggingsgranater, men antipersonellgranat som brenner ganske lenge, og som ser ut til å være 105mm granater. Det hadde vært opplysninger fra Tsjekkia at den første bransjen av ammunisjon hadde kommet til Ukraina i april, uten at man vet hvorfra den kom. Det var flere WP-eksplosjoner i de siste tre dager.

Disse var IKKE "pickup" kjøretøyer fordi disse var personbiler - hvorav minst to var pansrede personellkjøretøyer med kabinbygg reist på lasteplanet som vanligvis er bar på en pickup, og den ene var en typisk personbil som endog ikke er en Toyota. Dessuten bruker ikke Hamas bare den ene biltype i Gazastripen hvor det er flere titusener biler delt i flere typer med henblikk på stor lasteevne fra en stasjonsvogn til en varebil, som i tillegg måtte ikke være for stor i by med trange og kinkige gater. IDF explains mistaken deaths of WCK aid workers, consequences in place (msn.com) Dette er latterlig og meget avslørende om den uaksepterte kulturen om straffrihet som hadde ledet til den meget alvorlige episiden. In a statement on Friday, the Israel Defense Forces (IDF) explained the series of errors that led it to mistakenly kill seven World Central Kitchens aid workers on Monday night. According to the IDF, there were seven different action points in the incident regarding attacking the three WCK. Rear Admiral Daniel Hagari explaining the findings of investigation into the incident in which seven employees of the WCK humanitarian aid organization were killed, (CREDIT: IDF spokesperson's unit) The drone unit saw multiple suspicious actions. The drone unit said it saw a Hamas terrorist climb onto one of the trucks and fire in the air at what it called action point two. According to the IDF, this tactic is frequent and is used by Hamas to send signals to other Hamas fighters in the area regarding his position. At action point three, the convoy split up. A Palestinian inspects near a vehicle where employees from the World Central Kitchen (WCK), including foreigners, were killed in an Israeli airstrike (credit: Ahmed Zakot/Reuters) At action point four, the convoy entered a hangar, which obscured which vehicles might be going in and out and who might be in the vehicles compared to who was in the vehicles before entering the hangar. In the first four action points, the IDF drone unit refrained from attacking the aid trucks because they questioned their commanders and were ordered by Division 162 Brig. Gen. Itzik Cohen not to, despite a suspicion of Hamas terrorists being involved. At the fifth action point, the aid trucks had left the hangar. IDF tried to call aid workers, was unable to reach them As the events developed, the IDF tried to call the aid workers involved in the field and was unable to reach them. Next, the IDF called the WCK headquarters. The WCK headquarters tried to call its own aid workers in the field, but they did not answer. When vehicles left the hangar, the IDF drone unit believed that these were not the same vehicles and thought that these were Hamas vehicles. According to the IDF, attacking the trucks after all of this was a mistaken identity issue but could not lead to criminal charges. Accordingly, the drone unit believed the order not to attack no longer applied. Around a kilometer later, the drone unit believed it had the right to engage the trucks. Also, the drone unit had thermal imaging that did not see the WCK aid worker sign posted on the roof of the trucks. When the drone unit attacked three times, it believed that the “coast was clear” completely to attack what it thought were clearly Hamas targets. The IDF said that even though this could not be a criminal issue, a colonel and major involved in the attack were being fired from their positions as they still could have refrained from attacking based on a general worry that it could still be aid workers. Likewise, Cohen and his commanding officer, Maj. Gen. Yoel Finkleman was censured for not having standing orders, which would have infused even greater restraint within their troops. Further, the IDF said that only an attack on the first truck could be somewhat more justified because only there had the drones positively identified Hamas terrorists, whereas the suspicions about Hamas terrorists in the second and third trucks were based more on conjecture regarding the character of the trucks themselves. Regarding identifying the trucks themselves, the IDF said that a source of complexity was the Toyota pickup trucks involved, which are usually a characteristic of Hamas and were not typically used by the aid workers. The IDF was uncertain about what happened to any of the Hamas terrorists who might have weaved in or out of the incident. The IDF said it had presented the findings to the WCK and was still answering questions, and it was not sure how the organization would respond. Following the incident, the WCK suspended all operations in the Gaza Strip and appeared to be leaning toward permanently ending all operations. World Central Kitchen demands independent investigation The WCK responded to the preliminary investigation on Friday afternoon, calling the disciplinary action taken and the commitment to reforms "important steps forward." The organization stressed, however, that "it is also clear from their preliminary investigation that the IDF has deployed deadly force without regard to its own protocols, chain of command, and rules of engagement." "Without systemic change, there will be more military failures, more apologies, and more grieving families," said the WCK, adding that the "root cause of the unjustified rocket fire on our convoy is the severe lack of food in Gaza." The WCK demanded the establishment of an independent commission to investigate the strike in which the aid workers were killed. "The IDF cannot credibly investigate its own failure in Gaza," said the WCK. Targeting World Central Kitchen's crew in Gaza ‘should not have occurred': Israeli army | Politics (yenisafak.com) The Israeli army admitted Friday that an attack on the World Central Kitchen in the Gaza Strip that killed seven aid workers “should not have occurred.” The army acknowledged an investigation of the attack that “those who approved the strike were convinced that they were targeting armed Hamas operatives and not WCK employees.” “The event occurred on April 1, 2024, during an operation to transfer humanitarian aid from the WCK to the Gaza Strip,” it said in a statement. It added that “the investigation found that the forces identified a gunman on one of the aid trucks, following which they identified an additional gunman.” “After the vehicles left the warehouse where the aid had been unloaded, one of the commanders mistakenly assumed that the gunmen were located inside the accompanying vehicles and that these were Hamas terrorists,” it said. The army claimed investigation results showed its forces “did not identify the vehicles in question as being associated with World Central Kitchen.” Three vehicles belonging to the World Central Kitchen were clearly marked with logos and signs on their roofs indicating their identity, according to witnesses and images circulated after they were targeted by Israeli aircraft late Monday. “Following a misidentification by the forces, the forces targeted the three WCK vehicles based on the misclassification of the event and misidentification of the vehicles as having Hamas operatives inside them, with the resulting strike leading to the deaths of seven innocent humanitarian aid workers,” according to the Israeli army. The army admitted that “the strikes on the three vehicles were carried out in serious violation of the commands and Israeli army Standard Operating Procedures.” It claimed that “the strike on the aid vehicles is a grave mistake stemming from a serious failure due to a mistaken identification, errors in decision-making, and an attack contrary to the Standard Operating Procedures.” It noted that “after being presented with, and considering the investigation's findings, the Israeli army Chief of the General Staff decided that the following command measures will be taken: the brigade fire support commander, an officer with the rank of major, will be dismissed from his position. The brigade chief of staff, an officer with the rank of colonel in reserve, will be dismissed from his position.” “Additionally, the brigade commander and the 162nd Division commander will be formally reprimanded. The IDF Chief of Staff decided to formally reprimand the commander of the Southern Command for his overall responsibility for the incident,” it said. Israeli Minister of National Security Itamar Ben-Gvir opposed holding the officers responsible for the killings accountable and called for their support. The leader of the far-right Jewish Party described the decision as “abandoning soldiers in the midst of war, and a serious mistake indicating weakness.” “Even if there were mistakes in identifying the identity, in war, soldiers should be supported, not brought before a court-martial,” he added on X. The army targeted the convoy in the city of Deir al-Balah in the middle of the Gaza Strip, resulting in the deaths of seven foreign employees holding Australian, Polish, British, American, Canadian, and Palestinian nationalities. Israel has waged a deadly military offensive on the Gaza Strip since a cross-border attack in early October by the Palestinian group, Hamas, killed less than 1,200 people. More than 33,000 Palestinians have since been killed and 75,577 injured amid mass destruction and shortages of necessities. Israel has also imposed a crippling blockade on the Gaza Strip, leaving its population, particularly residents of northern Gaza, on the verge of starvation. The Israeli war has pushed 85% of Gaza's population into internal displacement amid acute shortages of food, clean water and medicine, while 60% of the enclave's infrastructure has been damaged or destroyed, according to the UN. Israel is accused of genocide at the International Court of Justice (ICJ), which last week asked it to do more to prevent famine in Gaza. Ben-Gvir vil ha sanne nazistiske tilstander i det israelske militæret ved å tillate straffrihet i bruk av vold også i brudd mot krigsreglene og IDFs egne reglementer. Biden-administrasjonen som tidlig hadde ønsket å la IDF forklare seg, vil deretter ha en uavhengig granskning, muligens også som respons på at de ansvarlige ikke vil straffes dette "ikke er kriminelle handlinger" fra et israelsk perspektiv. Det var en feil av Biden å ikke forlange dette helt fra begynnelsen. Enhver som leser det som kom fra IDF, kunne se at det er seriøse mangler og utilstrekkelig, der man mer eller mindre gjøre det samme som med gisselsaken hvor israelske soldater med full overlegg myrdet tre israelske sivilister; hvitvasking og fornektelse av ansvaret gjennom straff.

Etter militær logikk, enhver ordre er stående inntil det motsies eller trekkes tilbake. Ingen hadde gitt ordre om å angripe WCK-kolonnen, denne avgjørelsen var en kriminell handling basert på ordrebrudd av lavtstående offiserer som brigadegeneral Cohen gjøres ansvarlig for. For en generals plikt er å påse at hans menn ikke forbryte seg mot den militære disiplinen. Dette er ikke troverdig fordi kolonnen med disse kjøretøyer var klarert på forveien og WCK personell kunne verken bli værende i lagerbygningen eller ta lastebil tilbake. "typically used by Hamas" - dette stemmer ikke med opplysninger om de aktuelle kjøretøyene. Nå er det ikke rart at amerikanerne bli så sint at de deretter forlange en uavhengig granskning av episoden, hvis det er denne rapporten de fikk. Og det demonstrer dessuten at det israelske militæret hadde forbrutt seg på mange steder; en generals ordre er endelig og kan ikke trosses uten konsekvenser. Det er så mange steder hvor det går galt, som gjør at IDF ikke lenge kan ansees som et profesjonelt eller vestlig militærvesen.

Democrats need to escape identity politics | The Seattle Times Demokratene har problemer. De er i ferd med å miste minoritetsfolkene som tradisjonelt stemt demokratisk - og som avistegner David Horsey illustrert helt utmerket; men selv han ser ikke ut til å fatte hva han hadde laget, og ment det er demokratene som tar feil med "gammeldaglig" "identitetspolitikk" - som i virkeligheten er bunnet på sosialistisk ideologi som gjør at man automatisk hjelpe de utsatte alle sosiale kriterier som fattigdom, etnisitet og rase. Horsey som egentlig er "Never Trump", har allerede gått i "den falske konservatismen"s fallgrop fordi han ikke ser ut til å fatte hvorfor demokratrepresentanten har slike holdninger, for henne er ikke identitet politikk eller mobilisering, heller ikke sak, men identitetsmarkør for egne politisk orientering. Her i Norge vil man straks oppfatte dette, ettersom sosialistisk tenkning er innbakt i den norske fellesbevisstheten. I USA er demokratene forkjempere for inkludering - og ser ut til å ha gått hus forbi både avistegneren og de intervjuede. Den ene vil ikke ha arbeidskonkurranse og praktisere forskjellbehandling på et kunstig basis for å rettferdige sin holdning, en honduraner er ikke forskjellig fra en peruaner i praksis ved å komme fra en latinamerikansk felleskultur. Denne "latino" ønske å ekskludere andre på økonomiske kriterier, noe er tabu i sosialismens verden. Den andre vil ikke ha likeverdighet eller inkludering for å beskytte hennes sønns muligheter i MIT/Stanford i en egoistisk tro om at hennes sønn vil triumfere gjennom egne evne, dette er i praksis elitistiske holdninger der man tar sikte på en klassebevissthet. Den tredje vil heller ha strengere kriminalitetsbekjempelse, mens representanten vil redusere politivold, her snakker de rett forbi hverandre og ser ikke de sosialøkonomiske og sosialkulturelle rammer som muliggjør normoppløsning som voldelighet - ingen av dem er løsningsorientert, dette skyldes at de begge hadde blitt ekskludert i deres anskuelse. Den fjerde bare forvirrer representanten som i slutten eksplodert da hun innså at hennes vante betraktningsmodeller hadde feilet helt, her hadde hun, som var en forkjemper for inkludering, endt opp med å bli en ekskluderingstilhenger fordi hun hadde oppdaget at hun trengte noe å holde fast på. Forargelse bli naturlig å holde på. Hun er ikke alene. Det merkes overalt at inkluderingsfronten ikke bare slår sprekker, men også blitt lei av den absurde situasjonen skapt av "den falske konservatismen" som startet i 1950-tallet da de hvite begynte å praktisere en "konservatisme" som i virkeligheten er basert på ekskluderingsrett, som hadde gjennom den republikanske kontrarevolusjonen og deretter Trumps oppsving blitt en trussel mot det amerikanske demokratiet som for mange som hadde endt opp med å bli tilhengere av "den falske konservatisme", var blitt for uforstående og uønskede, uten å fatte at demokrati av natur er et inkluderende politisk system. What Liberals Get Wrong About ‘White Rural Rage’ — Almost Everything - POLITICO Etter boken "White Rural Rag" kom ut hadde dette fulgt til voldsom debatt - hvor det vist seg å være meget god grobunn i den liberale Amerika for en voksende ekskludering av den rurale Amerika hvor de hadde i lang tid gjort sitt ytterst for å ligge til grunn for den rurale befolkningen, som gjentatte ganger valgt å straffe dem - som når en hund gang på gang biter hånda som gir den maten. I slutten gikk hundeeieren lei av dette, og tar drastiske affære. Man ønsker noe i retur, men altfor ofte hadde de rurale en viktig rolle i den politiske utviklingen som mer og mer hendt på demokratenes bekostning, og man kunne sanse en metthetsfølelse; tålmodigheten hadde blitt oppbrukt, spesielt etter Trump vant nomineringsvalget i Iowa, som kastet den rurale Amerika ut i søkelyset. Nicholas Jacobs kom med velplassert kritikk og ment at forfatterne tar for hard i, men dessverre forklarer han at det er en avgrunn mellom den voksende urbaniseringen i de amerikanske delstatene hvor de unge og arbeidssøkende drar til byer med attraktive arbeidsmuligheter mens foreldrene bli værende i grisgrendene og landsbyene i dyp konservativ innstilling der man valgt å tviholde på konservative holdninger knyttet til væremåte, tenkning og kultur/identitet ved å "slå rot" i sitt hjem. Dette var egentlig ikke normal i amerikansk kultur i 1800-1950 fordi det var meget høy mobilitet også i den rurale befolkningen - mer hva man vil finne i europeisk kultur. En "bygdekultur" hadde oppstått og bygd seg opp i etterkrigstiden, som først og fremst var mulig gjennom bilismens gjennombrudd. Ved år 1940 var den rurale befolkningen svært avhengig av kollektivtransport, som fulgt til en fortettingstendens som produsere meget mange tettsteder. Dette skaper nye identitetsmarkør - og dessuten burde det understrekes at USA er en immigrantnasjon med opphav i en urbanisert europeisk felleskultur, ettersom immigranter som kom til USA etter år 1800 var intimt kjent med det urbane livet som det ikke var mulig å komme utenom, slik at bare de mest fjerntliggende landområder med dårlige kommunikasjonsmuligheter hadde en sterk bygdeidentitet fra tidlig. Med bilen bli det mulig å dekke enorme områder slik at et utpregende ruralt folk kunne lettere opptre som en samlet konsensus, og dermed bli en politisk kraft. Men; overalt i verden var det sett at rurale kunne meget raskt adoptere uønskede uvaner som ensidighet innenfor identitet som religion for eksempel, da disses livsstil innbar større moralsk fokus og politisk ensidighet. Det var dette som gjør at demokratiet i Vesten forbli et urbant fenomen. Det er fra byene den liberale Vesten springer fram. Så når Jacobs mener de liberale demokratene må kunne snakke med de konservative rurale på deres egne språk, er det er problem om konservatismen skulle bli "tribalisert", dvs. knyttet til selvmarkering og identitetsmarkør. Slike samfunn har ofte ikke livets rett gjennom historien, da man risikere å falle bak de andre samfunnene. Distriktsdød er egentlig et naturlig resultat fordi man ikke evnet å gjøre egne distrikt attraktiv for fremtidige generasjoner eller innflyttere, samtidig som man ekskludere utenforstående. Her hadde demokratene i lang tid prøvd å hjelpe til. Til ingens nytte. Istedenfor, fascistutviklingen innad i det republikanske partiet og den kristenfascistiske spredningen har tilspisset situasjonen mot bristepunktet. Da er det ikke rart at demokratene skulle gå lei til slutt, og begynne med å sette folk i bås man vil deretter går fra. Dette er et tapsprosjekt for de rurale som i mange tilfeller valgt å stemme mot egne interesser fordi de er mer opptatt av holdninger som den liberale USA ikke kunne akseptere. I slutten på den lange artikkelen kunne man sanse Jacobs` rådvillhet. I wish there was a trick to solving that political problem. I’m not a political strategist or a communications expert. But I believe that the first place to start is acknowledging that the divisions between rural and urban America are more than material ones. Look at Democratic candidates who are successful in rural communities — Jared Golden, Tim Ryan, Marie Gluesenkamp Perez. They do not just talk about rural deprivation and rural impoverishment, as real as it often is in their states. They celebrate rural communities’ resiliency; they acknowledge the pride of place that is present throughout rural America; they see different values that are not reflected in opinion polls and snappy campaign slogans, but rather speak to different ways of living that draw some people to the countryside, problems and all. It helps that they are authentically rural and do not pretend to be something they are not. Candidates still matter, even in a highly nationalized campaign environment. On specific issues, this politics would acknowledge that rural and nonrural Trump voters see issues through different lenses, even if, come Election Day, they are voting the same way; you have to talk to them differently. On immigration, it would mean accepting the fact that, in some communities, particularly those with financial challenges, concerns about the social burden of immigration is not always an expression of hate. It would look at a data point on distrust in media and seek out a reason — perhaps a self-critical one — for why rural people are the most likely to feel like news does not portray their communities accurately. It would speak directly to the challenge posed by artificial intelligence and technological progress that, once again, will likely concentrate benefits among those who have already benefited and leave rural communities behind. It will see the moral costs as well as the economic costs of those developments — the end to heritage industries, the pollution of the land, the erasure of rural dignity — and recognize how demoralizing it is to be told that they should just learn to code “ for God’s sake.” And it would give agency back to the 1 in 5 Americans who call rural areas home, not through a lengthy list of policy correctives but through a politics of empathy and shared authorship and civic engagement. Is that really so hard? Ja, det er veldig vanskelig. Når de rurale forlange noe som motparten ikke kan gi, og nekte å akseptere det motparten kan gir dem, Jacobs synes å ha glemt at immigranter - legale som illegale - arbeider i jordbruket i den rurale USA - er det ikke mulig å kommunisere med hverandre fordi "empati" må slå begge veger. Det er ikke mulig å bare sette sperringer som med teknologisk progressivitet, intet kan stoppe urbanisering og hvis barna drar bort fordi foreldrene ikke vil tilrettelegge for at de vil bli værende, er det ustoppelig. Dette må den rurale Amerika forstå. Men da må de gjøre noe viktig først; kvitte seg med alle utenforstående representanter og heller satse på lokaldemokrati, som har blitt meget sterkt underutviklet i de siste femti årene. Her trenger de et helt nytt politisk system som kan fremme lokale interesser - som ikke finnes i dagens USA. Demokratene kan ikke lenge vinne på gårdagens oppskrift.

Konsularangrepet i Damaskus begynner å virke som en ganske dårlig ide, spesielt med tanke på opplysninger om at IRGC-staben i Levanten hadde ikke permanent opphold eller baseutstyr der, de hadde flyttet inn fordi de var varslet om kommende attentatangrep og dermed mente at ambassadeområdet vil gi dem beskyttelse. Dette var et likvideringsangrep først og fremst. Dette sjokkerte iranerne meget sterkt. Fordi det er en stedfortrederkrig hvor man hadde for lengst forstått spilleregler for at den ikke skulle uteragere seg, og i likhet med de israelske ambassadene som gir tilflukt, var de iranske ambassadene også tilfluktsted. En regel som var respektert i mange tiår. Fram til krigsrådet med Gallant, Gantz og Netanyahu valgt å bryte regelen og påføre iranerne en kraftig ydmykelse som ikke kunne glattes ut. I flere år hadde den iranske militærledelsen ført sin gjengjeldelsespolitikk basert på terroristlogikken i møte med USA og Israel der man tok i bruk terroristeffekt som et mål i seg selv fremfor ønskede resultater, og dette skyldes at mange i IRGC og statsadministrasjonen hadde en bakgrunn som sivile motstandsfolk, terrorister og voldsfikserte politikere. Men de er også landmenn av et land som de hente stolthet og tilhørighet fra, og er ikke fremmed for betydeligheten av å være statens representanter - et poeng som mange observatører så, for de så et bevisst skille mellom "utenfor" og "innenfor" - volden utenfor Irans territorium skulle nemlig ikke bli for tett tilknyttet den iranske staten. Det er lett å glemme, og trolig hadde israelerne gjort det, at iranerne er landmenn av en stat med flere årtuseners historie og tradisjoner med en imperial bevissthet knyttet til egen identitet - for dem er Iran et land man knytte egne stolthet og eksistens til - et land å ofre seg for, for landets ære. Og det er denne æren som det israelske krigsrådet kan ha krenket, ved å angripe iransk territorium, krenke Irans suverenitet med åpenlyse krigshandling og drepe landets militære som tross alt hadde en defensiv betydning sett fra Teherans perspektiv. Iranerne vet deres ære er krenket. Dette kunne de ikke ignorere eller glatte over.

Dette kan bare forklares med at materielltapet er så enormt, at man går til ytterste kostbare tiltak for å hindre de effektive FPV-angrepene - slik at det monteres ekstra ERA bokser, sette opp kjedesperring, gittersperring, kamuflasjenett, beskyttelsestak og deretter enorme elektroniske jammingsutstyr, selv om denne T-72B3 demonstrert at det er dårlig råd med å skaffe seg standardiserte utstyr. Men det gjør dem mye mer sårbart. Mange FPV-opptak vist at det er ekstrem mye jamming der ute, og det er stadig frekvenshopping slik at man kan en dag jamme FPV vekk, bare for å bli forsvarsløst i den neste dagen. AI-kursjustering gjør at FPV-droner kan til en viss grad trosse jamming. Men; det oppstår to alvorlige ulemper. Når stridsvognen bli hele to ganger så høy på rundt fem meter, vil dens profil være synlig på mils omkrets og meget lett å peile seg inn på, spesielt for artillerispottere og ATGM-skyttere, TOW simpelt bryr seg ikke om ekstrabeskyttelsen på sitt mål, likedan 155mm prosjektiler fra oven. Alle i T-serien - T-64, T-72, dels T-80 og spesielt T-90 har betydelig svakere motorytelse enn tilsvarende stridsvogner. Det er sett at disse beveger seg i sneglehastighet og har for lett med å kjøre seg fast, mange fikk motorhavari og måtte forlates. Den ekstra vekten som kunne være på minst to tonn, vil simpelt bli for mye, og 5 tonn er ikke utenkelig. Disse kunne også bli for farlig ved at stridsvognføreren kan lettere miste kontroll under kjøring, spesielt på ulendt landskap. Dessuten gjør alt dette utstyret stridsvognen mye mer kostbart, selve elektronikken kunne være mange ganger flere kostbart enn selve stridsvognen. Det kunne etter Putins tankegang være billigere å erstatte den tapte stridsvognen, men det er nå kjent at det ikke er mange tilbake, og produksjonen av T-90 er ikke mulig å oppskalere uten å hindre arbeidet på konvertering av utrangerte stridsvogner. Da betyr det at russerne nå vil redde det de allerede har, og er nådd et kritisk punkt hvor videre enorme tap vil få strategiske følger. Det har blitt oppdaget annetsteds at panserkjøretøy er blitt svært sjeldent for alt annet enn stridsoppdrag, stort sett erstattet med sivilkjøretøyer, upansrede militærkjøretøyer og konverterte kjøretøyer som disse kinesiskbygde golfbiler som ikke har plass eller ytelse for montering av jammingsutstyr.

HVORFOR OVERRASKER DET IKKE MEG? Da det var besluttet å dumpe alle enmotorsfly i det russiske flyvåpenet, kunne man høre ramaskriket verden rundt av flyvåpenoffiserer og generaler som var meget smertelig klart over at det vil betyr tap av taktiske angrepsfly med jagerbombeflyrolle som det ikke fantes tomotorsflytype av, hvilken innbar at MiG-23/27 og Su-17/22 måtte skraperes. Dette vist seg å være en meget skikkelig bommert under stridighetene i Ukraina hvor det vist seg at Su-24 var for verdifull mens Su-27/30 hadde dårlig overlevelsesevne og begrenset kapasitet - hva de hadde trengt var angrepsfly med stor våpenlast, fleksibel kapasitet og gode egenskaper for langvarig oppholdelse over slagmarken (Su-25 har ikke det, de er bare nærstøttefly). Alle vet nå at det taktiske angrepsflyets plass i den moderne slagmarken er obligatorisk. Selv om Su-34 hadde vist seg å være en krigevinner, har dette flyets rolle blitt sterkt begrenset til kun benyttelse av glidebomber, som ikke nødvendigvis er effektiv hver gang. Et opptak av flere OFAB-500 bomber med glidevinger avslørt dessuten at disse måtte ha detonasjonsmekanisme for å folde ut vingene og at Su-34 bare kan ta fire bomber per tokt.

Topografi. Mye lettere å infiltrere i brutt terreng med bebygde strøk, høyder og koller, skoger og dårlig synlighet om natten i store folketømte områder. Det er med gode grunner enveisdroner nådd Yeysk flybase fra landet fremfor over havet, det blir mye vanskeligere å oppdage disse. Ifølge russiske opplysninger var 8 byregioner angrepet av ukrainerne som helt sikkert hadde sendt mer enn et hundre droner i løpet av et kort tidsvindu på bare en halvtime, slik at russerne fant seg overveltet av angrepet. I Morozovsk flybase ser det ut at luftvernsskyttere var i panikktilstand med salveavfyring av enhver de hadde, dermed over seksti eksplosjonslyd. Denne er trolig den beste forsvarte flybasen i hele Russland fordi satellittbildene har avslørt at hele tretti Su-34 holdt til der, og ettersom de konverterte bombene som glidebomber måtte leveres til flybaser, må et stort logistisk apparat være i virksomhet. Det går nemlig jernbane rett inn i flybaseområdet. Tror ikke andre tilsvarende flybaser har dette, som gjør at denne flybasen er svært spesielt og verdifullt. Det skulle være "149 fly", men produksjonsdata vist at 152 hadde blitt bygd og levert, mens 40 er under bygging. Av dette gikk 25 (bekreftet) tapt under krigen, og man vet at slitasjeeffekten - spesielt på motorene som har kort levetid før fullstendig overhaling - er enormt. Da kan det betyr at "bare" 70 fly er operativt til enhver tidspunkt med tretti i reserve for trening og våpentest. Glidebombene gjør Morozovsk flybase svært attraktiv som base for slike flystyrker for taktisk støtte i Donetskfronten hvor situasjonen er blitt bad for ukrainerne. Selv hvis det ikke er resultater etter natteangrepet til 5. april, er det av størst viktighet å opprettholde en kontinuerlig bombeoffensiv mot akkurat denne flybasen først og fremst. Man må gjøre denne flybasen så ubrukelig som mulig og tvinge russerne til mindre egnede baser annetsteds. Ukrainerne burde ha flere hundre i reserve for denne basen alene allerede nå. Det meldes om at hele 14 fly er tatt ut, 6 ød. og 8 sk., men dette er spekulasjoner. For fra Yeysk flybase hvor to Su-25 skulle ha "blitt satt i brann" har satellittbilder avslørt brannflekk og rester i et parkområde som tyder på at "noe" hadde eksplodert/blitt satt i brann, men blitt fjernet i ettertiden så raskt som mulig. Trolig var tre uidentifiserte mindre transportfly blitt skadet i tillegg. Og man vet ikke mye om Engels flybase, som trolig var "tom" med lite annet enn inaktive fly der - bombefly bare flyr der for kortvarig opphold. 3 Tu-95MS skulle angivelig ha blitt truffet. Man vet at flere Tu-95/160 fly er nå satt permanent på bakken. Med tanke på glidebombene burde ukrainerne prioritere alle flybaser med jernbaneforbindelse fordi russerne ikke har egnet vegtransport for flybomber tyngre enn 500 kg i kontrast til NATO.

Dette har vært under utvikling i nesten seks år og vært emne for skandaløse tilstander som gjort at TB-2 var istedenfor valgt, men i dag har ukrainerne ikke akkurat annet valg, de har nådd et stadium hvor det ikke lenge er mulig å vente mens man tilspisse potensialiteten i sine prosjektene. Dermed nær-angrepet på dronefabrikken i Tatarstan, som jeg tror overrasker til og med ukrainerne selv, da de sendt ut et AI-styrt mikrofly med et terrengsfølgende navigasjonssystem koblet med digital kunnskap hentet fra Google Maps. Det var skikkelig uflaks at disse sovebarakkene var nylig reist slik at AI ble forvirret da det skulle ramme fabrikkanlegget. Det er ikke sikkert om det mindre droneflyet som ser ut til å ha blitt ombygd for å bruke rotasjonsmotor, kan ha AI-styring og kanskje vil være til størst nytte hvis bevegelseskrigen starter på nytt i dette året.

Jake Sullivan må vekk. Helst til Antarktis hvor han burde bli værende for resten av livet. Problemet er at den meget unge mannen hadde veldig meget flink med å manipulere den arrogante og stolte oldingen ved å appellere til hans ego og pedantstrang, slik at andre - selv Blinken som i lang tid hadde pleiet hans omgang med Biden - fant seg frustrert og dels maktløst, ikke minst ettersom presidenten har en lei uvane med å velge galt. Obama - som vi vet var den smarteste presidenten siden Bush senior (Clinton var for impulsiv) - hadde kranglet med Biden mange ganger over hans steilhet og langdryghet.

Feil. Krigslovene trenger ikke å spesifisere konseptet bak "Free Fire Zones" når det gjelder bakkeoperasjoner ved at det er snakk om gjentatte brudd på eksisterende krigsregler nedfestet i IHL. Et av de strengeste forbudene i IHL er bevisst angrep på sivilister, dvs. illegal targeting of civilians med krigsmidler som tillatt verifisering og identifisering i hender på militære uten bruk av indirekte virkemidler som fly og artilleri. Det er kun tillatt om proporsjonalitetsbalansen skulle falle ut i favør for et angrep om identifiserte militære mål av høy verdi verifiseres. Dagens kommunikasjonsteknologi gjør dette langt mye lettere for militære, som dermed ikke kan bare unnskylde seg. Teppebombing er en gråsone, da det avhengiges av det berørte områdets karakter og karakter av effektiv presisjonsevne for egne våpenbruk - og var derfor ikke illegalt fram til 1977, da den første tilleggsprotokollen likestille teppebombing av byer, tettsteder, landsbyer og lokaliteter med sterk sivil tilstedeværelse med indiscriminate attack ved at et slikt angrep vil ikke være i stand til å skille militære og sivilister fra hverandre. På den andre siden; teppebombing på områder uansett karakter om dette ikke har sivil tilstedeværelse, som på forveien må verifiseres, er tillatt. Det er også tillatt om angriperen hadde prøvd å unngå utilsiktede konsekvenser, selv hvis man ikke har presisjonsvåpen, som ikke er påkrevd ifølge krigslovene. Kritikken mot Free Fire Zones under Vietnamkrigen var aldri snakk om fly eller artilleri, det var derimot snakk om individuelle handlinger av soldater med evne for å kunne verifisere og identifisere mennesker man kom over i det berørte området fra en helikopterskytter til en enslig infanterist.