HW1

her er det vel mer snakk om forventet antall brukstimer/kilometer enn antall år. F.eks disse joggeskoene burde tåle ca 500 km.

Kom tilfeldigvis over kapittel 13 i forskriften. Du plikter vel i utgangspunktet å opplyse om at du ikke faktisk studerer, og lånekassen kan kreve tilbake penger som er uriktig utbetalt umiddelbart (usikker på om lånekassen faktisk gjør dette) https://lanekassen.no/nb-NO/regelverk/tildeling/del4-kapittel13/#106

For å svare bedre på det trådstarter egentlig spør om, Det var en her på forumet som for kort tiden siden spurte angående det å søke på ett studium, uten hensikt i å fullføre. men hvor det eneste målet var å få studielån. Dette er helt lovlig men noe jeg mener er dårlig gjort mot samfunnet som helhet. Edit: merk etter å ha lest litt mer om det så tror jeg ikke lenger at det er helt lovlig å melde seg opp til studium uten å ha planer om å gå bare for å få studielån, (se kapittel 13 i forskrift om studielån)

Muntlig avtaler er bindende. Naboen er drittsekk men jeg har ingen tro på at han i utgangspunktet hadde retten på sin side. Eneste grunnen til at han "vant" var at han var villig til å lyve. Og at han som satte opp gjerdet ikke ville krangle om saken. Det å påstå at det er lovlig blir det samme som å si at tyveri er lovlig så lenge du ikke blir tatt.

Naboen din burde høre med sin boligselgerforsikring og eiendomsmegler. Advokaten som har med boligkjøperforsikring burde ikke få diktere hva boligselger skal gjøre. Jeg ville vært forsiktig med å lytte til advokaten til boligselgerforsikring angående ting naboen din må betale selv. Altså det som ikke blir dekket av forsikringsselskapet

Selvfølgelig. hvordan skal dette kunne skade?

Så på ladeboks for 2-3 år siden. På det tidspunktet så var det hvertfall noenlunde vanlig å få ladeboks ferdig med cee kontakt fra leverandør. Altså man hadde enten cee kontakt fra før også kjøpte man en hjemmeboks som var terminert med cee kontakt og koblet til denne selv. jeg tenkte på denne løsningen som en grei måte å kunne ta med boksen når man flytter. Problemet med denne løsningen er at avhening av hva slags vern/løsning som var bakover så var det forskjellig krav til ladeboksen, og det vil ikke nødvendigvis være trygt å putte enhver ladeboks i ett CEE stikk. (fordi hvordan CEE stikket er sikret, om det er B-vern osv kan variere fra installasjon til installasjon) (har flyttet nå, ble aldri installert noen ladeboks, ladet med stikkkontakt når jeg bodde der) Edit: link til ladeboks som selges med tilførselskabel https://www.elbilgrossisten.no/collections/viridian-ladebokser-ladeutstyr/products/viridian-e-lite

Merk, du vil få skatt på gevinsten av salget av leiligheten til AS-et. (med mindre du har bodd der ett av de siste 2 årene). Leiligheten må så vidt jeg vet selges til markedspris. Måten å gjøre dette uten gevinst skatt på er enten å bo der selv, eller gå over grensen til å drive som næring og omdannet næringen til AS. (hvis du eier og leier ut 5 eller flere leiligheter så vil dette være næring, og du kan omdanne deler av enkeltpersonnæringen til AS). Hvis du selv har behov for legliheten og den står i ett AS så kan du ikke si opp leietaker med den begrunnelse at du skal bruke leiligheten selv Merk at så lenge du har leiligheten privat så kan du alltid velge å flytte inn selv for så å selge etter ett år skattefritt, den muligheten er borte når du har omdannet til AS. Jeg tror ikke banken vil gi noe mer i totallån fordi du har delt ansvaret for lån mellom deg og et aksjeselskap, men banker kan noen ganger være litt irrasjonelle. Mitt råd er å snakke med flere banker om det du ønsker å oppnå totalt sett.

Jeg anbefaler at du bytter sparekonto til en med høyere rente. F.eks MM bank tilbyr 4,1% https://innskudd.mmbank.no Bedre å ha bankinskudd + gjeld til lånekassen når du skal kjøpe bolig enn ingenting.

Livsarving er som Mag ne skriver nedstigende linje Definisjonen av livsarving står i arveloven §2 andre ledd.

Det å kjøpe aksjer for 400 000 kr i kongsberggruppen er egentlig en filleting. Men man må være litt idiot for å ikke forstå at når man forvalter fellesskapets midler så burde man ikke sitte på begge sider av bordet. Men ser at han også har såpass selvinnsikt nå når media har vært å spurt.

At lønnsøkninger gir inflasjon synes jeg er en bakvendt tankegang, Inflasjon gir lønnsøkning mener jeg er mer normal måte å se det på. Videre så har norske kroner falt masse i verdi i det siste, (litt opp igjen nå, men fremdeles masse ned), Når alt vi importerer fra utlandet går opp 20% ekstra pga av valutaendring så er det ikke rart at vi får 5% ekstra inflasjon. Effekten av renteøkninger/nedganger er vanskelig.

Ring utleier og spør om å gå fra avtalen, jo før jo bedre. Burde gå fint for utleier å få leid ut på nytt nå, er nok verre om 4 uker,

Det er en viktig forskjell mellom at du har ansvar for noe, og at du har ansvar for noe alene. I mitt hode så vil alt gå bra med deg/dere så lenge din slektning har evne/ressurser/penger til å erstatte eventuelle tap. De tilfellene du får problemer i er når din slektning ikke har penger/mulighet til å ta ansvar for de feilene han har gjort.

Jeg vet ikke hvorfor DNB får de tallene de får. Når jeg tar opp tabellen til DNB så ser jeg at de har ett siste avdrag som ofte er på noen kr. måneden etter at du egnetlig skal være ferdig med lånet. si f.eks hvis du låner 25 år fra 15.07.2023 så burde siste avdraget vært 15.07.2048, men DNB har i tilegg beregnet ett avdrag til på 191 kr den 15.08.2048, jeg går utifra at dette siste avdraget er for å fikse øreavrunding. Jeg får det ikke helt til gå opp når jeg legger til denne sluttsummen heller. Er du sikker på at termingebyret på 60kr per mnd er riktig, ifølge google så er termingebyret 65 kr.

Hei, ser ut som om DNB har regnet med at renten er 5%/365 dager per år. Det ser ut som om hvis du istedenfor 5% rente bruker 5%/365 dager * 365,25 dager så får du DNB sitt svar. Så svaret ser ut til å være at DNB forventer rente for en ekstra dag i år med skuddår.

bas21 skal fungere og er gratis. Har aldri brukt det selv. Jeg tror det er ett program du har lokalt på pcen, så det er viktig at du tar sikkerhetskopier selv. (tror det burde være mulig å sette det opp sånn at bas21 lagrer direkte til dropbox e.l.)

Hvis du snakker om hvordan annuitetslån endrer avdrag ved endring av rente så vil jeg påstå at dette er ganske nærme allmennkunnskap Jeg gjetter på at det at avdrag endrer seg på annuitetslån ved endring av rente (dempeeffekten) er noe 30-60% vet hva er. Jeg husker at vi lærte om serielån og annuitetslån på barneskolen. (Jeg husker det spesielt fordi læreren feilaktig(etter min mening) fremstilte det som om serielån var bedre (billigere) enn annuitetslån) (jeg er usikker på om jeg lærte om dempeeffekten av annuitetslån på det tidspunktet)

Til info så er det noe feil med tallene/beregningene dine. (jeg er enig i det du skriver ellers, jeg personlig synes ikke mat er dyrt) 12920 fra 15% til 0% mva = 12920/1,15=11 235 12920 fra 15% til 7,5% mva = 12920/1,15*1,075= 12 077 Videre så går jeg utifra at 12 920 kr er feil årspris på mat. Det ser ut som om du har skrevet årspris men ment månedspris. (12920 er altfor lavt på årsbasis, men ser ut til å være noe høyt på månedsbasis)

Eventuelt så kan du se om du klarer å finne en bank som støtter fast overføring med kid nummer, men som du kan ha vanlig bankkontonummer i. (f.eks sette opp fast trekk til din bankkonto i DNB, også sette opp fast trekk fra din bankkonto i DNB videre til Morrow bank) Edit: en annen ide er jo også å bare legge inn f.eks legge inne innbetaling hver måned det neste året manuelt, tar ett par minutter og sette opp, men da har du fått "automatisk" overføring i 12 mnd framover.

Stå på krava, i den grad de har tilsvarende produkt med minimale endringer så burde det vært en nobrainer at du fikk dette, Jeg ville kontaktet elektrokjeden på nytt, og sagt at hvis ikke de gir deg tilsvarende produkt selv, så går du å kjøper tilsvarende produkt hos konkurrenten (dekningskjøp) og krever at de erstatter kjøpsprisen. Elektrobutikkens ansvar er på ingen måte begrenset til det du kjøpte produktet for. Jeg ville ignorert det butikken/produsenten kaller garanti og sagt at det er en reklamasjonssak.

spørsmål om lønn røde dager når man har arbeidstid etter skiftplan. Eksemplet her er rent teoretisk da det ikke er ett faktisk problem for meg. Så vidt jeg vet så er det pliktig å gi lønn for 01. og 17 mai hvis dette faller på en vanlig arbeidsdag. Hva skjer i bedrift hvor arbeidsplanen styres av at arbeidsgiver setter opp en vaktplan noen uker i forveien, f.eks dagligvarebutikk, hvor man jobber litt forskjellige skift men 4-5 dager hver uke, (jobber f.eks tirsdag-lørdag). Arbeidsgiver vil jo da aldri sette opp skift på en fridag. Vil person på denne typen arbeidsplass få noe betalt for offentlig fridag?

Grensen er 40 000 eller mer. så max grensen er vel 39 999. ( i praksis 39 000) Så vidt jeg vet så er det lov å motta deler av beløpet kontant selv om kjøpet totalt sett er over 40 000. (annerledes enn med 10 000 kroners grensa for fradrag, hvor enhver kontant delbetaling er fradragsfri). Hvis du har inngått bindene avtale om kjøp på forhånd og det ikke da er avtalt direkte at du skal betale med bankoverføring så kan du kreve å få betale i kontanter. (bilforhandler kan i utgangspunktet velge å la være å inngå avtale om du sier at du skal betale kontant, men hvis det er inngått bindende avtale så er kontanter lovlig betalingsmiddel, (ofte så vil betalingsmetode være en del av avtalen))

Rentefond er etter min mening noe som passer for pensjonsselskaper/stiftelser/foreninger o.l som trenger å plassere noen millioner uten å være i obligasjonsmarkedet selv. Som privatkunde så mener jeg at det er bedre/lettere å sette renteinvesteringer direkte på høyrentekonto, (i den grad summen er garantert av sikringsfondet) Avkastning/risiko i rentefond er ikke god nok til at jeg ville vurdert dette som alternativ til indeksfond(aksjefond). Jeg har ikke lest artikkelen du linker til da det er en pluss sak.

Bedrifter sikter normalt ikke etter "samme overskudd", bedrifter ønsker naturligvis høyest mulig overskudd. Hvis man selger noe så ønsker man naturligvis høyest mulig pris, store bedrifter er rasjonelle og selger ikke billig bare fordi de ikke trenger mer penger. Det tar lang tid før renteøkninger slår inn i prisvekst i konsummarkedet. (rentekostnader/indirekte kostnader får effekt, men det tar lang tid)