JK22

Den russiske jammingsevnen har blitt så avansert at ikke bare GPS blir slått ut, men også har alvorlige forstyrrelseseffekt på elektroniske navigeringsevne som sist demonstrert omkring Estland - det var ikke bare tapet av GPS som tvunget de finske pilotene til å avbryte, det var fordi deres navigasjonssystemer kompromitteres av en uvanlig avansert jamming som minner om cylonenes jammingsteknologi basert på datavirus fra "Battlestar Galactica" (2004). Ukrainerne alltid "teste vannet" og dermed oftest ikke sløst bort ammunisjon hvis de kan ikke oppnå resultater, men det betyr ikke at de sluttet helt som denne CDS fra Kyiv sier. Det er nemlig minst et GMLRS-angrep per dag, sist var et Buk-batteri som eksplodert. Ukrainerne kan ikke bruke M-GPS og det er blitt meget åpenbart at amerikanerne hadde meget kraftig undervurderte "software warfare" gjennom hacking/jamming - når et radiosystem har en levetid på bare 3 mnd. er det uakseptert, når et nytt våpen bare har en effektiv virkning på 2 uker og når GPS-styrte Excalibur granater har bare 6 % treffsikkerhet mot 70 %, da mener det at dette fordyret den vestlige måten å føre krig på. GMLRS kan ikke benyttes for angrep dypere inn i okkuperte territorier fordi effekten kunne være ned til 20 %, så det er bedre å sende dem mot mål i felten, spesielt SAM våpensystemer selv om det er notert at disse nå sjeldne rammer russisk artilleri. INS som tidlig var ansett å være jammingssikret, kan ha blitt kompromittert fordi disse hadde i stigende grad benyttet GNSS - som kan jammes - for feilkorreksjon. Det vist seg at det er fysiske lover som står i vegen; for mens SATLINK fra Starlink-satellitter er immun mot jamming, er det mulig at avstanden simpelt er for kort; på det høyeste er de bare 500 km vekk, mens GNSS-satellitter som med GPS normalt er tjue tusen kilometer vekk. Dette gjør GPS-signaler svak i møte med aktiv forstyrrelse på jordbakken. Det er helt utrolig at amerikanske militære ikke innså problemene med GPS, men så hadde de kanskje aldri forestilt seg om jevnbyrdig teknologiske kriger. ATACMS kan unngå det verste fordi de vil ha kortest mulig tid og være lengst bort fra EW-stasjonene, og dermed være svært treffsikkert, for når disse er i innfallsfasen er det som regel for sent å forstyrre våpenets effektivitet.

Sure Sounds Like the Supreme Court Is About to Give Trump a Big Win! (yahoo.com) Last week, the Supreme Court considered the question of whether Donald Trump should be shielded from federal prosecution by presidential immunity, and a majority of the conservative justices seemed ready to side with the former president. Meanwhile, in New York, Trump’s hush money trial continued, with prosecutors for Manhattan District Attorney Alvin Bragg introducing their first witness. And in Arizona, the state attorney general announced a new criminal indictment over the Trump team’s fake electors scheme. Last week, the Department of Justice and Trump’s lawyers argued over presidential immunity at the Supreme Court in a case that could make or break special counsel Jack Smith’s federal election interference indictment. And after nearly three hours of oral arguments, a majority of justices seemed poised to give the former president a hugely consequential win. John Sauer, Trump’s attorney, argued the “presidency as we know it” would be over if presidents were not granted immunity from criminal charges, claiming that vindictive prosecutors would target them for any controversial decisions made in office as soon as they leave it. He also reiterated an argument that Trump’s legal team has used to push back against all of his criminal indictments: Congress must impeach and convict Trump before he can be criminally prosecuted. Meanwhile, Michael Dreeben, a lawyer representing Smith’s office, emphasized that the Supreme Court has never recognized absolute presidential immunity and that the Constitution already has multiple checks to prevent vindictive prosecution of a former chief executive. The justices ultimately focused on whether a president’s “official acts” could be criminally prosecuted—and if so, what distinguishes “official” acts from “private” ones. Justice Brett Kavanaugh (a Trump appointee) suggested that prosecutors could only charge a former president under criminal statutes that explicitly state they can be applied to presidents, which justice Sonia Sotomayor quickly pushed back on. “If we say a president can’t be included in a criminal law unless explicitly named, then that would bar the Senate from convicting him for high crimes or misdemeanors,” she argued. “Because that means that [Trump] is not subject to the law at all.” (As Sotomayor also pointed out, there are only a tiny handful of criminal statutes today that explicitly name the president.) In an analysis of the day’s oral arguments, Slate’s Dahlia Lithwick and Mark Joseph Stern explained that the court’s conservative justices made it clear they disapproved of Smith’s indictment of the former president. “To at least five of the conservatives, the real threat to democracy wasn’t Trump’s attempt to overturn the election—but the Justice Department’s efforts to prosecute him for the act,” they wrote. The Supreme Court is expected to issue a final decision in June and could end up kicking part of Trump’s appeal back to the U.S. Court of Appeals to reconsider. The procedural back-and-forth means Smith’s already slim chances of putting Trump on trial before the November election are looking even slimmer. It’s been nearly one year since Arizona Attorney General Kris Mayes launched a criminal investigation into the fake electors scheme—in which Trump supporters plotted to overthrow their state’s 2020 election results for Joe Biden—and it has finally produced a criminal indictment. Mayes has indicted 18 people, including former Trump White House chief of staff Mark Meadows, attorneys Rudy Giuliani, Jenna Ellis, and John Easton, adviser Boris Epshteyn, and aide Mike Roman. The former president himself is not named in the indictment, but is most likely “Unindicted Co-conspirator 1.” Arizona is now the fourth state to announce a criminal indictment stemming from the fake electors scheme, joining Georgia, Michigan, and Nevada. Meadows, Giuliani, Ellis, and others allegedly pressured Arizona GOP officials to keep Trump in power, leading to 11 Trump supporters organizing in the days after the 2020 election to send a false certificate to Congress certifying Trump had won the state of Arizona. (He didn’t; Biden won by 10,457 votes.) Arizona was an especially sensitive loss for Trump; Fox News was the first network to call the state for Biden, with about 73 percent of the vote counted. Trump then declared the election was a fraud and said states should just stop counting any votes and leave it up to the Supreme Court to decide. David Pecker is the former CEO of American Media Inc. and was a key ally to former president Trump—until now. During last week’s hush money trial, Manhattan District Attorney Alvin Bragg introduced Pecker to the jury, and the former executive offered pretty damning testimony. Pecker outlined a strategic effort by then-candidate Trump to influence the 2016 election by controlling what stories would get published in tabloids owned by Pecker, like the National Enquirer. The two men held meetings where Trump checked in on the status of hush money payments to Karen McDougal, a former Playboy model who claimed she had an affair with Trump. Once elected, Trump even held a “thank-you dinner” for Pecker at the White House. (Here’s a refresher on who is who in Trump’s hush money trial.) Slate’s Jeremy Stahl, who is in court covering the trial, explained that Pecker’s testimony enabled prosecutors to “tie Trump directly to the conspiracy to influence the election—a crucial element of the case that elevated the record-keeping offense to a felony.” The prosecution also brought in Rhona Graff, Trump’s personal assistant who worked for the Trump Organization for 34 years. She testified that she had a “vague recollection” of seeing Stormy Daniels at Trump Tower and confirmed Trump had both Daniels’ and McDougal’s contact information. It has now been two weeks since Trump’s hush money trial began and Bragg’s strategy is becoming clear: He’s making the case that Trump and his allies deliberately organized a scheme to keep damaging stories about him out of the press in order to protect his political image leading up to the 2016 election. And it wouldn’t be a true Trump trial without a battle over a gag order, which started after Trump publicly criticized witnesses across 10 separate posts on his Truth Social account. Meanwhile, the former president is continuing to complain that the courthouse is “freezing.” Det er sterke følelser på gang. McConnell vil ikke ha absolutt immunitet for fremtidige presidenter, men karakterisk nok er han for feig til å signalisere åpen motstand mot monsteret han hadde skapt. Over hele verden er det debatt og atter debatt etter hvert som mange begynte å innse eventuelle konsekvenser - og det er en generell motstand mot ideen om absolutt immunitet i folkedybden. Dessuten ser det ut at det er noe meget seriøst galt med den yngre delen av befolkningen; "drop-outs" er ferd med å vende seg bort fra samfunnsidealene mens utdannede kastes inn i allmenn forvirring som synliggjort av palestinerstøttende demonstrasjoner og protestaksjoner som har fått mange til å spørre om det har rablet for dem. I motsatte retning sier man om disse som går til høyre. En observatør mener det skjer en "kultifiseringsprosess" i det amerikanske folket, spesielt i de yngre lag som har blitt for sterkt påvirket av polariseringen siden 2008, da en fargede mann ble valgt som president. Vi ser at de eldre lag av befolkningen vender seg vekk fra Trump som deretter finner støtte i de selvstendige (50 %, stort sett i 18-30 årsgruppen) - og faktumet om at meget mange yngre ikke gidd å avgi deres stemmer. Det er mulig etter min mening at fordummingen da man kuttet ned på skolegang, collegeutdanning og annet siden 1980-årene, er nå ved å gjøre seg gjeldende pga. nettets destruktive virkninger ved å skape informativ forvirring for mange millioner. Da jeg besøkt Bing, blir jeg mektig irritert av "bedrevitende" aktiviteter som i virkeligheten vil slå ut evnen for selvstendig gransknings- og kritisk vurderingsevne. Dette vil ikke påvirker de eldre over 30 år, men så definitivt de yngre. De legale eksperter er dessuten dypt forvirret over detaljene omkring presidentstyret - som tyder på at man ikke har forstått hvordan de amerikanske presidentene hadde kunne utøve deres embete med all konsekvens det innbar, fordi disse må forholde seg til amerikansk lov, folkedelegatenes medvirkning/råd og søke klarering for sine handlinger. Dette er pluralistisk maktutøvelse i praksis, hvordan i all verden kunne amerikanerne ha glemt dette? Presidentene i fortiden levde ikke i et vakuum som bare en av likemenn i et republikansk maktsystem der man får fullmakter av de andre. Slik at kongressmedlemmer, senatorer, høyestedommere/føderale dommere, føderale ansatte og presidenter med rådgivere kunne fungere som et felles maskineri. Det kunne bare forklares med at presidentmakten hadde styrket seg i de siste førti årene samtidig som det oppsto en polarisering i midten av 1990-tallet som gjør at den utøvende makten hadde kunne styrke seg - det var presidenter som var stolt over at de utsendt så få presidentdekreter som mulig, men for hver president blir det flere og flere - inntil punktet at man var blitt for mektig. Kongressen sluttet med å fungere som navet for det politiske systemet etter hvert som den mer og mer kjøre seg fast, og da McConnell begynte med å overføre mye makt til den føderale høyesteretten hendt det på bekostning av den lovgivende makten, som i 2000-2024 fant seg maktløst mot den dømmende makten. Hvilken IKKE var meningen. Presidenten mer og mer dannet ansiktet på makten. I slutten hadde presidentstyret kommet dit at det overskygget alt annet, og hadde gjort det så lenge, at mange ikke klarte å huske de sterke pluralistiske tradisjonene helt siden uavhengighetserklæringen. De yngre sannsynlig vet ikke hva "kompromiss", "pluralisme" og "konsensus" betyr. De kan endog ønske velkomne åpen tyranni akkurat som med det russiske folket og Putin.

Det er voksende raseri i USA. Det er bare et spørsmål før det reises dissens så sterk, at den føderale høyesteretten kan bli enten satt på hold - eller regelrett fjernet. Meget mange hadde måpte i voksende sjokk, og nå sies det rett ut at de konservative dommerne ikke lenge kan være i skikk for deres embeter. Spesielt Roberts er under angrep. Det er mulig om at konstitusjonseksperter kan komme med erklæringer om høyesteretten skulle gi absolutt immunitet til presidenter i juni 2024, om at høyesterettsdommerne krenket 1789-konstitusjonens ånd basert på borgerlige dyd - spesielt likemannsidealet. Dette kan sende et massiv jordskjelv gjennom USA. Allerede i senatet er det mild bestyrelse fordi senatorene og presidenten skal være likemenn, spesielt i forbindelse med riksrett etter prinsippet om at bare likemenn kan dømme. Supreme Court justice said 'quiet part out loud' at Trump immunity hearing: analyst (msn.com) Supreme Court justice said 'quiet part out loud' at Trump immunity hearing: analyst Supreme Court Justice Neil Gorsuch may have said the "quiet part out loud" at a hearing into Donald Trump's presidential immunity claims, an expert said Monday. Legal analysts Allison Gill and Andy McCabe addressed the Supreme Court hearing in the most recent episode of their "Jack: A Special Counsel Podcast." And they said a comment by Gorsuch summed up what other justices seemed to think — and which, they claimed, was incorrect. Gill said one problem with the way the conservative justices viewed the case is that they wanted to apply it to a slew of hypothetical ideas, when the case is actually very specific to Trump. It doesn't try to set a standard for all presidents on a variety of immunity claims, she said. Instead, it follows the grand jury's ruling that Donald Trump attempted to overthrow the 2020 election, and in so doing, he broke the law and should be prosecuted. "They should have said, 'We don't have to decide about official acts for future presidents because the appeals court only considered this case," Gill said. “Chief Justice Roberts asked Michael Dreeben, the lawyer that was arguing for special counsel if he agreed with the statement” from the Washington, D.C. Appeals Court that judges needed to consider just Trump's immunity, not if it should apply to all presidents. Gill suggested that means Roberts either thinks that point is up for question, or he misunderstood "what the appellate court ruled. Roberts then falsely claimed before the court that the D.C. court ruled that there is never any immunity for presidents from criminal prosecution, Gill said. "If he actually, wrongly, thinks that, then it's no wonder he granted" the case to be heard before the High Court, said Gill. It puts Roberts in a situation in which he has participated in either "a gross misinterpretation of the appeals court ruling," or he is trying to find a justification for hearing the case, Gill said. But, she said, several Supreme Court justices seemed confused about that. To me, I mean, we're either here because of incompetence, arrogance, or a corrupt intentional delay tactic, and none of those options gives me a lot of confidence about how the court will rule," she said. McCabe said that the moment that struck him the most was when the justices wanted to talk about anything but Trump's case. They were spinning hypotheticals at a time when the appeals court ruling specified it was taking only Trump's case into consideration. "The facts of this case were basically far outside the bounds of any arguable acknowledgment of immunity," McCabe said. "And they were really trying to litigate on some different ground. And, I think [Neil] Gorsuch went so far as to say the quiet part out loud when he insisted, 'We are making a rule for the ages here.'" Essentially, he said, Gorsuch was claiming that the Supreme Court wasn't there to consider just Trump's case, but the wider concept of presidential immunity. Man burde tenker to tanker samtidig; her ser man en villighet til å hjelpe ut Trump og samtidig muliggjør en "fastsettelse" av spørsmålet om immunitet for fremtidige presidenter, uten å fatte at absolutt immunitet betyr at presidenten kan fritt ignorere det amerikanske lovverket. Legal experts: "Shameful" Supreme Court puts US one vote away from "the end of democracy" (msn.com) Legal experts: "Shameful" Supreme Court puts US one vote away from "the end of democracy" It’s not a hard question, or at least it hasn’t been before: Does the United States have a king – one empowered to do as they please without even the pretext of being governed by a law higher than their own word – or does it have a president? Since Donald Trump began claiming he enjoys absolute immunity from prosecution for his efforts to overturn the 2020 election, two courts have issued rulings striking down this purported right, recognizing that one can have a democracy or a dictatorship, but not both. “We cannot accept former President Trump’s claim that a President has unbounded authority to commit crimes that would neutralize the most fundamental check on executive power – the recognition and implementation of election results,” states the unanimous opinion of the U.S. Court of Appeals for the D.C. Circuit, issued this past February, upholding a lower court’s take on the question. “Nor can we sanction his apparent contention that the Executive has carte blanche to violate the rights of individual citizens to vote and have their votes cast.” You can’t well keep a republic if it’s effectively legal to overthrow it. But at oral arguments last week, conservative justices on the Supreme Court – which took up the case rather than cosign the February ruling – appeared desperate to make the simple appear complex. Justice Samuel Alito, an appointee of former President George W. Bush, argued that accountability was what would actually lead to lawlessness. “If an incumbent who loses a very close, hotly contested election knows that a real possibility after leaving office is not that the president is going to be able to go off into a peaceful retirement but that the president may be criminally prosecuted by a bitter political opponent, will that not lead us into a cycle that destabilizes the functioning of our country as a democracy?” Alito asked Michael Dreeben, the lawyer representing special counsel Jack Smith and the Department of Justice. As Dreeben reminded the court, no former president, before now, has ever faced criminal prosecution after leaving office. That’s because only one, Donald Trump, refused to accept the outcome of a democratic election and, when all legal avenues were exhausted, encouraged a mob to block the counting of the winner’s electoral votes. Trump’s own legal counsel, D. John Sauer, argued the former president should even have enjoyed the right go further – to order the military to carry out a coup, or to kill his political rival, without fear that any American law could touch him. While there may be legitimate concerns of a hypothetical prosecution that is frivolous and partisan, that has not happened before and it is not happening now; the risk of an executive, unmoored, seems far greater. Not all of the court’s right-wing members went as far as Alito, making legal accountability the mother of tyranny, with Justice Amy Coney Barrett, a Trump appointee, credited by observers for challenging Sauer’s claim that a president could only be held accountable if they are successfully impeached and removed from office. But when faced with the absurd – a legal rationale for political assassinations, couched in the language of the U.S. Constitution – none were willing to come out and ask: What are we even doing here? Writing at Slate, legal commentators Dahlia Lithwick and Mark Joseph Stern said the court’s right-wing bloc acted like “cynical partisans” eager to spare one man, Donald Trump, from consequences for his actions. “To at least five of the conservatives, the real threat to democracy wasn’t Trump’s attempt to overturn the election — but the Justice Department’s efforts to prosecute him for the act,” they wrote. “After so much speculation that these reasonable, rational jurists would surely dispose of this ridiculous case quickly and easily, [the oral arguments] delivered a morass of bad-faith hand-wringing on the right about the apparently unbearable possibility that a president might no longer be allowed to wield his powers of office in pursuit of illegal ends.” Laurence Tribe, a law professor at Harvard University, said the oral arguments were “embarrassing.” Instead of a court hearing, it felt more like congressional showmanship, Tribe told MSNBC; even if it doesn’t end in a total victory for Trump, the hearing itself gave him most of what he wanted – a delay, with any ruling likely to prevent voters from hearing the case against him before they elect another president-king. “It was a shameful performance by the court,” Tribe said, “buying the very time that Donald Trump wanted.” It says a lot about the state of the conservative legal movement that so many Federalist Society alum, ostensibly committed to limited and constitutional government, would even consider the argument that one person, in America, should stand above all others. “I’m profoundly disturbed about the apparent direction of the court,” J. Michael Luttig told The New Republic’s Greg Sargent. “I now believe that it is unlikely Trump will ever be tried for the crimes he committed in attempting to overturn the 2020 election.” Luttig is himself a conservative and former federal judge; Trump’s lawyer in the Supreme Court is one of his former law clerks. But he no longer recognizes conservatism as a philosophy of limited government; it is certainly no longer the movement for those who believe no one is above the law. “The conservative justices’ argument for immunity assumes that Jack Smith’s prosecution of Trump is politically corrupt and seeks a rule that would prevent future presidents from corruptly prosecuting their predecessors,” Luttig said. “But such a rule would license all future presidents to commit crimes against the United States while in office with impunity. Which is exactly what Trump is arguing he’s entitled to do.” Andrew Weissmann, a former federal prosecutor who worked on special counsel Robert Mueller’s Russia investigation, believes the very fact that the Supreme Court took up the case is alarming. Appearing on MSNBC, he said the very fact Trump’s legal arguments are being considered is a victory for the former president, likely delaying his election-interference trial until after November. But that the court is seriously considering his claim to immunity for all “official acts” taken as president signals that American democracy is in a terrible state. Trump’s claims “could possibly be squared … with the text of the Constitution or the history of the presidency,” Weissmann said. And yet, “there were justices who actually were taking this seriously. And it just was, frankly, shocking.” At least four of the court’s conservative justices appear likely to side with Trump, Weissmann argued, suggesting it could hinge on Chief Justice John Roberts, putting the country “one vote away from sort of the end of democracy as we know it, with checks and balances.” The U.S. would not just have an “imperial presidency,” he continued, but a criminally immune king. “What is so shocking is how close we are.” Og alt tyder på at Roberts er villig til å gi fremtidige presidenter absolutt immunitet. Da er dette det meste eklatante bruddet på den amerikanske konstitusjonen fra 1787, som hadde trådd i kraft i 1789, for da grunnlovsfedrene utarbeidet konstitusjonsteksten hadde de vektlagt de borgerlige dydene ved å fremme borgeridealer der selveste likemannsprinsippet er essensielt, og det har derfor blitt sterkt vektlagt - gjentatte ganger - med ordet "likemann", på det veldige prinsippet hadde man gjort USAs eksistens realistisk, for en republikk i praksis og teori er snakk om fåmannsvelde eller folkedelegater valgt av folket/samfunnet der ingen skulle bli "likere enn den andre" eller "den første av alle" som med det romerske keiserveldestyret hvor det ikke fantes en keisertrone - kun et forledende politisk tittel. Dette kan ikke den legale USA akseptere. Men høyesterettsjustitiariene var smertelig klart gjennom århundrene som demonstrert av Earl Warren, at så lenge det ikke eksistere en reguleringsmekanisme omkring presidentskapet med hensyn til immunitet istedenfor luftige og vage formaninger var faren høyt reelt. I 1800-1970 kom de fleste høyesterettsdommere fra politikernes egne rekker, de fleste var delstatlig/føderale kongressmedlemmer, senatorer, guvernører og endog eks-presidenter som med Taft som var president OG høyesterettsjustitiarius for et århundre siden, slik at det var et selvjusterende konsensusvelde der man passer på at utglidninger ikke skulle skje. Siden 1970 har det vært sett en profesjonalisering etter hvert som flere og flere kom inn i høyesteretten fra utsiden som Scalia og Roberts, som dermed ikke lenge utspringer ut av "republikkdelegatenes midte". Det var sterk egeninteresse for å beholde likemannsprinsippet blant delegatene uansett embete og arbeidsområde. Warren hadde meget sterk støtte fra en samlet politisk front uansett partitilhørighet da han fra dødesengen avgjort Nixons skjebne under Watergate. Her ser vi at disse høyesterettsdommerne ikke forstå hva slags rolle den føderale høyesteretten inneha i forholdet til det hvite huset og kongressbygningen, da de havnet i en institusjon som hadde kommet altfor langt vekk i omløpet inntil punktet av manglende samholdighet. Hvis grunnlovsfedrene, alle presidenter og høyesterettsjustitiariene i 1800-1970 hadde blitt gjenopplivet, er det mulig at de ville ha stormet høyesterettsbygningen og river av dommerkappene på alle der inne for deretter å skamslå dem akkurat som med Jesus og kremmerne i templet.

Dette er veldig bra, hvis FPV ikke kan benyttes til man knekket "koden" omkring jamming, kan miner benyttes - her bruker de droner for å minelegge vegstrekninger som er ganske lett å oppdage på terrenget, og dermed tar ut russiske panserkjøretøyer.

Russerne har på mindre enn to uker mistet under fem hundre panserkjøretøyer... av disse litt over halvparten 100 % ødelagt. Under et ganske nylig angrep i Bakhmutfronten mistet de et halvt dusin kjøretøyer, deriblant en intakt BMP som ble tatt intakt. Men de materielle tapene hos ukrainerne er uakseptert; 58 ødelagte, 95 skadde og 9 forlatte - ukrainerne kan reparere sovjetbygde kjøretøyer på stedet, men ikke de vestligbygde. Cirka 500 russiske mot 160 ukrainske. Og dette er visuelt dokumentert.

"Skade" - satellittbildene avslørt at et stort fly hadde eksplodert. Som definitivt IKKE kom fra 797. treningsflyregimentet som ikke engangs holdt til i den aktive delen av flybasen, hvilken tyder på at dette er falske opplysninger fordi flybasen var en flytreningsbase før invasjonen. Det var sett flere Su-34 fly rett i nærheten av utstyrsbygget som rommet disse glidebombeutstyrene for FAB-500 og FAB-1500. Satellite Images Reveal Damage at Airfield in Krasnodar Krai After Attack - Militarnyi Dette lenket vist at det var to separate angrep på flybasen. Det var mulig å se et skadd Sukhoi-fly (identitet ukjent, trolig Su-27) like ved utstyrsbygget, og ettersom brannmennenes opptak vist at det var flere Su-34 til høyre for bygget - er det interessant at bare et enslig Su-34 var tilbake på satellittbildet, var det også skadet? Det virker som at det var minst fire droner som traff flybaseområdet. Russerne påsto det var "66" droner.

Veldig interessant. Det ser ut at amerikanerne kan ha fått tak på disse utrangerte flyene gjennom tredjeparter i Kasakhstan og deretter fikk disse overført før myndighetene realisert hva hadde hendt, da dette skal være i strid med landets lov - ideen med å selge disse vrakene var å tjene penger, fullbyrde ødeleggelse av disse da mye skal gjenvinnes og gi "arbeid" for de kasakhstanske militære som i lang var sittende med en skraphaug som de hadde blitt lei å passe på. Disse var "stjålet" - og det er tegn på at delvarene og komponentene samt flyvrakene kan ha blitt fraktet ut av Kasakhstan i oktober-november. Myndighetene grepet inn allerede i november, men de intervenert ikke for alvor før februar, da det ble foretatt arrestasjoner.

Som sagt - artilleri er det store akilleshælen for disse blyatmobile stridsvognene. Det eneste som gjort at russerne lykte med å sette av sine mennene, var at ukrainerne reagert sent og var lite presist i begynnelsen. Men ganske imponerende nedslag, kanskje 203mm granater. Deretter 155mm granater med både sprenggranat og klasegranat.

De er skrapmetall. Det eneste som gjør at disse kunne selges som delvarer, er at disse finnes i et land med relativ tørr klima slik at mye av flyene kunne gjenvinnes. Dette er materiell etter hele tre luftarmeer fra Sovjettiden, som russerne rett og slett bare glemt i de siste tretti år. MiG-23/27 som MiG-31 har ikke vært operativt i evigheter i likhet med Su-24 og flere MiG-29. Dessuten hadde russerne en god grunn for å ikke snappe dem opp; de fleste utrangerte flyene er ikke sammenlignbart med de nyere flyene russerne har; MiG-23/27 har man oppgitt for lenge siden, nye MiG-31 med nytt utstyr hadde overtatt, og MiG-29 er rett og slett kortlegget. Så kortlegget at de ikke brydd seg om sine MiG-29 flyene i dag. De er i full gang med å erstatte Su-24 med Su-34, de sliter sterkt med jetmotorene i de eldre flyene. Bare Su-30SM, Su-27 og Su-25 er operativt og reservert for det nasjonale luftforsvaret i Kasakhstan, hvor man hadde brukt mye tid og ressurser på assistanse- og transportkapasitet som Airbus A400 og C-295.

Jeg gir faen i den antivestlige holdningen og de antikapitalistiske idealene. Putins Russland er sterkt kapitalistisk i likhet med Kina. Det var massevis av klasevåpenprosjekter som måtte avbrytes eller kanselleres selv om det var investert flere mrd. dollar i flere europeiske land. Napalm og WP var oppgitt fordi 69-generasjonen med politisk "vekking" da de var tenåringer i 1970-årene, hadde overtatt den politiske ledelsen siden midten av 1990-årene. Deres antipati mot napalm og WP skyldes Vietnamkrigen - og minevåpen som klasevåpen hadde et ideologisk motiv da man vil kvitte seg med dem; dette bunnet i avkolonialisme og sosialistiske ideer om "den rike verden mot den fattige verden", det var Kambodsja, Angola og andre konflikter i 1990-årene hvor landminer var et folkeplage, som var utgangspunktet. Mye av denne overbevisningen er utgått; napalm, WP og termitt benyttes av et par dusin land, klasevåpen er tillatt i to tredjedeler av verden. Disse våpnene produseres den dag i dag av tidlige "fattige land", det er endog napalm i dagens Vietnam. Det var galskap å la forblendet idealisme sabotere vår evne for å forsvare oss.

Det er for tidlig å si. Strategisk sett har ukrainerne mistet en forsvarslinje - ut av tre forsvarslinjer. De har ennå nok med menn og våpen, men de kan ikke holde stand under det sterke presset - og andre 200,000 russiske soldater vil settes inn senest i juni, da hadde disse sannsynlig tatt seg fram til de tre K-byene og trolig erobret tilbake Kupyansk-Lyman området. De kunne tenke seg om å bryte gjennom fra sør mot Dnipro. Så snart russerne har sikret Nordøstfronten, kunne de tenke seg om å avansere mot Kharkiv fra nord og sørøst. Russerne har råd til å miste 100,000 soldater for de neste tre måneder og 3,000 panserkjøretøyer/upansrede kjøretøyer hvis de skulle bryte seg gjennom. Den eneste måten for å stanse dette, er å drepe dobbelt så mange. Men dessverre er det ikke sikkert om det lot seg gjøres - fordi det som trenges, er minst et halvt år vekk, det vil være først i våren 2025 Vesten kan ha et materielt overtak, og da kunne Ukraina ha blitt overløpet og utsatt for folkemord av russerne, som har hensikter om å utrydde den ukrainske identiteten og kultur. Det hjelpe ikke med strategiske nålestikkangrep, det eneste som hjelpe er å drepe, rive og lemleste for å sette skrekk i de russiske soldatene - de burde få et napalmbad for å komme til sans og samling.

"Internasjonale avtaler"? Vi kan være MEGET TAKKNEMLIG at hele det politiske etablissementet i Washington konstant sa "NO" da forræderske krefter i Norge - noen av disse er i Støreregjeringen - ville tvinge USA inn i klasevåpenforbudet. Det er hundretusener av 155mm granater i USA, hvor det nå er på nytt interesse for klaseammunisjon for fly og artilleri. Norge og alle andre NATO-land må UMIDDELBART TREKKE SEG FRA DENNE TRAKTATEN allerede IGÅR. Dessuten må det bli slutt på tabuet mot napalm og WP i Vesten, da hele verden ikke bryr seg om dette og bare fortsette med liknende våpen; Kina har napalm. Mye napalm. Russland bruker termitt som er enda verre. Den russiske offervilligheten har vært der i flere århundrer. Er i full gang med å lese "Historien som Våben - Ruslands March mod fortiden og ind i krigen" - som gjort det klart at det hersker et historiesyn som hadde blitt tvunget ovenpå det russiske folket som Klas-Göran Karlsson bemerket "den historiske historiefremstilling ud over at være "dogmatisk og messiansk" også var udpræget dualistisk- " og "irrasjonalisme, bokstavtro og autoritetstro, et svart-hvitt verdensbilde, forandringsfiendtlighet, messianisme, antipati mot Vesten samt en sterk liturgisk og rituell forankring". For meg som også er i ved å sette meg inn i bondesteinalderen og bronsealderen, minner det meget sterkt om hvordan historiske røtter og historiske oppkonstruksjon fulgt til monumentale byggverk, graver og annet som et bevis på en meget sterk forankring i sitt bosted og omgivelser. Den russiske historiefremstillingen er rituelt - slik at man har gjort historie til en eksistensberettigelse for det russiske samfunnets selvtraktning og bearbeiding av traumer som etter den dype traumatiske "Fedrelandskrigen" med rituell håndtering i nærreligiøse mening. Dette har også skandinaviske røtter, som kunne bekreftes av sagnlitteraturen som forklart hvordan Norge oppsto. Det var i mange småriker som hadde eksistert i flere århundrer helt tilbake til romertiden som var tvunget sammen til et rike, som fremtidige maktpretendenter mente seg berettiget til å gjøre krav på. Det var i virkeligheten Harald Hardråde som skapet det norske kongedømmet i midten av 1000-tallet mindre enn to århundrer etter Harald Hårfagre. Det var dette som var opphavsidealet for "samlingen av Rus" som ble en politisk målsetting for de moskovittiske fyrstene siden Ivan den stores regenttid (1440-1505), da man tilhørte Rurikætten som nedstammer indirekte sett fra Kyiv-rikets kongeslekt. Da Ivan den grusomme døde og hans arving dør like etterpå, hadde arvekravet opphørt; men dette brydd ikke Romanovslekten selv om da de vil fortsette "gjenforeningen". Da hadde den russiskortodokse "Russland som et guddommelig rike" oppstått. Så hvorfor er dette viktig for den russiske soldatens offervilje og det russiske folkets toleranse for smertelige tap? Fordi man har knyttet sammen religion og patriotisme som deretter knyttes til historie som var blitt selve eksistensretten for det russiske samfunnet som deretter inntok en kolonialistisk og imperial selvbetraktning. Dessuten hadde den russisk-ortodokse kirken klarte å skape en fatalistisk folkementalitet, som forverres av det kommunistiske totalitære styret gjennom "Sovjetmennesket"-prosjektet - som gjør at det russiske folket ikke kunne bearbeide sine traumer. Dette gjentok seg etter 1945, da hadde man blitt påført enorme traumer som ikke ført til forløsning, men til idealisme og messianistisk dyrkning for hender på sovjetkommunistiske folk pga. atomkrigstrusselen. For en god stund siden da jeg studert historien om menneskeofring og kannibalisme, har det blitt notert at vestlige historikere kritiserte en bestemt østeuropeisk kilde om kannibalisme blant mongolene i 1200-tallet. Men dette bekreftes av kinesiske og sentralasiatiske kilder. I Kina vist det seg at kannibalisme var ikke uvanlig i krigstid. Man vet fra før at rusfolket var utsatt for skrekkslagne utryddelsesvold av en sort som selv kinesiske observatører (i mongolenes følge) fant inhumant, sammen med totalutrydding av mange byer og omfattende forfølgelse - slik at mange reddet seg ved å søke tilflukt i skogene eller overgi seg, helt skjelvende av akutt redsel. Siden hadde østrusserne vært underlagt mongolsk overherredømme i to århundrer, og store deler av tartarene var i slutten assimilert inn i det russiske folket. Nå viser det seg at kannibalisme var brukt som strategi for å sette skrekk i de overlevende, sammen med menneskeofringsliknende begivenheter. Nærmest alle form for traumer var påført russerne, som måtte leve i dyp redsel i flere århundrer. Og hva gjør den russisk-ortodokse kirken? Da mongolåket endelig var holdt vekk på armlengde i 1400-tallet, var man i en dommedagstilstand i påvent på en varslet dommedag - som ikke kom, samtidig som Konstantinopel falt. De valgt å alliere seg med fyrstene som hadde blitt for sterkt preget av vasallforholdet med mongolene, og deretter undertrykte folkets rettigheter i møte med makten. Traumene og redslene sammen med en forestilling om det hellige riket i et mangelsamfunn formet om russerens selvbetraktning. Det finnes ikke lykke i livet, "det gode liv lå altid ude i horisonten". Det har blitt observert et nærmest total mangel på solidaritet i det russiske folket i dag, og det var ikke bedre i eldre tid. Helt siden Karl 12.s karolinerne var tvunget til å stikke og hugge ned russerne for fote når disse bli stående, har det gang på gang vært observert hvordan de russiske soldatene demonstrert en dødsforakt uten å observere heroiske atferd eller beundringsverdige egenskaper, mer som hjernedøde sauer og likegyldige slaktefe som ikke brydd seg om å kjempe med all sitt kløkt, bare ved å forfekte i sanseløs vold. Vi har sett titusener av døde bare på nettet. Og dette er russernes beste våpen mot oss. Ikke våpen. Ikke teknologi. Ikke økonomi. Det er den russiske soldatens likegyldige natur framskapt av århundregamle traumer som fulgt til et underkastelsessymptom som gjør dem til slaver - og de ønsket det velkomne. Det finnes en martyrkult i den russiske bevisstheten som de sovjetkommunistiske myndigheter hadde aktivt prøvd å underbygge, spesielt for å dreie bort oppmerksomheten fra patriotisme om til partilojalitet eller mer korrekt statslojalitet - fra mellomkrigstiden vet man om sønnen som angi hans familie og dermed ofre dem - og seg selv - i "partiets navn". Tyske soldater hadde funnet gråtende og skjelvende yndlinger bare skjøt mot dem og angripe dem uten en tanke på seg selv, de hadde måtte meie ned hele flokker av guttunger, eldre og menn som bare gikk mot dem, selv uten våpen i hånda. Putin tok det fram - og tilføyd steroider på det. Det russiske folket har blitt et monster. Og i møte med monstre må man ikke ha noe som helst hemming som da man kjempet mot nazistene. Ingen som helst hemming, for den eneste måten å få en russer til å stanse opp, er å ryste han ut av sitt sinnelag med sterk vold og sjokk.

Det er mye klaseammunisjon og WP ammunisjon tilbake. Det er for mange byråkratiske hindringer mellom de vestlige ammunisjonsfabrikkene og Ukraina, tsjekkerne er i full gang med å støvsuge det globale markedet, men dessverre vil det vært først i juni man vil merke effekten. Bare USA har nok ammunisjon for de neste måneder. Den russiske statskassen tømmes raskt, men så lenge man få inn inntekter fra mat, olje og gass vil man ikke merke følgene i dette året. Spesielt mat. Her har selveste djevelen hjulpet ut Putin! For bare tjue år siden - før 2004 - var Russland en matimportør fordi det var for kaldt med mye dårlig egnede matjord. Men i de siste ti år så man en oppvarming som savnet sitt like - på mange steder er Russland 4-5 varmegrader varmere enn normalt, vintre blir kortere - og da gassproduksjon tok seg opp, startet man like gjerne kunstgjødselproduksjon. Selv elendig og fattig matjord kunne benyttes med mye kunstgjødsel. På kort tid bli Russland en av verdens største kunstgjødselprodusenter. Så meget, at mange i EU nå er bekymret, da de så hvordan bønder kastet bort EU-produserte kunstgjødsel til fordel for mye billigere kunstgjødsel fra Russland. Det er ikke noe som helst sanksjon omkring mat og matproduktivrelative virksomhet, da dette strider mot IHL og folkeretten - samtidig. Ukraina eksportere nå nesten lik mye mat som før krigen etter sjødronene hadde "kastet" den russiske Svartehavflåten fra Sevastopol, men de har mistet store deler av markedet - spesielt i Afrika hvor man observert en tendens for å slutte seg til Putin. I Niger og Tsjad er amerikanerne i ferd med å bli kastet ut. Det som reddet Mali og Burkina Faso var ikke russerne, men tyrkerne som i det fordekte hjalp ut kuppmakerne - og indirekte bidrar til at russerne kunne vinne terreng i Afrika, hvor klimaendringer har forårsaket store problemer sammen med urbanisering og ukontrollert folkevekst. Vi nærmere oss punktet hvor de vestlige politikere erkjenne virkeligheten, men det er så langt ikke kommet et signal om at man skal ha klasevåpen, napalm, WP etc.

Med dagens hastighet kan russerne når de tre meget strategiske viktige K-byene - Kostjantynivka, Krasnoarmijsk og Kostyantynopil senest i begynnelsen av juni, selv om det settes inn tungt artilleri på nytt fordi ukrainerne må reorganisere og forsyne sine styrkene som i tillegg må ha avløsningspersonell og nytt stridsmateriell; det er ikke nok våpen langs en altfor lang frontlinje. De tre byene er i forbindelse med den meget strategiske viktige vegen T-0504 som må holdes for enhver pris, dessuten må ukrainerne evakuere sine baser, forråder og mye annet a la den russiske evakueringen av Kherson i høsten 2022- som kan bli vanskelig å gjennomføre uten effektiv luftvernbeskyttelse. Bak T-0504 vegen og de tre K-byene er det helt åpent. Allerede nå merker ukrainerne problemer etter russerne hadde "vifte seg ut" foran Avdijivka, og det var i et relativt lite område. Det vil ikke være mulig for ukrainerne å forsvare "enhver" og risikere da et "defeat-in-detail" ved at man overstrukket seg altfor meget i møte med en avanserende fiende som kan fritt konsentrere seg for å teste, bryte ned og knuse ethvert forsvar. Dette vet de ukrainske soldatene og sivilister, det meldes at sivilister i den ikke-okkuperte Donbass er i ferd med å pakke sammen for å flykte. Angrepene på kraftindustrien i Ukraina virker bedre enn ventet for russerne, det merkes at selv NASAMS sliter, og effektive nålestikkangrep på kraftanlegg i midte og vestre Ukraina gjør det vanskelig for ukrainerne å ha nok kraft for sine fabrikkene som det er så mange av, at russerne i mangel på våpen valgt å angripe noe som er kritisk for alle; kraftproduksjon. De vil ødelegge den ukrainske kapasiteten for krigsproduksjon. Det er ikke nok fly mot kryssermissiler da disse må reserveres for felttjeneste - trolig har de bare 40-50 kampfly tilbake, av dette 20 MiG-29, å sette inn. De sender ut massevis av HARM, Storm Shadow og Hammer bomber, men det er observert at de bare gikk til angrep under de meste gunstige forholder, og man har sett en reduksjon i bruk av HIMARS i det siste. Dette kan betyr at det ukrainske flyvåpenet nå er blitt sterkt utmattet med gamle fly og lite med reservedeler. De trenger F-16 og andre vestligbygde fly snarest mulig. Gjerne 70 fly i løpet av et halvt år. Su-34 baser er blitt svært viktig; så viktig at disse må prioriteres - men ukrainerne har så langt bare lansert et par rapporterte angrep, og det siste var "lite" effektiv, da man ikke traff bombelageret, men glidebombeutstyret som er produsert så enkelt og primitiv, at disse kan erstattes raskt. Gjerne etter et par-tre uker. Bra nok i dag, men ikke for krigen som helhet. Dronefly har for liten sprengkraft. Omfattende skade på kontrolltårnet i flybasen i Krasnodar Krai og ødeleggelsen av et uidentifisert fly er langt viktigere. Satellittbilder vist at et fly i størrelse med et Sukhoi-fly hadde eksplodert så meget, at nesten ingenting er tilbake. Med tanke på at dette var ved lagerbygningen der bombene ombygges med UPMK-glidebombeutstyr - det er meget interessant at de ikke gjøre det i fabrikker, som kanskje er et tegn på at det er lite bombeammunisjon annetsteds - kan det bare være snakk om et Su-34 fly med påmonterte bomber. Et Su-35 var i nærheten forrige gang satellitten var over flybasen, men ikke på det samme stedet. Ukrainerne visst hvor de skulle treffe, de har HUMINT i de russiske flybasene.

Russerne har fått et gjennombrudd. De avansert meget raskt framover uten forvarsling nord for Novokalynive på åpne lend og rykket rett gjennom mellom den regionalvegen og Keramik som har blitt omgått. Deres mål var en demingsinnsjø med en lekepark som skal ha blitt inntatt bare 2,5 km fra Arkhanhelske - dette åpner opp landskapet mot Stara Mykolaivka/Sukha Balka-området som er strategisk viktig for ukrainerne å holde stand i New York-området vest for Horlivka. Det også gjør det mulig å omgå det sterke forsvaret nord for Ocheretyne og avansere videre mot vest langs en jernbanetrase som går i en halvsirkel rundt Novoselivka Persha. I sør har russerne inntatt Netailove, og kan nå snart ta all land i landtungen derfra opp til Umanske som ikke kan holdes i det lengste. Den første forsvarslinjen har kollapset, slik at ukrainerne må retirere til den andre forsvarslinjen, men det er stor fare for situasjonen i nord. Det vist seg under kampene at de ukrainske soldater har meget store problemer med å holde stand uten trygge tilfluktssteder der man ikke er i stand til å reise et effektivt forsvar, glidebombene hamret ut bygninger og ukrainske soldater inni disse. I slike omstendigheter er en retrett meget farefullt når man bevege seg på "jomfruelig" land der hvor man ikke er intimt kjent, i likhet med russerne som kan raskt skifte om til mekanisk fremrykning fordi de har reserveenheter med mekaniske kjøretøyer (BTR og bepansrede lastebiler) som kan settes inn svært raskt. De har nå brukt flere uker for å preparere det erobrede landet vest for Avdijivka for logistikk og troppeforflytning fordi de ikke frykter ukrainsk artilleri som sliter med ammunisjonsmangel og Lancet-droner. De kan snart bevege seg ut på åpen lend bort fra de trange "korridorer" man hadde vært tvunget til å avansere gjennom pga. minefelt og artilleri, deretter FPV. Nå som de er i stand til å jamme FPV med suksess og har blyatmobile stridsvogner som er nærmest immun, kan de sikre trelinjene for å åpne opp landskapet. Jo større rom man avansere på, jo vanskeligere blir det for forsvarerne å forstyrre forberedelsene bak de angripende styrkene. Dessuten er det varmere enn normalt, slik at bakken tørket ut mye raskere enn vanlig. Helt siden høsten 2022 virker det som at værgudene er på Putins side. Det merkes at det er en glidning a la ententemaktenes "hundredagersoffensiven" fra Vestfronten i 1.vk, hvor britene demonstrert den gang at de hadde bygd fram verdens beste hær, ved å ta fordel av at tyskerne som hadde verdens beste hær i 1914-1916 (myrdet på Somme), hadde blitt menneskelig, materielt og logistisk utmattet som et resultat av våroffensivene som var en gambling tidlig i året 1918. Akkurat som britene sender de ut fly for å forstyrre motparten, gi omfattende ildstøtte til spydspissenheter som følges av sikringsenheter og erstatningspersonell, og deretter fortsette - som demonstrert Haigs seieroppskrift; støtteapparatet. Russerne har nå et langt overlegent støtteapparat på felten. Ved tilfeldigheter hadde russerne snublet seg fram til å gjøre det som Haig ville ha anbefalt. De har ferske og bedre trente styrker som kan roteres mye raskere og i større antall, "skjermet" av annen- og tredjegrads soldater. De har fått mye bedre samband enn ventet. De er blitt flink på feltlogistikk. De har bygd opp kompetanse for å fikse sitt utstyr. Og sist, men ikke minst; bedre levetilstander for soldatene. Russerne hadde lært fra de siste to årene da man hadde sett sine menn frøst og sultet i hjel, vantrives i de meste ulykksalige omstendigheter og levd i ekstreme dårlige levevilkår. Dette er svært viktig for moralen. De gir nå mer og mer penger til de russiske soldater som opplever at de lettere får tjenester og garantier blant annet for egne pårørende. Dessuten får de varm mat og annet som gjør det levende. Der er Donetsks nærhet kritisk viktig for å sørge for sine soldatene. For bare ett år siden var soldatene pisket med ekte pisk, nå kaster man gullmynter på dem. Dette kostet meget svimlende. Så svimlende, at dette tømmer statskassen i et uhørt tempo - men dessverre er dette noe som kan vedvare i lang tid så lenge oljeinntektene renner inn og så lenge krigsøkonomien fortsetter. Mange som mister bolig og arbeid, kunne finne på å la seg rekruttere inn i militæret. Dette kan ikke stanses. Bare en ting kan; effektiv og rystende ildkraft.

De vestlige estimatene er ofte minste estimater over russisk tap, så hvis det er 450,000 døde og skadede - permanente tap - betyr det at man har for lengst krysset 500,000-tallet. Så mye som 200,000 til 250,000 kan ha blitt drept fordi det ikke bare er disse fra Russland hvor 100,000 til 120,000 er det høyeste bekreftede estimatet, men også donbassrusserne, immigranter og leiesoldater - det var sett at titusener på titusener fra hele verden slåss for Russland, som betalt dem enorme summer. Og ettersom lette skadede som desertører og avmønstrede soldater ikke tars med, kan man sette på andre 500,000. Da kan det betyr at Russland nå har trolig nådd 1 million i det høyeste mulige estimatet over menneskelige kostnader som resultatet av krigen, som nå er blitt den tredje blodigste krigen i Russlands historie. Mot dette har ukrainerne dessverre et tap på mer enn 350,000 døde, permanente skadede, lette skadede og avmønstrede, som nærmere seg 400,000-tallet - ved sist utlevering av døde var 140 døde ukrainerne gitt bort av russerne. 70,000 døde er det meste troverdige estimatet over døde og savnede. Men i mars-april har tapsforholdet jevnet seg ut pga. ammunisjonsmangel og russernes evne til å ivareta sine bedre styrker ved å praktisere menneskeofring med 20,000-30,000 per mnd. av frivillige, kjøpte og idiotiske som bortførte menn. Putin har klarte det umulig; han har fått det russiske folket til å akseptere en demografisk katastrofe med en ordrelydighet som ingen hadde ventet seg, selv russiske kjennere bare måpe over det som har vært bevitnet - de så hvordan russerne oppførte seg som kronidioter, da en delvis mobilisering fant sted i høsten 2022, reagert folket voldsomt, men ikke da man praktisere en "skjul" mobilisering som gjør at man tappes for blod uten å merke det inntil man bli blodfattig. Og dette er ikke Putins fortjeneste for at det kunne skje. Det er ikke-Vesten som må bære ansvaret sammen med korrupte elementer i Vesten. Det var de som kjøpt gass, olje og mat fra Russland. Det var de som nektet å respektere sanksjonsregimet mot Russland. Dermed kunne Putin bringe inn milliarder på milliarder av dollar og forskjellige valuta man deretter lot regne over det russiske folket, som ikke har tradisjon for solidaritet med hverandre. Familier solgt bort sine yngre menn. Menn i finansielle desperasjon solgt seg. Utlendinger solgt seg. Arbeidsimmigranter solgt seg. Det materielle tapet og det menneskelige tapet er gigantisk, men takket være den globale handelen som Putin hadde integrert Russland i, slik at selv Vesten ikke kan klippe det ut uten å rive ned hele handelsstrukturen, har han kunne betale og betale under noe som minner om menneskehandel. Flere tusen familier som nå er utryddetruet fordi deres sønnene er borte, kjøper seg bil, bygge opp datsja og begynte å oppføre seg krenkende mot omgivelsene - uten å fatte at de hadde avsluttet sin fremtid. Vi ser en "krigsmiddelklasse" oppstå som et resultat av gulfaraberne, kineserne og indere som ikke vil innse at prisen for å kjøpe olje i praksis er å kjøpe menneskeliv som hvis man betale for et menneskeoffer som skulle ofres til gudene (dette kommersiell menneskeofring var ikke et ukjent fenomen i fortiden, spesielt i Afrika) Utviklingen i Ukraina er ved å bli katastrofalt, og det er fordi det vestlige sanksjonsregimet hadde blitt en av de største fadeser i evigheter på det utenrikspolitiske feltet.

Some thoughts about the supplemental bill. This is good news, but it will primarily help Ukraine defend in 2024 and into 2025. Russia will still likely make further gains this year, and it doesn't fix all of Ukraine's issues. It should be seen as one part of a long-term strategy. Ukraine has had three main problems since Russia seized the initiative in October: ammunition, manpower, and fortifications. Ukraine is making progress building fortifications and multiple defensive lines, but defenses on many of the key parts of the front are still underdeveloped, contributing to Russian advances. The bill and first PDA aid package announced this week will provide a quick boost to Ukraine's defenses. But it is important to keep in mind that the limitations aren't just appropriated funds but also production capacity and size of stockpiles. Greater artillery ammunition deliveries will help reduce Russia's 5-6:1 artillery advantage, but it will not give Ukraine parity. The PDA package will also provide other critical ammunition like anti-tank mines and Javelin/TOW ATGMs. Recent Russian advances have demonstrated that increased numbers of FPVs cannot replace artillery, mines, and ATGMs. Russia's assault on Vuhledar in 2023 and Ukraine's offensive last summer demonstrated how effective mines can be for defending forces. Further deliveries of armored vehicles will also be important. Many Ukrainian brigades don't have sufficient armored vehicles, and combat losses often aren't replaced. This leads to higher casualties. Bradleys are very popular, armored humvees will help, and further M113 would be very useful for CASEVAC. Air defense is another critical Ukrainian need. Russia has resumed its missile campaign against Ukrainian energy infrastructure and UMPK glide bombs, which played a key role in Russia's seizure of Avdiivka, are a serious problem. More recently, Russian Su-25 attack aircraft have been operating closer to the front than normal, which indicates a lack of SHORAD and MANPADS. The USAI package announced today includes Patriot and NASAMS missiles and the PDA included Stinger MANPADS and RIM-7/AIM-9M missiles reportedly for FrankeSAM systems. Stingers could help push Su-25 further from the front line, and Patriots are critical both for defending cities and infrastructure from Russian ballistic missiles and also to counter Russian Su-34 bombers that drop UMPK glide bombs. The question is whether production of these missiles is sufficient to meet Ukraine's continued air defense needs over time, especially with increased Russian production of Shahed UAS and missiles. F-16 fighters and their airbases will be another priority target for Russian missiles that will require air defense coverage. It also depends how successful the various FrankenSAM programs prove to be. Manpower has become the most pressing issue though, which was exacerbated by reduced deliveries of ammunition and equipment over the winter. Ukraine's summer offensive primarily culminated when it ran out of infantry, and Ukraine has struggled to replace combat losses since then. This means that Ukrainian brigades are understrength, and Ukraine lacks sufficient reserves to respond to Russian advances, so units are pulled from one part of the front to attempt to stop advances elsewhere. Ukrainian infantry need to be rotated more often or there will be a growing risk of exhaustion. Ukraine has passed a new mobilization bill that provides incentives for volunteers and increases the pool of men available to be drafted. Hopefully, this will improve the manpower situation, but it will take time to mobilize and train soldiers/units. More concerning is that the manpower issue has been known for some time, but has not been fixed. The longer it takes to improve the manpower situation, the less likely it becomes that Ukraine can conduct a offensive in 2025. The new NATO-trained/equipped brigades last summer did not have enough time to train together, and Russian defenses will still be strong. New soldiers/units need to be mobilized to replace current losses and trained for 2025. At the same time, one of the most important factors in the war last year was that Russia was able to significantly improve its manpower situation, recruiting more than 300,000 volunteers. It isn't just involuntary mobilized soldiers and prisoners, they are mostly getting volunteers who are willing to go into costly assaults. The quality, of course, varies, but the quantitative advantage is a serious problem. Without this manpower advantage, Russia's artillery and airpower advantage would not be sufficient for Russia to make gains on the battlefield. The relative manpower situation is likely the most important factor that will determine the war's trajectory, particularly if Russia can sustain recruiting 20-30k a month. The immediate problem is that Russia continues to advance on the battlefield, and has reached important locations while Ukraine faced ammunition shortages. Russia is bringing up reserves to Chasiv Yar, and will likely soon begin an assault on the city. Russian forces are also expanding their foothold in Ocheretyne, which threatens Ukrainian positions nearby, and they have advanced into Krasnohrivka and have made recent gains on the Marinka-Novomykhailivka front. Even with increased ammunition deliveries/expenditure, Ukraine might not be able to hold Chasiv Yar and other of these towns/cities, and Russia faces more favorable terrain once they get past Chasiv Yar, which could lead to an increase in the rate of advance. If Chasiv Yar falls, it will also put Ukrainian positions south of the city at risk. This is true for further Russian advances elsewhere. The delays in aid/mobilization have been costly. If Ukraine can stabilize the front and fix the manpower situation in 2024 when Russia has a number of advantages, 2025 could be more favorable because Western production capacity will increase and Russian equipment losses could become a greater issue. If the manpower situation does not improve, then the second half of 2024 will likely be more difficult for Ukraine than the first half. This bill will be vital, but it needs to be part of a broader long-term strategy for Ukraine. Western countries need to consider how to help Ukraine compensate for Russia's current advantages, including increased deliveries of long-range missiles. Rob Lee har talt; Ukraina har kommet ut i meget seriøse trøbbel pga. mangel på menn og ammunisjon. Demografisk sett hadde Ukraina nådd den kritiske grensen på 250,000 (døde, skadde) - høyere enn dette vil få alvorlige samfunnskonsekvenser og de trenger en halv million nye soldater i 2024 og eventuelt 2025. Det er en million avmønstrede soldater i Ukraina, men de kan ikke settes inn i aktiv tjeneste på nytt, da disse må erstattes. Mange hadde dessuten avmønstret i nyere tid pga. moralfall og ønsker ikke å slåss på nytt, de er i ferd med å komme i den samme stemningen som de franske soldatene under Nivelleoffensiven i 1917, som sluttet med et mytteri. De mange opptakene fra Donetskfronten vist at de russiske tapene har kraftig forminsket i de siste uker - i en krig hvor 90 % av tapene skyldes artilleri mener uteblivelse av ukrainsk artilleri at russerne ikke lenge mistet så mange menn som i november-februar. Til gjengjeldelse er de materielle tapene så enormt, at russerne mer og mer fant seg tom for tilgjengelige kjøretøyer, man deretter forsøkt å ta vare på etter best evne. Sullivan, Biden, McConnell, Trump og Jackson kan ha kostet oss enhver i slutten, på mer enn et halvt år kan 100,000 soldater ha blitt drept, tatt til fange, skadet og avmønstret sammen med tapet av meget strategiske viktige territorier. Dessuten er det oppstått et stort etterslep som Lee skildrer, som gjør at det kan ta hele året for å returnere til en fordelaktig situasjon på nytt. I Kyiv har det blitt klart at Zelenskyjs aggresjonslinje har vist seg altfor kostbart der man hadde gamblet sterkt på motoffensiven, men hans motvilje mot å tappe ut de menneskelige ressursene i en meget blodig krig og Zaluzjnyjs valg av strategi om størst mulig press i bredde for å tappe russerne for menn og våpen skyldes at man hadde vært i troen om at et avgjørende slag og etterfølgende tap for Putin ville tvinge fram politiske innrømmelser. Zaluzjnyj var dessuten ikke, som det var sett i ettertiden, en tilhenger av passiv-defensiv strategi i motsetning til Syrskyj. Det har i ettertiden vist seg at man hadde overfokus på Krim-halvøya med sin "strategisk plafring" som så langt har produsert lite annet enn en voksende regningsliste for Putin, som kan betale det samt betale i gull for alle menn som melder seg til krig takket være gulfaraberne og kineserne - (og Vesten) - og selv om raffinerier tas ut, vist det seg at det ikke vil ha rask virkning i det korte løpet. Ukraina kan ikke vinne i dette året. Det eneste som da gjenstår, er å selge seg så dyrt som mulig mens NATO går inn for å finne ut hvordan å stanse bruk av vestlige komponenter i russiske systemer og nøytralisere all EW-virksomhet, ettersom det på sikte er en meget stor trussel mot dem om Ukraina taper eller tvinges til kapitulasjon. Den politiske ledelsen i Vesten er apekatter med spikepistoler!!!!

"Orlan" is one of the main Russian reconnaissance drones in the war against Ukraine Among scientists and analysts studying changes within the russian army and their weapon systems during the military conflicts of recent decades, 2014 is considered a turning point. It can be argued that as early as 2008, after the invasion of Georgia, the russian invaders drew conclusions in preparation for further expansion against their neighbours. Alongside the adoption of the new military doctrine, they realised the opportunities of the intense use of aerial reconnaissance. In 2013, the “Orlan-10” aircraft-type unmanned aerial system (UAS) was taken into service by the russian armed forces. Although it can hardly be called a technological crown in the industry, nevertheless, in 2014, during the active warfare in Donbas, the system allowed russians to achieve a striking advantage over Ukrainian forces, which, at a certain point, were close to eliminating the russian enclave in the territory of Donetsk and Luhansk regions. With the help of these systems, the russians constantly conducted reconnaissance of the Ukrainian territory and, most likely, corrected artillery that fired at our units. Later, “Orlan” became a mass solution for the russian army. Today, its various versions (such as "Orlan-10", "Orlan-30", "Mosquito", etc.) operate on a daily basis on the battlefields of russia's full-scale war against Ukraine. Despite that fact, one can often find quite strange technical solutions in devices that were shot down or captured by the AFU. For example, a Canon SLR camera or a plastic bottle used as a gas tank. (Yes, these things fly on gasoline). Because of this, "Orlans" became the object of many jokes, kind of, “look, the russians are feeding them with junk”. Looking ahead, I would say there are not so many reasons to laugh about. "Orlan" is a tool widely and often effectively used against us. Versatility of application Let's skip the technical characteristics which can be easily found in the open source, except for specific modifications and what the military conveyor of the occupiers is supplying now. At least 5 km of flight altitude, 120 km of video signal transmission distance, and the ability to fly autonomously for hundreds of kilometres along a defined route (here, the Japanese SLR camera allows obtaining excellent reconnaissance material) make this, far from the most perfect in the world of UAVs thing, an effective and even formidable weapon against us. "Orlan" is a multi-purpose complex. It is used as a target designator, providing intelligence surveillance and reconnaissance, as an aerial photographer, and as EW/ES when needed. For instance, the Leer-3 EW system includes up to three “Orlan” UAVs which carry reconnaissance and GSM jamming equipment on board. Many missile attacks and shelling of Kyiv during the battle for the capital were carried out based on the results of reconnaissance, conducted by these UAVs. According to various estimations, at the beginning of the full-scale invasion, the number of these UAVs, owned by the russians, ranged from 1500 to several thousand vehicles. Production and UAV special features There is no doubt that the production of “Orlans” continues today. That is because, firstly, "Orlans" are being lost. Sometimes, they are being shot down, captured, as was in the case of the Kharkiv offensive operation. In other cases, they fall due to technical reasons. There is nothing new or surprising here, as in this war, UAVs are nothing more than consumables. So they are needed in large quantities and literally everywhere. Secondly, the russians are exporting “Orlans” which may also indicate that production has been running in one way or another. As for the production itself, today, it is known that the russians are able to produce an aerodynamic body without any problems. (Like us, by the way.) Another issue is its “filling” with the components, such as electronics, chips, communication, payload (camera modules, etc.), anti-jamming, and more. Despite Western sanctions, the russians somehow continue receiving components on which this equipment depends. From the open sources, one can learn that the UAVs contain components from the U.S., Japan, China, and a number of European countries. However, it is necessary to understand that the crucial thing is the possibility of using this equipment for its intended purpose. "Kometa", an invention of the russian engineers, can serve as a simple example. One of its modifications is installed on the UAV’s board. It is known that "Kometa" has the details designed by U.S. and Taiwanese companies. This so-called CRPA (controlled radiation pattern antenna) has a clearly defined and very important function - to protect the device from the effects of EW measures, which, in turn, attempt to jam the drone's navigation signal and knock the drone off the course. Imagine you are the operator of such a UAV. To control it from a long distance, you need to have both navigation and video signal. When one of these things is jammed, you still can return the drone (the mode known as RTL, or Return to Launch mode). But if there is neither one nor the other, you are dealing with a big problem. In case you need to work out a UAV mission for a distance of hundreds of kilometres deep into the enemy's rear, where it has to work in autonomous mode, the lack of navigation simply makes it impossible to conduct the mission. That is why russians seek to gear up their equipment with modules to protect this signal. This allows "Orlan" to perform the function of an aerial photographer for hundreds of kilometres deep into our territory, bringing back the data that the enemy uses, among all, for the conduction of missile strikes. Proven by years of experience A lot can be said about the pros and cons of this UAS. However, a few facts are indisputable: * "Orlan-10" and its other modifications should be considered a massive and fairly effective solution which, at various stages of the confrontation between the russian federation and Ukraine, either gave the russians a complete advantage in the aerial reconnaissance component, or did not allow to lose it. * The enemy has a significant number of the “Orlan” UAVs and vast opportunities for their use both at the frontline and in Ukraine’s rear. * The use of “Orlan” type UAVs by the russians in Ukraine (since 2014) and in Syria allowed them to gain a lot of practical experience in such application which was significantly expanded during the full-scale war against Ukraine. This enables russians to make not only military but also engineering decisions. This is especially important given the fact that the enemy possesses large resources and an extensive system of companies and design bureaus that implement and improve these solutions, often quite quickly. * There are still no sufficiently effective solutions to protect Ukraine against the activity of these UAVs and the consequences of this activity. What to oppose? Despite anything, as of today, we have no analogues of even such an imperfect UAS. It refers to both the technical specifications of this technical solution and the scale, that is, the number of UAVs produced. The point here is that it is not enough to just create a working sample that would bring results. The functioning of mass production and the ability to supply troops and carry out standardisation are necessary. The latter is specifically needed to make it a rather pleasant bonus out of the existing "zoo" of various UAS within the AFU than a problem. All this should encourage the Ukrainian Defence forces, designers, manufacturers, and state bodies to intensify their work in the direction of design, deployment, and production of their own mass technical solution which would be competitive and able to properly cover the needs of the AFU and other Defence forces participating in the repulsion of russian aggression. In addition, there is a need to speed up the development of tools that would be capable of systematically countering the penetration of enemy UAVs deep into our territory, to our airfields, enterprises, etc. So, it can be said we are rather dealing with the "working horse" of the aggressor's army, not with an object for jokes. Despite the certain obsolescence and dependence of "Orlan" on Western-made components, it continues performing significant work on the frontline and in the rear, posing a great danger to us. It is a multi-purpose product, capable of correcting the enemy’s artillery on the battlefield, directing missiles and drones at our infrastructure, logistics and military facilities in the rear, as well as carrying out EW/ES tasks. The mass character allows the russians to keep “Orlan” in their arsenal as a "staff" UAS that fits into the system and forms the system itself. This enables maintenance standardisation, operators training, and, at the same time, prevents shortages in UAVs. No UAV of this kind in Ukraine is so massive in numbers. Saken omkring de russiske dronene som settes i masseproduksjon - vi kan snakker om flere tusen - avslører at noe må gjøre med det globale delvaremarkedet som ingen har kontroll over, ettersom vestlige komponenter er blitt et våpen ikke bare mot ukrainerne, men også må Vesten selv - i en russisk-vestlig krig risikere man at millioner av mennesker kunne bli rammet med våpen med essensielle vestligbygde komponenter. no one limits the russians in their ability to fire missiles at Ukraine, which largely consist of Western components. instead, a lot of restrictions were imposed on Ukraine regarding its self-defense. it seems that many would prefer that russia destroy Ukraine and get its resources for further aggression against the West. suicidal logic Denne logikken kan også omfatte OSS! Jeg vil ikke være overrasket om det er flere titalls millioner elektroniske komponenter fra vestlige land som kan benyttes for produksjon av enhver fra et ICBM til en drone i Russland, Nord-Korea og Iran for minst et par tiår! Det har kommet rapporter om overdrevne salgstall og mangel på elektroniske basisvarer som kom meget overraskende på amerikanske militære som først i vinteren 2023-24 begynte å innse hva det var som hendt; selve reservelagre, ledige produksjon og annet som fantes i tredjelagring har forsvunnet verden rundt. Vår liv og sikkerhet er satt i direkte fare som et resultat av delvaremarkedet, som kan ha bidratt sterkt til å hemme den militære opprustningen.

Ukraine’s star brigade in dire state due to lack of weapons and its own mistakes | International | EL PAÍS English (elpais.com) Det er en trist fortelling om hvordan Donetskfronten kunne ha dels kollapset; 47. brigade har meget seriøse problemer - de har nå bare to tilbake ut av 11 Bradley stormpanservogner, mange var utslått fordi de var allerede sterkt utslitt i forveien, og en tredje som måtte ut av Ukraina for reparasjon. De var desimert under den ukrainske motoffensiven i 2023; The 47th Brigade is the product of former commander in chief of Ukraine’s Armed Forces Valerii Zaluzhnyi’s commitment to create a flagship unit to lead the counteroffensive in June 2023. A mechanized infantry brigade is a unit that uses armored personnel carriers. It was founded in the fall of 2022 and in the last year alone, it has had four commanders, an unprecedented turnover. The first commander of the brigade, Lieutenant Colonel Oleksandr Sak, was relieved in September 2023 after the catastrophic offensive on the Zaporizhia front. The 47th Brigade lost 30% of its soldiers in three months, according to military sources consulted by this newspaper that summer. Sak was replaced by Colonel Oleksandr Pavliuk. He held the position until last January. Military members of the brigade publicly accused him of not understanding the internal workings of a structure based on NATO models and of replacing infantry casualties with soldiers who were not prepared for front-line combat operations. Dmitro Riumshin, Pavlii’s replacement, lasted only two months as commander of the 47th Brigade, from January to March. Several sources consulted say that he was dismissed first due to the high number of casualties in Avdiivka and the second, because he was not close to the new commander in chief of the Armed Forces, Oleksandr Syrskyi. The howitzers, donated by the United States, were no longer precise enough due to overuse and, more importantly, they no longer needed as many personnel due to the lack of ammunition. “If we focus so much on the 47th Brigade it is because it is famous, but its problems are seen in the rest of the army,” Personellmangel. Ammunisjonsmangel. Mangel på evne for å vedlikeholde kjøretøyer og våpen. This newspaper interviewed two other soldiers from the 47th Brigade in November 2023. Both have been discharged from the army. One of them, Ivan, captained an infantry squad in the northern sector of Avdiivka, where his soldiers were holed up on the railway tracks. He lost his entire unit, the 17 soldiers were either killed or captured by the enemy. Russia took Avdiivka in February. Since then, it has advanced six miles in the direction of Pokrovsk, the rear base on the Donetsk southern front. Fear is growing in the farms of the region, which are progressively closing their facilities and moving their machinery to other provinces. “I know of a company with 80 soldiers that suffered 65 casualties in one week. Before, for every Ukrainian casualty, there were three Russian casualties. Now we are almost on par.” That’s according to Phoenix, who uses a pseudonym to hide his identity. He’s a civilian who works for the high command on the Pokrovsk front and for the Ukrainian intelligence services. According to Phoenix, in the northern sector of Avdiivka, the Russians took advantage of the coordination problems between the 47th Brigade and the 25th Airborne Brigade. Magura confirms that in this northern sector, where they are now resisting in the village of Ocheretyne, “there are errors in coordination between brigades, but this is because the situation changes very quickly.” The scenario is worsening fast for Ukraine, and adapting takes time. Phoenix gives two examples of changes in brigades with NATO armament such as the 47th, changes resulting from Russia’s dominance of airspace thanks to its fleet of reconnaissance drones and bombers: “The usefulness of the Leopard [German tanks] on the front line is now nil, they don’t last.” In an article published on Saturday, military officers consulted by The New York Times said that the 47th Brigade lost several U.S. Abrams tanks in Avdiivka because they do not have sufficient short-range anti-aircraft defenses against drones. It’s not just the threat of attacks from Russian drones, like the Lancet, or smaller aerial vehicles that can destroy a tank’s turret; Magura adds that the enemy has installed anti-tank missile systems in Avdiivka that are difficult to avoid. “Russian tanks are also dropping like flies, but they have hundreds; if we destroy 10, there are three others that accomplish their mission,” says Phoenix. The U.S. M-777 howitzer, which in 2022 were key to successful Ukrainian offensives in Kharkov and Kherson, have today taken a back seat, says Phoenix, because they are not self-propelled weapons and operations with them take too long given the Russian air threat. Doktrineproblemer som ødela den ukrainske motoffensiven da det vist seg at NATO-doktrinen er svært malplassert i en moderne mellomstatlig konflikt mellom teknologiske jevnbyrdige motstandere, har ikke blitt løst; “I have spoken with a thousand soldiers on this front and my conclusion is that NATO’s military theory is useless if you do not combine it with the Soviet one, which is the Russian one,” says Phoenix. “They are getting better and better every day, their weapons too. And we lack everything,” Russernes våpen bli ikke bedre. I virkeligheten er støtteapparatet som har blitt meget sterkt forbedret fordi man hadde tatt fordel av den høyteknologiske overlegenheten innenfor elektronikk - stort sett vestlige komponenter som sanksjonene skulle ha stoppet - for å skape effektiv EW som overgikk enhver ukrainerne har og som NATO er uforberedt på, å forbedre egne samband slik at "kjøttveivalsen" kunne fortsette uhindret - hvis seksti soldater på de tre gjenværende stridsvogner kom fram, er kampen over før et skudd var løst - og presisjonsegenskaper for egne ildledelse og samordning av ildstøtten for de avanserte enhetene. Dessuten er det russiske overtaket enormt; Magura — the code name of the 28-year-old sergeant, an architect by profession — shares two devastating facts: for every armored infantry vehicle that the Ukrainian army has, the enemy has 10; for every Ukrainian soldier defending the Avdiivka front, there are 30 Russians attacking them. Det kan bare betyr at de involverte brigadene i Avdijivka-frontsnittet - som er på tre brigader - har så tynne bemannede frontstillinger at bare få hundre soldater om gang er der på flere kilometers bredde, mens russerne sender ut flere tusen menn hver dag i et til to dusin separate fremstøt med to hundre til tre hundre menn om gang. FPV-trusselen betyr dessuten at ukrainerne ikke kunne deployere sine panserkjøretøyer så liberalt, og motortrøbbel som reparasjonsbehov gjør at man har altfor få tilgjengelige kjøretøyer. De vestligbygde kjøretøyene kunne ikke repareres på feltet; russerne derimot hadde lært seg viktigheten av å fikse opp sine kjøretøyer nærmest mulig frontlinjen, så meget at det er oppstått en "industri" med DIY-virksomhet (DIY - Do It Youself) som sett med blyatmobile-stridsvognene. De har fordel med at de har flere tusen utrangerte kjøretøyer å hente delvarer fra, de kunne bare plyndre flere tusen vrak for å reparere egne kjøretøyer på kort varsel. Flytrusselen betyr at man ikke kan bare frakte inn og ut stridsmateriell; mens ukrainerne knapt kunne ramme logistiske mål og mål bak russernes rygg med for lite ammunisjon - kunne russerne derimot sette infrastrukturen bak ukrainerne under effektiv ild med artilleriraketter på 30-50 km hold, glidebomber på 20-30 km hold og kryssermissiler som Iskander-K og Tornado. Ukrainerne forstyrres hele tiden i kontrast til russerne. Mens ukrainerne tviholdt på sine underbemannede kampenheter uten meningsfull oppbygning av erstatningsfolk med langvarig trening hadde russerne derimot klarte å bygge opp erstatningspersonell uten tap av kompetanse i løpet av 2023, og dermed kunne sette dem inn i det nye året 2024 fordi de hadde klarte å avbelaste sine styrkene med de månedlige "rekruttene" som sendes i den visse døden for å drukne ukrainerne i blod. Det var en meget stor feil av Zelenskyj å stoppe krigsmobiliseringen i oktober-november 2022! Da slaget om Bakhmut intensiveres i senvinteren, nektet han å starte på nytt og istedenfor mobilisere litt og litt, for å bringe inn dårlige trente menn. Hadde mobiliseringen vært i full styrke uten avbrudd ville personellmangelen ikke ha blitt kritisk i april 2024. Dessuten hadde ammunisjonsmangelen blitt katastrofalt; det var oppdaget i sjokk at mye bomull for ammunisjonsproduksjon måtte kjøpes fra Kina som har satt begrensninger på salg, og at robotautomatisering av ammunisjonsproduksjon har skapt produksjonstak som ikke kunne sprenges, da det ikke er mulig; samtidig som politikerne ikke klarte å forstå at direkte inngrep er nødvendig. Kaoset i kongressen ansporet av Trump har fulgt til et halvt år med sulteforing mens europeerne kranglet og kranglet. Både Ukraina og Vesten hadde feil strategi med for mye arroganse og for lite virkelighetskontakt. I krig; all eller ingenting.

De gule er Kinzhal-missilene. Det er mulig å forstå grekerne som føler seg sterkt truet av den aggressive Erdogan i Tyrkia, som nå ønsker seg et hangarskip i tillegg til mellomdistanseraketter som kan treffe Athen fra hele Tyrkia; men så definitivt IKKE Spania! Det spanske landet ligger i et fredelig avkrok med et "vennligstemt" naboland, Marokko, tross uenigheter omkring de spanske enklavene (som var erobret i 1400-tallet) som har sterke bånd med USA - og det er lav krigsfare omkring den iberiske halvøya. Selv hvis det bare er 3 batterier, kunne de ha gitt minst et batteri til Ukraina. Nå er anskaffelsesproblemene omkring Patriot blitt synliggjort for det politiske etablissementet i Vesten som kan ha vært i troen i lang tid at nye Patriot kunne leveres tidsnok, men det var før det blir oppdaget at det er for lite elektronikkproduksjon - og at militære i deres land er meget sterkt motvillige mot å gi fra seg så kostbare og ettertraktede våpensystemer. Ved nærmere granskning er det tegn på at det hadde hendt hamstring for salg til andre fremfor etterforsyning og levering til Ukraina. Ifølge missilprodusenten Lockheed Martin som er en troverdig aktør, er produksjonen av Patriot-missiler på 500 per år i 2023, og dette vil økes til 550-600 i løpet av året 2024. Men da betyr det at det hadde blitt produsert 700 til 800 missiler som minimum i 2022-2023 og det er mulig at til sammen 1,000 har blitt produsert siden februar 2022 i april 2024. Ukrainerne har bare brukt en tredjedel av dette hittil - som stort sett var hentet fra militærslagre. Før 2022 skulle RTX være i stand til å levere 5 systemer per år, men mye av produksjonskapasiteten var ikke ledig for verken vestlige militære eller ukrainerne, slik at det gikk sløvere enn forsvarlig. Langt sløvere enn politikere var klart over. Og i Norge har man nå store problemer; det er simpel ikke nok NASAMS, hele 7 NASAMS-batterier er ikke levert fra ulike land deriblant Norge og fra USA skulle 12 ha kommet til Ukraina, bare et lite fåtall kom fram. Det var oppstått alvorlige problemer omkring RTXs elektronikkproduksjonen som bare hendt i USA, fordi komponentene som AN/MPQ-64 Sentinel hadde meget lav etterspørsel i lang tid før 2022. Så langt ser det ut at problemene ikke er løst. Ikke rart, bare 300 Sentinel radarsystemer var bygd i 1995-2024 i mindre enn tretti år! Det er langt flere Patriot-radar i sammenligning.

Yak-52 var en suksesshistorie fra Yakolev (Jakolev på norsk) med 1,800 stykker produsert, men var merkelig nok lite populært i tidlige Sovjetunionen etter murens fall, da hovedparten av markedet hendt i Vesten og Øst-Asia hvor flyets utmerkede egenskaper gjort dette populært som et attraktivt atletfly for flyoppvisninger og som privatfly. De fleste i Russland og Ukraina var i sterk forfall i dette århundret, mindre enn 100 er operativ i Russland. Dette kan være fordi de fleste flyene tilhørte "DOSAAF", en paramilitær sportsflyorganisasjon. Ukraina har en DOSAAF. Det kunne ikke være mer enn få dusin Yak-52, som kan militariseres med mitraljøsepoder montert under vingene - og det finnes massevis av forskjellige propellfly som kunne armeres på liknende måte, men Yak-52 har en vesentlig fordel ved at det kan flyr på lav hastighet uten å risikere stall, marsjhastigheten er bare på 190 km/t. Det var oppdaget at Shahed-droner ikke kunne skytes ned med mitraljøser av jetfly etter et par fly krasjet som et resultat, og det var enda verre med andre droner som Orlan, da disse flyr som regel på 100 til 200 km/t. Selv russerne oppdaget problemer med bruk av kamphelikoptre som sliter med å sikte seg på sløvgående droner, og transporthelikoptre som sliter seg ut når de skulle skyte ned droner. For å være ærlig; replikafly basert på kampfly fra 1.vk som den røde baronens Fokker Triplane vil være fortreffende fordi de kunne flyr så sløv med stor stabilitet med tung bevæpning og god manøverevne. Disse kan dessuten ikke benyttes over felten på rundt 10 km hold fra russiske stillinger ettersom speiderdroner flyr på flere tusen meter høyde, og må dermed bare benyttes der droner er kommet dypere inn i landet. Opptakene - det er kommet flere som vist flyet - avslørt at det kan ikke ha hatt våpen. Trolig var dette et rammeangrep bokstavelig talt. Propellen hindrer bruk av prosjektilvåpen fordi man risikere å skyte bort propellblader. Synkroniserte maskingeværskyts kan bli nødvendig i fremtidige sløvgående propellfly, som det hadde vært fra 1915 til 1950, selv om det finnes eksempler på at visse Yak-skolefly kunne få et maskingevær montert i den ene vingen. Vi får da håper på at de ukrainske Yak-52 flyene har maskingeværvåpen - og god sambandutstyr, ettersom tidlig og organisert observasjon av fiendedroner er essensielt. I det minst trenger ikke Yak-skoleflyene annet enn gressfelter for avgang og landing.

Dette kan ikke anbefales av to enkle grunner; for det første er DJIs grådighet så sterk, at ukrainerne kan fremdeles kjøpe enorme mengder for egne bruk, for det andre er ingen vestlig droneprodusent i stand til å overta DJIs rolle fordi man ikke bruker samme filosofi som kineserne - mest praktisk og enkelt mulig. I USA er mange i stigende harnisk da det var innsett at droneprodusenter sliter kraftig med å la være med å bruke dyrere materialer og at altfor mange komponenter kom fra Kina, som ikke kunne erstattes. Kineserne hadde et forsprang på et helt tiår. DJIs filosofi gjør den kinesiske droneprodusenten, som beskyttes av patentrettigheter, så populært at ingen, selv ikke kinahatere, kunne komme forbi faktumet om at det kinesiske selskapet har en ufattelig vinnersak i møte med kjøperne av alle sorter. DJI er bare rett og slett for god, de er i verdenstoppen innenfor sivilgraderte droner hvor de kunne dominere hele verdensmarkedet - så mye som 90 % av kommersielle droner, spesielt for overvåkning, kom fra DJI, og data vist at hele 60 % av alle solgte droner av alle typer i året 2022 i USA kom fra DJI. Det er fabrikker i USA som produsere DJI, men med vitale komponenter fra Kina. " - especially since U.S. suppliers have not proved they can compete on cost or quality - " Mye tyder på at Countering CCP Drone Act-loven kan bli vedtatt, men dette kan bli et selvskudd så det monner, for det er flere titalls millioner droner alene i USA hvor det er meget sterk etterspørsel etter billige og praktiske droner, spesielt i dyrtid, i et marked som kan kollapse om altfor dyre og uegnede droner skulle overtar. Patentkontoret kommer til å stoppe alle som vil etterape DJI, som har skaffet seg patentbeskyttelse for nærmest alt som gjør en quadcopter og deretter en FPV suksessrikt. A Chinese Firm Is America’s Favorite Drone Maker — Except in Washington (yahoo.com) Her er noen av kommentarene; " -When American drone manufacturers make an actual drone that isn't 10 years behind the times and can actually compete then ban the Chinese drones. I fly drones every day for work. I only use DJI because nothing competes with them. They are cheap, easy and have all the advanced functions while American made drones cost 4x-6x more, have less functionality and are more complicated to fly. Most of the chinese drones have more safety features and are less likely to crash than American made drones. This is just protectionism gone wrong - " " - DJI drones are the best and most reasonably priced on the market and it isn't even close. They are actually set up so you cannot fly in certain areas due to dangers or secrecy, so I have no idea why any rational person would have an issue with them. It's just pure ignorance. If anyone is truly worried about Chinese electronics having a backdoor that could be accessed to create chaos, you better look at your routers, modems, smart appliances, etc. It's just another chicken little mentality that is stripping us of our right to buy what products we want - " " - The Chinese drones are much better than USA made. The only way USA manufacturers are keeping afloat is supplying the US military. Most other country's military are using Chinese drones because they are more reliable and versatile in the majority of situations - " " - DJI makes the best drones in the industry. USA is shooting itself in the foot. If all countries are open, the world would be more advance and safer. After all we stand on shoulders of those before us. But of course jealousy rules -" " - The U.S. is so far behind in technology and innovation we have to rely on other countries and nations. We lost manufacturing at least 30 years ago and it will never come back. There are no more apprenticeship programs anymore because colleges and universities were supposed make everyone a white collar worker - " " - As you can see American manufacturing died slowly starting forty years ago. Corporations moved their operations out of the country with no resistance from government and media promoted the right wing lie that immigrants were taking all of the jobs. All this happened while you were distracted with the same issues used today which are race, religion, abortion, welfare and gay community issues. Dividing and conquering the masses is easy. All you really need is racists, misogynists and religious nuts - " Det er BAD. Det er ikke bare innenfor dronemarkedet Vesten har kommet svært langt bakover, de har også fått store problemer fordi de var så sløv med å sikre tilgang på sjeldne metaller, uvillig med å beskytte solcelleprodusenter som nå er myrdet, alle som en, etter hele solcellemarkedet oversvømmes med kinesiske varer, og med å elektrisere bilkjøretøyet - slik at Kina i dag er i samme posisjon som Japan i 1980 i det globale bilmarkedet, med en forskjell; kineserne er generelt bedre enn ventet. I Oslo hadde man fått trøbbel med batteribusser som ikke klarte seg godt i snøfylte veger som ikke var tilstrekkelig ryddet av vegmyndigheter, og på glatt underlag som utløse vektproblemer fordi en batteribuss er forskjellig fra en dieselbuss. Nærmest alle bussprodusenter hadde feilet - med et unntak; det er ingen som helst omtalelse av de kinesiske BYD-bussene i verken Oslo eller andre by hvor snøfallet og ekstreme lave temperaturer hadde hendt. BYD fortsetter der andre som VDL sviktet. Vesten har blitt utkonkurrert av Kina på flere felter. I USA er de blitt så desperat da de fant ut at deres skipsverftene ikke lenge kunne bygge skip raskt nok som før, at de i stigende grad ser mot Japan, det er endog diskutert om man burde la krigsskip bygges i Japan. For tjue år siden var EU verdens ledende skipsbygger, nå er det Kina, mens EU opplever katastrofale tilstander, slik at bare luksusfartøyer fremdeles selges - selv om alt kineserne bygger, har tyskproduserte skipsmotorer! I Ukraina hadde amerikanske dronebyggere fått sjokk da de innså at virkeligheten er mer brutalt enn de trodde, de hadde ikke forstått hvorfor DJI-filosofien var så effektiv, før de fant ut at deres droner var elendig, patetisk og verre enn brukløst der DJI så glatt dominerer.

Det er en korrekt vurdering. Hvis de ukrainske myndighetene skulle forlange utlevering av stridsdyktige menn fra Norge for krigsmobilisering, burde vi tillate dette - fordi for mindre stater er det rett og slett for farlig med toleranse for faneflukt, spesielt i internasjonale kriser med reell krigstrussel. Når det bryter ut krig mellom Norge og et annet land, vil hele den mannlige befolkningen få reiseforbud for at disse skal være tilgjengelig for å utøve deres plikt til beskyttelse av folk og stat mot aggressorer. Det innbar også at menn som kom seg ut til utlandet i faneflukt, må returneres. Det er ikke så lenge siden det var straffbart for menn å unnlot seg militærtjeneste også i Norge, fram til 1814 innbar det tap av ære og liv for en militærsfornekter eller faneflyktning, da slikt regnes som sterkt vanærende i øyne på samfunnet. Det blir lett å se dobbeltstandard ettersom man hadde oppmuntret russiske menn til å flykte for å unngå militærtjeneste og samtidig skulle tvinge hjem ukrainske menn for at disse skal bli soldater, men det hviler på saken om hvem, ikke om hva. Fram til levende minne var militærtjeneste og ytelse for regjeringsmakt, samfunnshensyn og for folkets ve og vel obligatorisk for den mannlige befolkningen - slik det har vært i uminnelige tider her i Norge. Likedan i alle land med nasjonalstatelig styring som Ukraina selv. Zelenskyj hadde trenet saken om mobilisering i mange måneder - og han hadde stoppet nasjonalmobilisering til fordel for delvis mobilisering (som vist seg å være en meget dårlig ide) i høsten 2022; fordi man vil unngå folkelig misnøye. Men misnøye er en del av krigshverdagen. På felten er de ukrainske soldatene drevet på retrett - russerne tvinger seg inn i landtungen mot Vovcha-demningen i vest og er i full gang med å rulle opp forsvarslinjen foran Novopokrovske og Novoselivka Persha. Mot sør har russerne tvunget seg inn i Krasnohorivka - så snart tettstedet faller, vil ukrainerne ikke lenge være i stand til å se millionbyen Donetsk som vil dermed ligger 15 km vekk fra dem. For ett år siden var avstanden bare halvparten eller mindre ned til 2-3 km. Det simpelt er ikke nok menn og ammunisjon.

GLSDB kom til Ukraina på grunn av Jake Sullivan som fikk Biden til å "sverge" på at han ikke vil levere ATACMS, og i mange måneder holdt tilbake ATACMS som vil ha hatt en avgjørende rolle under den ukrainske motoffensiven, inntil det var for sent - og da det i slutten vist seg at GLSDB ikke kunne benyttes, måtte man bare gi opp. I slutten sitter alle med en stor bitterhet mot Biden som lot seg for lett påvirket til å gjøre fatale feilvurderinger som vist seg altfor kostbart, og Sullivan som har mistet mye sympati og støtte, gjenstand for voksende sinne. Noe av dette reflekteres i et helt nytt press på Scholz i Tyskland som hadde Sullivan som hans viktigste allierte i USA. Den beste nyheten midt i all elendigheten - ikke bare i Ukraina, men også i USA hvor det vist seg at høyesteretten aktuelt kan gi Trump absolutt immunitet i slutten - er om Biden endelig tar fornuften til seg og ber Sullivan om å fjerne seg ut av hans åsyn og aldri viser seg igjen i Washington. Sullivan var også sentralt i den amerikanske håndteringen av Israel under Hamaskrigen og de amerikansk-iranske "samtalene" som alle nå vet er poengløst fordi iranerne nå seriøst prøver å lage atomvåpen i slutten. For Biden - og Vesten for øvrig - er Sullivan blitt en "dårlig investering".

Aragones er en uvanlig tegneserieprodusent fordi han ikke bare forbant humør med politisk satire i de siste tjue år, han var også en latino med meksikansk opprinnelse som dro til USA som immigrant - han kunne ikke snakke engelsk uten for sterk spansk aksent - som er hyppig kjent i Norge helt siden 1980-årene. Groo-serien var av og til vist i enkeltblader og som biserier i tegneseriemagasinblader som var populært i 1990-årene. Det som er så spesielt med Aragones, er at han var en bifigur i et belgisk-fransk tegneseriealbum utgitt her i Norge mange år før hans egne tegneserie kom hit; han var den barske mannen med den store barten som rettet pistolen mot den mannlige helten i "Natasja: En Ufo i søkeren" fra året 1982. Dette og det etterfølgende albumet var Francois Walthérys mesterverk om tidsreise, roboter, fremtid etc. - og han hadde møtt Aragones som den gang var i ferd med å bli en legende i det amerikanske serietegneseriemiljøet, spesielt gjennom MAD satirebladet (vi hadde noe liknende, Pyton-bladet som var startstedet for Norges største tegneserietegner.) Aragones traff blink flere ganger sammen med hans venn Evanies gjennom årene. Og han har en stor fanskare i Norge.