sverreb

Nei, jeg avviste den fordi den ikke støttet argumentet ditt. Les igjen.

Du har argumentert og gitt (svake) kilder for en helt annen påstand enn den jeg påpekte. Du har ikke presentert noe som forsvarer din oprinnelige påstand. Det hjelper ikke å komme med kilder når kildene ikke underbygger påstanden.

Nei, skjermingsfradraget er der for å likestille aksjeinvesteringer med bankinnskudd. Det er grunnen til at skjermingsfradraget følger rentene. Presumptivt følger avkastingen av aksjer av overskuddet til den undeliggende bedriften, de må betale samme skatt av dette overskuddet som du må betale av renteinntekter i bank. Så for å likestille de to investeringsformene får du på din hånd fradrag for den skatten bedriften alt har betalt opp til det et bankinnskudd ville gitt og du må kun skatte av den delen av avkastningen som overgår det du ville fått av bankinnskudd. M.a.o. hvis en bedrift du eier i kun har samme avkastning som bankrenter ender totalskatten med å bli den samme.

Hva definerer du som "ombygd", hvordan relaterer du dette til din oprinnelige påstand: Jeg vil si en rimelig tolkning av 'ombygd' utelukker at de kan omfattes av 'konstruert for å være elbil fra grunnen av'. Forbrenningsmotoren forsvinner også i elbiler som deler platform. Du trenger å begrunne at det at platformen er designet for å kunne tåle å ha en motor der på ett eller annet vis ifravikelig fører til at kollisjonssikkerheten er kompromittert også når den ikke er der. Jeg ser ikke at dette diskuterer hvorvidt bilen er konstruert som en dedikert BEV plattform eller som en delt plattform som var hele poenget med diskusjonen. Jeg lurer imidlertid på hvor mye man bør lytte til noen som sier "Mass is always on your side – a heavy car is always good". Det er en veldig ensidig vurdering av trafikksikkerhet. (Og ja han diskuterer agressivitet ovenfor andre i samme paragraf men man kommer ikke unna at en tyngre bil tilfører mer energi i kollisjonen) Jeg ser du konstant prøver å dreie diskusjoen til å være kollisjonssikkerhet for BEV vs ICEV, men det forblir altså en annen diskusjon enn den du startet som var at dedikerte BEV platformer var sikrere enn delte platformer. Hvis du ikke klarer å komme tilbake til den underliggende påstanden vil jeg si at emnet er utdebattert.

Dette motsier deg selv. Dette er en bil som deler platform med ICEv. Din påstand var at biler som ikke deler platform med ICEv oppnår bedre resultat. Dette må du begrunne. Det er ikke selvfølgelig. Jeg har da aldri påstått noe annet. Det er også du som kommer med påstander. Da er det naturligvis også du som må begrunne de. Jeg har ikke presentert noen påstander. Jeg har sagt at jeg ikke kan se noen holdepunkter for din påstand om at biler bygd som BEV er inherent bedre kollisjonssikkerhet enn biler basert på en platform som også inkluderer ICEV.

#1 har alt for svakt statistisk grunnlag til å si noe generellt. Når vi ser på distribusjonen av skadetall så kan jeg ikke se at de kan utelukke at de testede BEV bilene ikke faller innenfor normalfordelingen. Dette er også kun en test av 5 nå svært gamle BEV. #2 Her hevdes det at at er testet 16 ICEv vs 16 BEV men jeg kan ikke se hvilke det er snakk om. Dette er viktig men det kommer jeg tilbake til. #3 er ikke fra en vitenskaplig journal men fra cleantechnica, som er en organisasjon med et noe frynsete rykte på etterettelighet, så den lar jeg ligge. Så disse rapportene du har her viser egentlig ikke særlig tydelig en så klar sammenheng mellom drivlinje og sikkerhet som det kanskje kan se ut. Men viktigst: Din påstand var ikke at BEV var sikrere enn ICEv, men at BEV som var bygd som 'BEV fra grunnen av' (Undeforstått som at de ikke har ICEv varianter basert på samme platform) var sikrere enn de (Presumptivt også BEV) som ikke var det, og den problemstillingen går ikke disse rapportene inn på overhode. Datagrunnlaget er heller ikke slik at vi kan lese noe mer ut av de siden den ene raporten som latet til å ha et bredere grunnlag ikke oppgir hvilke bilmodeller de har testet.

Jeg kan ikke se noen holdepunkter som tilsier at det er tilfelle. Det er heller ikke slik at elbiler ikke har utstyr (inklusive motor) foran. Noen har t.o.m. lagringsplass som kan inneholde hva som helst og som ingen designer kan ta høyde for. (Men det vises ikke i tester siden det er tomt når det testes)

Står ikke noe om at 4M har kjøpt FSD i kilden du siterte. Følger du referansen står det at det er solgt 4M HW3 totalt og siden bilen ble markedsført med at den var 'kapabel' til å kunne kjøre selv så er logikken at alle må byttes til noe som opfyller den påstanden uansett om de lisensierte FSD softwaren til den eller ikke. Take rate på FSD har vel vært i omkring 10% territoriet så kilden det siteres hevder 4-500 000 kjøpere har betalt for FSD.

Om kontanter endrer verdi da vil skyldig skatt på de kontantene endre verdi i samme takt siden kontanter er det du bruker til å betale skatt med. Du kan ikke betale skatt med aksjer, maskiner, eiendommer, land eller varer. Det er for meg tydelig at du kommer med slike tåpelige usakligheter siden du ikke har noe fornuftig svar å komme med. Hadde du hatt et svar som forsvarte din posisjon hadde du skrevet det fremfor dette oppgulpet.

Hvordan vet du verdien før den er solgt? Du kan gjøre noen ganske gode antagelser på aksjer som handles mye men også de kan svinge mange titalls prossent fra dag til dag. Men aksjer som ikke omsettes i merkbar grad, de aner man ikke hva de egentlig er verdt. Og dette er det som gjelder for mesteparten av små og mellomstore virksomheter. Hus noe er kun verdt det noen andre er villig til å gi for det. Uten 'noen andre' som kommer med konkrete bud så blir verdsetting kun gjetting.

Batteripakker må være designet for å være reparerbare. Ikke alle pakker kan demonteres på noen rimelig måte, da er det upraktisk både å reparere de og å bruke de som donorer for å reparere andre pakker.

Du later ikke til å ha hatt noen eksponering for aksjer utenom børsnoterte aksjer. Dette er på ingen måte bare et spørsmål om 'når'. Det er 'om' man finner en kjøper og om man i hele tatt kan selge i.h.t. aksjonæravtale. Fundamentalt sett vil jeg reiterere at jeg mener det er perverst å diskutere et skattesystem som skal tvinge borgere til å selge noe som helst for å dekke en alminnelig skatt. At dette ikke umiddelbart reiser røde flagg er temmelig groteskt. En etisk forsvarlig skatt må alltid garantere at skatteyter er i stand til å dekke inn skatten uten å skattes over evne. Med en gang man krever at noe selges er den garantien borte siden salg er aldri garantert.

Nei, det er en vesentlig forskjell. Du vet ikke hva aksjene er verdt før de selges. Og da kan det vise seg at svaret er null (I.e. du finner ingen kjøper). Ikke vanlig på noterte aksjer, men de fleste akser er unoterte.

Hvis du ikke realiserer så er det også en konto som er null verdt, siden du også ikke kan disponere verdiene til noe. (Og spar meg den regla om å ta lån, det er en myte, det fungerer ikke som erstatning for realisering i praksis.) Verdien på en aksjepost er absolutt ikke reell før den faktisk er solgt. Det er absolutt ingen garanti for at du får solgt noe for hva staten satte som ligningsverdi den 31/12. Det er faktisk ikke en garanti for at du kan selge overhode. Verdien av en fremtidig arbeidskarriære er sannsynligvis langt mer forutsigbar enn fremtidsverdien av en aksje.

Salgbar ja. Andeler: Nei unoterte bedrifter selges i sin helhet eller ikke i hele tatt med veldig få unntak. Små bedrifter har ikke resurser til å drive med investorrelasjoner. Det som er salgbart er eiendommer, maskiner og varelager. Men som sagt relasjonen mellom oppnåelig salgsverdi og ligningsverdi er svak i beste fall. En verkstedshall er kanskje ikke verdt så mye om bedriften på stedet er i ferd med å legges ned. Dette er kanskje ett av de mest fundamentale problemene med skatter på urealiserte verdier. Så om du har en løsning så vanker det mye publisitet og heder (om ikke riktig en nobelpris siden det ikke er en ting i økonomi) Hvis du ikke har noen konkret løsning kan du droppe å håndveive bort at dette er et vesentlig problem. Dette blir litt som å si at om det er et problem med energiproduksjon så burde noen bare lage et fusjonskraftverk. Dette er ikke gjørbart hverken juridisk eller praktisk. Andeler i unoterte bedrifter er typisk omfattet av aksjonæravtaler som forbyr salg/overdragelse uten godkjenning av generalforsamlingen. Man har også strukturer med ulike aksjeklasser som gjør en slik mekanisme noe som veldig lett kan utnyttes ved å lage en konstruksjon som i praksis nuller ut den konfiskerte andelen.

Frem til 2008 var skattesatsen 20%. Man kan naturligvis alltids konstruere et eksempel som virker tilforlatelig for en gitt kombinasjon av satser og grunnfradrag, problemet ditt er alle de som ikke stemmer over ens med ditt tenkte eksempel. La oss ta en moderat stor verkstedsbedrift med noen titalls til hundretalls ansatte. Total ligningsverdi på ca 1 milliard, og arving mottar 20% (ligningsverdi på 200 millioner). Etter 2014 har som kjent norsk verkstedsindustri ikke tjent så mye så ikke regn med mer enn 1-2% av ligningsverdien i potensiellt utbytte fra virksomheten. Så arvetager må nå ut med 10 millioner fra egen lomme fra en inntekt som bare går til å dekke formueskatten. Konsekvensen blir fort at bedriften da selges (om det er mulig) eller nedlegges, og da vil man oppdage hva denne 'milliarden' egentlig er verdt (regn med ører på kronene). Problemet som før er at ligningsverdi og reell verdi ikke egentlig har noe med hverandre å gjøre. Noen virksomheter kan ha en ligningsverdi langt under reell verdi, mens andre er i realiteten verdt mye mye mindre enn ligningsverdien. Det er grunnen til at all skattlegging basert på slike fiktive verdier alltid rammer urettferdig.

0.1-0.3% er not vanligere i Sveits med toppterskel omkring 40 millioner (Zurich). Det er forskjeller mellom kantoner, men det er også mulig å få individuelle skatteavtaler for innflyttere. En vesentlig grunn til at mange velger sveits er at i tilegg til gunstige øvrige skattenivåer. Så gjør det at de har formueskatt at skatteavtalen mellom norge og sveits også omfatter formueskatt. Flytter du til andre steder må du fortsette å betale formueskatt til norge i 3 år da normalen er at skatteavtaler ikke fritar fra norsk formueskatt med mindre landet du skatter til under skatteavtale også har formueskatt. Etter 3 år kan man så flytte videre hvis man vil helt ut av formueskattregimet, men sveits har såpass gunstig beskatning generellt at det ikke nødvendigvis svarer seg, og sveits er jo da også et godt utviklet land med natur helt på høyde med norges så mange vil nok velge å bli der. Men naturligvis kan man dra videre til Dubai eller noe slikt.

Hva er det du egentlig spør om? En bedrift kan være i praksis usalgbar men fortsatt ha ligningsverdi. Dette gjelder de fleste mindre bedrifter. Du må ha en kjøper for å kunne selge noe, men det er ikke et krav for at staten skal sette en ligningsverdi på det. I små bedrifter er det gjerne slik at uten eiers kompetanse og innsats er verdien i realiteten noe helt annet enn med. Et tvunget salg betyr dermed at man bare får ører på kronene, om det i hele tatt er mulig å selge. Mange småbedrifter har aksjonæravtaler som forbyr salg med mindre alle eller et kvalifisert flertall eierne er enige. Så ved arv av en minoritetspost kan salg simpelten være umulig i.h.t. avtale. Slik må det være siden små virksomheter ikke har kapasitet til å drive investorrelasjoner. Småbedrifter er noe helt annet enn større børsnoterte virksomheter de fleste ofte tenker på når de gjelder aksjer og virksomhet. Småbedrifter er mye mye mindre likvide for eierne. Utover det rent mekaniske, så er det urimelig å kreve at et virksomhet (eller noe annet for den del) skal selges for å dekke en ordinær skatt av samme objekt. Ting kan ha verdi utover de rent finansmekaniske pengeverdiene. En familievirksomhet kan f.eks være ett sted man selv jobber og har ansatte og medarbeidere man kjenner og forholder seg til. En familiebolig kan ha sentimental verdi etc. Å lage arveskatteregler som er slik at de kan tvinge frem salg av arvede objekter er dypt urimelig.

Skattleggingen motvirker ikke nødvendigvis inflasjon. Om man skattlegger uten å samtidig øke offentlig forbruk gjør man det. Men når man øker offentlig forbruk i samme takt som man øker skattene blir netto effekt på inflasjon null. (Korrolaret er naturligvis at når man senker skattene må man også senke det offentlige forbruket for å beholde null effekt på inflasjonen) Mekanismen vi har for å kontrollere inflasjon er ikke i noen videre grad skatt, men renter. Skatt settes ut i fra hvordan fordelingen mellom offentlig og privat forbruk er ønsket å være.

Pisse i buksa for å holde varmen altså? Lån må betales tilbake. Du vil måtte komme med en troverdig plan for å betale ned lånet for å ikke få noe lignende kredittkortrenter på det. Det har du pr. def ikke om du sitter på ikke likvide verdier. Dette er ikke spesiellt vanlig noen steder. Det er i all hovedsak en myte. Der det forekommer i noen grad så er det for å omgå arveskatt. I.e. Låne opp mot verdier som ER likvide (Hvis ikke får du ikke attraktive lån) men som har hatt en stor verdistigning, arve både lån og verdier og så få ny kostbasis på verdiene slik at de kan selges skattefritt. Dette er umulig og irrelevant i norge siden vi har kontinuitet istedet for arveskatt

Hvem sa noe om uten eiendeler? De kan ha eiendeler, men det betyr ikke at du kan selge de. Bedriften trenger de for å drive videre. Og nei, individuelle urimelige utslag er fortsatt urimelige, selv om de ikke er flertallet.

Beklager, men det løser ingenting. Selv små virksomheter kan fort ha ligningsverdier langt over 20M, men det er ikke gitt at det finnes penger til å betale for å få videreføre en slik verdi etter arv. Og 'i de fleste tilfeller' holder på ingen måte selv om det hadde vært riktig. Loven gjelder for absolutt alle, om en eneste person blir urimelig rammet er det en for mye.

Løsningen er enkel. Dropp arveskatten. Staten får inntekter når folket får inntekter eller konsumerer. Får du lønn skatter du, selger du verdier med gevinst skatter du, tar du utbytte skatter du, bruker du penger på forbruk skatter du. Verre er det ikke.

Da har vi en noe anneledes forståelse av hva massemarked er. Jeg ser ikke at jaguar noen gang i nyere tid har vært eller har tatt sikte på å være et massemarkedmerke. Høyere volum enn hva de nå tar sikte på ja, men i retning Mercedes og BMWs øvre segmenter, men ikke noe som kan sammenlignes med et virkelig massemargedssegment.

Penger er det sjeldent. Hva om verdiene er en bedrift? en gård? et hus? Problemene oppstår når arvingene blir tvunget til å realisere arven og dermed ville måtte selge ut disse tingene for å få kontantene de kan bruke til å betale skatt. Det å tvinge arvinger til å måtte realisere blir veldig fort urimelig, også på et rent mennesklig nivå. Skal du måtte selge et barndomshjem, skal du måtte bryte opp og selge ut en familiebedrift, kanskje t.o.m. et en virksomhet du jobber i selv?