sverreb

Hvis det viser seg at enpedalkjøring medfører fler ulykker så bør man vurdere et forbud. Det må man i så fall gjøre et grundig forskningsprosjekt på. Det er helt uavhengig ov mulige aktive mitigasjoner.

Det er et tillegg ikke en erstatning. Aktive sikkerhetstiltak kan ikke erstatte passive.

Det som er grunnleggende urettferdig er selve skatteformen formueskatt. VI kan her lett se noen av de urimelige utslagene denne skatteartten har. Hvis målet er rettferdighet så er svaret å fjerne formueskatten totalt slik praktsk talt alle andre land har innsett og gjort, ikke å finne stadig nye unntak og særregler som uansett aldri vil fullt ut treffe de som på et eller annet vis rammes urimelig. En rettferdig skatteart må i sin natur garantere for at en skatteplikt utløses av en tilsvarende skatteevne. Det er denne grunnleggende testen formueskatten feiler på siden skatt krever likviditet, noe formuesbegrepet ikke relaterer til overhode.

Dette er jo bare samme gjengen som kommer med de samme påstandene (som de er betalt for å gjøre) Ingenting nytt her.

Du er i feil diskusjon. Det jeg har diskutert er energilagring utover døgnbalansering (AKA strattegiske energireserver) Der energien kommer fra fornybare kilder. Du er opphengt i forbrukssiden. I dag så brukes hydrogen kun der det er absolutt nødvendig, og hydrogenet er er raffinert produkt. Jeg har diskutert energilagring der hydrogenet bare er et biprodukt. Les diskusjonen om igjen og kutt ut avsporingene. Dampreformering har ingen rolle i energilarging.

Kommer helt an på hva slags kjøring du gjør. Korte turer eller turer i høy hastighet vil bruke mer pr. km enn lengre turer i moderat hastighet. Store biler bruker mer enn små, lave biler bruker mer en høye etc. Du vil stort sett lande mellom 13-26 kWh/100km.

Igjen stråmann: Ingen andre enn deg snakker om å skalere opp dampreformering av hydrogen. Dette er en totalt irrelevant problemstilling i denne debatten.

Det er stråmannsargumentasjon fordi du bruker det at hydrogen blir produsert i dag fra naturgass som noe som skulle vedhefte selve elemetet hydrogen. Det at dampreformering eksisterer er irrelevant for diskusjonen og den eneste grunnen til å trekke dette frem er for å distrahere ved å pårøve å angripe dampreformasjonsprosessen fremfor det som faktisk diskuteres.

Dette er et stråmannsargument. Det er åpenbart for alle at når vi snakker om å fase ut naturgass så betyr det ikke at man bruker naturgass til å produsere hydrogen. Innskrenking av produksjon skjer alt nå og vil tilta. Det er fornuftig å legge opp til å kunne bruke overproduksjon fra variabelkraft til å redusere avhengighet av fossil energi. Hvis man ikke skaper et marked som sikrer etterpørsel av kraft som ikke finner en umiddelbar bruker vil man aldri klare å bygge ut nok sol og vindkraft siden ingen vil bygge ut en ny vindfarm om den opplever innskrenkinger 20-30% av tiden. Derfor må vi incentivere til et marked for energisikkerhet som i hovedsak vil dreie seg om langsiktig lagring, de genererer et sikkert marked for ny variabelkraftproduksjon, og leverer forsyningssikkerhet tilbake.

Som sagt blir dette aktuelt lenge før 2055. Ikke alle er så lite ambisiøse som du later til å tro og i noen regioner ser vi som sagt alt variabelkraftandelen gå over 100% i perioder. Dette kommer til å tilta betydelig ettersom ny sol og vindkraft bygges ut.

Dette svarer ikke på spørsmålet. Du bare later som at lagring er noe du kan ignorere for alt annet enn varme. Og at lastregulering vil kunne svare på all forsyningsvariabilitet, noe som ikke vil gå da produksjonssiden har for stor verdi til at man bare kan stoppe den hver gang det blir vindstille. Skal du dekke inn problemet fra andre enden ved å overetablere kjernekraft, da øker du kraftkostnadene dramatisk da kostnadene ved kjernekraft er stort sett invariante med last så kjernekraftverk som ikke utnyttes vil øke kraftprisene kraftig. I tilegg må vi erkjenne av sol og vindkraft er kw for kw billigere enn kjernekraft. Kjernekraften kan avlaste lagringsbehovet, så noe av den er nyttig, men det kommer til å bli ønskjelig å maksimere innslaget av sol og vind i kraftmiksen (i tillegg til vannkraft naturligvis som er den billigte av alle, så den er alltid med), og dermed vil vi forholde oss til lagring. Og det er ikke slik at vi kan vente til det siste gasskraftverket er avviklet, allerede nå er det regioner hvor fornybaranndelen går over 100% i lavlastperioder, dette vil øke dramatisk fremover, ikke minst fordi det er blitt åpenbart at olje og gassforsyning er skjørt og risikabelt. Så å planlegge for og å starte utbyggingen av storskala lagring er noe man må komme i gang med ganske raskt for at en skal kunne frigjøre seg fra oljelandene.

Hva er så løsningen du foreslår når man så omsider skal bort fra fossilt?

Værsystemer er store. Er det vindstille i norsjøen kan man regne med at det er lite vindkraftproduksjon i store deler av europa. Likeens er det overskyet og mørkt er det gjerne det over store områder. Utfallskorrelasjoner over store områder blir større med variabel kraft. Dine innlegg koker hele tiden ned til at du vil bevare infrastrukturen for fossilt brensel. Realiteten er at den kan ikke bevares uten at man også forbruker fossilt brensel i vesentlig grad. Du vil ikke i praksis ville sitte på olje/gassbrønner, raffinerier og gruver som står stille mesteparten av tiden. Da er det langt mer gjørbart å ha hydrogenproduksjon, fjellhaller for lagring og gassturbiner i standby. Naturgass, olje og kull vil derfor ikke være praktiske reserver i en dekarbonisert fremtid. Det vil da ta år å igangsette ny produksjon, da er det langt bedre å sørge for at man har noen måneders strategiske energireserver man kan regenerere av den kraftproduksjonen man faktisk har.

I.e. Ca 6-8 måneders reserve. Dette er en grei indikasjon på hvilke energireserver man gjerne bør ta sikte på i et kraftsystem som er basert på variabel kraft. (Norsk vannkraft er jo egentlig regnkraft, som i sin tur egentlig er solkraft) Så kan vi sikkert trekke fra litt siden norsk kraft har en 3-5 måneder med nesten garantert fravær av flytende vann inn i magasinene, men det å ha 1-3 måneders strategisk energireserve når man baserer seg på vind og solenergi virker svært rimelig, og er det man må ta utgangspunkt i ved diskusjoner om hvilke former for lagrebar energi vi trenger.

Hvis du har vannmagasiner til det ja. Det er noen begrensinger. Du må ha et kraftverk som har en nedre ferskvannsdam. De fleste kraftverk av litt størrelse har sjøen som nedre reservoar, det vannet kan du ikke pumpe opp igjen. Mer fundamentalt: Dette fungerer bare i begrensede geografiske områder hvor man har mye fjell som i norge. I det meste av europa er det simepelten ikke en mulighet å magasinere energi i vanndammer. Til det er terrenget for flatt. I europamålestokk er ikke dette en skalerbar løsning.

Jo det har vi, både i europa og i norge. Norske strategiske reserver er i form av vann i høytliggende magasiner, europeiske er i form av naturgass lagret i gasslagre. Tilsvarende har man redundant kapasitet av effekt med ekstra turbiner som kan settes i drift, eller rampes opp. Når naturgass blir faset ut er det naturlig å konvertere gasslagre til å håndtere hydrogen. (ikke nødvendigvis rett frem for alle, men i stor grad gjørbart, storskala hydrogenlagring er ganske likt storskala naturgasslagring). Gasskraftverkene må nok gjøre endringer på turbinene, men mye kan beholdes av generatorer og kjøleanlegg slik at de også kan konverteres til å kunne bruke hydrogen.

Vi har både energi og effektreserver i dag. Hvor har du ideen om at det ikke finnes fra? Variabel kraft et utsatt for langvarige uheldige værsystemer, som kan påvirke et helt kontinent. Man har også risikoer knyttet til sabotasje eller krig som kan medføre at fremføring av kraft blir vanskelig. Å ha strategiske reserver er også for å ha dekning for alle situasjonene du ikke tenkte på.

Du mangler nok en null. Det trengs nærere 20 filer i hver retning om du skal erstatte skinnegående transport i oslo med biler. Carpooling har man prøvd mange ganger, det er bare kollektivtransport med ekstra komplikasjoner og mindre effekt. Selvkjørende biler er nok fortsatt langt unna, heldigvis, for da vil trafikken øke markant med tomme selvkjørende biler som sendes runt om.

Minst. Fordi man kan oppleve forsyningssjokk. Alt fra dunkelflaute til krig kan medføre at man trenger mer energi i en periode enn hva kjernekraftverk og variabel kraft kan levere. 1-3 måneder er et noe arbitrært tall, men er sammenlignbart med de reservene man gjerne ønsker å ha i dag av olje og gass

Hva koster det å ha en strategisk energireserve i form av batterier for å dekke en vesentlig andel av 1-3 måneders forbruk for europa? Hvordan skal man løse energisikkerhet i en fremtid hvor man kutter ut fossil energi (gass, olje, kull)? Enten så bygger du ut kjernekraft nok til å dekke selv topplaster, eller så har du et vesentlig innslag av variabel kraft, Uansett får du vesentlige perioder med overproduksjon så du trenger å lagre energien. (eller sløse den bort på ingenting) Ikke heng deg opp i biler, de går greit på batterier. Tenk over hva strømnettet vil trenge. Og ikke heng deg opp i fortiden. Vi må tenke fremover og planlegge for hva vi trenger å gjøre i fremtiden. De som klager over at hydrogen historisk har blitt produsert av naturgass og at kraftnettet historisk ikke har hatt vesentlige perioder med overproduksjon henger bare fast i fortiden og evner ikke å tenke hva som faktisk vil bli tilfelle når man ufravikelig trenger å bli kvitt avhengigheten av kull og gass.

Nemlig. De avstår fra å kreve inne en avgift (skatt), men her uten at statens eget forbruk senkes tilsvarende. Det betyr at pengemengden i omløp øker tilsvarende med skatteletten. Om de kjøper drivstoff som før så går i så fall den økte pengemengden til å kjøpe mer drivstoff. At drivstoffet er blitt knappere og dermed dyrere betyr ikke at forbruket målt i kroner går ned.

Over en større gruppe produkter ja. Det vi eegentlig diskuterer når vi diskuterer inflasjon er hvor mye mindre valutean vi bruker blir verdt. Individuelle prisøkninger p.g.a. økte kostnader på enkeltprodukter betyr ikke at man observerer inflasjon. Inflasjon er det som skjer når pengemengden i omløp vokser raskere enn omfanget av de varene og tjenestene man kan kjøpe for de. Det å gi en skattelette uten å samtidig senke offentlig forbruk tilsvarende betyr at den skatteletten i sin helhet går til å øke pengemengden i omløp. Om dette ikke blir til en økt produktivitet som øker omfanget av varer og tjenester man kan kjøpe (noe den ikke blir om man bare kompenserer for en knapphetssituasjon) blir konsekvensen økt inflasjonspress.

Hvis du fortsatt kjøper like mye, ja (slik det virker for inflasjon, ikke for forurensing). Bruker du mer (penger) forbruker du mer. Det er i dette tilfellet fordi det du kjøper her er blitt knappere tilgjengelig.

Se tidligere innlegg f.eks:

WLTP rekkevidde er kun rekkevidden opnådd i en WLTP test. Det er et sammenligningsgrunnlag, ikke et løfte om hvilken rekkevidde en vilkårlig bruker vil oppnå på en vilkårlig rute.