sverreb

Tja, det kommer an på. Jeg kan være tilbøyelig til å være enig i at som finansieringskilde er den problematisk. Bompenger som trafikkmitigerende tiltak gir imidlertid mye mening.

Når du finner opp dine egne kriterier kan du komme til hvilken som helst konklusjon. Hvis du hadde lest hva jeg har skrevet så er det åpenbart at vi ikke snakker om å hente hydrogen av naturgass all den tid vi diskuterer å bruke hydrogen som medie for å lagre overskuddsselektrisitet. Dette er m.a.o. stråmannsargumentasjon, du konstruerer en posisjon som aldri har blitt presentert for så å argumentere mot denne konstriksjonen du har funnet på selv. Du er nå 3 for 3 på usaklige innlegg.

Så lenge man ikke trenger å betale for de eksterne effektene med å bruke naturgass istedet så nei. Det er billigere å forurense siden vi fortsatt ikke er kommet dithen at de som forurenser skal betale for skadene, så alle bruker naturgass som energireserve* nå, og lar heller være å bygge ut ren energi utover det man nesten alltid kan selge inn i nettet som umiddelbart forbruk. Dette bremser utvikling av ren energi og gir os fortsatt avhengighet av fossil energi. Vi kommer ikke unna at dette går ikke i lengden. Vi kan ikke fortsette å slippe ut CO2 i de mengdene vi nå gjør, som betyr at vi må komme bort i fra naturgass også. Og da blir spørsmålet til deg og Siemen: Hva da? Siden dere er så manisk optatte av at man absolutt ikke skal bruke hydrogen som lagringsmedium, hva foreslår dere? Jeg ser bare problemfokusering og ingen forslag til løsninger fra noen av dere. Skal vi komme videre må vi faktisk ha løsninger å jobbe videre med. *) ikke kjernekraft, kjernekraften lar man gå for full maskin uansett, den er i praksis ren baselast og er kun skalert for det

Mer tendesiøs tynn suppe fra deg. Kom tilbake når du har noe saklig å komme med.

Det har vel ligget temmelig fast på den andelen en god stund nå. Nei det er ingen tegn til at bensin og diesel ikke blir tilgjengelig, men du må vel regne med at de fleste forhandlere bare tar de inn på bestilling, og noen vil kanskje ikke selge sine bensin og dieselversjoner her for å slippe å måtte oppdatere servicekompetansen sin for noen biler som ville blitt solgt i svært små antall

Det skal også veldig mye til at en elektronisk feil skal være opphav til dette. Dette er ASIL-D systemer. De kjører med massiv redundans i både software og hardware. (Lockstep CPUer, feilkorrigerende koding av minne og signaler, gjøre tester i software flere ganger etc.)

Riktig. Uten lagring vil andelen uregulerbar kraft være sterkt begrenset siden man når stabilitetsgrenser. Siden man har bygd ut masse sol og vind uten tilstrekkelig systemtenking er det blitt slik at europa nå er ekstremt avhengig av naturgass siden gasskraftverk er svært regulerbare og dekker inn produksjonsvariasjonen. Det man trenger å få en overgang fra naturgass til noe annet, og dette noe annet ser jeg få andre muligheter for enn hydrogen så fremt man aksepterer at man trenger en energireserve. Batterier kan jevne ut time til time variasjonen, men sesongvariasjoenene trenger vesentlig mer kapasitet. Lagring gir et gulv for kraftprisene og gjør det lønnsomt å bygge mer uregulerbar kraft samtidig som reservekraften fra lagringen gir stabilitet, dermed oppnår man en synergi som gjør det mulig å kvitte seg med fossil kraft. Men for at lagring skal lønne seg må det skapes et (bedre?) marked for nettverkstabilitet, og ikke bare basere seg på inntjening via energiarbitrasje. Når vi da ellimenerer det vi ikke lengre kan bruke av lagrebar energi på sikt, da står vi igjen med hydrogen eller kjernekraft. Skal svaret være kun kjernekraft, da trenger vi sannsynligvis helt ny teknologi som FBR* (Fast Breeder Reactor), litt mer tilgjengelig enn fusjon, men fortsatt langt unna. *) Ikke for at det ikke finnes nok uran i verden, men fordi europa har lite tilgang. FBR gir mye høyere energiutnyttelse av det uranet man så skaffer.

Ikke når du har et energilagringsmarked, da har du en kjøper som praktisk talt alltid kjøper når det er overkapasitet og selger når det er underkapasitet. Utfordringen er å lage markedsmekanismene og incentivene riktig. Tendensiøs ordbruk bare avslører at du mangler saklig og faglig bakrunn. Episoden i spania motbeviser ditt eget poeng i at det er umulig å bygge ut nok vind og solkraftproduksjon. Det var nettopp at de hadde overproduksjon av uregulerbar kraft og for lite spinnende reserver som later til å ha vært problemet. Med lagring vil man også ha turbiner man også kan drive som spinnende reserve. Spanias problem er at de har kun incentiver til å bygge sol og vind men mangler incentivene til å bygge og drive lagring og effektreserver. Resten er bare repetisjoner, det ser jeg ikke noe poeng i å adressere på nytt.

På forum ser du bare de som har problemer eventuellt bare evangelister, avhengig av hvem som får overtaket på det aktuelle forumet. Du må gjøre en statistisk analyse av faktiske feil og problemer i hele populasjonen av biler for å få et reellt inntrykk av pålitelighet.

Jo større overkapasitet du har jo mindre har virkningsgraden å si. Den integrerte overkapasiteten ganger virkningsgraden må bli større enn den integrerte underkapasiteten. Du må altså biasere kurven oppover slik at produksjonen ligger over lasten tilstrekkelig mye. Og selv om kjernekraft ikke vil være hele løsningen i europa, ihverfall ikke på en generasjon enda (Trenger mer uranraffinering og utvinning i europa eller FBR kraftverk), så kan de biasere kurven opp og gi stabilitet ved og under baselasten. Jeg kjøper ikke din fortelling om hvor uoppnåelig det er å bygge ut sol og vind. Disse energikildene er alt så store at vi alt ser stabilitetsutfordringene p.g.a favorisering i netter og mangel på lagring. D.v.s at vi at vi ser stadig mer at produksjonen overstiger forbruket. Hva behovet blir i 2050 kan man sikkert si noe fornuftig om, men følger vi din oppskrift på verdensbasis trenger vi ikke regne så mye på behovet i 2150 for da blir i alle fall behovet langt mindre siden jordens befolkning vil krympe markant da store deler blir ubeboelig. Dette er simpelten noe vi må få til.

Det er en marginal forskjell. Lagrbarhet og transporterbarhet er ikke veldig forskjellig. Jeg vil kalle det en energibærer selv om man bare transporterer det gjennom tid. Når man så kommer dithen at man faktisk produserer og lagrer betydelige mengder hydrogen, noe som vil måtte skje når man kommer langt nok til at sol og vindkraft oftest produserer noe særlig mer enn minimumsbelastningen* i nettet, for da får man en raskt økende, ellers uutnyttbart energioverskudd, da er det nærliggende å bruke dette produserte hydrogenet til mobile applikasjoner også. Neppe personbiler eller andre systemer der batterier er bra nok, men det finnes mange andre applikasjoner. Kanskje vil man også ta enda en energikostnad ved å konvertere hydrogenet til noe annet som er mer håndterlig og trykktanker eller kryogent hydrogen ikke er ønskelig. *) Og hvis man ikke legger til rette for at lagring lar seg implementere på en lønnsom måte vil videre utvikling av sol og vindkraft stoppe opp ettersom den blir ulønnsom. I.e. kraftprisenegår under null hver gang det er betydelig vind eller sol.

Vi prøver å elliminere kull, olje og gass, ikke finne grunner til å fortsette å bruke det. Kjernekraft er en annen diskusjon som jeg alt har addressert, men vi kan si temmelig sikkert at det er ikke en backup for sol og vind. Ja selvølgelig må man ha energi for å produsere hydrogenet. Det vil være sol og vindkraft, og man må gjerne doble utslippene fra deres produksjon. (Jada jeg vet den er ikke null siden vi må lage noen reservedeler, men det er nært nok null til at vi ikke trenger bry oss) Problemet ditt er at du ilegger energi en egenverdi fremfor infrastrukturen som leverer denne energien. Energien i seg selv er ubetydelig. Det er enorme mengder energi som flyter forbi oss til enhvver tid, det er systemene for å levere den på en nyttig måte som er viktig. At hydrogenproduksjon har tap er uten betydning med mindre du kan finne en annen skalerbar lagringsmåte som er bedre. Nettopp. Derfor må vi kunne lagre vind og solkraften. Da gjenstår det at du kommer med noe som er bedre enn hydrogen og ikke bare innebærer å gi opp.

Hva er alternativet hvis du skal elliminere kull og gasskraft? Enten blir det en dramatisk mye større bygging av kjernekraft enn noen har sett for seg eller så må du ha en skalerbar energilagringsløsning. Og da snakker vi ikke timer som du får fra batteribanker. Vi må kunne dekke inn uker eller måneder (avhengig av risikovilje) av vesentlig underproduksjon fra vind og sol. Den eneste energibæreren man kan både syntetisere og lagre i de volumene jeg kan se er trykksatt hydrogen lagret i underjordiske huler, ikke ulikt slik man lagrer naturgass i dag. Magasinert vannkraft fungerer bare i skala i noen veldig få land som norge, så det er ingen løsning. Men så lenge man er fornøyd med å lagre og brenne fossil naturgass i stedet så er det naturligvis enda billigere, men det kommer med en alldri så liten CO2 nedside (samt noen geopolitiske). Med en gang vilje til å droppe naturgassen er til stede så ser jeg få praktiske alternativer. Det måtte i så fall være kjernekraft men den har få synergier med vind og solkraft som man alt er i ferd med å bygge ut. I praksis så sier de som hevder at vi ikke kan tåle et merkbart energitap ved å lagre energi at vi skal fortsette med fossile brensler, for å kunne tåle det er den eneste måten vi kan være avhengige av vind og sol som en dominant energikilde.

Det siste er ikke avhengig av idrive 9. Jeg har og har hatt den funksjonaliteten i ix siden 2023, så det er nok noe annet det henger på on OS versjonen. Enig vedrørende skjermfikling. Jeg har vurdert om jeg skulle ta sikte på en ny ix3 som neste bil, men om det viser seg at man må fikle på skjermen så ser jeg ikke bort i fra at det blir en refreshet ix istedet. (Eller bare bli værende i den jeg har, men det frister litt å ha rekkevidde nok til å ikke trenge å tenke på hurtigladere lengre, selv om det bare er korte 10-15 minutters stopp jeg har i dag)

Tja, det kommer nok ann på hva de faktisk leverer. Min erfaring begrenser seg til noen taxiturer med en del at de litt større 'premium' kinabilene, og min erfaring er at både seter og oppheng var stusselige greier. Om det er representativt så når man kanskje den delen av markedet som mener skjermer og animasjoner er peak premium. Men jeg mistenker at de som faktisk er villige til å legge litt ekstra i bilen er mer opptatt av komfort enn av skjermer. For meg ser det ut til at kinabilene stort sett konkurerer i mest volum for pengene segmentet heller enn premium. Men det er jo mange merker og sikkert mye forskjellig.

Historisk så var det nesten bare manuelt girete biler i norge frem til ca 15 år siden - (P.g.a. bilavgiftene). Så alle kjørte opp på manuelle biler og de eneste som kjørte opp på an automat var de som ikke klarte å betjene en manuell bil. Dermed ble det også slik at de fikk det som annmerkning i førerkortet at de ikke hadde førerrettighet på manuell bil. I nyere tid er det blitt uvanlig med manuelle biler (elektriske teller her som automat), og dermed er det gjerne mange som bare nå har førerrett på automatgiret bil uten at de havnet dit fordi de ikke klarte å betjene et manuellt gir, de bare har aldri prøvd. Hva kassevogna du viser her angår så ser den ut for meg til å kreve C1, men om den faktisk ikke er godkjent for totalvekt over 3500 kg (4250 om den er elektrisk, men det er den nok ikke om den har manuellt gir) så er den innenfor på klasse B.

Noe av det enkleste, om du får det til å passe med spenningene du trenger er å bruke en USB-C PD trigger modul. Det er en USB-c port med et lite kretskort som du kan sette opp til å levere 5, 9, 12, 15 eller 20V. Så trenger du bare en standard USB-C strømforsyning (som faktisk er det som regulerer spenningen, så alle USB PD vil ikke levere alle de høyeste spenningene nødvendigvis).

I går:

Nja, ikke hvis du ikke har sjekket at ABRP har god nok modell. Forbruksmodellene som du får fra ABRP er svært variable. Noen stemmer bra andre er veldig feil. Du må nesten kjøre bilen selv og sjekke at modellen stemmer med virkeligheten.

Jo det kan den. Det gjør man ved at du forblir bare innkoplet når bilen har høy konfidens at den er innenfor operasjonsbegrensingene. Man kopler ut når man ikke lengre er helt sikker på at man er innenfor grensene. Det er ikke at man er i ferd med å være i en ulykke som er kriteriet, det er at bilen ikke lengre en 99.999...% sikker på at det ikke er en mulighet for at en ulykke kan skje som er kravet. Hvis bilen venter til at det er en åpenbar farlig situasjon, da er det allerede for sent, den skulle koplet ut før siden sjåfører trenger en del tild på å ta over. Derfor må bilen kople ut systemene når farlige situasjoner kan skje, ikke bare når de faktisk inntreffer. Dette er grunnen til at de fleste biler ikke tillater deg å aktivere en del førerassistanse systemer uten at du f.eks er på motorvei.

Nei, det er du som ikke forstår hva @oophus sier. Systemet er SAE level 2, men Det oophus kritiserer det for er at det bruker operasjonsdomenegrenser som om det var SAE level 4. I.e. det er for villig til å prøve å kjøre bilen selv når det egentlig ikke er kompetent til det og burde koplet ut og overlatt kjøringen til sjåføren. Dette mistolkes av brukere til å tro at systemet er mer kompetent enn det det egentlig er siden det jo likevel stort sett går bra. Dermed får man mindre oppmerksomme sjåfører og mindre margin når de likevel må ta over.

MX 30 er nok neppe en bil man krysshopper med en etron 50. Dette er vel minst to størrelseskategorier i forskjell.

Hvordan definerer du plast her, hvilke egenskaper er det du egentlig ønsker og ikke ønsker. Plast er mye forskjelling med et bredt spekter ekenskaper. Plast er en veldig upresis bettegnelse som dekker omtrent alt av kunstig fremstilte polymere, men matrialegenskaper er ikke egentlig gitt av om noe har en biologisk eller syntetisk oprinnelse. Grensegangen mellom 'gummi' og 'plast' er ikke alltid så tydelig. Historisk betydde gummi naturgummi som er en polymer av isoprene høstet av gummitreet. Men diverse andre syntetiske alternativer er vanlig og omtales også ofte som gummi når de enten naturlig eller er modifisert slik at de blir elastiske. F.eks Vinyl, Polyuretan, PVC (modifisert), silikon, Styren-Butadiene, nitril, neoprene eller rettt frem polyisopren (som er i praksis det eksakt samme minus urenheter men kunstig fremstilt) etc.

Dette er fryktelig vanskelig å styre, gateparkerte biler migrerer frem og tilbake over ganske store områder. Gjesteplasser på privat grunn burde være normen. Gitt et antall boliger kan man fint anslå et behov for gjesteplasser og kreve at de skal settes av (potensiellt mot betaling) for gjester for tilknyttede boliger. Alt for strenge normer, både minimum og maksimum er problematiske. De skyver også på hvem som bor i et område. Null parkering er f.eks en god måte å få et boligprosjekt til å bli fyllt av bokollektiv for unge barnløse. Ikke sikkert at det er så lurt. Samtidig forstår jeg at man ikke vil ha fullt frislipp oppad og risikere kraftig økt trafikk, men det tviler jeg på blir reellt uansett. Boliger er mer verdifulle enn parkeringsplasser så utbyggere er ikke incentivert til å bygge så voldsomt mange parkeringsplasser.

Det virker som en drastisk overdimensjonering. Det reelle behovet er sannsynligvis vesentlig mindre, ihvertfall i indre by. Dette kan i stor grad styres av markedet.