HW1

Den som bor der får eiertid, og kan selge skattefritt, han som ikke bor der kan ikke. Man kan sannsynligvis innordne seg ved at ene bor der først, for så å selge sin andel til broren som ikke bor der for at den personen da skal få lov til å opptjene eiertid. (kan utløse dokumentavgift hvis det er en selveier leilighet) Merk at ved gave så pleier man å ta over givers inngående verdi, ved faktisk arv (ved død) av bolig som noen har bodd i og kan selge skattefritt så vil man få virkelig verdi på arvetidspunktet som inngangsverdi. Det å gi forskudd på arv vil så vidt jeg vet telle som å gi gave, ikke som arv. så i mitt hode så er det uviktig om giver bodde der eller ikke da dere uansett overtar hans inngangsverdi. Jeg vet det finnes noen spesielle regler for skatt av utleie til barn/foreldre, men jeg tror ikke det finnes noen spesialregler for at brødre eier sammen. Eksempel Hvis personen som ga bort leiligheten kjøpte denne for 2 millioner inkludert kjøpsomkostninger (f.eks dokumentavgift) (og det ikke har vært gjort påkostninger etterpå. (ikke vanlig vedlikehold, men f.eks bygget ny balkong til leilighet som ikke hadde balkong fra før av)), så vil ingangsverdien til hver av brødrene etter gaven være 1 million, hvis de selger leiligheten sammen for 3 millioner (etter fratrekk for salgskostnader (meglerkostnader o.l)). så vil den broren som har bodd der selge skattefritt, mens den broren som ikke har bodd der må betale skatt av sin gevinst. Hans gevinst vil da være 50% av boligsalget - inngående verdi, altså 1,5 millioner minus 1 million = 500 000 i gevinst, av dette så vil han måtte skatte 22%, altså 110 000.

Det er skattepliktig, merk gevinst av hovedhuset(egen bolig) er ikke skattepliktig hvis han har bodd der, men gevinst av jord/låve/skog/andre rettigheter er skattepliktig. jeg mener å huske at det er skattepliktig som kapitalinktet (22% av gevinst) selv om det er næringseiendom. snakk med regnskapsfører/eller advokat som kan dette. salg av gårdseiendom og skatt er komplisert. Hvis familiemedlemmet har regnskafører som er jordbruksregnskapsfører og kan overdragelse bruk han. hvis ikke så ville jeg jeg ringt bondelaget og fått en annbefaling (bondelaget har ansatt en del advokater, jeg tror ikke de driver med enkel eiendomsoverføring/salg , men de kjenner nok til folk som har ett godt rykte.)

per 1000 hva, per 1000 biler på veien totalt. Jeg vil tro det er mange færre seriøse tvister om gamle biler kontra nye biler. Det hadde vært spennende å sett om det fantes en statistikk hvor man f.eks bare kunne tatt med biler solgt etter 2014. altså biler som er under 10 år.

innskuddspensjons og IPS kommer i tillegg til minstepensjon/garantipensjon. Hvis du er noenlunde ung så heter nok din ordning garantipensjon, og den varierer litt med inntekt men det er ganske liten forskjell på lav opptjening og det å ha så høy opptjening at du får pensjon på dagens minstepensjonsnivå. (tenk at du starter på ca 90% av dagens minstenivå å vokser sakte fram til du oppnår dagens minstepensjon) Edit: googlet garantipensjon nå, (det jeg skrev over var basert på hva jeg hørte på ett kurs for ett par år siden. Jeg ser at systemet er lagt opp som at man har en garantipensjons sum, og at når du oppnår vanlig pensjonssparing så vinner du i praksis bare 20% av vanlig pensjonssparing fram til du har opptjent hele garantipensjonen. Så den vanlige tommelfingerregelen er at man får tilbake 18% av det man har hatt i skattbar personinntekt som pensjon, men fram til du har tjent nok til at du kommer minst 25% over garantipensjon så er gevinsten ved å ha personinntekt bare 4,5%. (merk ikke ha for høy tilitt til tommelfingerregelen)

Bmw har mye eldre biler og ca halvparten så stor andel biler i garanti perioden. Hvis du korrigerer for dette så har BMW høyere antall saker enn Tesla. Hvis det blir tvist så skjer dette normalt sett de første årene du eier bilen. Ingen har grunn til å klage til selger på en 15 år gammel bil.

Rar statistikk, de skriver basert på antall biler på veien, men de skriver ikke om dette er korrigert for biler utenfor garantitid. Jeg vil tro nesten alle tvistesaker gjelder biler innenfor garantitiden, som normalt sett er 5-7 år. uten at jeg skal søke opp statstikk så vil jeg gjette på at av alle Teslaer på veien i Norge så er det en relativt høy andel som er i garantitid, kanskje 60%. mens for Audi og BMW så vil jeg gjette på at gjennomsnittsalderen på bilene er en del høyere og at kanskje 35% er innenfor garantitid. Edit: jeg ser at gjennomsnittsalder er tatt med på den ene grafen men at det ikke er kommentert. Ut ifra grafen så ser det ut som om Audi og BMW har like mange eller fler klagesaker per bil i garantitiden.

Merk, vi er her under forutsetning "ny huseier tinglyser sin rett uten å vite at det finnes en leieavtale" (og er i god tro, altså har gjort normale undersøkelser). i denne saken har vel ikke overtakelsen (tinglysning) skjedd enda. Leieforholdet er ikke ''på eiendommen'' da det ikke er tinglyst. Det er uviktig at det var signert før salg og overtakelse da det enda ikke satt i effekt. Leieforholdet er kun en avtale mellom gammel huseier og leietaker. Ny huseier har ikke noe med gamle huseiers avtale å gjøre, denne avtalen er gamle huseiers problem, og det vil være gamle huseier som vil måtte stå til ansvar for brudd. Hvis en useriøs bilselger har solgt samme bil to ganger, så kan han uansett bare levere bilen en gang. hvis bilkjøper 2 har hentet betalt og fått bilen registrert på seg, (og ikke viste at bilselger har vært uærlig med en annen bilkjøper) så kan ikke bilkjøper 1 komme å kreve å få bilen fra bilkjøper 2, selv om bilkjøper 1 egentlig har inngått bindende avtale før bilen ble solgt til bilkjøper 2. Hvis useriøs utleier har inngått avtale om utleie av samme leilighet til to forskjellige leietakere så kan ikke leietaker 1 komme å kreve av leietaker 2 at denne personen skal flytte ut fordi leietaker 1 også har en gyldig leieavtale som er datert tidligere. Leietaker 2 har en gyldig avtale. Leietaker 1 kan kreve at huseier rydder opp/erstatter tap, men leietaker 1 kan ikke fremme noe krav om å få leiligheten fra leietaker 2.

Jeg vet ikke hvorfor Herr Brun snakket om utkastelse i sin post, men enkelt forklart er vel det Herr Brun sier at hvis noen gjør et godtroerverv av bolig så kan ikke noen andre komme å si at de har en avtale med forrige eier og påstå at denne skal gå framfor ditt faktiske eierskap til huset. Hvis noen bor i boligen ved overtakelse så vil det normalt sett ikke være noe godtroerverv, men dersom ny eier ikke vet at gammel eier har inngått en leieavtale som enda ikke er trått ikraft, så kan ikke noen komme til ny eier etter overtakelse å kreve å få flytte inn pga av en leieavtale de har med gammel eier. Hvis noen nettopp har tatt over en bolig så kan du ikke bare flytt inn og hevde at du har en avtale med en annen, selv om huset ender opp med å stå tomt i ett par dager.

Jeg leser andre del av den setningen og tenker øyeblikkelig at dette er en standardkontrakt hvor den som har skrevet kontrakten muligens har vært litt upresis. Men jeg tolker uansett setningen som at fristen er det som kommer først av én måned fra kontraktskrivning, og startdato, og jeg mener det er den naturlig lesningen av den setningen. ikke at leietaker kan velge hvilken av disse to han/hun skal forholde seg til. Jeg ser at det svekker mitt argument at det er skrevet det at konsekvensen er at man ikke får utlevert nøkler/tilgang. Men gitt f.eks mitt eksempel hvor man uansett skal stille sikkerhet én måned før overtakelse så er det åpenbart at den naturlig konsekvensen av å bryte fristen er at huseier står fritt til å finne en annen leietaker/gå fra avtalen. I saken her så mener jeg at huseier absolutt skulle vært tydelig på at han hever avtalen. men litt avhengig av hva han har sa i møte/samtalen så mener jeg han har rett til å heve avtalen helt fram til det blir stilt sikkerhet. Når jeg skrev depositum så tenkte jeg på dette som "stille sikkerhet" generelt. Jeg ser at det ble litt upresist, men eksemplet var ment generelt framfor å gjelde saken her direkte. Angående saken her. Det virker som om leietaker tenker at det er huseiers plikt å "ta pant", og ikke hennes plikt å stille sikkerhet. leietaker har sagt at hun "kan" stille sikkerhet i bil, men hun har aldri faktisk stilt denne som sikkerhet. Jeg er av den klare oppfatning at det er umulig å verken ta eller gi pant i bil. (unntatt hvis man f.eks signerer denne over på utleier, eller leverer den som håndpant, eller på annen måte gjør en "falsk" salgsavtale for å ta salgspant). (merk jeg lærte det lille jeg kan om pant på bil fra tråden jeg har linket til under)

Hva vil du si at er naturlig konsekvens av at leietaker ikke har stilt riktig depositum til riktig tid.? Hvis vi ser bort ifra det trådstarter sier ble sagt av huseier når trådstarter kontaktet han og sa at hun ikke kunne stille garanti. (Jeg vet ikke nøyaktig hva huseier sa/ikke sa i den samtalen. Men utifra hans etterfølgende adferd så er det tydelig at han tenkte at leieforholdet var over) hvis vi bare baserer oss på leieavtalen Så er det for min del klart at huseier står fritt til å gå fra avtale hvis leietaker ikke har stilt riktig depositum innenfor fastsatt frist. nå er ikke tidslinjen i saken her helt nøyaktig men gitt følgende eksempel. Utleier og leietaker inngår avtale 01.januar om leie av husrom fra den 01.mars. Det avtales at depositum skal betales innen den 01. Februar. Leietaker betaler ikke depositum. Jeg mener at øyeblikkelig når leietaker har brutt dette helt grunnleggende vilkåret for leieavtalen så har huseier rett til å begynne å lete etter en annen leietaker. Det er ikke sånn at huseier må vente til leietaker en eller annen gang i fremtiden sier at han ikke skal ha huset. Det er implisitt at brudd på denne tidsfristen gir utleier rett til å gå fra avtalen.

Jeg tror det Herr Brun prøvde å hinte til i tidligere post er at man ikke kan registrere pant i bil annet enn ved kjøp av bil. Pant i bil ville i praksis vært dårlig sikkerhet for ett langvarig leieforhold. Det er greit nok at bilen din kanskje er verdt 100 000 idag. Men om 3 år så er det usikker hvor mye den er verdt. Det er uansett veldig dårlig av utleier å ikke umiddelbart si at han hever leiekontrakten når ditt forsøk på å få depositums garanti feilet.

Selvfølgelig så er lavere rente bra. Men det du skrev i første post var lavere månedskostnader. Og det tolkes som at du tenker på renter og avdrag som samme ting. 180 000 med evigvarende lån til 15% nominell rente blir bare 2250 kr hver måned.

Den eneste versjon av denne produktsiden som finnes på Waybackmachine er fra 3 juli 2022. Hvis du ser på siden så ser du tydelig at elkjøp har bygget litt om på hvordan produktsiden fungerer, og "spesifikasjoner" fanen er tydelig noe som er lagt til etter at dette snapshottet er tatt. Så det er ikke noen underside som mangler, hele delen med spesifikasjoner er noe som er lagt til etterpå. Jeg synes det er utrolig frekt av Elkjøp og be deg lete på waybackmachine selv. spesielt når du faktisk har ett skjermbilde.

Gjetter på at dette er gårdsbruk med felles måler. Jeg ville bedt om innsyn i underliggende faktura og spurt om strømstøtte og mva og hvordan dette er fordelt iforhold til forbruk. Merk gårdsbruk før har hatt strømstøtteordnikg hvor de har fått penger utbetalt istedenfor penger tilbakebetalt. Fakturagebyr på 50 kr kan du be han slutte med. Gårdsbruker har/hadde (jeg er ikke oppdatert på dagens situasjon) noen støtteordninger for strøm men jeg vil tro det hadde vært bedre for dere å ha strøm på separat abonnement med den private støtteordningen. (men det er ikke sikkert forskjellen er så stor) Når gårdbruker ikke betaler for utgiften selv så tenker han sikkert ikke på at det er en løsning som koster littegrann ekstra i året. (Eventuelt ikke så mye ekstra litt avhengig av hvor bra støtteordningen er i landbruket)

Spør dem om de anklager deg for å ha forfalsket skjermbilde eller om de bare ikke la merke til det. Sannsynligvis så har ikke personen som sendte deg mail sett/tenkt på skjermbildet. Uansett veldig dårlig av Elkjøp å hevde at det aldri har stått på nettsiden hvis det faktisk har stått det. Den typen falske påstander mener jeg burde sendes til Forbrukertilsynet og burde skape en offentlig beklagelse.

Ja, men hvis du inngår fastpris avtaler så har du en risiko for å betale unormalt mye for strøm. Du har en mulighet for å få penger tilbake fordi du har en fastprisavtale og får strømstøtte i tilegg, men dette er ikke reduksjon av risiko det er nærmere å være gambling.

Du må sammenligne prisen inkludert strømstøtte. Fordi regjeringen har lagt seg på en linje med strømstøtte så tar du unødvendig risiko ved å inngå den typen avtaler. Du risikerer å betale mye mer enn alle andre. Og hvis prisen blir høy så kommer uansett staten inn og sponser. Jeg tviler på at vi kommer til å se noe særlig endring av strøm støtten før stortingsvalget i 2025 Støre & co framstår ikke kompetente nok til å klare å lage en strøm støtteordning som faktisk er effektiv, og som er designet på en sånn måte at det er lønnsomt å redusere strømforbruket.

En enkel måte å regne på er å ta 20* månedsavdraget ditt. altså 4851 = 97020 og sammenligne dette med totalsummen du har i lån nå = 90868 noe som gir en forskjell på 6152 kr på det som er planen at du skal betale over de neste 20 mnd, og det som du kan betale nå for å bli kvitt hele lånet. Det er verdt det å betale ned lånet, men det er ikke noe jeg hadde stresset med. Vil påpeke at noe av grunnen til at du får få/ingen eksakte svar er at du ikke har inkludert informasjon om nominell rente. mange mener at nominell rente er unødvendig for å sammenligne lån fordi man bare skal se på den effektive, og dette er egentlig riktig, men for å beregne "riktig" så gjøres dette med utgangspunkt i den nominelle renten. Hvis du ikke inkluderer det så må man for å beregne fortjeneste gå baklengs og estimere den nominelle renten ut fra den effektive + gebyret, noe som gjør det mye mer komplisert å komme med ett nøyaktig beløp på hva du sparer, vi vet heller ikke om den effektive renten du har nevnt er korrekt for den løpetiden som er igjen av lånet, som regel så er det sånn at effekten av termingebyr er ganske sterk på den effektive renten på slutten av låneperioden, så det kan godt hende at lånet ditt hadde 8,57% rente når det det var nytt, men den effektive renten nå er kanskje 8,9%, en annen ting er at ofte så er det inkludert ett ikke ubetydelig etableringsgebyr i renten, så det kan godt hende at din reele effektive rente faktisk er litt lavere enn dette. Når jeg be har kjørt dine makrotall gjennom excel så ser jeg at det ser ut som at du har 7,86% effektivrente (da har jeg ignorert forskjellen mellom rente og gebyr)

Snekker har ofte en avtale hvor de får en grei pris + gode leveringsbetingelser. (f.eks fri utkjøring til byggeplass, levering med kranbil) snekker vil ofte bare bruke 1 leverandør på ett prosjekt, og sammenlinger ofte ikke priser på enkeltdeler av en leveranse, kun totalsummen. De får ikke nødvendigvis en super pris, eller en pris som er bedre en det en prisbevisst selvbygger klarer å finne selv. Byggvarehusene som er tilpasset privatkjøpere (coop bygg, bauhaus) har ofte priser som er omtrent det samme som snekkere får i i andre varehus etter rabatt, Det er ganske vanlig at selvbygger som bruker tid på å finne materialer og sammenligner forskjellige leverandører kommer ut med lavere totalsum enn profesjonell håndverker med avtale. Selvbygger har da som regel brukt mye mer tid på innkjøp av materialer en det snekker har gjort. (og har gjerne handlet fra mange forskjellige bedrifter, snekker har som regel bare vært ett sted) En annen ting er at for selvbygger så er det å kjøpe noe feil ikke så veldig farlig fordi selvbygger enkelt kan bytte dette selv. og det å miste en dags produktivitet fordi man har fått dårlige varer er ikke så veldig farlig. tiden koster tross alt ikke så mye, en snekker forventer å tjene 600 kr per time, da er bomkjøp av materialer som gjør at man ikke får gjort jobben med en gang en kostbar prosess. Materialer er som regel billigere i Oslo. (spesielt inkludert levering/utkjøring) Timeprisen på håndverker er en del høyere, det er en grunn til at det er relativt vanlig at håndverkere kjører over en time hver vei for å jobbe i Oslo én dag. Gitt størrelsen/arten av ditt prosjekt, så vil jeg gjette på at prisen i Oslo ligger betydelig over prisen andre steder i landet. I Oslo så er det sånn at vedlikehold/oppussing kan lønne seg. altså at bolig øker i verdi etter at man har utført arbeid, med mer enn prisen på arbeidet. På bygda (langt fra Oslo eller annen storby) så er nesten alt vedlikehold/oppussing tap.

er det naboen og ikke nettselskapet som eier strømskapet? Jeg vet ikke noe særlig om denne typen ting, men jeg gikk utifra at den typen strømskap var eid av nettselskapet og ikke huseierne.

Det kan også hende at du har blandet inn noen regler om Odel og åsete.

Edit: leste ikke de andre svarene først.

1. jeg antar at det er kun snakk om å oppgi feil informasjon, ikke dokumentfalsk. Jeg ville ikke blandet meg i andres saker. Kanskje hvis det hadde vært snakk om nær familie som trenger hjelp og som trenger å snakke med banken for å finne en ordentlig løsning, men jeg ville isåfall bedt den personen ringe banken. Hva skal banken gjøre hvis den allerede har lånt ut pengene? Anmelde for svindel? det blir vel i praksis veldig liten forskjell på om banken får vite det av deg idag eller finner ut om to måneder når han ikke betaler lånet sitt.

Det er fult mulig at arbeidsgiver har gjort feil. Det er også mulig at du har fått dobbelt utbetalt ved en anledning. Men at du ikke har tenkt over det. Kanskje de har f.eks avregnet mot trekk for feriepenger. (Det er isåfall verdt å se på om de gjorde feriepengene riktig det året) Jeg ville spesielt sett på lønnen for den måneden når du først fikk fast lønn. Hvis jeg var deg så hadde jeg spurt lønnsansvarlig.

Det er bare tull at man må ha flere års perspektiv for å ha penger i indeksfond. Forventningsavkastningen for indeksfond er høyere enn penger i bank. Det er en hvis risiko for at du taper penger på det men i snitt så skal det "matematisk" gi høyest avkastning å ha 100 % av pengene sine i indeksfond. Indeksfond kan selvfølgelig tape penger. Hvis vi f.eks går tilbake til perioden 2007-2008 så var det med maksimal uflaks mulig å tape 2/3 av pengene på 1 år. Hvis du har penger som du har tenkt til å bruke om f.eks 1 år så ville jeg ikke satt så mye i indeksfond at det hadde blitt problem hvis indeksfond et faller 50%. Jeg mener at ett mye bedre mål på om du burde investere i indeksfond er at du har råd til å tape en stor andel av pengene. Hvis det går bra for deg å tape 50% så investerer du alt i indeksfond. Hvis det ikke går bra så reduserer du andelen investert i indeksfond sånn at hvis du taper 50 % så er det ett tap du kan akseptere. Etter min mening så er den beste måten å balanse risiko på å blande bankinnskudd og indeksfond. Jeg ville holdt meg unna rentefond. De fleste personer med normal mengde bankinnskudd har under 2 millioner (per bank) og er da 100 % sikret mot bank-konkurs. Rentefond er i hovedsak fordel for institusjonelle investorer (f.eks pensjonsfond) som har for mye penger til at de er sikret av bankenes sikringsfond. Jeg ville uansett forventet at ett rentefond som lånte ut penger til næringslivet skulle ha betydelig høyere avkastning enn innskuddsrente i bank. Men rentene har jo vært lave en tidligere og hvis du ser på gammel data så blir forventningene til inntjening lave. Hvis du har sett på rentefond som har mye statsobligasjoner er så er det ikke rart at disse får veldig lav avkastning Det som også er litt spesielt med rentefond er at ulikt det som er vanlig i f.eks boliglån så er det veldig vanlig med fastrentelån. Så verdien av eksisterende portefølje av lån vil som regel falle i verdi når renta går opp. Og stige i verdi når renta går ned. (Rentefond har litt forskjellig tid på gjennomsnittlig gjenstående løpetid. Men har inntrykk at det vanlige er ca 6mnd til 2 år så det er normalt sett ikke veldig sterke effekter av rentefall/økning pga at det uansett er ganske kort tid til lånenes utløp)