sverreb

Da er de gjerne bundet. Sparekontoer uten binding (sopm er det næreste man kommer risikofri rente) ligger stort sett på 2.5-3.5 nå. Men ja det er jo neppe stor risiko å gå inn på bundet innskudd til 4.5-5%, risikoen er mest om du plutselig trenger pengene og må betale dyrt for å gå ut av avtalen.

Långivere er pålagt å oppgi effektive renter som er totalen av faktiske renter og gebyrer. Så når de sier at efferktiv rente er 3.86% så betyr det at gebyrene du betaler er like store som om rentesatsen var 3.86% men da uten gebyrer. Du må sjekke lånevilkårene nøye det er ikke sikkert du får lov til å bare cashe ut uten å betale for det også. Gebyrene er en del av kalkylen.

De doblet effektivt formueskattgen over natten. Kombinasjonen av økt sats, redusert nedjustering, økt grunnlag og økt utbytteskatt ble tilsammen en nær dobling. Å ha verdier er ikke det samme som å ha likvide verdier, i.e. noe man kan omsette i penger. Det kan ta tiår å realisere formuesverdier som inntekt. Så nei, dette er ofte ikke noe man kan styre i noen særlig grad utover å gjøre slik mange jo gjør: Ikke starte virksomhet, eller flytte ut av landet før de gjør det.

Det er ikke et valg. Det kan jeg garantere deg av personlig erfaring. Det blir mer og mer opplagt at du har null erfaring med hvordan formueskatt faktisk fungerer.

Her er det nok noen gebyrer som tar tilbake rentene ja. Med 3.86% effektivt er det jo ikke særlig mye rentefordel igjen. Fortsatt bedre enn å ta andre lån, men ikke så bra at man ikke bør vurdere å cashe det ut om man kan.

Det later til å være et ekko her. Kikk bakover i tråden.

Jeg har presentert et argument. Du bare erklærer at du er uenig og hadde ingen begrunnelse for ditt ståsted. Alstå kun motivert av ideologi. Hvordan budsetterer du med en formueskatt som overstiger inntektene? På et tidspunkt må man klare å ta en fot i bakken og innse at en del skatteformer er simpelten uetiske. Skatteformer som kan medføre at skatteytere blir avkrevd langt over sin skatteevne må vi kunne si er simpelten uakseptable. Det hjelper ikke om de fleste ikke blir rammet på en slik måte. En person er en for mye. Det er for meg det aller viktigste arumentet. At man i tilegg med stor sikkerhet kan si at hele samfunnet taper på formueskatten og at vi alle ville tjent på om den forsvant er bare noe som ytterligere understreker poenget. Det er tullprat. Du kan ikke ha lovlig inntekt uten å betale skatt i norge. Uten formueskatten vil det fortsatt være slik at du vil måtte betale skatt om du tjener penger. Denne ideen om at noen formuerende da ikke vil betale skatt noen år er bare en artifakt av at man publiserer skattelister. Realiteten er at disse personene ville ha betalt mye mer skatt et tidligere år men har ikke inntekt hvert år. Du kan heller ikke utsette skatt i en uendelighet slik man kan noen steder. Om du låner for å slippe å ta inntekt så stopper det helt av seg selv ganske fort, og til forskjell fra land hvor man kan låne til man dør, så er ikke det en opsjon i norge. I norge har man kontinuitet ved arv så deen utsatte skattebyrden (som altså da raskt overskygges av en gjeldsbyrde) tas simpelten over av arvingene og må uansett betales på et tidspunkt. Ta en kikk i speilet før du skriker så mye mer om syting. Disse utslitte og fullstendig misvisende 'motargumentene' er lite annet enn syt.

Noen av oss har kjent problemene på kroppen, og sett konsekvensene. At du nekter at det er et problem er 100% på deg. Du har blitt presentert argumenter, jeg har ikke hørt et eneste sammenhengende motargument fra deg. At du hevder å være uenig kan ikke tilegges noen vekt. Fraværet av argumenter tilsier for meg at du kun er motivert av ideologi.

Så vidt jeg kan lese var det vektet mot antall biler. Ikke mot kilometer kjørt, men jeg vet ikke at det egentylig er riktig å vekte mot heller. "De viser at 4,3 prosent av alle Teslaer ble tatt i fotoboks i fjor. Deretter følger Mercedes og Audi." I.e de måler prosent av bilpopulasjonen.

Hvordan formueskatten virker trenger du bare sjekke lovverket for å finne ut. Jeg har ikke ubetydelig personlig erfaring, men hvis du ikke tåler å lese et resonnement på et forum for å reflektere på det og krever navnedropping så er det ikke videre vanskelig å finne diskusjoner om hvilke problemer dette skaper: https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/juli/formuesskatten-svekker-norsk-eierskap-og-hele-okosystemet-av-norske-grundere/ https://civita.no/okonomi/skatt-og-avgifter/formuesskatt/formuesskattens-negative-realiteter/ https://www.dn.no/innlegg/formuesskatt/skatt/utbytte/innlegg-formuesskattens-konsekvenser-se-pa-praksis-ikke-teori/2-1-999905?url=%2Finnlegg%2Fformuesskatt%2Fskatt%2Futbytte%2Finnlegg-formuesskattens-konsekvenser-se-pa-praksis-ikke-teori%2F2-1-999905&statusCode=404&statusMessage=[nuxt]+instance+unavailable&message=[nuxt]+instance+unavailable&stack= https://www.nrk.no/ytring/formuesskatt-er-negativt-1.11183990 https://civita.no/okonomi/skatt-og-avgifter/formuesskatt/formuesskatten-virker-mot-sin-hensikt/ https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2020/10/overselger-studie-om-formuesskatt/

Det at laseren er usynlig gjør den ikke sikker. 700-1400nm nær-IR laser regnes som relativt risikabelt, ikke minst fordi de er usynlige så energinivåene må holdes relativt sett lavere. Attenueringen av 1550nm er såpass stor i den ytre delen av øyet sammenlignet med IR nærere til synlig lys at den regnes som betydelig tryggere (Eller korrolart at man kan bruke betydelig høyere energi og fortsatt være like trygg) , noe som er grunnen til at 1550nm er vanlig for LIDAR der mennesker kan ferdes. 1550nm har også fordelen over 905nm (som er den andre vanlige bølgelengden for LIDAR) at den absorberes mindre av regn og tåke. Ulempen er at man må gruke Indium/gallium detektorer og ikke de billigere silisiumdetektorene man kan bruke med 905nm. Lasersikkerhet er grundig studert over mange år og nøye regulert, så sålenge man kan stole på at produsenten respekterer reguleringer er det lite grunn til bekymring.

Nemlig. Hvis du nå leser en gang til litt grundig så får du kanskje med deg poenget og hvorfor din kommentar var meningsløs. Det er helt irrelevant for meg å følge opp din stråmannsargumentasjon. De 'tallene' du kom med har ingenting med hva jeg har diskutert å gjøre.

Det var et stråmannsargument. Den direkte desinformasjonen jeg viser til var: Du står til stryk i sammfunnsøkonomi. Du blander sammen økonomisk planlegging og skatteplanlegging. Førstnevnte er bra, sistnevnte er det ikke. Skatteformer som medfører skatteplanlegging er ikke ønskelige.

Du er blant de som sprer misinformasjon. Det er et vesentlig problem med enhver skatt som krever at man planlegger for de. De forvrenger økonomien og gjør den mindre effektiv. Spesifikt vrir formueskatt investeringer bort fra investeringer i kapitalintensiv industri og over på tjenesteøkonomi og personlig eiendom (egen bolig er sterkt skattefavorisert så formueskatten incentiverer til å bindeopp store midler i egen bolig. Det gjør at mange bor større og dyrere enn nødvendig fremfor å investere i næring, samtidig drar det opp boligpriser og hindrer nyetablerere å komme inn på boligmarkedet) At man må planlegge for å håndetere formueskatt er en av de sterkeste innsigelsene mot denne skatteformen. Det å utforme skatt slik at den er nøytral og ikke vrir investeringer i en retning eller en annen er svært viktig for en fungerende økonomi. Jo mer man fraviker dette jo mer nærer man seg en kommandoøkonomi. Se forøvrig prinsippet om nøytral beskatning. Det gjør ikke det. Unoterte bedrifter har også vesentlige problemer med høy verdisettelse på illikvide midler, og til forskjell fra de børsnoterte kan man ikke uten videre belåne eller selge eierandeler for realisere kapital til å betale skatten med, så eierne av de unoterte bedriftene kan ha enda større problemer med å dekke denne skatten. Det er riktig at noen unoterte bedrifter har lav formuesmessig verdsetting i forhold til potensiell inntjening. Det gjelder i hovedsak tjenesteytende næring med lave kapitalkrav. Dette er på ingen måte noe som frikjenner skatteformen. Tvert i mot, det betyr at formueskatten rammer svært ulikt helt avhengig av bedriftenes kapitalbehov. Dette er direkte i strid med enhver forståelse av rettferdig beskatning. Det burde være en tankevekker at denne skjevheten i hovedsak favoriserer akademiske jobber, mens arbeidsplasser med lavere faglige krav oftere har høyere kapitalbehov så det er særlig bedrifter som ansetter de med lav utdanning som rammes. Det betyr i sin tur at tilgangen til slike arbeidsplasser med tiden blir dårligere og arbeidsvilkårene til de som kanskje alt er dårligst stilt blir enda dårligere.

Hovedsaklig ENK. Det holder ikke å se på en forenklet kvantitet, du må se på kvalitetene også. Fundamentalt sett: Har vi en etablering av faktisk nyskapende virksomhet som er i stand til å skape verdier uteover hva en enkeltperson som driver sitt eget ENK malerselskap er i stand til? I.e. er vi i stand til å etablere industri som kan erstatte olje og fiskeri når disse ufravikelig vil krympe og gå mot null. Slik ser jeg svært lite av, og det lille jeg ser ender stort sett å selges ut av landet før det vokser. Vi kan likke leve av å bare klippe håret eller male husene til hverandre.

Fordi at? Hvor mange startes egentlig? Hva er det som startes? Hvor mange overlever? Hvor mange forblir norskeid?

Det hjelper ikke at den er kjent, når det ikke er penger til å betale den. Da blir konsekvensen at man velger å ikke starte virksomhet men heller plassere penger i f.eks egen bolig eller la pengene forbli likvide passert i bank eller i allerede eksisterende børsnoterte virksomheter (som for det meste vil være utenlandske). Den øvrige stråmannsargumentassjonen din ser jeg ingen grunn til å kommentere.

Dette er en total kortslutning. Verdier i selskaper er alt mulig. Varer, maskiner, eiendommer, råmatrialer: Du kan ikke uten videre gjøre om dette om til penger på en kvartalsvis basis. Disse verdiene kan være fastlåst i tiårsvis før de kan gradvis bli til fortjeneste som til slutt kan dekke skatt, det er alt for sent for å dekke formueskatten, den venter ikke på at man har oppnådd lønnsomhet. Enda verre er det for selskaper som er så modige at de børsnoteres. For børsnoterte selskaper er det aksjeverdien som gir formueskattegrunnlaget, ikke reell verdi. Aksjeverdier kan bli svært frikoplet fra reelle verdier til tider. Noe som gjør at det vi har av næringsliv er tilpasset skatteformen fremfor å tilpasse seg hva som faktisk hadde vært effektivt å drive med. En av konsekvensene er at vi er blitt totalt avhengige av noen få næringer som fiske og olje som har det til felles at de er stedbundne og har ekstreme profittmarginer. De har desverre også det til felles at de ikke er levedyktige over tid. Dette er vindfallsnæringer hvor vi bruker opp naturresurser i raskt tempo (Ja det gjelder også oppdrettsnæringen)

Det er omvendt. De som ikke har rikelig tilgang til likvid kapital kan ikke bli gründere i norge. Formueskatten setter en stopper for det siden den krever at du har konstant tilgang til likviditet. Det har ikke et oppstartsselskap eller gründer normalt. Dermed ender alle oppstartsselskaper i norge som faktisk lykkes og dermed blir verdt noe (=formuesverdi) raskt med å selges til utenlandske eierinteresser eller de som har nok kapital til å kunne betale skatten mens selskapet bygges opp til å kunne levere overskudd. Det gjør i sin tur at tilgangen til risikovillig kapital er dårlig i norge siden et tidlig salg gjør at investorer får lite igjen. Formueskattens egentlige effekt er å konsentrere formue, ikke spre den siden det er bare de med allerede likvid formue som faktisk får råd til å bygge ny virksomhet (Da gjerne kjøpt til spottpris fra idehaverne)

Grunnen til at de ikke tilbyr et SAE level 3 system er nok at de ikke har et.

Å se på videoer og andre artifakter for å vurdere modenhet for SAE level 3/4 automasjon er meningsløst og overfløding. Kiresbærplukking, manipulasjon og CGI vil alltid være der. Det holder imidlertid å se på hva selskapet tar ansvar for eller ikke. Når et selskap tar reellt fullt ansvar for hva en bil gjør under autonom kjøring da kan man begynne å ta påstander om autonomitet alvorlig, ikke før.

Hvis det bare er en sentreringsring så burde det gå fint med en printet del. Største spørsmålet er hvor varmt det kan bli siden det er nær bremsene. PPS, PPA, PAHT eller PC er gjerne de mest aktuelle matrialene. Ellers så er jo en slik sak en smal sak å lage i aluminium på en dreiebenk, men det er jo ikke like lett tilgjengelig.

Da lønner det nok seg fort å investere i noen hundre kWh bufferbatterier.

Alle referanser jeg finner til LMR later til å peke på en katode som består av en miks av litium-manganoksyd og litium-nikkel-kobolt-managanoksyd. Først og fremst er kostnadsgevinsten å erstatte nikkel med mangan. sammenlignet med nye NMC celler er det ikke så sikkert at koboltmengden reduseres noe videre. Å erstatte nikkel er imidlertid av høy verdi. Nikkel er dyrt, kanske 10x av hva mangan koster. Fordelen er høy energitetthet og moderat kost, ulempen er betydelig hysterese* betydelig utgassing de første syklene, betydelig spenningsfall som funksjon av ladetilstand, og en noe begrenset sykel-levetid (Mindre problem i bil, de fleste biler vil sykle batteriet godt under 1000 ganger) *) I.e. ladetap, hysterese er her forskjellen i spenning under lading vs utlading, noe som er et energitap. Alle batterier har dette men denne typen har mer. Kilde: https://iopscience.iop.org/article/10.1149/1945-7111/abe50c

Eller oslo, bergen, tromsø, kristiansand, drammen osv. Byer må ikke bli store for at trafikken fort tar overhånd, og det at man ikke bor spredt betyr ikke høyhus.