JK22

Jeg gir faen i den antivestlige holdningen og de antikapitalistiske idealene. Putins Russland er sterkt kapitalistisk i likhet med Kina. Det var massevis av klasevåpenprosjekter som måtte avbrytes eller kanselleres selv om det var investert flere mrd. dollar i flere europeiske land. Napalm og WP var oppgitt fordi 69-generasjonen med politisk "vekking" da de var tenåringer i 1970-årene, hadde overtatt den politiske ledelsen siden midten av 1990-årene. Deres antipati mot napalm og WP skyldes Vietnamkrigen - og minevåpen som klasevåpen hadde et ideologisk motiv da man vil kvitte seg med dem; dette bunnet i avkolonialisme og sosialistiske ideer om "den rike verden mot den fattige verden", det var Kambodsja, Angola og andre konflikter i 1990-årene hvor landminer var et folkeplage, som var utgangspunktet. Mye av denne overbevisningen er utgått; napalm, WP og termitt benyttes av et par dusin land, klasevåpen er tillatt i to tredjedeler av verden. Disse våpnene produseres den dag i dag av tidlige "fattige land", det er endog napalm i dagens Vietnam. Det var galskap å la forblendet idealisme sabotere vår evne for å forsvare oss.

Det er for tidlig å si. Strategisk sett har ukrainerne mistet en forsvarslinje - ut av tre forsvarslinjer. De har ennå nok med menn og våpen, men de kan ikke holde stand under det sterke presset - og andre 200,000 russiske soldater vil settes inn senest i juni, da hadde disse sannsynlig tatt seg fram til de tre K-byene og trolig erobret tilbake Kupyansk-Lyman området. De kunne tenke seg om å bryte gjennom fra sør mot Dnipro. Så snart russerne har sikret Nordøstfronten, kunne de tenke seg om å avansere mot Kharkiv fra nord og sørøst. Russerne har råd til å miste 100,000 soldater for de neste tre måneder og 3,000 panserkjøretøyer/upansrede kjøretøyer hvis de skulle bryte seg gjennom. Den eneste måten for å stanse dette, er å drepe dobbelt så mange. Men dessverre er det ikke sikkert om det lot seg gjøres - fordi det som trenges, er minst et halvt år vekk, det vil være først i våren 2025 Vesten kan ha et materielt overtak, og da kunne Ukraina ha blitt overløpet og utsatt for folkemord av russerne, som har hensikter om å utrydde den ukrainske identiteten og kultur. Det hjelpe ikke med strategiske nålestikkangrep, det eneste som hjelpe er å drepe, rive og lemleste for å sette skrekk i de russiske soldatene - de burde få et napalmbad for å komme til sans og samling.

"Internasjonale avtaler"? Vi kan være MEGET TAKKNEMLIG at hele det politiske etablissementet i Washington konstant sa "NO" da forræderske krefter i Norge - noen av disse er i Støreregjeringen - ville tvinge USA inn i klasevåpenforbudet. Det er hundretusener av 155mm granater i USA, hvor det nå er på nytt interesse for klaseammunisjon for fly og artilleri. Norge og alle andre NATO-land må UMIDDELBART TREKKE SEG FRA DENNE TRAKTATEN allerede IGÅR. Dessuten må det bli slutt på tabuet mot napalm og WP i Vesten, da hele verden ikke bryr seg om dette og bare fortsette med liknende våpen; Kina har napalm. Mye napalm. Russland bruker termitt som er enda verre. Den russiske offervilligheten har vært der i flere århundrer. Er i full gang med å lese "Historien som Våben - Ruslands March mod fortiden og ind i krigen" - som gjort det klart at det hersker et historiesyn som hadde blitt tvunget ovenpå det russiske folket som Klas-Göran Karlsson bemerket "den historiske historiefremstilling ud over at være "dogmatisk og messiansk" også var udpræget dualistisk- " og "irrasjonalisme, bokstavtro og autoritetstro, et svart-hvitt verdensbilde, forandringsfiendtlighet, messianisme, antipati mot Vesten samt en sterk liturgisk og rituell forankring". For meg som også er i ved å sette meg inn i bondesteinalderen og bronsealderen, minner det meget sterkt om hvordan historiske røtter og historiske oppkonstruksjon fulgt til monumentale byggverk, graver og annet som et bevis på en meget sterk forankring i sitt bosted og omgivelser. Den russiske historiefremstillingen er rituelt - slik at man har gjort historie til en eksistensberettigelse for det russiske samfunnets selvtraktning og bearbeiding av traumer som etter den dype traumatiske "Fedrelandskrigen" med rituell håndtering i nærreligiøse mening. Dette har også skandinaviske røtter, som kunne bekreftes av sagnlitteraturen som forklart hvordan Norge oppsto. Det var i mange småriker som hadde eksistert i flere århundrer helt tilbake til romertiden som var tvunget sammen til et rike, som fremtidige maktpretendenter mente seg berettiget til å gjøre krav på. Det var i virkeligheten Harald Hardråde som skapet det norske kongedømmet i midten av 1000-tallet mindre enn to århundrer etter Harald Hårfagre. Det var dette som var opphavsidealet for "samlingen av Rus" som ble en politisk målsetting for de moskovittiske fyrstene siden Ivan den stores regenttid (1440-1505), da man tilhørte Rurikætten som nedstammer indirekte sett fra Kyiv-rikets kongeslekt. Da Ivan den grusomme døde og hans arving dør like etterpå, hadde arvekravet opphørt; men dette brydd ikke Romanovslekten selv om da de vil fortsette "gjenforeningen". Da hadde den russiskortodokse "Russland som et guddommelig rike" oppstått. Så hvorfor er dette viktig for den russiske soldatens offervilje og det russiske folkets toleranse for smertelige tap? Fordi man har knyttet sammen religion og patriotisme som deretter knyttes til historie som var blitt selve eksistensretten for det russiske samfunnet som deretter inntok en kolonialistisk og imperial selvbetraktning. Dessuten hadde den russisk-ortodokse kirken klarte å skape en fatalistisk folkementalitet, som forverres av det kommunistiske totalitære styret gjennom "Sovjetmennesket"-prosjektet - som gjør at det russiske folket ikke kunne bearbeide sine traumer. Dette gjentok seg etter 1945, da hadde man blitt påført enorme traumer som ikke ført til forløsning, men til idealisme og messianistisk dyrkning for hender på sovjetkommunistiske folk pga. atomkrigstrusselen. For en god stund siden da jeg studert historien om menneskeofring og kannibalisme, har det blitt notert at vestlige historikere kritiserte en bestemt østeuropeisk kilde om kannibalisme blant mongolene i 1200-tallet. Men dette bekreftes av kinesiske og sentralasiatiske kilder. I Kina vist det seg at kannibalisme var ikke uvanlig i krigstid. Man vet fra før at rusfolket var utsatt for skrekkslagne utryddelsesvold av en sort som selv kinesiske observatører (i mongolenes følge) fant inhumant, sammen med totalutrydding av mange byer og omfattende forfølgelse - slik at mange reddet seg ved å søke tilflukt i skogene eller overgi seg, helt skjelvende av akutt redsel. Siden hadde østrusserne vært underlagt mongolsk overherredømme i to århundrer, og store deler av tartarene var i slutten assimilert inn i det russiske folket. Nå viser det seg at kannibalisme var brukt som strategi for å sette skrekk i de overlevende, sammen med menneskeofringsliknende begivenheter. Nærmest alle form for traumer var påført russerne, som måtte leve i dyp redsel i flere århundrer. Og hva gjør den russisk-ortodokse kirken? Da mongolåket endelig var holdt vekk på armlengde i 1400-tallet, var man i en dommedagstilstand i påvent på en varslet dommedag - som ikke kom, samtidig som Konstantinopel falt. De valgt å alliere seg med fyrstene som hadde blitt for sterkt preget av vasallforholdet med mongolene, og deretter undertrykte folkets rettigheter i møte med makten. Traumene og redslene sammen med en forestilling om det hellige riket i et mangelsamfunn formet om russerens selvbetraktning. Det finnes ikke lykke i livet, "det gode liv lå altid ude i horisonten". Det har blitt observert et nærmest total mangel på solidaritet i det russiske folket i dag, og det var ikke bedre i eldre tid. Helt siden Karl 12.s karolinerne var tvunget til å stikke og hugge ned russerne for fote når disse bli stående, har det gang på gang vært observert hvordan de russiske soldatene demonstrert en dødsforakt uten å observere heroiske atferd eller beundringsverdige egenskaper, mer som hjernedøde sauer og likegyldige slaktefe som ikke brydd seg om å kjempe med all sitt kløkt, bare ved å forfekte i sanseløs vold. Vi har sett titusener av døde bare på nettet. Og dette er russernes beste våpen mot oss. Ikke våpen. Ikke teknologi. Ikke økonomi. Det er den russiske soldatens likegyldige natur framskapt av århundregamle traumer som fulgt til et underkastelsessymptom som gjør dem til slaver - og de ønsket det velkomne. Det finnes en martyrkult i den russiske bevisstheten som de sovjetkommunistiske myndigheter hadde aktivt prøvd å underbygge, spesielt for å dreie bort oppmerksomheten fra patriotisme om til partilojalitet eller mer korrekt statslojalitet - fra mellomkrigstiden vet man om sønnen som angi hans familie og dermed ofre dem - og seg selv - i "partiets navn". Tyske soldater hadde funnet gråtende og skjelvende yndlinger bare skjøt mot dem og angripe dem uten en tanke på seg selv, de hadde måtte meie ned hele flokker av guttunger, eldre og menn som bare gikk mot dem, selv uten våpen i hånda. Putin tok det fram - og tilføyd steroider på det. Det russiske folket har blitt et monster. Og i møte med monstre må man ikke ha noe som helst hemming som da man kjempet mot nazistene. Ingen som helst hemming, for den eneste måten å få en russer til å stanse opp, er å ryste han ut av sitt sinnelag med sterk vold og sjokk.

Det er mye klaseammunisjon og WP ammunisjon tilbake. Det er for mange byråkratiske hindringer mellom de vestlige ammunisjonsfabrikkene og Ukraina, tsjekkerne er i full gang med å støvsuge det globale markedet, men dessverre vil det vært først i juni man vil merke effekten. Bare USA har nok ammunisjon for de neste måneder. Den russiske statskassen tømmes raskt, men så lenge man få inn inntekter fra mat, olje og gass vil man ikke merke følgene i dette året. Spesielt mat. Her har selveste djevelen hjulpet ut Putin! For bare tjue år siden - før 2004 - var Russland en matimportør fordi det var for kaldt med mye dårlig egnede matjord. Men i de siste ti år så man en oppvarming som savnet sitt like - på mange steder er Russland 4-5 varmegrader varmere enn normalt, vintre blir kortere - og da gassproduksjon tok seg opp, startet man like gjerne kunstgjødselproduksjon. Selv elendig og fattig matjord kunne benyttes med mye kunstgjødsel. På kort tid bli Russland en av verdens største kunstgjødselprodusenter. Så meget, at mange i EU nå er bekymret, da de så hvordan bønder kastet bort EU-produserte kunstgjødsel til fordel for mye billigere kunstgjødsel fra Russland. Det er ikke noe som helst sanksjon omkring mat og matproduktivrelative virksomhet, da dette strider mot IHL og folkeretten - samtidig. Ukraina eksportere nå nesten lik mye mat som før krigen etter sjødronene hadde "kastet" den russiske Svartehavflåten fra Sevastopol, men de har mistet store deler av markedet - spesielt i Afrika hvor man observert en tendens for å slutte seg til Putin. I Niger og Tsjad er amerikanerne i ferd med å bli kastet ut. Det som reddet Mali og Burkina Faso var ikke russerne, men tyrkerne som i det fordekte hjalp ut kuppmakerne - og indirekte bidrar til at russerne kunne vinne terreng i Afrika, hvor klimaendringer har forårsaket store problemer sammen med urbanisering og ukontrollert folkevekst. Vi nærmere oss punktet hvor de vestlige politikere erkjenne virkeligheten, men det er så langt ikke kommet et signal om at man skal ha klasevåpen, napalm, WP etc.

Med dagens hastighet kan russerne når de tre meget strategiske viktige K-byene - Kostjantynivka, Krasnoarmijsk og Kostyantynopil senest i begynnelsen av juni, selv om det settes inn tungt artilleri på nytt fordi ukrainerne må reorganisere og forsyne sine styrkene som i tillegg må ha avløsningspersonell og nytt stridsmateriell; det er ikke nok våpen langs en altfor lang frontlinje. De tre byene er i forbindelse med den meget strategiske viktige vegen T-0504 som må holdes for enhver pris, dessuten må ukrainerne evakuere sine baser, forråder og mye annet a la den russiske evakueringen av Kherson i høsten 2022- som kan bli vanskelig å gjennomføre uten effektiv luftvernbeskyttelse. Bak T-0504 vegen og de tre K-byene er det helt åpent. Allerede nå merker ukrainerne problemer etter russerne hadde "vifte seg ut" foran Avdijivka, og det var i et relativt lite område. Det vil ikke være mulig for ukrainerne å forsvare "enhver" og risikere da et "defeat-in-detail" ved at man overstrukket seg altfor meget i møte med en avanserende fiende som kan fritt konsentrere seg for å teste, bryte ned og knuse ethvert forsvar. Dette vet de ukrainske soldatene og sivilister, det meldes at sivilister i den ikke-okkuperte Donbass er i ferd med å pakke sammen for å flykte. Angrepene på kraftindustrien i Ukraina virker bedre enn ventet for russerne, det merkes at selv NASAMS sliter, og effektive nålestikkangrep på kraftanlegg i midte og vestre Ukraina gjør det vanskelig for ukrainerne å ha nok kraft for sine fabrikkene som det er så mange av, at russerne i mangel på våpen valgt å angripe noe som er kritisk for alle; kraftproduksjon. De vil ødelegge den ukrainske kapasiteten for krigsproduksjon. Det er ikke nok fly mot kryssermissiler da disse må reserveres for felttjeneste - trolig har de bare 40-50 kampfly tilbake, av dette 20 MiG-29, å sette inn. De sender ut massevis av HARM, Storm Shadow og Hammer bomber, men det er observert at de bare gikk til angrep under de meste gunstige forholder, og man har sett en reduksjon i bruk av HIMARS i det siste. Dette kan betyr at det ukrainske flyvåpenet nå er blitt sterkt utmattet med gamle fly og lite med reservedeler. De trenger F-16 og andre vestligbygde fly snarest mulig. Gjerne 70 fly i løpet av et halvt år. Su-34 baser er blitt svært viktig; så viktig at disse må prioriteres - men ukrainerne har så langt bare lansert et par rapporterte angrep, og det siste var "lite" effektiv, da man ikke traff bombelageret, men glidebombeutstyret som er produsert så enkelt og primitiv, at disse kan erstattes raskt. Gjerne etter et par-tre uker. Bra nok i dag, men ikke for krigen som helhet. Dronefly har for liten sprengkraft. Omfattende skade på kontrolltårnet i flybasen i Krasnodar Krai og ødeleggelsen av et uidentifisert fly er langt viktigere. Satellittbilder vist at et fly i størrelse med et Sukhoi-fly hadde eksplodert så meget, at nesten ingenting er tilbake. Med tanke på at dette var ved lagerbygningen der bombene ombygges med UPMK-glidebombeutstyr - det er meget interessant at de ikke gjøre det i fabrikker, som kanskje er et tegn på at det er lite bombeammunisjon annetsteds - kan det bare være snakk om et Su-34 fly med påmonterte bomber. Et Su-35 var i nærheten forrige gang satellitten var over flybasen, men ikke på det samme stedet. Ukrainerne visst hvor de skulle treffe, de har HUMINT i de russiske flybasene.

Russerne har fått et gjennombrudd. De avansert meget raskt framover uten forvarsling nord for Novokalynive på åpne lend og rykket rett gjennom mellom den regionalvegen og Keramik som har blitt omgått. Deres mål var en demingsinnsjø med en lekepark som skal ha blitt inntatt bare 2,5 km fra Arkhanhelske - dette åpner opp landskapet mot Stara Mykolaivka/Sukha Balka-området som er strategisk viktig for ukrainerne å holde stand i New York-området vest for Horlivka. Det også gjør det mulig å omgå det sterke forsvaret nord for Ocheretyne og avansere videre mot vest langs en jernbanetrase som går i en halvsirkel rundt Novoselivka Persha. I sør har russerne inntatt Netailove, og kan nå snart ta all land i landtungen derfra opp til Umanske som ikke kan holdes i det lengste. Den første forsvarslinjen har kollapset, slik at ukrainerne må retirere til den andre forsvarslinjen, men det er stor fare for situasjonen i nord. Det vist seg under kampene at de ukrainske soldater har meget store problemer med å holde stand uten trygge tilfluktssteder der man ikke er i stand til å reise et effektivt forsvar, glidebombene hamret ut bygninger og ukrainske soldater inni disse. I slike omstendigheter er en retrett meget farefullt når man bevege seg på "jomfruelig" land der hvor man ikke er intimt kjent, i likhet med russerne som kan raskt skifte om til mekanisk fremrykning fordi de har reserveenheter med mekaniske kjøretøyer (BTR og bepansrede lastebiler) som kan settes inn svært raskt. De har nå brukt flere uker for å preparere det erobrede landet vest for Avdijivka for logistikk og troppeforflytning fordi de ikke frykter ukrainsk artilleri som sliter med ammunisjonsmangel og Lancet-droner. De kan snart bevege seg ut på åpen lend bort fra de trange "korridorer" man hadde vært tvunget til å avansere gjennom pga. minefelt og artilleri, deretter FPV. Nå som de er i stand til å jamme FPV med suksess og har blyatmobile stridsvogner som er nærmest immun, kan de sikre trelinjene for å åpne opp landskapet. Jo større rom man avansere på, jo vanskeligere blir det for forsvarerne å forstyrre forberedelsene bak de angripende styrkene. Dessuten er det varmere enn normalt, slik at bakken tørket ut mye raskere enn vanlig. Helt siden høsten 2022 virker det som at værgudene er på Putins side. Det merkes at det er en glidning a la ententemaktenes "hundredagersoffensiven" fra Vestfronten i 1.vk, hvor britene demonstrert den gang at de hadde bygd fram verdens beste hær, ved å ta fordel av at tyskerne som hadde verdens beste hær i 1914-1916 (myrdet på Somme), hadde blitt menneskelig, materielt og logistisk utmattet som et resultat av våroffensivene som var en gambling tidlig i året 1918. Akkurat som britene sender de ut fly for å forstyrre motparten, gi omfattende ildstøtte til spydspissenheter som følges av sikringsenheter og erstatningspersonell, og deretter fortsette - som demonstrert Haigs seieroppskrift; støtteapparatet. Russerne har nå et langt overlegent støtteapparat på felten. Ved tilfeldigheter hadde russerne snublet seg fram til å gjøre det som Haig ville ha anbefalt. De har ferske og bedre trente styrker som kan roteres mye raskere og i større antall, "skjermet" av annen- og tredjegrads soldater. De har fått mye bedre samband enn ventet. De er blitt flink på feltlogistikk. De har bygd opp kompetanse for å fikse sitt utstyr. Og sist, men ikke minst; bedre levetilstander for soldatene. Russerne hadde lært fra de siste to årene da man hadde sett sine menn frøst og sultet i hjel, vantrives i de meste ulykksalige omstendigheter og levd i ekstreme dårlige levevilkår. Dette er svært viktig for moralen. De gir nå mer og mer penger til de russiske soldater som opplever at de lettere får tjenester og garantier blant annet for egne pårørende. Dessuten får de varm mat og annet som gjør det levende. Der er Donetsks nærhet kritisk viktig for å sørge for sine soldatene. For bare ett år siden var soldatene pisket med ekte pisk, nå kaster man gullmynter på dem. Dette kostet meget svimlende. Så svimlende, at dette tømmer statskassen i et uhørt tempo - men dessverre er dette noe som kan vedvare i lang tid så lenge oljeinntektene renner inn og så lenge krigsøkonomien fortsetter. Mange som mister bolig og arbeid, kunne finne på å la seg rekruttere inn i militæret. Dette kan ikke stanses. Bare en ting kan; effektiv og rystende ildkraft.

De vestlige estimatene er ofte minste estimater over russisk tap, så hvis det er 450,000 døde og skadede - permanente tap - betyr det at man har for lengst krysset 500,000-tallet. Så mye som 200,000 til 250,000 kan ha blitt drept fordi det ikke bare er disse fra Russland hvor 100,000 til 120,000 er det høyeste bekreftede estimatet, men også donbassrusserne, immigranter og leiesoldater - det var sett at titusener på titusener fra hele verden slåss for Russland, som betalt dem enorme summer. Og ettersom lette skadede som desertører og avmønstrede soldater ikke tars med, kan man sette på andre 500,000. Da kan det betyr at Russland nå har trolig nådd 1 million i det høyeste mulige estimatet over menneskelige kostnader som resultatet av krigen, som nå er blitt den tredje blodigste krigen i Russlands historie. Mot dette har ukrainerne dessverre et tap på mer enn 350,000 døde, permanente skadede, lette skadede og avmønstrede, som nærmere seg 400,000-tallet - ved sist utlevering av døde var 140 døde ukrainerne gitt bort av russerne. 70,000 døde er det meste troverdige estimatet over døde og savnede. Men i mars-april har tapsforholdet jevnet seg ut pga. ammunisjonsmangel og russernes evne til å ivareta sine bedre styrker ved å praktisere menneskeofring med 20,000-30,000 per mnd. av frivillige, kjøpte og idiotiske som bortførte menn. Putin har klarte det umulig; han har fått det russiske folket til å akseptere en demografisk katastrofe med en ordrelydighet som ingen hadde ventet seg, selv russiske kjennere bare måpe over det som har vært bevitnet - de så hvordan russerne oppførte seg som kronidioter, da en delvis mobilisering fant sted i høsten 2022, reagert folket voldsomt, men ikke da man praktisere en "skjul" mobilisering som gjør at man tappes for blod uten å merke det inntil man bli blodfattig. Og dette er ikke Putins fortjeneste for at det kunne skje. Det er ikke-Vesten som må bære ansvaret sammen med korrupte elementer i Vesten. Det var de som kjøpt gass, olje og mat fra Russland. Det var de som nektet å respektere sanksjonsregimet mot Russland. Dermed kunne Putin bringe inn milliarder på milliarder av dollar og forskjellige valuta man deretter lot regne over det russiske folket, som ikke har tradisjon for solidaritet med hverandre. Familier solgt bort sine yngre menn. Menn i finansielle desperasjon solgt seg. Utlendinger solgt seg. Arbeidsimmigranter solgt seg. Det materielle tapet og det menneskelige tapet er gigantisk, men takket være den globale handelen som Putin hadde integrert Russland i, slik at selv Vesten ikke kan klippe det ut uten å rive ned hele handelsstrukturen, har han kunne betale og betale under noe som minner om menneskehandel. Flere tusen familier som nå er utryddetruet fordi deres sønnene er borte, kjøper seg bil, bygge opp datsja og begynte å oppføre seg krenkende mot omgivelsene - uten å fatte at de hadde avsluttet sin fremtid. Vi ser en "krigsmiddelklasse" oppstå som et resultat av gulfaraberne, kineserne og indere som ikke vil innse at prisen for å kjøpe olje i praksis er å kjøpe menneskeliv som hvis man betale for et menneskeoffer som skulle ofres til gudene (dette kommersiell menneskeofring var ikke et ukjent fenomen i fortiden, spesielt i Afrika) Utviklingen i Ukraina er ved å bli katastrofalt, og det er fordi det vestlige sanksjonsregimet hadde blitt en av de største fadeser i evigheter på det utenrikspolitiske feltet.

Some thoughts about the supplemental bill. This is good news, but it will primarily help Ukraine defend in 2024 and into 2025. Russia will still likely make further gains this year, and it doesn't fix all of Ukraine's issues. It should be seen as one part of a long-term strategy. Ukraine has had three main problems since Russia seized the initiative in October: ammunition, manpower, and fortifications. Ukraine is making progress building fortifications and multiple defensive lines, but defenses on many of the key parts of the front are still underdeveloped, contributing to Russian advances. The bill and first PDA aid package announced this week will provide a quick boost to Ukraine's defenses. But it is important to keep in mind that the limitations aren't just appropriated funds but also production capacity and size of stockpiles. Greater artillery ammunition deliveries will help reduce Russia's 5-6:1 artillery advantage, but it will not give Ukraine parity. The PDA package will also provide other critical ammunition like anti-tank mines and Javelin/TOW ATGMs. Recent Russian advances have demonstrated that increased numbers of FPVs cannot replace artillery, mines, and ATGMs. Russia's assault on Vuhledar in 2023 and Ukraine's offensive last summer demonstrated how effective mines can be for defending forces. Further deliveries of armored vehicles will also be important. Many Ukrainian brigades don't have sufficient armored vehicles, and combat losses often aren't replaced. This leads to higher casualties. Bradleys are very popular, armored humvees will help, and further M113 would be very useful for CASEVAC. Air defense is another critical Ukrainian need. Russia has resumed its missile campaign against Ukrainian energy infrastructure and UMPK glide bombs, which played a key role in Russia's seizure of Avdiivka, are a serious problem. More recently, Russian Su-25 attack aircraft have been operating closer to the front than normal, which indicates a lack of SHORAD and MANPADS. The USAI package announced today includes Patriot and NASAMS missiles and the PDA included Stinger MANPADS and RIM-7/AIM-9M missiles reportedly for FrankeSAM systems. Stingers could help push Su-25 further from the front line, and Patriots are critical both for defending cities and infrastructure from Russian ballistic missiles and also to counter Russian Su-34 bombers that drop UMPK glide bombs. The question is whether production of these missiles is sufficient to meet Ukraine's continued air defense needs over time, especially with increased Russian production of Shahed UAS and missiles. F-16 fighters and their airbases will be another priority target for Russian missiles that will require air defense coverage. It also depends how successful the various FrankenSAM programs prove to be. Manpower has become the most pressing issue though, which was exacerbated by reduced deliveries of ammunition and equipment over the winter. Ukraine's summer offensive primarily culminated when it ran out of infantry, and Ukraine has struggled to replace combat losses since then. This means that Ukrainian brigades are understrength, and Ukraine lacks sufficient reserves to respond to Russian advances, so units are pulled from one part of the front to attempt to stop advances elsewhere. Ukrainian infantry need to be rotated more often or there will be a growing risk of exhaustion. Ukraine has passed a new mobilization bill that provides incentives for volunteers and increases the pool of men available to be drafted. Hopefully, this will improve the manpower situation, but it will take time to mobilize and train soldiers/units. More concerning is that the manpower issue has been known for some time, but has not been fixed. The longer it takes to improve the manpower situation, the less likely it becomes that Ukraine can conduct a offensive in 2025. The new NATO-trained/equipped brigades last summer did not have enough time to train together, and Russian defenses will still be strong. New soldiers/units need to be mobilized to replace current losses and trained for 2025. At the same time, one of the most important factors in the war last year was that Russia was able to significantly improve its manpower situation, recruiting more than 300,000 volunteers. It isn't just involuntary mobilized soldiers and prisoners, they are mostly getting volunteers who are willing to go into costly assaults. The quality, of course, varies, but the quantitative advantage is a serious problem. Without this manpower advantage, Russia's artillery and airpower advantage would not be sufficient for Russia to make gains on the battlefield. The relative manpower situation is likely the most important factor that will determine the war's trajectory, particularly if Russia can sustain recruiting 20-30k a month. The immediate problem is that Russia continues to advance on the battlefield, and has reached important locations while Ukraine faced ammunition shortages. Russia is bringing up reserves to Chasiv Yar, and will likely soon begin an assault on the city. Russian forces are also expanding their foothold in Ocheretyne, which threatens Ukrainian positions nearby, and they have advanced into Krasnohrivka and have made recent gains on the Marinka-Novomykhailivka front. Even with increased ammunition deliveries/expenditure, Ukraine might not be able to hold Chasiv Yar and other of these towns/cities, and Russia faces more favorable terrain once they get past Chasiv Yar, which could lead to an increase in the rate of advance. If Chasiv Yar falls, it will also put Ukrainian positions south of the city at risk. This is true for further Russian advances elsewhere. The delays in aid/mobilization have been costly. If Ukraine can stabilize the front and fix the manpower situation in 2024 when Russia has a number of advantages, 2025 could be more favorable because Western production capacity will increase and Russian equipment losses could become a greater issue. If the manpower situation does not improve, then the second half of 2024 will likely be more difficult for Ukraine than the first half. This bill will be vital, but it needs to be part of a broader long-term strategy for Ukraine. Western countries need to consider how to help Ukraine compensate for Russia's current advantages, including increased deliveries of long-range missiles. Rob Lee har talt; Ukraina har kommet ut i meget seriøse trøbbel pga. mangel på menn og ammunisjon. Demografisk sett hadde Ukraina nådd den kritiske grensen på 250,000 (døde, skadde) - høyere enn dette vil få alvorlige samfunnskonsekvenser og de trenger en halv million nye soldater i 2024 og eventuelt 2025. Det er en million avmønstrede soldater i Ukraina, men de kan ikke settes inn i aktiv tjeneste på nytt, da disse må erstattes. Mange hadde dessuten avmønstret i nyere tid pga. moralfall og ønsker ikke å slåss på nytt, de er i ferd med å komme i den samme stemningen som de franske soldatene under Nivelleoffensiven i 1917, som sluttet med et mytteri. De mange opptakene fra Donetskfronten vist at de russiske tapene har kraftig forminsket i de siste uker - i en krig hvor 90 % av tapene skyldes artilleri mener uteblivelse av ukrainsk artilleri at russerne ikke lenge mistet så mange menn som i november-februar. Til gjengjeldelse er de materielle tapene så enormt, at russerne mer og mer fant seg tom for tilgjengelige kjøretøyer, man deretter forsøkt å ta vare på etter best evne. Sullivan, Biden, McConnell, Trump og Jackson kan ha kostet oss enhver i slutten, på mer enn et halvt år kan 100,000 soldater ha blitt drept, tatt til fange, skadet og avmønstret sammen med tapet av meget strategiske viktige territorier. Dessuten er det oppstått et stort etterslep som Lee skildrer, som gjør at det kan ta hele året for å returnere til en fordelaktig situasjon på nytt. I Kyiv har det blitt klart at Zelenskyjs aggresjonslinje har vist seg altfor kostbart der man hadde gamblet sterkt på motoffensiven, men hans motvilje mot å tappe ut de menneskelige ressursene i en meget blodig krig og Zaluzjnyjs valg av strategi om størst mulig press i bredde for å tappe russerne for menn og våpen skyldes at man hadde vært i troen om at et avgjørende slag og etterfølgende tap for Putin ville tvinge fram politiske innrømmelser. Zaluzjnyj var dessuten ikke, som det var sett i ettertiden, en tilhenger av passiv-defensiv strategi i motsetning til Syrskyj. Det har i ettertiden vist seg at man hadde overfokus på Krim-halvøya med sin "strategisk plafring" som så langt har produsert lite annet enn en voksende regningsliste for Putin, som kan betale det samt betale i gull for alle menn som melder seg til krig takket være gulfaraberne og kineserne - (og Vesten) - og selv om raffinerier tas ut, vist det seg at det ikke vil ha rask virkning i det korte løpet. Ukraina kan ikke vinne i dette året. Det eneste som da gjenstår, er å selge seg så dyrt som mulig mens NATO går inn for å finne ut hvordan å stanse bruk av vestlige komponenter i russiske systemer og nøytralisere all EW-virksomhet, ettersom det på sikte er en meget stor trussel mot dem om Ukraina taper eller tvinges til kapitulasjon. Den politiske ledelsen i Vesten er apekatter med spikepistoler!!!!

"Orlan" is one of the main Russian reconnaissance drones in the war against Ukraine Among scientists and analysts studying changes within the russian army and their weapon systems during the military conflicts of recent decades, 2014 is considered a turning point. It can be argued that as early as 2008, after the invasion of Georgia, the russian invaders drew conclusions in preparation for further expansion against their neighbours. Alongside the adoption of the new military doctrine, they realised the opportunities of the intense use of aerial reconnaissance. In 2013, the “Orlan-10” aircraft-type unmanned aerial system (UAS) was taken into service by the russian armed forces. Although it can hardly be called a technological crown in the industry, nevertheless, in 2014, during the active warfare in Donbas, the system allowed russians to achieve a striking advantage over Ukrainian forces, which, at a certain point, were close to eliminating the russian enclave in the territory of Donetsk and Luhansk regions. With the help of these systems, the russians constantly conducted reconnaissance of the Ukrainian territory and, most likely, corrected artillery that fired at our units. Later, “Orlan” became a mass solution for the russian army. Today, its various versions (such as "Orlan-10", "Orlan-30", "Mosquito", etc.) operate on a daily basis on the battlefields of russia's full-scale war against Ukraine. Despite that fact, one can often find quite strange technical solutions in devices that were shot down or captured by the AFU. For example, a Canon SLR camera or a plastic bottle used as a gas tank. (Yes, these things fly on gasoline). Because of this, "Orlans" became the object of many jokes, kind of, “look, the russians are feeding them with junk”. Looking ahead, I would say there are not so many reasons to laugh about. "Orlan" is a tool widely and often effectively used against us. Versatility of application Let's skip the technical characteristics which can be easily found in the open source, except for specific modifications and what the military conveyor of the occupiers is supplying now. At least 5 km of flight altitude, 120 km of video signal transmission distance, and the ability to fly autonomously for hundreds of kilometres along a defined route (here, the Japanese SLR camera allows obtaining excellent reconnaissance material) make this, far from the most perfect in the world of UAVs thing, an effective and even formidable weapon against us. "Orlan" is a multi-purpose complex. It is used as a target designator, providing intelligence surveillance and reconnaissance, as an aerial photographer, and as EW/ES when needed. For instance, the Leer-3 EW system includes up to three “Orlan” UAVs which carry reconnaissance and GSM jamming equipment on board. Many missile attacks and shelling of Kyiv during the battle for the capital were carried out based on the results of reconnaissance, conducted by these UAVs. According to various estimations, at the beginning of the full-scale invasion, the number of these UAVs, owned by the russians, ranged from 1500 to several thousand vehicles. Production and UAV special features There is no doubt that the production of “Orlans” continues today. That is because, firstly, "Orlans" are being lost. Sometimes, they are being shot down, captured, as was in the case of the Kharkiv offensive operation. In other cases, they fall due to technical reasons. There is nothing new or surprising here, as in this war, UAVs are nothing more than consumables. So they are needed in large quantities and literally everywhere. Secondly, the russians are exporting “Orlans” which may also indicate that production has been running in one way or another. As for the production itself, today, it is known that the russians are able to produce an aerodynamic body without any problems. (Like us, by the way.) Another issue is its “filling” with the components, such as electronics, chips, communication, payload (camera modules, etc.), anti-jamming, and more. Despite Western sanctions, the russians somehow continue receiving components on which this equipment depends. From the open sources, one can learn that the UAVs contain components from the U.S., Japan, China, and a number of European countries. However, it is necessary to understand that the crucial thing is the possibility of using this equipment for its intended purpose. "Kometa", an invention of the russian engineers, can serve as a simple example. One of its modifications is installed on the UAV’s board. It is known that "Kometa" has the details designed by U.S. and Taiwanese companies. This so-called CRPA (controlled radiation pattern antenna) has a clearly defined and very important function - to protect the device from the effects of EW measures, which, in turn, attempt to jam the drone's navigation signal and knock the drone off the course. Imagine you are the operator of such a UAV. To control it from a long distance, you need to have both navigation and video signal. When one of these things is jammed, you still can return the drone (the mode known as RTL, or Return to Launch mode). But if there is neither one nor the other, you are dealing with a big problem. In case you need to work out a UAV mission for a distance of hundreds of kilometres deep into the enemy's rear, where it has to work in autonomous mode, the lack of navigation simply makes it impossible to conduct the mission. That is why russians seek to gear up their equipment with modules to protect this signal. This allows "Orlan" to perform the function of an aerial photographer for hundreds of kilometres deep into our territory, bringing back the data that the enemy uses, among all, for the conduction of missile strikes. Proven by years of experience A lot can be said about the pros and cons of this UAS. However, a few facts are indisputable: * "Orlan-10" and its other modifications should be considered a massive and fairly effective solution which, at various stages of the confrontation between the russian federation and Ukraine, either gave the russians a complete advantage in the aerial reconnaissance component, or did not allow to lose it. * The enemy has a significant number of the “Orlan” UAVs and vast opportunities for their use both at the frontline and in Ukraine’s rear. * The use of “Orlan” type UAVs by the russians in Ukraine (since 2014) and in Syria allowed them to gain a lot of practical experience in such application which was significantly expanded during the full-scale war against Ukraine. This enables russians to make not only military but also engineering decisions. This is especially important given the fact that the enemy possesses large resources and an extensive system of companies and design bureaus that implement and improve these solutions, often quite quickly. * There are still no sufficiently effective solutions to protect Ukraine against the activity of these UAVs and the consequences of this activity. What to oppose? Despite anything, as of today, we have no analogues of even such an imperfect UAS. It refers to both the technical specifications of this technical solution and the scale, that is, the number of UAVs produced. The point here is that it is not enough to just create a working sample that would bring results. The functioning of mass production and the ability to supply troops and carry out standardisation are necessary. The latter is specifically needed to make it a rather pleasant bonus out of the existing "zoo" of various UAS within the AFU than a problem. All this should encourage the Ukrainian Defence forces, designers, manufacturers, and state bodies to intensify their work in the direction of design, deployment, and production of their own mass technical solution which would be competitive and able to properly cover the needs of the AFU and other Defence forces participating in the repulsion of russian aggression. In addition, there is a need to speed up the development of tools that would be capable of systematically countering the penetration of enemy UAVs deep into our territory, to our airfields, enterprises, etc. So, it can be said we are rather dealing with the "working horse" of the aggressor's army, not with an object for jokes. Despite the certain obsolescence and dependence of "Orlan" on Western-made components, it continues performing significant work on the frontline and in the rear, posing a great danger to us. It is a multi-purpose product, capable of correcting the enemy’s artillery on the battlefield, directing missiles and drones at our infrastructure, logistics and military facilities in the rear, as well as carrying out EW/ES tasks. The mass character allows the russians to keep “Orlan” in their arsenal as a "staff" UAS that fits into the system and forms the system itself. This enables maintenance standardisation, operators training, and, at the same time, prevents shortages in UAVs. No UAV of this kind in Ukraine is so massive in numbers. Saken omkring de russiske dronene som settes i masseproduksjon - vi kan snakker om flere tusen - avslører at noe må gjøre med det globale delvaremarkedet som ingen har kontroll over, ettersom vestlige komponenter er blitt et våpen ikke bare mot ukrainerne, men også må Vesten selv - i en russisk-vestlig krig risikere man at millioner av mennesker kunne bli rammet med våpen med essensielle vestligbygde komponenter. no one limits the russians in their ability to fire missiles at Ukraine, which largely consist of Western components. instead, a lot of restrictions were imposed on Ukraine regarding its self-defense. it seems that many would prefer that russia destroy Ukraine and get its resources for further aggression against the West. suicidal logic Denne logikken kan også omfatte OSS! Jeg vil ikke være overrasket om det er flere titalls millioner elektroniske komponenter fra vestlige land som kan benyttes for produksjon av enhver fra et ICBM til en drone i Russland, Nord-Korea og Iran for minst et par tiår! Det har kommet rapporter om overdrevne salgstall og mangel på elektroniske basisvarer som kom meget overraskende på amerikanske militære som først i vinteren 2023-24 begynte å innse hva det var som hendt; selve reservelagre, ledige produksjon og annet som fantes i tredjelagring har forsvunnet verden rundt. Vår liv og sikkerhet er satt i direkte fare som et resultat av delvaremarkedet, som kan ha bidratt sterkt til å hemme den militære opprustningen.

Ukraine’s star brigade in dire state due to lack of weapons and its own mistakes | International | EL PAÍS English (elpais.com) Det er en trist fortelling om hvordan Donetskfronten kunne ha dels kollapset; 47. brigade har meget seriøse problemer - de har nå bare to tilbake ut av 11 Bradley stormpanservogner, mange var utslått fordi de var allerede sterkt utslitt i forveien, og en tredje som måtte ut av Ukraina for reparasjon. De var desimert under den ukrainske motoffensiven i 2023; The 47th Brigade is the product of former commander in chief of Ukraine’s Armed Forces Valerii Zaluzhnyi’s commitment to create a flagship unit to lead the counteroffensive in June 2023. A mechanized infantry brigade is a unit that uses armored personnel carriers. It was founded in the fall of 2022 and in the last year alone, it has had four commanders, an unprecedented turnover. The first commander of the brigade, Lieutenant Colonel Oleksandr Sak, was relieved in September 2023 after the catastrophic offensive on the Zaporizhia front. The 47th Brigade lost 30% of its soldiers in three months, according to military sources consulted by this newspaper that summer. Sak was replaced by Colonel Oleksandr Pavliuk. He held the position until last January. Military members of the brigade publicly accused him of not understanding the internal workings of a structure based on NATO models and of replacing infantry casualties with soldiers who were not prepared for front-line combat operations. Dmitro Riumshin, Pavlii’s replacement, lasted only two months as commander of the 47th Brigade, from January to March. Several sources consulted say that he was dismissed first due to the high number of casualties in Avdiivka and the second, because he was not close to the new commander in chief of the Armed Forces, Oleksandr Syrskyi. The howitzers, donated by the United States, were no longer precise enough due to overuse and, more importantly, they no longer needed as many personnel due to the lack of ammunition. “If we focus so much on the 47th Brigade it is because it is famous, but its problems are seen in the rest of the army,” Personellmangel. Ammunisjonsmangel. Mangel på evne for å vedlikeholde kjøretøyer og våpen. This newspaper interviewed two other soldiers from the 47th Brigade in November 2023. Both have been discharged from the army. One of them, Ivan, captained an infantry squad in the northern sector of Avdiivka, where his soldiers were holed up on the railway tracks. He lost his entire unit, the 17 soldiers were either killed or captured by the enemy. Russia took Avdiivka in February. Since then, it has advanced six miles in the direction of Pokrovsk, the rear base on the Donetsk southern front. Fear is growing in the farms of the region, which are progressively closing their facilities and moving their machinery to other provinces. “I know of a company with 80 soldiers that suffered 65 casualties in one week. Before, for every Ukrainian casualty, there were three Russian casualties. Now we are almost on par.” That’s according to Phoenix, who uses a pseudonym to hide his identity. He’s a civilian who works for the high command on the Pokrovsk front and for the Ukrainian intelligence services. According to Phoenix, in the northern sector of Avdiivka, the Russians took advantage of the coordination problems between the 47th Brigade and the 25th Airborne Brigade. Magura confirms that in this northern sector, where they are now resisting in the village of Ocheretyne, “there are errors in coordination between brigades, but this is because the situation changes very quickly.” The scenario is worsening fast for Ukraine, and adapting takes time. Phoenix gives two examples of changes in brigades with NATO armament such as the 47th, changes resulting from Russia’s dominance of airspace thanks to its fleet of reconnaissance drones and bombers: “The usefulness of the Leopard [German tanks] on the front line is now nil, they don’t last.” In an article published on Saturday, military officers consulted by The New York Times said that the 47th Brigade lost several U.S. Abrams tanks in Avdiivka because they do not have sufficient short-range anti-aircraft defenses against drones. It’s not just the threat of attacks from Russian drones, like the Lancet, or smaller aerial vehicles that can destroy a tank’s turret; Magura adds that the enemy has installed anti-tank missile systems in Avdiivka that are difficult to avoid. “Russian tanks are also dropping like flies, but they have hundreds; if we destroy 10, there are three others that accomplish their mission,” says Phoenix. The U.S. M-777 howitzer, which in 2022 were key to successful Ukrainian offensives in Kharkov and Kherson, have today taken a back seat, says Phoenix, because they are not self-propelled weapons and operations with them take too long given the Russian air threat. Doktrineproblemer som ødela den ukrainske motoffensiven da det vist seg at NATO-doktrinen er svært malplassert i en moderne mellomstatlig konflikt mellom teknologiske jevnbyrdige motstandere, har ikke blitt løst; “I have spoken with a thousand soldiers on this front and my conclusion is that NATO’s military theory is useless if you do not combine it with the Soviet one, which is the Russian one,” says Phoenix. “They are getting better and better every day, their weapons too. And we lack everything,” Russernes våpen bli ikke bedre. I virkeligheten er støtteapparatet som har blitt meget sterkt forbedret fordi man hadde tatt fordel av den høyteknologiske overlegenheten innenfor elektronikk - stort sett vestlige komponenter som sanksjonene skulle ha stoppet - for å skape effektiv EW som overgikk enhver ukrainerne har og som NATO er uforberedt på, å forbedre egne samband slik at "kjøttveivalsen" kunne fortsette uhindret - hvis seksti soldater på de tre gjenværende stridsvogner kom fram, er kampen over før et skudd var løst - og presisjonsegenskaper for egne ildledelse og samordning av ildstøtten for de avanserte enhetene. Dessuten er det russiske overtaket enormt; Magura — the code name of the 28-year-old sergeant, an architect by profession — shares two devastating facts: for every armored infantry vehicle that the Ukrainian army has, the enemy has 10; for every Ukrainian soldier defending the Avdiivka front, there are 30 Russians attacking them. Det kan bare betyr at de involverte brigadene i Avdijivka-frontsnittet - som er på tre brigader - har så tynne bemannede frontstillinger at bare få hundre soldater om gang er der på flere kilometers bredde, mens russerne sender ut flere tusen menn hver dag i et til to dusin separate fremstøt med to hundre til tre hundre menn om gang. FPV-trusselen betyr dessuten at ukrainerne ikke kunne deployere sine panserkjøretøyer så liberalt, og motortrøbbel som reparasjonsbehov gjør at man har altfor få tilgjengelige kjøretøyer. De vestligbygde kjøretøyene kunne ikke repareres på feltet; russerne derimot hadde lært seg viktigheten av å fikse opp sine kjøretøyer nærmest mulig frontlinjen, så meget at det er oppstått en "industri" med DIY-virksomhet (DIY - Do It Youself) som sett med blyatmobile-stridsvognene. De har fordel med at de har flere tusen utrangerte kjøretøyer å hente delvarer fra, de kunne bare plyndre flere tusen vrak for å reparere egne kjøretøyer på kort varsel. Flytrusselen betyr at man ikke kan bare frakte inn og ut stridsmateriell; mens ukrainerne knapt kunne ramme logistiske mål og mål bak russernes rygg med for lite ammunisjon - kunne russerne derimot sette infrastrukturen bak ukrainerne under effektiv ild med artilleriraketter på 30-50 km hold, glidebomber på 20-30 km hold og kryssermissiler som Iskander-K og Tornado. Ukrainerne forstyrres hele tiden i kontrast til russerne. Mens ukrainerne tviholdt på sine underbemannede kampenheter uten meningsfull oppbygning av erstatningsfolk med langvarig trening hadde russerne derimot klarte å bygge opp erstatningspersonell uten tap av kompetanse i løpet av 2023, og dermed kunne sette dem inn i det nye året 2024 fordi de hadde klarte å avbelaste sine styrkene med de månedlige "rekruttene" som sendes i den visse døden for å drukne ukrainerne i blod. Det var en meget stor feil av Zelenskyj å stoppe krigsmobiliseringen i oktober-november 2022! Da slaget om Bakhmut intensiveres i senvinteren, nektet han å starte på nytt og istedenfor mobilisere litt og litt, for å bringe inn dårlige trente menn. Hadde mobiliseringen vært i full styrke uten avbrudd ville personellmangelen ikke ha blitt kritisk i april 2024. Dessuten hadde ammunisjonsmangelen blitt katastrofalt; det var oppdaget i sjokk at mye bomull for ammunisjonsproduksjon måtte kjøpes fra Kina som har satt begrensninger på salg, og at robotautomatisering av ammunisjonsproduksjon har skapt produksjonstak som ikke kunne sprenges, da det ikke er mulig; samtidig som politikerne ikke klarte å forstå at direkte inngrep er nødvendig. Kaoset i kongressen ansporet av Trump har fulgt til et halvt år med sulteforing mens europeerne kranglet og kranglet. Både Ukraina og Vesten hadde feil strategi med for mye arroganse og for lite virkelighetskontakt. I krig; all eller ingenting.

De gule er Kinzhal-missilene. Det er mulig å forstå grekerne som føler seg sterkt truet av den aggressive Erdogan i Tyrkia, som nå ønsker seg et hangarskip i tillegg til mellomdistanseraketter som kan treffe Athen fra hele Tyrkia; men så definitivt IKKE Spania! Det spanske landet ligger i et fredelig avkrok med et "vennligstemt" naboland, Marokko, tross uenigheter omkring de spanske enklavene (som var erobret i 1400-tallet) som har sterke bånd med USA - og det er lav krigsfare omkring den iberiske halvøya. Selv hvis det bare er 3 batterier, kunne de ha gitt minst et batteri til Ukraina. Nå er anskaffelsesproblemene omkring Patriot blitt synliggjort for det politiske etablissementet i Vesten som kan ha vært i troen i lang tid at nye Patriot kunne leveres tidsnok, men det var før det blir oppdaget at det er for lite elektronikkproduksjon - og at militære i deres land er meget sterkt motvillige mot å gi fra seg så kostbare og ettertraktede våpensystemer. Ved nærmere granskning er det tegn på at det hadde hendt hamstring for salg til andre fremfor etterforsyning og levering til Ukraina. Ifølge missilprodusenten Lockheed Martin som er en troverdig aktør, er produksjonen av Patriot-missiler på 500 per år i 2023, og dette vil økes til 550-600 i løpet av året 2024. Men da betyr det at det hadde blitt produsert 700 til 800 missiler som minimum i 2022-2023 og det er mulig at til sammen 1,000 har blitt produsert siden februar 2022 i april 2024. Ukrainerne har bare brukt en tredjedel av dette hittil - som stort sett var hentet fra militærslagre. Før 2022 skulle RTX være i stand til å levere 5 systemer per år, men mye av produksjonskapasiteten var ikke ledig for verken vestlige militære eller ukrainerne, slik at det gikk sløvere enn forsvarlig. Langt sløvere enn politikere var klart over. Og i Norge har man nå store problemer; det er simpel ikke nok NASAMS, hele 7 NASAMS-batterier er ikke levert fra ulike land deriblant Norge og fra USA skulle 12 ha kommet til Ukraina, bare et lite fåtall kom fram. Det var oppstått alvorlige problemer omkring RTXs elektronikkproduksjonen som bare hendt i USA, fordi komponentene som AN/MPQ-64 Sentinel hadde meget lav etterspørsel i lang tid før 2022. Så langt ser det ut at problemene ikke er løst. Ikke rart, bare 300 Sentinel radarsystemer var bygd i 1995-2024 i mindre enn tretti år! Det er langt flere Patriot-radar i sammenligning.

Yak-52 var en suksesshistorie fra Yakolev (Jakolev på norsk) med 1,800 stykker produsert, men var merkelig nok lite populært i tidlige Sovjetunionen etter murens fall, da hovedparten av markedet hendt i Vesten og Øst-Asia hvor flyets utmerkede egenskaper gjort dette populært som et attraktivt atletfly for flyoppvisninger og som privatfly. De fleste i Russland og Ukraina var i sterk forfall i dette århundret, mindre enn 100 er operativ i Russland. Dette kan være fordi de fleste flyene tilhørte "DOSAAF", en paramilitær sportsflyorganisasjon. Ukraina har en DOSAAF. Det kunne ikke være mer enn få dusin Yak-52, som kan militariseres med mitraljøsepoder montert under vingene - og det finnes massevis av forskjellige propellfly som kunne armeres på liknende måte, men Yak-52 har en vesentlig fordel ved at det kan flyr på lav hastighet uten å risikere stall, marsjhastigheten er bare på 190 km/t. Det var oppdaget at Shahed-droner ikke kunne skytes ned med mitraljøser av jetfly etter et par fly krasjet som et resultat, og det var enda verre med andre droner som Orlan, da disse flyr som regel på 100 til 200 km/t. Selv russerne oppdaget problemer med bruk av kamphelikoptre som sliter med å sikte seg på sløvgående droner, og transporthelikoptre som sliter seg ut når de skulle skyte ned droner. For å være ærlig; replikafly basert på kampfly fra 1.vk som den røde baronens Fokker Triplane vil være fortreffende fordi de kunne flyr så sløv med stor stabilitet med tung bevæpning og god manøverevne. Disse kan dessuten ikke benyttes over felten på rundt 10 km hold fra russiske stillinger ettersom speiderdroner flyr på flere tusen meter høyde, og må dermed bare benyttes der droner er kommet dypere inn i landet. Opptakene - det er kommet flere som vist flyet - avslørt at det kan ikke ha hatt våpen. Trolig var dette et rammeangrep bokstavelig talt. Propellen hindrer bruk av prosjektilvåpen fordi man risikere å skyte bort propellblader. Synkroniserte maskingeværskyts kan bli nødvendig i fremtidige sløvgående propellfly, som det hadde vært fra 1915 til 1950, selv om det finnes eksempler på at visse Yak-skolefly kunne få et maskingevær montert i den ene vingen. Vi får da håper på at de ukrainske Yak-52 flyene har maskingeværvåpen - og god sambandutstyr, ettersom tidlig og organisert observasjon av fiendedroner er essensielt. I det minst trenger ikke Yak-skoleflyene annet enn gressfelter for avgang og landing.

Dette kan ikke anbefales av to enkle grunner; for det første er DJIs grådighet så sterk, at ukrainerne kan fremdeles kjøpe enorme mengder for egne bruk, for det andre er ingen vestlig droneprodusent i stand til å overta DJIs rolle fordi man ikke bruker samme filosofi som kineserne - mest praktisk og enkelt mulig. I USA er mange i stigende harnisk da det var innsett at droneprodusenter sliter kraftig med å la være med å bruke dyrere materialer og at altfor mange komponenter kom fra Kina, som ikke kunne erstattes. Kineserne hadde et forsprang på et helt tiår. DJIs filosofi gjør den kinesiske droneprodusenten, som beskyttes av patentrettigheter, så populært at ingen, selv ikke kinahatere, kunne komme forbi faktumet om at det kinesiske selskapet har en ufattelig vinnersak i møte med kjøperne av alle sorter. DJI er bare rett og slett for god, de er i verdenstoppen innenfor sivilgraderte droner hvor de kunne dominere hele verdensmarkedet - så mye som 90 % av kommersielle droner, spesielt for overvåkning, kom fra DJI, og data vist at hele 60 % av alle solgte droner av alle typer i året 2022 i USA kom fra DJI. Det er fabrikker i USA som produsere DJI, men med vitale komponenter fra Kina. " - especially since U.S. suppliers have not proved they can compete on cost or quality - " Mye tyder på at Countering CCP Drone Act-loven kan bli vedtatt, men dette kan bli et selvskudd så det monner, for det er flere titalls millioner droner alene i USA hvor det er meget sterk etterspørsel etter billige og praktiske droner, spesielt i dyrtid, i et marked som kan kollapse om altfor dyre og uegnede droner skulle overtar. Patentkontoret kommer til å stoppe alle som vil etterape DJI, som har skaffet seg patentbeskyttelse for nærmest alt som gjør en quadcopter og deretter en FPV suksessrikt. A Chinese Firm Is America’s Favorite Drone Maker — Except in Washington (yahoo.com) Her er noen av kommentarene; " -When American drone manufacturers make an actual drone that isn't 10 years behind the times and can actually compete then ban the Chinese drones. I fly drones every day for work. I only use DJI because nothing competes with them. They are cheap, easy and have all the advanced functions while American made drones cost 4x-6x more, have less functionality and are more complicated to fly. Most of the chinese drones have more safety features and are less likely to crash than American made drones. This is just protectionism gone wrong - " " - DJI drones are the best and most reasonably priced on the market and it isn't even close. They are actually set up so you cannot fly in certain areas due to dangers or secrecy, so I have no idea why any rational person would have an issue with them. It's just pure ignorance. If anyone is truly worried about Chinese electronics having a backdoor that could be accessed to create chaos, you better look at your routers, modems, smart appliances, etc. It's just another chicken little mentality that is stripping us of our right to buy what products we want - " " - The Chinese drones are much better than USA made. The only way USA manufacturers are keeping afloat is supplying the US military. Most other country's military are using Chinese drones because they are more reliable and versatile in the majority of situations - " " - DJI makes the best drones in the industry. USA is shooting itself in the foot. If all countries are open, the world would be more advance and safer. After all we stand on shoulders of those before us. But of course jealousy rules -" " - The U.S. is so far behind in technology and innovation we have to rely on other countries and nations. We lost manufacturing at least 30 years ago and it will never come back. There are no more apprenticeship programs anymore because colleges and universities were supposed make everyone a white collar worker - " " - As you can see American manufacturing died slowly starting forty years ago. Corporations moved their operations out of the country with no resistance from government and media promoted the right wing lie that immigrants were taking all of the jobs. All this happened while you were distracted with the same issues used today which are race, religion, abortion, welfare and gay community issues. Dividing and conquering the masses is easy. All you really need is racists, misogynists and religious nuts - " Det er BAD. Det er ikke bare innenfor dronemarkedet Vesten har kommet svært langt bakover, de har også fått store problemer fordi de var så sløv med å sikre tilgang på sjeldne metaller, uvillig med å beskytte solcelleprodusenter som nå er myrdet, alle som en, etter hele solcellemarkedet oversvømmes med kinesiske varer, og med å elektrisere bilkjøretøyet - slik at Kina i dag er i samme posisjon som Japan i 1980 i det globale bilmarkedet, med en forskjell; kineserne er generelt bedre enn ventet. I Oslo hadde man fått trøbbel med batteribusser som ikke klarte seg godt i snøfylte veger som ikke var tilstrekkelig ryddet av vegmyndigheter, og på glatt underlag som utløse vektproblemer fordi en batteribuss er forskjellig fra en dieselbuss. Nærmest alle bussprodusenter hadde feilet - med et unntak; det er ingen som helst omtalelse av de kinesiske BYD-bussene i verken Oslo eller andre by hvor snøfallet og ekstreme lave temperaturer hadde hendt. BYD fortsetter der andre som VDL sviktet. Vesten har blitt utkonkurrert av Kina på flere felter. I USA er de blitt så desperat da de fant ut at deres skipsverftene ikke lenge kunne bygge skip raskt nok som før, at de i stigende grad ser mot Japan, det er endog diskutert om man burde la krigsskip bygges i Japan. For tjue år siden var EU verdens ledende skipsbygger, nå er det Kina, mens EU opplever katastrofale tilstander, slik at bare luksusfartøyer fremdeles selges - selv om alt kineserne bygger, har tyskproduserte skipsmotorer! I Ukraina hadde amerikanske dronebyggere fått sjokk da de innså at virkeligheten er mer brutalt enn de trodde, de hadde ikke forstått hvorfor DJI-filosofien var så effektiv, før de fant ut at deres droner var elendig, patetisk og verre enn brukløst der DJI så glatt dominerer.

Det er en korrekt vurdering. Hvis de ukrainske myndighetene skulle forlange utlevering av stridsdyktige menn fra Norge for krigsmobilisering, burde vi tillate dette - fordi for mindre stater er det rett og slett for farlig med toleranse for faneflukt, spesielt i internasjonale kriser med reell krigstrussel. Når det bryter ut krig mellom Norge og et annet land, vil hele den mannlige befolkningen få reiseforbud for at disse skal være tilgjengelig for å utøve deres plikt til beskyttelse av folk og stat mot aggressorer. Det innbar også at menn som kom seg ut til utlandet i faneflukt, må returneres. Det er ikke så lenge siden det var straffbart for menn å unnlot seg militærtjeneste også i Norge, fram til 1814 innbar det tap av ære og liv for en militærsfornekter eller faneflyktning, da slikt regnes som sterkt vanærende i øyne på samfunnet. Det blir lett å se dobbeltstandard ettersom man hadde oppmuntret russiske menn til å flykte for å unngå militærtjeneste og samtidig skulle tvinge hjem ukrainske menn for at disse skal bli soldater, men det hviler på saken om hvem, ikke om hva. Fram til levende minne var militærtjeneste og ytelse for regjeringsmakt, samfunnshensyn og for folkets ve og vel obligatorisk for den mannlige befolkningen - slik det har vært i uminnelige tider her i Norge. Likedan i alle land med nasjonalstatelig styring som Ukraina selv. Zelenskyj hadde trenet saken om mobilisering i mange måneder - og han hadde stoppet nasjonalmobilisering til fordel for delvis mobilisering (som vist seg å være en meget dårlig ide) i høsten 2022; fordi man vil unngå folkelig misnøye. Men misnøye er en del av krigshverdagen. På felten er de ukrainske soldatene drevet på retrett - russerne tvinger seg inn i landtungen mot Vovcha-demningen i vest og er i full gang med å rulle opp forsvarslinjen foran Novopokrovske og Novoselivka Persha. Mot sør har russerne tvunget seg inn i Krasnohorivka - så snart tettstedet faller, vil ukrainerne ikke lenge være i stand til å se millionbyen Donetsk som vil dermed ligger 15 km vekk fra dem. For ett år siden var avstanden bare halvparten eller mindre ned til 2-3 km. Det simpelt er ikke nok menn og ammunisjon.

GLSDB kom til Ukraina på grunn av Jake Sullivan som fikk Biden til å "sverge" på at han ikke vil levere ATACMS, og i mange måneder holdt tilbake ATACMS som vil ha hatt en avgjørende rolle under den ukrainske motoffensiven, inntil det var for sent - og da det i slutten vist seg at GLSDB ikke kunne benyttes, måtte man bare gi opp. I slutten sitter alle med en stor bitterhet mot Biden som lot seg for lett påvirket til å gjøre fatale feilvurderinger som vist seg altfor kostbart, og Sullivan som har mistet mye sympati og støtte, gjenstand for voksende sinne. Noe av dette reflekteres i et helt nytt press på Scholz i Tyskland som hadde Sullivan som hans viktigste allierte i USA. Den beste nyheten midt i all elendigheten - ikke bare i Ukraina, men også i USA hvor det vist seg at høyesteretten aktuelt kan gi Trump absolutt immunitet i slutten - er om Biden endelig tar fornuften til seg og ber Sullivan om å fjerne seg ut av hans åsyn og aldri viser seg igjen i Washington. Sullivan var også sentralt i den amerikanske håndteringen av Israel under Hamaskrigen og de amerikansk-iranske "samtalene" som alle nå vet er poengløst fordi iranerne nå seriøst prøver å lage atomvåpen i slutten. For Biden - og Vesten for øvrig - er Sullivan blitt en "dårlig investering".

Aragones er en uvanlig tegneserieprodusent fordi han ikke bare forbant humør med politisk satire i de siste tjue år, han var også en latino med meksikansk opprinnelse som dro til USA som immigrant - han kunne ikke snakke engelsk uten for sterk spansk aksent - som er hyppig kjent i Norge helt siden 1980-årene. Groo-serien var av og til vist i enkeltblader og som biserier i tegneseriemagasinblader som var populært i 1990-årene. Det som er så spesielt med Aragones, er at han var en bifigur i et belgisk-fransk tegneseriealbum utgitt her i Norge mange år før hans egne tegneserie kom hit; han var den barske mannen med den store barten som rettet pistolen mot den mannlige helten i "Natasja: En Ufo i søkeren" fra året 1982. Dette og det etterfølgende albumet var Francois Walthérys mesterverk om tidsreise, roboter, fremtid etc. - og han hadde møtt Aragones som den gang var i ferd med å bli en legende i det amerikanske serietegneseriemiljøet, spesielt gjennom MAD satirebladet (vi hadde noe liknende, Pyton-bladet som var startstedet for Norges største tegneserietegner.) Aragones traff blink flere ganger sammen med hans venn Evanies gjennom årene. Og han har en stor fanskare i Norge.

Have Ground Launched Small Diameter Bombs Been 'Thrown Aside' By Ukraine? (twz.com) En utfyllende artikkel om GLSDB-våpenet. Ideen var god. Men hele prosjektet fra begynnelsen var sterkt plaget av seriøse og useriøse problemer som av en eller andre grunn ikke var utsatt for effektiv løsningsorientering i mange år. Og det kom ikke tidsnok. "It didn't work for multiple reasons, including [the] EMI [electromagnetic interference] environment, including just really ... doing it on [the] ground, the TTPs [tactics, techniques, and procedures], the DOTML [the doctrine, organization, training, and materiel] – it just didn't work," LaPlante explained. "And what happens is, when you send something to people in the fight of their lives, [and] it doesn't work, they'll try it three times and then they just throw it aside. So that's happened, too." Det ser ut at det var tre-fire forsøk med GLSDB før videre innsats var stanset. At the time of writing, no pictures or videos of these weapons being launched appear to have emerged and there does not look to be any definitive imagery of them hitting their targets. Det er veldig merkelig, for å si det mildt. For det er ikke vist GLSDB som våpenplattform sammen med HIMARS, og av en eller andre grunn hadde man ventet så lenge med å integrere GLSDB med HIMARS - det var stort sett containere som fungerte som rakettramper. If LaPlante was indeed referring to GLSDB in his comments yesterday and those weapons have proven to be especially vulnerable to Russian GPS jamming, this could have broader implications. SDBs are in U.S. inventory in their air-launched form in very large quantities and are also in service with a significant number of countries around the world. The U.S. has the ability to increase the power of encrypted GPS over certain areas, but whether that could overcome such an issue is unknown. Og her har amerikanerne et meget stort problem; "encrypted GPS" kalles M-GPS - er fremdeles ikke ferdigbygd; det har oppstått meget enorme problemer, så enormt at kongressen og Pentagon er i en umulig situasjon hvor de trenger M-GPS, ennå klarer ikke å løse problemer som leder til kostnadsstigning og utsettelse. Hvis amerikanerne ikke kan bruke presisjonsbombeammunisjon fra sine flyene har man et meget stort problem. For det ser ut at jo lengre et våpen er i et GPS-jammet område, jo lettere vil våpenet slås ut. Fordelen med ATACMS og GMLRS er at disse bruker kortest mulig tid for å når sine målene og er treffsikkert selv med INS. GLSDB feilet fordi det var for sløv og dermed utsatt for sterk jamming hele tiden - slik at selv INS-systemet ikke var tilstrekkelig. Man har gått i feil retning innenfor elektronisk krigføring. Det hjelpe lite med kirurgikniv mot rambukker og slegger. Da er SEAD/DEAD med AR-våpen det eneste realistiske middelet.

De var nødt til å gjøre det for å beskytte seg mot den kinesiske dumpingkampanjen, det er kommet rapporter om overfylte lagrer og parkeringsplass som containerplasser fra over hele verden. Bare ikke der det finnes strenge tollbeskyttelse som Sør-Korea og Japan. Xi har for lengst gitt opp all forhåpning om å bli verdens største økonomimakt gjennom egne krefter så han utnytte den ubalanserte produksjonsøkonomien med altfor mye basert på eksport, sammen med inflasjonen som gjør innfødte varer dyrere for å ruinere land etter land. En amerikansk tegneserie fra 2009 da Finanskrisen pågikk, illustrere meget godt dagens situasjon, ikke langt fra der jeg bor hadde et norsk selskap bestemt seg for å flagge ut all produksjon til andre land i utkontraktering - slik at flere dusin familier rammes. Dette er bare ett av flere tusen eksempler av det som du vil finne i tegneserien utarbeidet av Sergio Aragones og Mark Evanier. Det sluttet ganske fatalt til slutt; dette kalles "Groo; The Hogs of Horder". Det finnes på online, her er lenket; Sergio Aragonés' Groo: The Hogs of Horder comic | Read Sergio Aragonés' Groo: The Hogs of Horder comic online in high quality (readcomiconline.li) (Det krever tålmodighet fordi det er ukontrollerte reklame og spaming i nettsitet - mye tålmodighet, dessverre) Hele katastrofen skyldes grådighet; det begynte da antihelten sa; "Ten!? In Khitan, I saw pottery of the sort for only two kopins! Sometimes, one!" Kjernen i saken er rett og slett snakk om arbeiderlønn; i den fiktive Khitan var folk flest fattig og tvunget til å arbeide så mye, at prisene bare gikk nedover uten at lønnsnivået improviseres - de arbeider for sultelønn i et undertrykt land - og i Horder var det en balanse mellom pris, lønn og arbeiderens rolle som produsent og kjøper. Så snart de altfor billige varer importeres samtidig som bankene/staten blir for uforsiktig med å låne ut eller låne inn - mens produksjonen stanses av redusert etterspørsel - endt det med at Horder befant seg på kanten av konkurs og oppløsning. Den eneste redningen var å la Khitan overtar. Dette lydes ganske kjent, ikke sant? I norske aviser leser man nylig om hvordan vestlige komponenter endt opp i Russland, da vist det seg at myndighetene hadde nektet å innføre et strafferegime og istedenfor valgt å stole på produsentenes lovnader som i virkeligheten vist seg verdiløst. Det var først ganske nylig, da man innså hvor katastrofalt galt sanksjonsregimet hadde gått mot Russland, og at våpnene produsert i fiendeland som Nord-Korea, Iran, Russland og eventuelt Kina ikke ville fungere uten vestlige komponenter. Det var annetsteds sagt at endog avanserte fly i Russland ikke kunne flyr uten vestlige komponenter! De to eksempler er lenket sammen fordi det er to sentrale elementer der; et marked utenfor all kontroll og fravær på politisk regulering inntil det var for sent. For grådigheten er en mektig kraft. "Fear is a form of greed, as greed is a form of fear!" De vestlige politikerne har glemt den økonomiske naturloven; Den enes død er den andres brød.

Jihad-Julian er en hund etter dårlige nyheter, men noen ganger kom han med gullkorn. Som et interessant bilde av et mikrofly som hadde veltet og havnet opp-ned - det har en OFAB-100-120 på seg, en ekte bombe av akkurat denne typen jeg identifisert basert på eksplosjonen fra droneangrepet på dronefabrikken i Tatarstan. Dette flyet er ikke bemannet, det er fjernstyrt - og er av type Skyranger (franskbygd DIY ( Do Itself Yourself) mikrofly) som kostet bare 25,000 euro. Hvis bildet er fra Russland, er det en dårlig nyhet. I det siste hadde ukrainske dronefly falt fra himmelen dypt inn i Russland som hvis de bare var "slått av", noe som ikke tidlig har vært sett.

Noen vil si; "det finnes en Gud!" Jeg vil si, endelig er skjebnegudinnen Nemesis i aksjon! Nå får vi bare håper på at Ben-Gvir må trekke seg fra politikken...

Det vil ikke hjelpe fordi Roberts og hans republikanske kollegene ser ut til å like ideen om grenseløs immunitet for en president slik at Trump kunne i fremtiden bryte loven uten konsekvenser, og det er basert på ahistoriske betraktninger; da grunnlovfedrene utarbeidet konstitusjonen, skulle man ha en republikk, et legalt fåmannsvelde som er valgbart der samtidige er likemenn, hvor den utpekte lederen skulle velges med disses samtykke (de første presidenter var valgt i lukkede valg innenfor kongressen), det var kongressen som skulle inneha eneansvaret for opprettelsen av det politiske systemet, ikke presidentskapet eller domstolene. Den første presidenten, Washington, var ikke engangs så mektig som i de siste tretti år - og da han tre av, kom han med bitende kritikk om at embetet hadde for mye makt "som en konge på oppsigelse" - i praksis blir den amerikanske presidenten en enevoldskonge etter 1600-tallets mønster (det var funnet ut at grunnideene bak 1789-konstitusjonen var fra 1600-tallet, ikke fra opplysningstiden!) ved å fungere som enmannsregjering. Men han hadde ikke absolutt immunitet eller større immunitet enn alle andre folkevalgte/delegater som i tråd med det borgerlige dydsprinsippet er likemenn i beskikkelse av deres embeter. Så ved å gi presidenten absolutt immunitet eller større immunitet enn for resten av republikkdelegatene - det er de alle fra presidenten til det meste lavstatusbaserte kongressmedlemmet - er dette i realiteten ikke lenge en republikk, men et diktatursystem basert på Princeps-doktrinen, "den fremste, den første" fra Augustus` dager for to tusen år siden - det er lett glemt at det romerske republikksystemet faktisk eksistert samtidig med det nær totalitære keiserveldestyret i år 0 til 400-tallet e.kr. Dette er ikke hva grunnlovsfedrene eller uavhengighetstilhengerne i 1775-1789 ønsket. For dem var konsensusprinsippet essensielt i et "lovløst" land med selvstyre i nærmest hver eneste nivå fra landsby til land og meget mange forskjellige statsledelser i både form og funksjon - USA opprinnelig besto av 9 delstater. Men de gjort flere alvorlige feilgrep; de unnlot å bygge inn reguleringer omkring partipolitiske virksomhet, unnlot å gjøre noe med valgrett - konstitusjonen er aktuelt antidemokratisk etter vår standard i dag - og unnlot å regulere hvordan det skulle være mellom maktinstitusjonene utover balansemekanismer - inkludert immunitetsspørsmål. De har seg selv å takke for at den amerikanske republikken er satt i meget stor fare i dag.

Her er en Vox-artikkel som forklarer hvorfor det amerikanske demokratiet er under meget stor fare. I Europa og Latin-Amerika var det sett hvordan uthuling og underminering av et demokratisk system fant sted - det hendt i domstolrommet med Venezuela som det beste eksemplet. Artikkelforfatteren er en anerkjent høyesterettsekspert, som ikke lagt skjul på sitt sjokk over det han hadde bevitnet. Thursday’s argument in Trump v. United States was a disaster for Special Counsel Jack Smith, and for anyone who believes that the president of the United States should be subject to prosecution if they commit a crime. At least five of the Court’s Republicans seemed eager to, at the very least, permit Trump to delay his federal criminal trial for attempting to steal the 2020 election until after this November’s election. And the one GOP appointee who seemed to hedge the most, Chief Justice John Roberts, also seemed to think that Trump enjoys at least some immunity from criminal prosecution. Much of the Court’s Republican majority, moreover, seemed eager not simply to delay Trump’s trial until after the election, but to give him extraordinarily broad immunity from criminal prosecution should he be elected once again. Justice Brett Kavanaugh, for example, argued that when a president exercises his official powers, he cannot be charged under any federal criminal statute at all, unless that statute contains explicit language saying that it applies to the president. As Michael Dreeben, the lawyer arguing on behalf of Smith’s prosecution team, told the Court, only two federal laws meet this standard. So Kavanaugh’s rule would amount to near complete immunity for anything a president did while exercising their executive authority. Justice Samuel Alito, meanwhile, played his traditional role as the Court’s most dyspeptic advocate for whatever position the Republican Party prefers. At one point, Alito even argued that permitting Trump to be prosecuted for attempting to overthrow the 2020 presidential election would “lead us into a cycle that destabilizes ... our democracy,” because future presidents who lose elections would mimic Trump’s criminal behavior in order to remain in office and avoid being prosecuted by their successor. In fairness, not all of the justices, or even all of the Republican justices, engaged in such dizzying feats of reverse logic. Roberts did express some concern that Trump lawyer John Sauer’s arguments could prevent the president from being prosecuted if he took a bribe. Justice Amy Coney Barrett, meanwhile, pointed to the fact that Sauer drew a distinction between prosecuting a president for “official” behavior (which Sauer said is not allowed), and prosecuting a president for his “private” conduct (which Sauer conceded is permitted). Barrett also argued that many of the charges against Trump, such as his work with private lawyers and political consultants to overthrow the 2020 election, qualify as private conduct and thus could still be prosecuted. Still, many of the Republican justices, including Barrett, indicated that the case would have to be returned to the trial court to determine which of the allegations against Trump qualify as “official” and which qualify as “private.” Barrett also indicated that Trump could then appeal the trial court’s ruling, meaning that his actual criminal trial would be delayed for many more months as that issue makes its way through the appeals courts. In that world, the likelihood that Trump will be tried, and a verdict reached, before the November election is approximately zero percent. The Court’s decision in the Trump case, in other words, is likely to raise the stakes of this already impossibly high-stakes election considerably. As Justice Ketanji Brown Jackson warned, the risk inherent in giving presidents immunity from the criminal law is that someone like Trump “would be emboldened to commit crimes with abandon.” It’s unclear if the Court is going to go so far as to definitively rule that the president of the United States is allowed to do crimes. But they appear likely to make it impossible for the criminal justice system to actually do anything about Trump’s attempt to overthrow the election — at least before Trump could be elected president again. Even if Trump technically “loses” this case, he’s still won Under current law, all government officials enjoy some immunity from civil lawsuits. The president, meanwhile, is on a short list of government officials, alongside judges and prosecutors, who enjoy particularly robust immunity from such suits. But the law has never been understood to immunize any government official from criminal prosecution. Moreover, while no president has been prosecuted prior to Trump, judges and prosecutors (who enjoy the same level of immunity from civil suits as the president) are routinely prosecuted for taking bribes or for otherwise violating the criminal law during their official conduct in office. For this reason, I’ve argued that his immunity case was primarily about delaying Trump’s trial until after the election. The arguments for presidential immunity from the criminal law are so weak and their implications are so shocking — Trump’s lawyer told a lower court that unless Trump had first been successfully impeached, he could not be prosecuted even if he ordered the military to assassinate one of his political rivals — that it seemed unimaginable that even this Supreme Court would buy Trump’s immunity arguments. After Thursday morning, however, a decision that merely delays Trump’s criminal trial until after the election is probably the best possible outcome Smith could hope for. There appears to be a very real chance that five justices will rule that the president of the United States may use his official powers in order to commit very serious crimes. Even the best case scenario for Smith, moreover, is still an enormous victory for Donald Trump. If Trump prevails in the 2024 election, he can order the Justice Department to drop the charges against him or even potentially pardon himself. And, regardless of what happens in November, the American people will go to the polls without the clarity of a criminal trial which determines whether or not Trump is guilty of attempting to drive a knife into US democracy. The case is likely to turn on the difference between “official” and “private” behavior Trump’s core argument is that the president is immune from prosecution for “official acts” taken while he was in office. All six of the Court’s Republicans showed at least some sympathy for this argument, though some displayed more sympathy than others. It appears likely that at least four justices — Justices Clarence Thomas, Alito, Kavanaugh, and Neil Gorsuch — will give Trump the immunity he seeks (or apply a rule like Kavanaugh’s requirement that criminal statutes don’t apply to the president unless they explicitly say so, which would have virtually the same effect). At one point, Thomas even suggested that the Justice Department’s decision to appoint Smith to investigate Trump was unconstitutional. Roberts and Barrett, meanwhile, were a little more enigmatic. But both, at the very least, floated sending this case back down to the lower court for more delay. Chief Justice Roberts, for what it’s worth, did express some concern that the line between an “official” action and a “private” one is difficult to draw. Early in the oral argument, he asked Sauer about a president who appoints someone as an ambassador because that appointee gave the president a bribe. While making the appointment is an official act, taking a bribe is not. Roberts worried that prosecutors would be unable to secure a bribery conviction if they were forbidden from telling the jury about the official act taken by the president in order to secure that bribe. Barrett, meanwhile, spent a considerable amount of time walking Sauer through the actual allegations in the indictment against Trump. And she even got him to admit that some of the charges, such as consulting with private lawyers and a private political consultant on how to certify fake electors, amount to private conduct that could be prosecuted. Later in the argument, however, Barrett seemed to lay out how the process of determining which parts of the indictment can survive should play out. Under her suggested framework, the trial court would have to go through the indictment and sort the “official” from the “private.” The trial would then be put on hold while Trump appeals whatever the trial court says to higher courts — in a process that is likely to take months or even longer to sort out. By the time that was all done, the November election would be long past, and Trump could very well be back in office — and emboldened to commit more crimes in the very way that Justice Jackson warned about. Indeed, the striking thing about Thursday’s argument is that most of the Republican justices appeared so overwhelmed by concern that a future president might be hampered by fears of being prosecuted once they leave office, that they completely ignored the risk that an un-prosecutable president might behave like a tyrant. Gorsuch even warned that presidents might “try to pardon themselves” on the way out the door to avoid such prosecutions. Under the legal rule that Gorsuch and many of his colleagues are considering, however, such a pardon would be unnecessary because the president would be almost entirely above the law — including, potentially, a president like Trump, who has already shown his eagerness to destroy constitutional governance for his own personal gain. Høringen den 25. april 2024 må betraktes som en av de meste skandaløse dagene i det amerikanske rettsvesenets historie og et av de største faretegnene i hele det amerikanske systemet siden Uavhengighetserklæringen den 4. juli 1776 for 248 år siden - man kan høre grunnlovsfedrene av 1789-konstitusjonen snur seg i disses kistene. There appears to be a very real chance that five justices will rule that the president of the United States may use his official powers in order to commit very serious crimes. Denne setningen er nok til å iverksette alle alarmklokkene i hele USA og hele verden. President Biden, senatorene, de folkevalgte, media og alle dommere som lekfolk og politiske som intellektuelle aktive KAN IKKE LENGE IGNORERER DET SOM SKJER med den føderale høyesteretten som er nå bare et skritt fra å bli en blåkopi av den venezuelanske domstolen som gav Chavez utvidede fullmakter, immunitet og deretter muligheter for å innføre et diktatorskap. Det er ikke lenge nok med dissens for å sette høyesteretten ut av funksjon som i 1858-1865, den må stanses. McConnell som gav altfor mye makt til høyesteretten ved å hindre balanserte utnevneringer av dommere, har kommet i en situasjon hvor han indirekte er ansvarlig for underminering av demokratiet. Og Roberts selv må definitivt konfronteres så sterkt som mulig og han må resignere. Det som hendt er galskap!

Jeg kan ikke tro det. Jeg bare kan ikke fatte det! Under høringen kom det fram at de konservative dommerne med Roberts i spissen bevisste bryter med sedvane fordi de er på gli mot ideen om absolutt immunitet for en president. Trump Had a Good Day in One Court (msn.com) Even now, “President Donald Trump,” is still a phrase that requires conceptual gymnastics — a leap from the tabloid depths to the heights of power. Consider a pair of scenes, in a pair of courtrooms, Thursday morning. Promptly at 10 a.m., in Washington, to the ritual incantation of “Oyez! Oyez! Oyez!” nine black robed justices of the Supreme Court filed in to hear arguments in a case that could determine whether a president can be prosecuted for committing crimes while in office. Meanwhile, Trump was mired in Manhattan criminal court, listening as David Pecker, the former chief executive of the National Enquirer, testified about hushing up Trump’s alleged affair with a Playboy model, and once discussing the arrangement in the presence of the FBI director. High, low. Low, high. They say justice is blind, but with Trump, it’s dizzy. Let’s start at the top. In the marbled Supreme Court chamber, the mood was grave as the justices considered whether presidential immunity exists to protect Trump from prosecution for crimes related to his efforts to overturn the 2020 election. “There are some things that are so fundamentally evil that they have to be protected against,” said Justice Sonia Sotomayor, who posed a hypothetical about a president who ordered assassinations of political rivals. Her colleague Elena Kagan broached the scenario of mounting a military coup. Brett Kavanaugh warned of steamrolling prosecutors. Ketanji Brown Jackson theorized that White House might one day become a “seat of criminal activity.” Samuel Alito raised the possibility that the United States might be devolving into a cycle in which each president prosecutes his predecessor, as sometimes happens in the developing world. Neil Gorsuch, never one shrink from grandiosity, said the court needed to write “a rule for the ages.” The second hand on the large antique clock hanging over the bench kept sweeping forward. Each tick brought Trump that much closer to his goal: getting to November. His immunity appeal makes a number of arguments, some mildly plausible and some risible, but for now they hardly matter. The appeal has already created the best thing Trump could have hoped for: a long delay. If the justices take a reasonable amount of time to make a decision, a trial in Washington — where even Trump’s lawyers admit he faces a high likelihood of conviction — is certain to be pushed past the election. And so just being in the Supreme Court in April represented an enormous victory for Trump, who wasn’t, in the literal sense, actually there. He had been hoping to attend oral arguments in person, but Juan Merchan, the judge overseeing his other case, had told him his presence was required in Manhattan, telling him that “having a trial” was “also a big deal.” So Trump was forced to sit through another undignified day of testimony by Pecker, the silver-haired sleaze merchant who said he considered Trump a “friend” and “my mentor.” As he spoke, Trump would lean back in his chair, sometimes with his eyes closed, listening to a laborious account of the work it took to keep damaging stories about Trump out of the public domain before the 2016 election. “I wanted to protect my company, I wanted to protect myself and I also wanted to protect Donald Trump,” Pecker said. Prosecutors from the district attorney’s office sought to show that the two men had engaged in a conspiracy that continued after the 2016 election. Pecker testified that Jared Kushner had pulled him up to see President-elect Trump at Trump Tower during the transition, where he joined a meeting that included then FBI Director James Comey, and Trump asked him about his alleged former mistress, Karen McDougal. Because Trump allegedly made the payoffs to McDougal and Stormy Daniels before he was elected, his immunity claim before the Supreme Court would not have helped him in the New York case, but if the Court does find he has some protection, it would likely end or severely hinder the other three cases against him. (Under questioning from Justice Amy Coney Barrett, the attorney representing the Justice Department, Michael Dreeben, conceded that an immunity doctrine that applied to the January 6 case would likely also cover the substantially similar state case in Georgia.) John Sauer, a raspy-voiced appellate attorney for Trump, told the justices that the Framers intended to protect presidents from this sort of criminal liability. As proof, Sauer cited the fact that for “234 years of American history, no president was ever prosecuted for his official acts.” He suggested that without such immunity there could be no presidency as we know it,” and raised that the possibility of future prosecution would make presidents vulnerable to “blackmail and extortion” by opponents. “I understood it to be the status quo,” said Justice Jackson, who pointed out that it had long been presumed that presidents could be prosecuted after leaving office. Sauer responded by quoting something that Benjamin Franklin said at the Constitutional Convention. “So what was up with the pardon of President Nixon?” Jackson retorted. It is conservatives who usually accuse liberals of reading previously invisible meaning into the Constitution, and the Democratic appointees on the Court seemed to relish the opportunity to play up the irony. “The Framers did not put an immunity clause into the Constitution,” said Justice Kagan. “They knew how to. There were immunity clauses in some state constitutions.” But, she said, “They were reacting against a monarch who claimed to be above the law.” Kagan focused on the most un-originalist element of Trump’s appeal: its interpretation of the impeachment clause of the Constitution. By any normal reading, it’s an accountability mechanism, but Trump seeks to turn it into a nearly impenetrable liability shield. Under Trump’s theory, a president could not be prosecuted for anything he did officially — no matter how illegal or immoral — unless he was first impeached and convicted by Congress. Kagan brought up a series of doomsday scenarios. Would it be an “official act” for a president to sell nuclear secrets? What if a president ordered a coup? DId he have to be impeached in order to be held responsible? Each time, Sauer was forced to dissemble, saying the answers to each hypothetical were “fact-specific” and “context-specific.” “That answer sounds to me,” Kagan said, sardonically, “as though it’s like, ‘Yeah, under my test, it’s an official act, but that sure sounds bad, doesn’t it?’” After about 90 minutes, Dreeben, a veteran Justice Department attorney on the staff of Special Counsel Jack Smith, rose to speak, saying Trump’s “novel theory” would allow presidents to get away with “bribery, treason, sedition, murder, and, here, conspiring to use fraud to overturn the results of an election and perpetuate himself in power.” There seems to be little chance that any of the justices will go along with that. Trump’s own appointees seemed to be at pains to distance themselves from any defense of his actions. Barrett seemed particularly skeptical in her questioning. Both Gorsuch and Kavanaugh said they were less concerned with the “here and now of this case,” as Kavanaugh put it, than with creating a durable standard for the future. Kavanaugh grew impassioned as he criticized what he called “one of the court’s biggest mistakes,” a 1980s Supreme Court decision that upheld the law creating the independent counsel, a prosecutorial office meant to investigate high officeholders. He seemed to be speaking from experience: He once played a key role in Independent Counsel Kenneth Starr’s investigation of Bill Clinton — which led to Clinton’s impeachment over the Monica Lewinsky affair — and he may have been alluding to Starr when he questioned Dreeben about the “risk” that the president could be victimized by “a creative prosecutor who wants to go after a president.” (Then again, maybe Kavanaugh was subtly needling Dreeben himself, who previously worked on a variety public corruption investigations, including Robert Mueller’s investigation of Trump.) At any rate, the justice sounded determined to make sure that any decision on Trump’s immunity would be tailored narrowly, to prevent presidents from being prosecuted frequently. By the end of the hearing, it sounded as if the Court was trending in the direction of a ruling that would potentially offer Trump immunity for some of his actions and not others. Barrett, in her questioning of Sauer, went through a long list of offenses alleged in the indictment, and compelled him to answer that some of them — like sending private attorneys off to put together fraudulent slates of electors — were in no way official actions. When Sauer proposed the Court strip the indictment of official acts, Chief Justice John Roberts said that would be like a “one-legged stool.” With Dreeben, she explored the idea that the January 6 case might still be able to proceed, with only those indisputably private actions being presented to the jury as crimes. It seemed as if she were trying to offer a way out. Unfortunately for Dreeben and his boss, Smith, it was hard to count five votes for a resolution that would allow them to take their case to trial before November. Roberts sounded particularly dubious of an appellate court ruling that resoundingly resolved the immunity issue in Smith’s favor, calling its reasoning “tautological.” Of the justices, Roberts, a proceduralist to his core, sounded the most inclined to punt the issue back to the district court, asking for it to come up with a test that would draw a distinction between the president’s official and private actions. If that happens, the Washington trial will be delayed many months. If Trump wins the election in the meantime, that will put the question to rest—unless Trump starts prosecuting his predecessors. Justice Jackson suggested that her colleagues’ concerns about unintended consequences were misplaced. If anything, she said, a ruling that affirmed absolute presidential immunity would have the opposite of a “chilling” effect on the presidency. “If the potential for criminal liability is taken off the table,” she asked Sauer, “wouldn’t there be a significant risk that future presidents would be emboldened to commit crimes with abandon while they’re in office?” At roughly the same time, in New York, prosecutors displayed a photo of David Pecker with Trump at the White House, showing him as he discussed how he and the president had discussed the McDougal payoff during a walk in the portico. Justice Jackson’s concern wasn’t just a hypothetical. The White House, according to the Manhattan prosecutors, had already been a “seat of criminal activity.” “Today was breathtaking,” Trump said Thursday afternoon after he emerged from the courtroom, where his defense attorney Emil Bove had begun his cross examination of Pecker. “I was forced to be here, and I’m glad I was, because it was a very interesting day in a certain way. But the U.S. Supreme Court had a monumental hearing on immunity.” He claimed that, if deprived of immunity as he conceived it, the presidency would become merely a “ceremonial” office. “We want presidents that can get things done and bring people together,” Trump said. “The justices were on their game. So let’s see how that all pans out. But again, I say presidential immunity: very powerful. Presidential immunity is imperative, or you practically won’t have a country anymore.” With that, the ex-president left the courthouse. The screen split again and he returned to his campaign. JEG BARE KAN IKKE TRO DET! Enhver som lese dette vil straks innse hva Roberts er i ferd med å gjøre! Han er villig til å gi president immunitet som overgikk alle formelle grenser og ser ut til å ønske et "kompromiss" uten å fatte ALVORET hvor en president må på prinsippet ikke ha absolutt immunitet! Han bruker helt presist samme taktikk som under diskvalifiseringssaken ved å si fra at hvis man følge lovens tekst kan det åpne for politiske inngrep for å diskvalifisere uten legal begrunning! Dette fulgt til forskjellbehandling og ødeleggelsen av diskvalifiseringsregelen! Det er som hvis Roberts er kommet i troen om at "alle" er skurker som kan fritt misbruke lover uten hindring - som det amerikanske rettsvesenet vil stoppe. Hvis Earl Warren var der under høringen, er det mulig at han ville ha eksplodert og marsjert rett til Roberts for å rive dommerkappen av ham! Nå er det utvilsomt; Roberts og hans gjeng må kastes ut. Warren var meget klart at det ikke finnes snarvei, kompromiss eller rom for tolkning i en prinsipielle sak. Her prøver Roberts seg på å treffe en mellomvei uten å fatte at dette er i strid med allmenn fornuft! Tre ganger har han forbrutt seg mot etablerte sedvaner; først diskvalifiseringssaken, deretter saken om delstatlige immigrasjonslover, og nå ser vi at han vil gi president mye større immunitet enn det er tradisjon for, kun i offisiell tjeneste. Dette er meget alvorlig. Roberts er blitt Trumps alliert. Han er blitt en fiende mot det amerikanske demokratiet. WASHINGTON—The Supreme Court, hearing a last-ditch appeal from Donald Trump, appeared open Thursday to granting some level of immunity to protect former presidents from being prosecuted for alleged crimes committed while in office. Over nearly three hours of oral argument, the court’s conservative majority expressed greater concern that a future president might flinch from bold action for fear of prosecution than the possibility that Trump could avoid accountability on charges he attempted to steal the 2020 presidential election from Joe Biden. The risk, said Justice Brett Kavanaugh, was that a Trump trial could open the door to a new era of American politics where prosecution of ex-presidents became routine, much as the use of special counsels accelerated after the Watergate scandal. “It’s going to cycle back and be used against the current president or the next president and the next president and the next president after that,” Kavanaugh said. Trump himself amplified that concern before arguments began Thursday. “Crooked Joe deserves life in prison!” Trump said in an email to supporters. “Put Biden on trial.” The court seemed unlikely to accept all of Trump’s arguments, which seek “absolute immunity” for alleged crimes committed while in office. But most justices agreed that former presidents deserve strong protection from prosecution. Any high court decision embracing that position could further delay Trump’s trial, if not end the prosecution entirely. And it likely would cloud other prosecutions Trump is facing, including charges before a Georgia state court that he pressured officials there to fraudulently deliver to him electoral votes Biden won. “If a president can be charged, put on trial, and imprisoned for his most controversial decisions as soon as he leaves office, that looming threat will distort the president’s decision-making precisely when bold and fearless action is most needed,” Trump’s lawyer, D. John Sauer, told the court. Liberal justices, however, suggested the greater threat to democracy was a decision that effectively placed the president above the law, not one holding him to the same rules that apply to other high officials as well as ordinary Americans. Telling “the most powerful person in the world” that there was no possibility of punishment for breaking the law, could turn “the Oval Office into the seat of criminal activity in this country,” said Justice Ketanji Brown Jackson. Sauer did little to assuage such concerns. Posed various hypotheticals, he suggested that a president might face no penalty for such acts as selling nuclear secrets to a foreign adversary, ordering the assassination of a political opponent or directing the military to stage a coup. “The framers did not put an immunity clause into the Constitution,” said Justice Elena Kagan. “Not so surprising—they were reacting against a monarch who claimed to be above the law.” Sauer said that the president remained obligated to follow the law, but that accountability came from forces outside the judicial system, such as Congress and public opinion. But if the high court rejected wholesale immunity, Sauer said that the district judge should be required to sift Trump’s official acts which couldn’t be subject to prosecution from private ones that could before trial began. Under such an approach, the judge’s decisions could be appealed to the circuit court and then the Supreme Court, likely putting any trial date far into the future, if ever. Michael Dreeben, a Justice Department lawyer representing special counsel Jack Smith, sought to focus attention on the antidemocratic crimes alleged against Trump, actions he said had no relation to a president’s legitimate powers. Siding with Trump “would immunize former presidents from criminal liability for bribery, treason, sedition, murder, and, here, conspiring to use fraud to overturn the results of an election and perpetuate himself in power,” Dreeben said. He told the court that the justice system had adequate safeguards to protect ex-presidents from politically motivated prosecutions. Following a grand jury investigation, Smith brought a four-count indictment against Trump last year, accusing him of a criminal scheme to subvert the presidential election. The charges included conspiring to submit fake slates of Trump electors for states Biden won, pressuring Vice President Mike Pence to fraudulently alter the electoral count at the Jan. 6, 2021, congressional session to certify the election, and directing his followers to obstruct that proceeding, culminating in a riot at the U.S. Capitol. Chief Justice John Roberts said the grand jury process wasn’t enough to protect the presidency. “You know how easy it is in many cases for a prosecutor to get a grand jury to bring an indictment,” he said, adding that he wasn’t speaking of the Trump case in particular. “Reliance on the good faith of the prosecutor may not be enough in some cases.” Dreeben allowed that the unique role of the president meant that some laws applied differently to holders of the office, something a former chief executive could raise in defense if put on trial. Justice Samuel Alito suggested that still exposed ex-presidents to unwarranted retribution. Under Dreeben’s approach, “there has to be a trial, and that may involve great expense and it may take up a lot of time, and during the trial, the former president may be unable to engage in other activities that the former president would want to engage in,” Alito said. “We are trying to design a system that preserves the effective functioning of the presidency and the accountability of a former president under the rule of law,” Dreeben said. “And the perfect system that calibrates all of those values probably has not been devised.” That didn’t stop justices from trying. Justice Amy Coney Barrett suggested a middle ground between Dreeben and Sauer’s positions, in which the trial would proceed, the district judge would rule on objections, but Trump would be allowed to seek immediate review from an appeals court rather than wait until he is convicted. The Supreme Court’s decision is expected by the end of June. Trump appointed three members of the Supreme Court, and they have at times sided with him. In March, for instance, they joined all other justices in deciding that Colorado overstepped its authority when it ruled Trump ineligible for future office after engaging in an insurrection on Jan. 6, 2021. States "lacked authority" to enforce the 14th Amendment provision disqualifying former officials who engaged in insurrection from future office, the court then found. To date, however, the court, including Trump’s own appointees, more frequently has ruled against him. In 2020, the court rejected Trump’s bid to stop a New York prosecutor investigating potential crimes from obtaining financial records from Trump’s accountants. In January 2022, the court denied without comment Trump’s request to prevent the House Jan. 6 committee from obtaining White House records related to the Capitol riot. Most consequentially, the court in December 2020 rejected a Trump-backed suit to throw out the electoral votes of four states that supported Biden. Trump complained at the Jan. 6 rally preceding the Capitol riot that the three justices he appointed, Neil Gorsuch, Kavanaugh and Barrett, hadn’t stepped up to help him. Trump wasn’t present to watch the high court in action. In New York, where he is on trial over state charges of falsifying business records, the judge declined to pause proceedings so the defendant could attend oral arguments in Washington. Disse IDIOTENE evnet ikke å realisere at hvis de skulle gi fremtidige presidenter absolutt immunitet eller immunitet mot alvorlige lovbrudd i embetets tjeneste for egeninteresse - når de kunne kontrollere kongressen gjennom partilojalitet - en dyrkjøpt erfaring i Europa - risikere de at presidentembetet vil i praksis bli det samme som det er for Putin i Kreml; en sivildiktator på valg. De er så opptatt med å angripe kontrollmekanismene som de omtalte spesialanklagere som er en del av den amerikanske tradisjonen siden 1870, at de ikke fattet alvoret. De valgt å ignorere Trumps forbrytelsene. Det var en spesialanklager som brakt Nixon til kapitulasjonens rand under Watergatesaken, og den første historiske spesialanklageren var i forbindelse med en korrupsjonsskandale som involvert det hvite huset i 1875. Dette formaliseres i 1983 med "Ethics in Government Act"-loven, som helt siden den gang var dypt upopulært hos erkekonservative dommere som Scalia og republikanerne mens demokratene som regel ment det ikke er sterk nok. Da det var vedtatt, hadde ingen den gang forestilt seg at et parti skulle misbruke ordningen som sett under Clinton–Lewinsky skandalen i 1998. Ikke bare ønsker de konservative dommere å gi presidenten større immunitet enn normalt - uten å presisere hvor mye - for det er ikke nedskrevet i 1789-konstitusjonen - de vil ta vekk et viktig kontrollverktøy som er en naturlig del av ethvert demokratisk styresett! Dette kan ikke aksepteres, nå er det meget åpenbart at Roberts og de konservative dommere vil beskytte Trump og vil dessuten også fremme nye ordninger som muliggjør uthuling av det amerikanske demokratiet. Nå MÅ alle juridiske, politiske og intellektuelle eksperter kommer på banen. Snakk om meget dårlige nyheter!

Det er presist hva vi trenger å se av våre venstre- og høyreorienterte partier, realisme i håndtering av innvandringsproblemet som aldri skulle ha gått så langt. Dessuten hadde det vært de eldre og toneangivende partiveteranene som tvunget fram nyorienteringen da disse pensjonert seg og umiddelbart kom meget tett på jevnaldrende innvandrere og miljø sterkt infisert av innvandrerkretser, hvor disse oppdaget kulturforskjellene og mangel på solidaritet på egne kropp. Det var et så stort sjokk at dette snudd helt om alle forestillinger man hadde. De eldre var sint da de fant ut at den sosialistiskfremmede solidaritetsmentaliteten som det hadde vært arbeidet for i flere generasjoner, rett og slett ikke deles av innvandrere, spesielt fremmedkulturelle. Egentlig ikke så rart; disse innvandrere var for langt bakover i sammenligning med danskene. Dette eksemplet viser at politikerne og intellektuelle må føle det på kroppen for å få en solid porsjon realisme. Og vi vil ha realistiske og løsningsorienterte politikerne som ikke vil la seg hemmes av ideologi og restriksjoner i verste fall.

Det som skildres er et skrekkscenario som kan bli en realitet så snart "feile" krefter begynte med å ta anførselen. En trenger bare å se på Etiopia i 2021 og deretter Jugoslavia i 1990-1991 for å realisere hvilken voldspotensialitet finnes i et fredelig folk så snart normalisering avløses av abnormalisering og ustabilitet slik at anførerne kunne begynne med å manipulere og skaffe seg innflytelse for å skape aksept for radikale og ødeleggende handling. Tap av normalitet kan raskt gjøre en sau til en ulv. Det som hendt i Sverige omkring det politiske etablissementet er rett og slett godhetens tyranni.