sverreb

Hvorfor mener du det? Forlengede biler med mer prioritet gitt til bakseteplassen er vanlig i kina siden mange har sjåfør og kjører ikke selv.

Pengemengden øker, den er ikke konstant. Selv om du bare ser på penger (noe som er ikke er veldig reellt) er det rom for at alle får mer også etter inflasjon. Målet er stort sett å øke pengemengden litt mer enn produktiviteten i samfunnet slik at vi har litt inflasjon (Det har sinne grunner vi vi ikke trenger gå inn på her). Hadde vi ikke gjort det ville vi hatt en dramatisk deflasjon ettersom vi hele tiden produserer ting av verdi. Vi ønsker at pengemengden går opp i takt med økningen av summen av verdier slik at vi ikke incentiverer til å holde på penger.

Nei. Se på utviklingen over tid vi er alle mye mye rikere i dag enn de som levde for 100 år siden. Det til tross for at antall mennesker øker. Vi utvikler og produserer verdi hele tiden denne akkumulerer og selv om den ikke akkumulerer likt så er det veldig vanskelig å få øye på noe som ligner nullsum. De som regner seg som fattige i dag lever sannsynlig bedre enn de aller fleste for selv bare noen få tiår siden Spørsmålet du må stille er hva er rikdom. Det er lett å lage en selvoppfyllende profeti ved å definere rikdom som prosentandeler av samfunnets resurser men da har har du ikke egentlig vis noe om økningen i av rikdom heller. Jeg vil påstå at graden av rikdom er hvilke resurser du kan disponere. Dette er ikke bare penger, men også andre rettigheter du har som adgang til som felles resurser (Veier, skole helsevesen etc). Dette er b.t.w. ett av flere store hull i argumentasjonen til representatene fra rødt som bare brukte ligningsformue som mål på 'rikdom' (Det andre er at ligningsformues relasjon til reell formue er veldig avhengig av formuesobjekt)

Det er feil. Økonomien er ikke et nullsumspill. Alle kan bli (og blir i all hovedsak) rikere over tid.

Et forslag kan være å separere ut (mesteparten av) diskusjonen etter f.eks I en egen tråd f.eks ADAS tråden eller kjøreautomasjonstråden.

Jeg ville unngått 'gaming' stoler. Om du vil ha billig stol så er et tips å se etter brukte kontormøbler. F.eks https://www.movement.as

Hovedspørsmålet er om fordelen med systemet oppveier risikokompensasjonen man vil få. ABS bremser har vært noe kontroversiellt nettopp av den grunn, men nyere forskning later til å peke på at nettoeffekten er positiv. Men ja man har også observert at ABS bremser økte risikoadferd noe, så hele fordelen det ville kunne gi er ikke realisert. Det viktige her er å innse at risikokompensasjon skjer og kvantisere om sikkerhetssystemene man lager gir et netto positivt bidrag til sikkerheten. Da er selve det tekniske ved tiltaket ett aspekt, men om man også kan inrette funksjonen slik at man minimerer risikokompensasjon så får man bedre total effekt. https://en.wikipedia.org/wiki/Risk_compensation

Tror ikke vi kan se mye av videoer. VIdeoer viser et veldig lite datasett. For pålitelighetsvurdering trenger vi data på hendelser pr. i størrelsesorden milliarder kjørte kilometer. Hvis du skal se noe slikt på en video blir du ikke ferdig med å se den videoen i din levetid. Merk at forventningen her er ikke null, men at om man setter en million mennesker inn i en slik innretning daglig så skal antallet alvorlige hendelser fortsatt være godt under 100 i året, sannsynligvis vil vi kreve godt under 10. (Vi stiller strengere krav når ulykkesrisikoen er ute av menneskers hender). Det betyr noe omkring <1 alvorlig hendelse pr. milliard kjørte kilometer. For referanse ligger dødsulykker i trafikken i norge på under 100 i året, det er 2.9 millioner regisstrerte biler og gjennomsnittlig årlig kjørelengde for en personbil ligger på ca 11000 (2.9e6*11e3km = 32 milliarder km) . I tilegg kommer yrkestransport, motorsykler og annen trafikk Systemer som virker mesteparten av tiden er ikke i nærheten godt nok i sikkerhetskritiske applikasjoner men man kan fint lage imponerende videoer med de. Så en video viser oss egentlig fint lite.

Hvis du må skru av assitentsystemene må du i det minste kjøre selv eller så havner du i grøfta temmelig raskt. Men som sagt: Kan man detektere en distrahert sjåfør uten vesentlige falske positive deteksjoner er det ingen grunn til at man skal kunne skru av intervensjoner fra bilen, uansett kjøremodus. For å kople på den øvrige diskusjonen on euro NCAPs rating: Det er nettopp faren for at brukerne begynner å stole for mye på systemet og slutte å delta aktivt i kjøringen som er grunnen til at de trekkes. De systemene som scorer høyere har ikke nødvendigvis noe mer evne til å unngå hindringer i veien, men de er bedre på å innrette systemet slik at sjåføren fortsatt kjører bilen fremfor å gjøre slikt som f.eks fikle med en mobil. Å aktivt detektere distrahert kjøring er bare en måte å unngå det og kanskje ikke den beste. Om føreren ikke blir incentivert til å bli distrahert ved at bilen ikke fremtrer som at den kan kjøre selv og dermed ikke genererer noen falsk tillit til systemet er gjerne mer robust. Deteksjon feiler lett men om sjåføren ikke engang ønsker å la seg distrahere er det desto færre muligheter for distrahert kjøring i første omgang. Det er ikke slik at selve det å kunne manøvrere en bil på en vei det aller meste av tiden som er det vanskelige med selvkjøring. Mercedes hadde en bil som kunne kjøre selv på motorvei alt på nittitallet. Utfordringen er å gjøre systemet robust nok. Og robust nok vil ikke være noe hver enkelt sjåfør kan vurdere selv fra egen erfaring. For robust nok betyr at hendelser er så sjeldne at godt som ingen vil erfare de. Robustheten er fortsatt ikke nødvendigvis god nok selv om du skulle kunne kjøre i årevis uten hendelser. Dermed får vi denne vanskelige grenseoppgangen mellom automasjon og assistanse, hvor man som bilprodusent kan komme ut for valg av en slik natur at bare fordi man kan, betyr ikke at man bør implementare alt av teknisk kapabilitet. Mennesker har en tendens til å overgeneralisere og stole for mye på systemer som nesten virker. Det gir opphav til risikokompensasjon og at systemer som skulle øke sikkerhet ender med å gjøre det motsatte.

Om tesla kan detektere en distrahert sjåfør er det eneste riktige å gjøre tiltak for å få tilbake oppmerksomheten* , enten adas systemene er aktivert eller ei. Å oppfordre til distrahert kjøring med å si at det er 'greit' å kjøre med mens du tekster med bare du har adas på er for å være ærlig totalt uansvarlig. *) Alarmer, redusere fart, pulsere bremser, nødblink etc.

Det er ikke en rangering av ADAS. Dette er den vanlige kollisjonssikkerhetsrangeringen hvor du kan filtrere ut biler basert på assistanseegenskaper. Som det står på toppen av siden: "On this page you will find all cars rated since 2009 that offer Safety Assist technologies tested by Euro NCAP. This allows you to search for those driver assistance technologies which are important to you." ADAS rangeringen er separat fra kollisjonssikkerhetsrangeringen og er ikke tatt med på den siden du viser.

Har du en alternativ Euro NCAP ranking? Jeg finner denne oversikten: https://www.euroncap.com/en/ratings-rewards/assisted-driving-gradings/ For 2025 er rangeringen av de testede bilene: 4 poeng: Kia EV3, Porsche Macan, Renault 5, Toyota bZ4X 3 poeng: BYD Atto 3 (bosch), Mazda CX-80, Xpeng G9, 2 poeng BYD atto 3 (veoneer), MG ZS, Tesla model S, Volvo EX30 For 2024: 4 poeng: BMW i5, Mercedes C klasse 3 poeng Volvo EC40, VW id.7, 0 poeng: BYD Atto 3

Jeg kan ikke selge. Det er bundet i.h.t. avtale.

Du kan tro i kirka. Jeg har regnet på det og jeg vil bli ilagt en eksitskatt om jeg flytter som er langt mer enn hva jeg vil kunne dekke. Jeg har ligningsformue, men ligningsformue er ikke penger og i mitt tilfelle kan objektene heller ikke omsettes til penger på noen troverdig måte. Men de vil utløse eksitskatt akkurat slik de også utløser formueskatt.

Nå vet jeg hva fasiten er for meg med dagens regler. Å høre slike som deg komme opp med alternative fakta er uhyrlig lite intressant.

Det var sant (teknisk sett) inntil nylig (uten at det gjør det til et gangbart argument). Nå vil jeg få en helt uhåndterlig skatteregning om jeg skulle flytte ut. Det sier en del om et land hvilken vei piggtråden ved grensen vender.

Igjen spesifikt hva er disse smutthullene du viser til? Det blir noe spesiellt å diskutere abstrakte konstruksjoner som kanskje engang ikke finnes i realiteten.

'Petrokjemi' kan jo være nesten alt av organiske forbindelser. Er vel et eller annet organisk løsemiddel, og neppe av de mest agressive siden de får selge det over disk. Kikker du i sikkerhetsdatabladet så kan du finne hva som er der. Du kan jo også sammenligne merkingen av kannen det kom i. Se etter denne merkingen (Gjerne senket ned i plasten på undersiden) : Bruker du en kanne i samme plasttype er du temmelig trygg.

Vanskelig å si sikkert uten å vite hva de er lagd av. Typiske matrialer er PE, PET eller PP. Det finnes oversikter over kompatabilitet som f.eks her: https://www.plasticsintl.com/chemical-resistance-chart/ Så finner du sikkerhetsdatabladet for det du skal ha i for å se etter problemstoffer. F.eks inneholder det du lister opp svovelsyre. Så om du finner ut hva matrialet er (se merking på tanken) og hva du skal lagre der kan du verifisere. Jeg vil neppe tro det skal være et problem. F.eks svovelsyre er ikke et problem for PE, PP eller PET i lave konsentrasjoner. Husk å merke tankene riktig. Pakningen må du vurdere for seg. Mange gummilignende matrialer kan ha mindre toleranse. Personlig hadde jeg vel foretrukket å beholde kjemikalier på orginalembalasje som alt er ferdig merket og testet.

Hvilke smutthull snakker vi om her spesifikt?

Merk at du får ingenting tilbake selv om du skulle ende med å selge med tap. (Slik at det aldri var noen urealisert gevinst)

En detalj mange unnlater å ta til seg ved arv i norge er at kontinuitet ble innført samtidig som at arveavgiften forsvant (Dette henger sammen). Det betyr at verdier som arves får ikke lengre noen ny inngangsverdi på arvetidspunktet men har den samme inngangsvedien som arvelater hadde. Dermed er det ikke lengre noen skatteettergivelse å se i at man etablerer en ny inngangsverdi på arvetidspunktet. I praksis betyr dette at de som arver store formuer (som da gjerne har vesentlige innslag av investeringer med vesentlig lavere inngangsverdi enn realverdi) også arver en latent skatt som kommer til betaling når formuen realiseres og blir tilgjengelig for å disponeres. De som ikke har planer om å realisere skatteobjektene må heller ikke skatte men kan videre sende den videre forøkte latente skatten til neste generasjon. Dette gjør det mulig å ta over en familiebolig eller hytte, det gjør det også mulig å videreføre drift i et familieselskap. (Arveavgift er svært ødeleggende for generasjonsskifter i slike og medfører at mange virksomheter går under helt unødig) Dermed forsvinner skattehullet den noe parodiske lån-bruk-dø utnytter. (I.e. belån en voksende formue bruk av lånet, dø og overlat til neste generasjon med ny inngangsverdi og ingen latent skatt som kan realisere av formuen skattefritt og innfri lånet). Med kontinuitet og null arv blir states interesse i din død borte (på godt og vondt) og skatteinngangen blir nøytral til hvorvidt dødsfall og arv skjer. Dette er etter mitt syn en mye riktigere måte å håndtere arv på en grovkornede instrumenter som arveavgift.

De har heller ikke disponert midlene for personlig bruk. Før eller siden må man anta at investeringer i arbeidende kapital skal resultere i et overskudd som skal kunne komme eier til gode, det er tross alt hele poenget. På det tidspunktet vil det utbetalte utbyttet bli skattlagt. Om skattleggingen er i fortid eller fremtid er ikke veldig viktig her, formueskatten medfører uansett en dobbeltbeskatning.

Du later til å beskrive eiendomsskatt. Den finnes i norge men er bestemt på kommunenivå. Utenlandske eiere som driver virksomhet i norge må også betale bedriftsbeskatning og deres ansatte må betale innteksskatt til norge helt uavhengig av hvor eieren sitter (men for store multinasjonale virksomheter er det imidlertid oftest lett å flytte den bokførte inntekten til det landet som passer bedriften best) Dette er ikke samme skattebegrep som formueskatt, og en norsk formuerende skatteyter kan da unnlate å betale denne norske eiendomsskatten ved å ha sin formue plassert i utenlandske eiendeler. Dette kan sikkert diskuteres men vil neppe tilfredstille de som ivrer for en fortsatt formueskatt. Dette har absolutt ingenting med eu å gjøre, finn deg en annen kjepphest.

Du later til å ha gjort en tilstrekkelig teknisk vurdering av begge bilene. Jegg vil anbefale deg å nå gjøre en vurdering av forhandlerne/verkstedene, det er de du skal forholde deg til. Sjekk med andre som bruker akkurat de forhandlerne. Om du går på bilspesifikke grupper så kan du sikkert få vite noe om spesifikke problemer, men du får ikke vite noe om relativ pålitelighet. Jeg antar du alt har sjekket forsikring og serviceprising.