Atib Azzad

Det er irrelevant for poenget jjkoggan forsøkte forklare i utgangspunktet, hen forsøkte illustrere poenget sitt med å peke på det ulike maktforholdet mellom jøder og nazister i nazityskland, altså hvordan nazistenes makt ga rasismen deres en verre dimensjon enn hvis en jøde hatet en nazist. Synet på jøder i samtid har ingen konsekvens for eksempelet som sådan. Du står fri til å finne opp dine egne problemstillinger og svare på dem, men det blir jo ikke noen god diskusjon av det.

Selvsagt, men nå har du også laget deg din egen problemstilling som handler om hvorvidt det var viktigst for jødene hva nazistene mente om dem i samtid, eller hva jeg mener 90 år senere (en ganske absurd problemstilling jeg tror ingen lurer på).. Det har egentlig ingenting med hva jjkoggan snakket om å gjøre. Samtidig som det illustrerer poenget likevel: Nazistene ble mektige nok til at deres påfunn om jødene ble etablert som sannheter, som igjen forenklet det å forfølge dem.

Hele nazismen er jo bygget på myter konspirasjoner og oppspinn, hvorvidt de lider av forfølgelsesvanvidd (som mange andre ytterliggående grupperinger) har ingen konsekvens for maktaspektet ved rasisme som jjkoggan trekker frem. Hvilke vrangforestillinger nazistene trengte for å rettferdiggjøre seg selv, har ikke noe å si for tingenes faktiske tilstand, jødene var ikke noen priviligert gruppe som helhet i Tyskland i 1930 selv om nazistene løy om at de var det.

Faen snakker du om? Den jødiske middelklassen var overveldende på velferd i 1930, antisemittismen var på fremmarsj i hele europa; i Tyskland vokste det frem et narrativ om at jødene var skyld i Tysklands tap i første verdenskrig, Zions vise protokoller ble spredt i stort omfang etter depresjonen i 1929, og Nazipartiet vant stadig stemmer. Det spiller åpenbart ingen rolle hva nordmenn mener om dem idag (da de er døde) det er det ingen som har påstått, men hvorvidt nazistene led av forfølgerkomplekser har ingen konsekvens for den faktiske makt-ubalansen mellom jøder og nazister.

Ja, da deler vi overbevisning. Jeg kan også dele betenkeligheter rundt dersom kvoteringen skal foregå slik, eller slik, hvorvidt kvotering er beste verktøy til å oppnå ønsket resultat, og ser utfordringer ved å ha en begrenset pool av søkere som møter et kriterie som egentlig ikke har noen faglig relevans, men likevel skal fremheves. Men jeg kan ikke tro det vil være gyldig grunn til oppsigelse at man heller vil ansette noen av et annet kjønn.

Sant nok, det var bare en artikkel jeg kom over etter en post som fikk meg til å undersøke hvorvidt det stemte at Jordan Peterson ble hyret inn av et advokatfirma for å overtale folk til å ikke si opp. Jeg mener ikke å si at utfordringene i USA og Norge er identiske (heldigvis) jeg synes bare det var en god artikkel som tok opp en del av problemstillingene som ble fremlagt i tråden på en god og forståelig måte.

Følge Maya Hassan, handler det om frihet for alle: Å være feminist handler om frihet for begge kjønn. Slippe å oppføre seg på en spesiell måte, enten det gjelder sminke, klær, karakterer eller sosiale forventninger. Frihet til ikke å være en seksuelt aktiv gutt, og frihet til å være en seksuelt aktiv jente uten å bli kalt hore. Frihet til å velge design og kunst som gutt og elektro og byggfag som jente. Frihet til å gå hjem alene om kvelden og ikke bli slått ned eller voldtatt. Frihet til å gå på bar uten å oppleve press på å spandere eller å oppleve trakassering. Det er feminisme.

Et godt meningsinlegg fra Lorelei Weldon apropós Jordan Peterson og disse advokatkvinnene, som svarer til- og er relevant for en del av problemstillingene som frontes i tråden. Det kan vel kokes ned til at det er positivt for alle å balansere kjønnsdynamikken, eller det maskuline & feminine på en arbeidsplass, at alle lider når det blir en voldsom skjevhet og tunellsyn på hvilke egenskaper som er ønsket/uønsket, for det er jo heller ikke slik at menn eller kvinner kun består av bare maskuline eller feminine trekk, og at dermed mennesket i seg selv har godt av flere utrykk for væren. So yes, it’s true that part of the issue in law firms is that women are attempting to succeed in a highly masculinized field and this is not always their main area of strength (although sometimes it is). But it’s also in part because they aren’t being encouraged or allowed to fully use all of the tools for success at their disposal, including more feminine traits, such as collaboration, which would actually benefit everyone. The research cited above indicates that the legal profession as a whole would be a healthier and more productive place if it were to become a more balanced field, rather than to remain an ultra-masculine one. Not only would women (as well as men) be more satisfied and less likely to burn out, they would have a better opportunity to shine. This would mean more than just succeeding at the “male game of law” but actually transforming it into a place where new models are embraced and a wider variety of talents are supported, which again, would be of benefit to men, women and to the firm as a whole, in both psychological and financial ways.

At Afghanske folk er skeptiske til hva det såkalte vesten gjorde under invasjonen er vel ikke så rart, mellom 2001-2021 døde 123 000 Afghanere, 46,319 av disse sivile, (en mer omfattende rapport foreslår mellom 106,000–170,000 døde sivile mellom 2001-2013 når man ser på overdødelighet) korrupsjonen ble verre, og pengene dedikert til det såkalte demokratiet tok merkelig nok omveien rundt høytstående Afghanere i Dubai, og de Forente Arabiske Emiratene. Det er nesten som om alle løftene om demokrati var en ettertanke og beleilig slør for hva enn som var den egentlige intensjonen, det er i alle fall ikke rart om Afghanere opplever seg lei av det du omtaler som vestens påtrykk. Det blir som å fremstille det som om USA ikke lenger tror på verdenshandel når de retusjerer ut tvillingtårnene fra media. Ifølge en undersøkelse gjort av the Afghan institute for strategic studies, så ønsker 68% seg styresettet som ble innført etter 2001 fremfor Talibans styre, og over 80% støtter et styresett med fritt folkevalg av politiske ledere, over 80% av disse igjen støtter kvinnerettigheter, yttringsfrihet og sosial rettferdighet.

Er det slemmere å være i konflikt med rivaliserende stammer enn å ødelegge hele livsgrunnlaget til et folkeslag? Er ikke kolonialisering kritikkverdig hvis de man koloniserer er slemme mot hverandre? Hvordan måler man slemmhet på denne måten? Hvilke parametere setter man opp?

Altså, de fleste har jo heldigvis en grei oppvekst som ikke har vanskeliggjort livet etterpå i noen stor grad, fint at du er en av dem, jeg synes likevel det blir litt rart å sette en litt grenseløs oppdragelse opp som en kontrast til hvordan kidsa har telefon og filmer hverandre, dette er jo ikke et intensjonelt fenomen, foreldre flest har vel noen runder hvor de vurderer når ungen skal få telefon, men de færreste ser det som et alternativ å helt forby telefon, ikke fordi de er så hypp på alle problemene denne skjermbruken, tilgjengeligheten, og overvåkningen, fører med seg, men fordi de er redde for at ungen skal havne utenfor. Jeg kan ikke umiddelbart dedusere akkurat hva for en verdi en telefon men teknologioptimisme/interesse kommunikasjon, tilgjengelighet, status, bekvemmelighet, underholdning, distraksjon, osv. er vel ikke klassiske myke verdier. Et sundt forhold til alkohol er vel lettere å oppnå med disse såkalte myke verdiene, at man evner å snakke åpent om opplevelsene sine med rus, jeg kjenner i alle fall nok av eldre alkiser som ikke er hjulpet av harde verdier (de som innebærer å ikke snakke om kompliserte ting, og særlig ikke følelser som er utenfor den såkalte normalen.) Hvis det er uklart hva jeg prøver å si, så er det at rølpete oppvekstskrøner ikke egentlig er noen motsetning til myke verdier, mobiltelefoner er ikke en myk verdi, det blir mer som en stråmann for å diskreditere såkalte myke verdier. Man kan godt si at det er positive ting ved det å ikke kvele ungen sin med omsorg, det er jo et godt kjent problem, slik det er positive ting ved å ikke skremme ungen sin til lydighet, jeg tror ikke man oppnår noe meningsfullt med å lage sånne narrativer om at man har blitt for følsom, og at før i tiden var det sånn og sånn, og det var bedre enn sparkesykler som hindrer fremkommeligheten idag. Man må rett og slett bare ta med seg det som funker, og jeg har vansker for å tro at det å lytte, kommunisere, vise omsorg, gi trygghet og andre såkalte myke verdier ikke har noen plass når det kommer til barnas oppvekst, slike ting havner heller ikke i konflikt med å lære barna til å stå opp for seg selv, være modige, selvstendige, og sterke.

Jeg mener ikke å snu fokuset mot andre marginaliserte grupper og urfolk, men vil legge til at det er masse utfordringer og potensiell forbedring av uretten begått mot disse fremdeles, mange har bedre forhold enn Palestinere, men det virker litt tidlig å erklære uretten for rettet. Utover det er jeg helt enig.

Privatiseringen av fengsler i USA har også ført til en egen industri med pseudo-slaveri og lobbyisme for å insette flere arbeidere. Plutselig blir fengselet en arena som ønsker seg insatte, og det er jo mildt sagt kontraintuitivt.

Jeg synes ikke det, og jeg var arrongant nok til å anta på forhånd at folk hadde misforstått, at det ville være litt som sesong 2 av The Wire, eller sesong 5 av Sopranos; At folk bare mislikte sesongen for å være noe mer/annet enn de de trodde serien vár. Men jeg satt også igjen med en skuffelse, jeg vet ikke hvorfor den funker så dårlig, men det er et eller annet som mangler eller ikke kommuniserer, der det tidligere var spennende og engasjerende, virket det nå bare kjedelig og retningsløst.

Åja, nei, sorry, jeg overså det uthevede i sitatet, my bad. Ja, da må det vel være en eller annen slags men, eller at man legger noe annet i støtte.

Staten forfølger dem ikke for troen deres, de bare mistet statsfinansiering.

Så skrekkelig det må ha vært for deg og faren din at disse folka brukte legevakten på en måte du ikke kunne sanksjonere. Huff & huff.

Jeg er helt enig at folkemordet som bedrives er u-utholdelig, men jeg tror ikke det har noen hensikt å overfokusere på judaisme eller jøder i en slik forstand, zionismen er kritikkverdig, men jeg ville vært forsiktig med å tilskrive judaismen for mye gravitas. Trenger du eksempler på jøder som føler samme avsky ovenfor folkemordet er det mange som har gjort sine stemmer kjent, fks. jewish voice for peace: [...] Jewish Voice for Peace is guided by a vision of justice, equality and freedom for all people. We unequivocally oppose Zionism because it is counter to those ideals. We know that opposing Zionism, or even discussing it, can be painful, can strike at the deepest trauma and greatest fears of many of us. Zionism is a nineteenth-century political ideology that emerged in a moment where Jews were defined as irrevocably outside of a Christian Europe. European antisemitism threatened and ended millions of Jewish lives — in pogroms, in exile, and in the Holocaust. Through study and action, through deep relationship with Palestinians fighting for their own liberation, and through our own understanding of Jewish safety and self determination, we have come to see that Zionism was a false and failed answer to the desperately real question many of our ancestors faced of how to protect Jewish lives from murderous antisemitism in Europe. While it had many strains historically, the Zionism that took hold and stands today is a settler-colonial movement, establishing an apartheid state where Jews have more rights than others. Our own history teaches us how dangerous this can be. Palestinian dispossession and occupation are by design. Zionism has meant profound trauma for generations, systematically separating Palestinians from their homes, land, and each other. Zionism, in practice, has resulted in massacres of Palestinian people, ancient villages and olive groves destroyed, families who live just a mile away from each other separated by checkpoints and walls, and children holding onto the keys of the homes from which their grandparents were forcibly exiled. Because the founding of the state of Israel was based on the idea of a “land without people,” Palestinian existence itself is resistance. We are all the more humbled by the vibrance, resilience, and steadfastness of Palestinian life, culture, and organizing, as it is a deep refusal of a political ideology founded on erasure. In sharing our stories with one another, we see the ways Zionism has also harmed Jewish people. Many of us have learned from Zionism to treat our neighbors with suspicion, to forget the ways Jews built home and community wherever we found ourselves to be. Jewish people have had long and integrated histories in the Arab world and North Africa, living among and sharing community, language and custom with Muslims and Christians for thousands of years. Eller i ordene til Yisroel Dovid Weiss, en rabbiner, og talsperson for Neturei Karta, en anti-zionist-bevegelse grunnlagt i Israel: [...] In our religion, killing and stealing are clearly forbidden. (Israel), on the other hand, establishes its state by taking it from the Arabs. That's why we are crying with the Palestinians Judaism and Zionism are as different from each other as the earth and the sky; they contradict each other. Judaism is about submitting to Almighty God, while Zionism is the name for extreme nationalism that aims to possess everything related to forming a nation Despite Muslims and Jews having lived together for centuries, Zionists claim that opposition to their state is due to Muslims hating Jews. The state of Israel, in every aspect, acts in direct contradiction to the tolerance and prohibitions of the Torah. Jøder rundt i verden har holdt flere protester mot hvordan Israel går frem i Palestina. Her fra 18 oktober-protesten.

Ifølge NGO monitor, som: is a right-wing non-governmental organization based in Jerusalem that reports on international NGO activity from a pro-Israel perspective. NGO-monitor: Man behøver uansett ikke lene seg på Addameer for redegjøring av tvilsom rettspraksis av Israel. [...] the majority of those released so far – 128 of the 180 – were detained and hadn’t been charged, put on trial or given an opportunity to defend themselves. Some say they weren’t even told why they were being detained.

En oppfølging til denne posten (som gjelder illegitim retts-praksis i Israel) Mer enn halvparten av de frigitte Palestisnke fangene ble aldri gitt noen siktelse ifølge en rapport fra Addameer Prisoner Support and Human Rights Association: The release of Palestinian women and child political prisoners highlights the systematic, arbitrary, and mass incarceration of Palestinian civilians in Israeli military prisons. Since October 7, Israeli Occupation Forces (IOF) launched a mass arrest campaign arresting over 3,260 Palestinians, including 120 women and over 200 children. Many of these arrests took place in the form of violent night-time raids with IOF storming detainees’ homes, assaulting family members, and destroying property. Currently, over 7,000 Palestinian political prisoners are held in Israeli prisons, including over 2,500 held under administrative detention without charge or trial. Israel forsøker også å nekte Palestinere å feire frigjøringen av fanger.

Det som refereres til angående Wolfenstein er fra 2017, jeg annerkjenner at artikkelen som gjør referansen er fra nå..

Eksempelet som hentes frem med Wolfenstein er ikke dagsaktuelt, det er fra 2017, så det er nok ikke inspirert av de siste hendelsene i Gaza eller Israel, men hensikten din var kanskje ikke å kommentere (eller lese?) artikkelen, bare gjenta påstanden om at Israelkritikk automatisk er jødehat.. Det finnes vel allerede nok av andre tråder hvor du har anledning til å vise frem ignoransen du dyrker rundt Israel-Palestina-konflikten.

Tjaaa.. Hvis man tar utgangspunkt i artikkelens eksempel er det kanskje gårsdagen som preges av halvfordøyd ufarlighet alá Disney, når det oppleves overdrevent politisk at et skyte-nazi-spill kritiserer fascisme.

Det gjør ikke nødvendigvis jeg heller, samtidig opplever ikke jeg at det er noe den såkalte ungdommen har sluttet å gjøre. Men hva man opplever ungdommen gjør er jo svært avhengig av hvor og hvem, de er langt fra en ensformig gruppe. And you better start swimming, or you'll sink like a stone.

Ja, jeg husker du nevnte det tidligere. Det er ikke rart om du sitter igjen med en del sår etter slik behandling, sår som alltid vil være der, men kanskje blir lettere å forholde seg til jo mer du annerkjenner, snakker om, og lærer deg å kjenne, å forsøke å ignorere slikt eller bare ta seg sammen slik man gjerne fikk beskjed om i gårsdagen er dårlig hjelp. Jeg kan ikke komme med noe forslag til løsning på dette da jeg ikke gjenkjenner premisset. Ungdom er vel like fremmede som før, altså på den måten at vi andre (voksne) ikke nødvendigvis forstår alle handlinger, fraser, eller tanker, de går igjennom eller bærer på, men jeg opplever dem ikke som mindre høflige/uten høflighet. Dersom man skulle sammenlignet med riktig gamledager hvor man bukket for frøken med lua i hånden så kan kanskje ungdommen fremstå mindre skikkelige, men det har jo mindre med ungdommen som sådan å gjøre, og mer med tiden som forandrer seg, vi voksne har jo også i stor grad lagt fra oss skikkene vi ble oppdratt til (som da, selv om det var samtid, i stor grad også tilhørte fortiden) og det er jo vi som ble oppdratt med dem, altså er det kanskje i større grad vi som har mistet høfligheten hvis man skal peke på noen (som jeg egentlig mener er en meningsløs øvelse). Så lenge man behandler hverandre med omsorg kan godt gårsdagens disiplin og dannelse skrotes for min del.