Arve Synden

Det var nå litt mer som lå bak, da. Blant annet klassisk sovjetisk press, trusler, og territorielle krav: https://en.wikipedia.org/wiki/Turkish_straits_crisis

Grensene i rosa er per i dag Russlands grense mot NATO. Det er ikke akkurat "alle kanter", og det er kun i geografisk utfordrete russlandsapologisters hode at dette kan kalles å tvinge Russland inn i et hjørne. På grunn av Russlands imperialistiske og militaristiske ekspansjonsforsøk i form av erobringskrig kommer Russland i tillegg til å få den turkise grensa. Som altså kun er et resultat av Russlands egen oppførsel. Hadde de latt Ukraina være i fred hadde grensene mot NATO holdt seg til de rosa linjene.

Kort forklart er det ikke NATO som har ekspandert inn i Øst-Europa ved å aktivt rekruttere nye medlemmer, men det er tvert imot Russlands historiske opptreden overfor de østeuropeiske landene som har fått dem til å aktivt søke medlemskap i NATO fordi de har erfaring med hvordan Russland opptrer, og følte seg utrygge. Det er den store forskjellen. Analogien med Mexico feiler da USA ikke utgjør noen militær og eksistensiell trussel mot Mexico, så Mexico har ikke noen grunn til å skulle søke beskyttelse mot USA ved å fri til Russland eller Iran. Skulle analogien vært en reell analogi måtte forholdene være slik at USA utgjorde en så stor militær trussel mot Mexico, med en så stor risiko for militær invasjon og maktovertakelse at de måtte søke hjelp fra andre. Slik er det ikke, altså er det en feilslått analogi. Skulle det være slik at Russland eller Iran påtvinger Mexico militærbaser eller atomvåpen, så er det en totalt annerledes situasjon, ikke helt ulikt Russlands opptreden i Ukraina nå, og USA ville dermed vært i sin fulle rett til å hjelpe Mexico med å kaste ut røverstatene. Les også denne artikkelen fra mars 2022, som er like god lesning i dag som rett etter Russlands invasjon av Ukraina. Her er et utdrag:

Jeg må nok ta kontakt med PostNord for å få dem til å finne ut hvor pakken min er, for det har de tydeligvis mistet kontroll over (se oppdatering i postingen min over).

Dette er ikke så radikalt ille når man ser på en del andre PostNord-historier tidligere i denne tråden, men den illustrerer vel poenget med at høyrehanda til PostNord ikke vet hva venstrehanda gjør. Etter at jeg fikk melding om at pakken (bestilt fra norsk nettbutikk, stod ingenting om at den skulle sendes med PostNord) var kommet til Norge gikk jeg inn og satte utleveringssted til et sted innen gangavstand herfra. Men PostNord bestemte seg tydeligvis for at den korteste veien fra Oslo til dit jeg bor er til Langhus via Berger, og så til et helt annet utleveringssted enn jeg hadde bedt om, og som er flere kilometer unna. I praksis må jeg altså kjøre bil dit istedenfor å ta en liten spasertur. Dersom de velger å ikke ta hensyn til mottakers ønske om hvor man vil ha pakken utlevert, hvorfor i h*lvete har de implementert dette i appen? Man mistenker at de logistikkansvarlige i PostNord tenkte omtrent slik: "Høhø, kunden ber om å få utlevert på nærmeste PostNord-sted! Da sender vi det til et sted flere kilometer unna! Høhø *knis knis* haha!" Det bør bemerkes at dette er første gang ting ikke har gått på skinner med levering med PostNord for meg. Når jeg har kunnet bestemme utleveringssted (min nærbutikk) ved bestilling på nett har pakkene alltid kommet dit, og når det ikke har blitt spesifisert har den alltid havnet der. Men nå valgte de altså å vise meg fingeren ved å både ignorere min forespørsel om utlevering på nærbutikken, pluss at de har valgt å levere til et sted betraktelig lengere unna. Jaja. Man lærer av erfaring. Så nå kommer jeg til å være ekstra varsom om det står opplyst at varen skal sendes med PostNord. Edit for oppdatering: Dro til det oppgitte hentestedet. Hentet fram hentelappen i PostNord-appen. Der stod navnet på hentestedet jeg ville ha den til (det som er markert i rødt under). Det viste seg at hentenummeret som stod på hentelappen min var til en annen person sin pakke. Betjeningen sjekket ekstra på lageret, men kunne ikke finne pakken min, så måtte dra derfra med uforrettet sak. Dro så til stedet som stod på hentelappen. Hentenummeret eksisterte ikke i deres system, og pakken var heller ikke å finne på lageret. Så nå må jeg vel kontakte PostNord sin kundeservice for å etterlyse pakken 😩💀💩

Pff. Den var ikke spesielt bra. Jeg valgte et tilfeldig land (Nigeria) fra lista hos VPN-tilbyderen jeg bruker, og her er resultatet:

Poenget er ikke nødvendigvis å gå inn i interaksjon med akkurat den brukeren. Intensjonen er mer å markere innholdet som sludder overfor tilfeldige lesere og lesere som sitter på gjerdet.

Eller han undervurderte risikoen med å dra tilbake. Kanskje han trodde at all den internasjonale publisiteten ville gi ham en form for beskyttelse?

Hvorfor i all verden drar du sånne stråmenn inn i denne konteksten? Det du sikter til her er lamarckisme, ikke evolusjonsteori. Det er forbløffende hvor lite motstandere av evolusjonsteori og annen evidensbasert kunnskap kan om det de uttaler seg skråsikkert om.

På Y (på vår Y, i det minste) dukker vindusviskermenyen opp nederst til venstre om man aktiverer viskerne manuelt med knappen på spaken. Da er det en smal sak å kjapt slå av auto, og man slipper å manøvrere i menyer. Stort sett fungerer automatikken bra, men jeg har vært nødt til å gjøre dette noen ganger når automatikken har blitt litt vel overivrig.

Skoda endret måten å velge ekstrautstyr på her i høst. Før dette var det et salig rot, og man måtte ha tunga rett i munnen for å få det man ville ha, men det var tross alt mulig å sette sammen bilen sånn som du ville ha den. Etter at de endret på det organiserte de det i tre utstyrsnivå. Grunnivået (nivå 1) var noe kjipt. På nivå 2 la de til noen ting, og det var kun mulig å oppgradere til hele pakken. Så man må ta alt utstyret i pakken, også det man ellers ikke ville ha valgt eller rett og slett ikke vil ha. Vil du ha noe fra nivå 3, så må du ta hele nivå 3-pakken, pluss hele nivå 2. Du kan ikke velge vekk utstyr fra disse pakkene, og strukturen gjør hele bilen svært mye dyrere om du har så lyst på noe av ekstrautstyret i nivå 3 at du velger dette nivået. For vårt vedkommende ville vi ha noen få ting fra nivå 3, som betød at vi også måtte akseptere alt utstyret vi absolutt ikke ville ha, fra både nivå 2 og 3, som for eksempel basshøyttaler som ville ha stjelt ca halvparten av bagasjeplassen i brønnen under plata i bagasjerommet. Da forsvant plutselig et av argumentene for bilen, nemlig bagasjeplass. I tillegg ville vi ha fått den hersens "Crystal face"-lysgrillen som både jeg og kona synes er direkte stygg. Dette, den ekstra prisen vi måtte betale for alt utstyret vi ikke ville ha, samt leveringstid på over ett år gjorde dermed at vi valgte vekk Enyaq.

Hah! Dette hadde jeg ikke tenkt på. Jeg har malt en stripe på gulvet i garasjen som indikerer hvor langt inn jeg kan kjøre. Når jeg kjører inn i garasjen slår jeg på ryggekameraet, og når stripa akkurat blir synlig står bilen plassert perfekt. "Creep" gjør det mye enklere å sige langsomt framover og stoppe på riktig plass, bortimot på centimeteren. Men der stopper det. Bortsett fra til presis parkering foretrekker jeg normalfunksjonen til all annen bruk.

Følgende tall er hentet fra Wikipedia. Vestlige tanks: Challenger 2: 64-75 tonn, avhengig av pansring. Leopard 2A6: 62,3 tonn, 2A7V: 66,5 tonn. Abrams M1A1 SA: 61,3 tonn; M1A2 SEP v3: 66,8 tonn; Sovjetiske/russiske tanks: T-72B: 44,5 tonn. T-80U: 46 tonn. T-90SM: 48 tonn. Disse 10-20 tonnene som russerne har spart på vekten gir jo som kjent en økt sårbarhet (popkornmaskin). Men økt sårbarhet virker russerne å drite i, for de satser på at de har mange nok til å kunne kompensere for det økte tapet. I forhold som vi ser i Ukraina på våren og høsten, med våt mark og gjørme som gir vanskelige forhold utenom veier med fast dekke for alle kjøretøy, så høres det jo sannsynlig ut at 10-20 tonn ekstra bety noe for framkommeligheten. I hvor stor grad dette betyr at T-XX kan komme seg fram steder hvor C2/Leo 2/M1 ikke kan kjøre aner jeg ikke. Det må nesten eksperter uttale seg om.

Heh, jeg mente ikke å antyde at du syntes det var negativt, så jeg kunne nok vært mer eksplisitt der 😄 Min kommentar gikk mer generelt ut til de som reagerer negativt på ting som har endret seg lite over årene. Når det er sagt, så ser jeg med forundring fra sidelinjen på hvordan produktdesignere endrer noen små detaljer på et produkt, enten det er innpakkingen til en pose potetgull eller detaljer i utformingen på karosseriet til en bil, og så reklamerer de for det med "Nytt design!", "Ny innpakning!" etc., selv om produktet i det store og hele egentlig er akkurat det samme. Alt for å skape en forventning om at produktet er nytt og bedre, selv om det bare er innpakninga som har blitt sminket litt på. Når det gjelder biler er etter min mening de reelle forandringene de som du ikke umiddelbart ser utenpå, men som har praktiske konsekvenser for bruken av kjøretøyet. Mer effektiv motor, bedre varmeapparat, bedre kjøretøyscomputer, retting av feil i software, bedre utnyttelse av plass, osv. Små forandringer i karosseriets utforming(*), som litt mer avrundet her og litt mer kanter der er rent kosmetiske endringer som ikke har noen andre praktiske formål enn å skape en forventning hos forbruker om et helt nytt produkt. (*) jeg ser bort fra endringer som gir bedre aerodynamikk eller bedre plass eller bedre utnyttelse av plass.

Er det en dårlig ting at en spesiell formgivning har vært noenlunde statisk over flere år? Dersom den fungerer for formålet, hvorfor forandre den bare for å forandre den? Uten sammenligning forøvrig, men Porsche 911 har et nesten 60 år gammelt design. Jeg har aldri sett noen som klager over at det er gammelt?

Hvilke konklusjoner kan du trekke ut av det da?

Nuvel. Så enkelt er det nok ikke. For Tyrkia var det også politikk, tyrkisk identitet og valg av side i den kalde krigen, og for NATO var både strategisk beliggenhet, Tyrkias sterke militære, samt muligheten for militærbaser: Men skal man snakke strategisk betydning er vel Island det fremste eksemplet. Dette sier NATO selv om Island: Vi kan til en viss grad si at også Norges beliggenhet er en viktig grunn til vårt medlemsskap. NATO sier dette: Og skal vi være litt slemme kan vi vel kanskje si at Luxembourgs bidrag inn i NATO har vært å være en geografisk sentral lokasjon for å lagre materiell: Men i sum kan vi si at alle NATO-landene har sitt å bidra med, store som små. Strategisk beliggenhet, militær makt, organisasjonsevne, lagerplass, spesiell kompetanse, og/eller spesialiserte bidrag inn i alliansen. Poenget er at alliansen drar nytte av alle bidrag.

Dette gir ikke noe mening. Det er som å spørre om andre er for gravitasjonsteori for faststoffysikk for elektronikk for molekylærbiologi for evidensbasert kunnskap Vitenskap (herunder også utviklingslære) har ikke noe med tro eller ikke tro å gjøre. En ball faller til bakken når du slipper den selv om du personlig ikke tror Newtons gravitasjonslov fungerer. En transistor fungerer selv om du ikke forstår noe av faststoffysikk eller ikke tror på det. En radio eller en TV eller en datamaskin fungerer selv om du ikke tror på teorien bak. Osv. Religion, derimot, er fullstendig avhengig av blind tro for å "fungere" (i den grad man kan si at overtro fungerer). Og religion fungerer ihvertfall ikke om du ikke tror på den. Eller kort sagt: vitenskapelige teorier fungerer uavhengig av om du personlig tror på dem eller ikke.

Mer utfyllende: Hentet fra VG.

Jeg er en av dem som bruker unike passord på alt. For de fleste tjenestene noterer jeg passord i en kryptert lokal passorddatabase. For uviktige tjenester som jeg besøker sjelden og ikke gidder notere ned bruker jeg "Glemt passord?"-lenka og genererer noe nytt. Fungerer greit 😆

Først av alt: Dette er min mening. Jeg er ikke ute etter å disse noen eller noens meninger, jeg vil bare nyansere ting litt, fra perspektivet til en som egentlig ikke er så veldig interessert i biler som sådan, men betrakter dem som transport- og nytteredskaper. Jeg skjønner at andre har andre interesser, meninger og smak (hver sin smak/smaken er som baken - den er delt/YMMV/etc.), men her er altså mitt syn på saken: Jeg skjønner ikke, og har aldri skjønt, det med såkalte sportsbiler. Design, utseende, lavprofildekk, motorbrøl(*), bling osv. ligger ganske langt nede på lista over hva jeg ser etter i en bil (og de fleste andre ting også, for den saks skyld). Funksjonalitet og praktisk nytteverdi utgjør den absolutte hovedvekten av hva jeg ser på når jeg anskaffer bil (eller andre ting), og så kommer altså utseende i andre eller tredje rekke. Så lenge jeg ikke synes bilen eller gjenstanden ser direkte stygg ut og den ellers tilfredsstiller mine tekniske krav fungerer den helt fint for meg. Jeg liker å sitte relativt høyt inne i bilen. Det gir meg bedre oversikt over hva som skjer på veien (som er viktig for meg). Jeg har en ganske rolig kjørestil, så høyest mulig akselerasjon er derfor ikke et relevant mål for meg, så lenge det er innenfor det man kan kalle praktiske verdier. Mitt valg (og nedvalg de gangene jeg har vært i kjøpsprosessen) av bil reflekterer derfor dette. Til tross for dette, så er jeg litt nysjerrig på hva det egentlig er som gjør de faktorene du nevner (laserlys, linjer, sportslighet osv) så attraktive? (*) for fossilbiler, bytt ut med høyest mulig akselerasjon for elbiler

Ja, jeg har til slutt endt opp med denne løsningen. Skaffet meg en rimelig 4G Wifi-hotspot-dings hos en kjent elektronikkjede og fant fram et ekstra uaktivert SIM-kort jeg hadde liggende. Ringte mobilleverandøren min og fikk aktivert SIM-kortet som en datatvilling og skaffet mer data. Etter bittelitt pruting fikk jeg triplet datamengden min for en ubetydelig økning i månedlig kostnad. Så nå kan jeg ta 4G-modemet ut i garasjen når bilen trenger oppdatering. Ble en grei løsning til slutt.

Jo, jeg har det. Men det står i brukermanualen (Bruke berøringsskjermen → Programvareoppdateringer → Laste ned ny programvare) at nedlasting i de fleste tilfeller må starte via WiFi, men at oppdateringer over mobil kan skje "etter behov". Så jeg tenker at viktige oppdateringer kan komme automatisk, mens de ordinære må man bruke WiFi til.

Mja, inntrykket mitt er vel mere det at russerne prøver å tilpasse terrenget til kartet.

Jeg har vært inne på tanken, men det står noen bygninger i veien mellom heimen og garasjen, så det kan bli kronglete.