sverreb

Denne tabellen viser nok ikke det du mener den viser. Endringene i total kjørelengde henger nok mer sammen med antallet biler. Vi har imidlertid data på gjennomsnittlig kjørelengde pr. bil etter drivstofftype: Så det vi kan se er at rene diesel og bensinbiler kjører minst av alle. Sannsynligvis fordi de er de eldste. Vi kan se at diesel kjører lengre enn bensin, men begge kjører lengre enn el. (med unntak av ikke ladbare bensinhybrider, som nok dras ned av en populasjon gamle toyotaer) Elbiler kjører ikke veldig langt i snitt. Her tenker jeg nok det er en populasjon av kortrekkeviddebiler som drar en god del ned, selv om biler alltid har vært brukt i den rollen (I.e. kortrekkevidde pendlebil), og derfor er representert i alle klassene. Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/12577/

De fleste holder ikke. Akkurat like lite som det holder å si de fleste blir ikke alvorlig syke så vi trenger ikke sykehus. Dette er en alvorlig etisk betrakning ved beskatning at systemet må garantere for at ingen, ikke bare flertallet ikke blir overbeskattet. Det er bedre at hundre mennesker betaler for lite skatt enn at en eneste må betale for mye. Det er forøvrig noe tvilsom for meg at 'de fleste' egentlig vil holde her. Det kommer naturligvis ann på hvem du betrakter, og man har naturlig nok innrettet formueskatten slik at den rammer så skjevt at man kan stort sett sikre flertall for den med den store mengden som ikke selv rammes av skatten de er så for. Ser du imidlertid på de menneskene som betaler vesentlige beløp i formueskatt (si 100000 og opp) vil du finne en ørliten promille som har så mye penger at dette ikke merkes, og som står for brorparten av inntektene i hele gruppen, og av de resterende finner du mange som sitter med effektive skattesatser på 50-100% uten at de har særlig mer inntekter enn arbeidstagere som ikke må ha formuesverdier for å kunne gjøre en jobb. Hvem gjorde deg til dommer? Dette er en usaklighet, hvis du skal delta i en saklig debatt kan du ikke samtidig sette en strek over alle motargumenter bare fordi du ikke liker de. Hvis du ikke vil delta i en debatt bør du finne deg en annen arena enn det diskusjonsforum. Hvis du vil se på faglige grunnlag utover dine kirsebær bestående av piketty og hans likesinnedde (Som er temmelige outsidere innen økonomifag, og ikke noen man bør lene seg på) så ta en kikk på på OECD som lenge har advart om at vi hemmer oss selv med fomueskatt. Som de sier har formueskatt en begrunnelse om man av en eller annen grunn ikke er i stand til å skattlegge kapitalinntekter. I norge var dette begrunnelsen for formueskatten i sin tid, men så innførte vi utbytteskatt mot at formueskatten skulle fjernes. Historien vet vi, denne avtalen ble brutt og nå har vi begge deler. https://www.oecd.org/en/publications/the-role-and-design-of-net-wealth-taxes-in-the-oecd_9789264290303-en.html En felle mange går i er at de bare undersøker de bedriftene som finnes i norge. Av de har man allerede gjort et utvalg av virksomheter som ofte tåler formueskatt, det betyr en overvekt av småskala tjenestenæring, finansvirksomhet, og eiendom, men en undervekt av industri, produksjon og vekstvirksomhet (I.e. børsnotert virksomhet) siden denne er kapitalintensiv eller forårsaker høye ligningsformuer via verdsettelsesregler. Det aller meste av industri i norge i dag er skattefavorisert på en eller annen måte (Gjerne via offentlig eierskap) eller er stedbunden fordi den baserer seg på utnyttelse av naturresurser. Det du absolutt burde se mer på er alt som ikke startes i norge. Virksomheter som er kapitalkrevende eller tar sikte på vekst via børsnotering vil i liten grad startes her og de som kunne tenkes å starte slik virksomhet ender enten å selge til utenlandsk eier etter kort tid, simpelten la det være eller flytte ut av landet først. De perverse incentivene formueskatten gir forvrenger økonomien, i.e. det er en svært lite nøytral skatteform, og det er almennt akseptert at slike skatter vil være skadelige. Men som sagt det aller alvorligste med formueskatten er at noen rammes urimelig hardt. Det er totalt uakseptabelt, og det å unnskyde det med at det bare gjelder noen få er fullstendig moralsk forkastelig. Vi må kunne stille som absolutt krav at ingen skal måtte skatte over evne, noen gang. Det må skattesystemet kunne garantere.

Det er naturlig at subsidier i form av momsreduksjon fases ut etter hvert, men det bør skje på en nøytral måte i.e. slik at det følger takten i reduksjon av produksjonskostnadene av elbiler, slik at det totale prisnivået beholdes og når null subsider i det produksjonskost av elbiler er på nivå med ICE biler*. Disse brå store skatteendringene medfører meningsløse forvrenginger i bilmarkedet til stor skade for både individer såvel som bilbransjen. Å introdusere særavgifter på elbiler vil imidlertid være totalt fremmed, lokaliserte skadevirkninger av stor bilbruk i enkeltområder er alt tungt skattlagt i norge ved bruk av bomringer, ytterligere særavgifter vil bli drøyt. *) Her er det naturligvis en utfordring i hvordan vi måler dette. Det blir et problem for leseren 😉

Det er en masse gamle biler som nesten aldri blir brukt. Hva er prosenten i kjørte kilometer? Edit: For å svare på eget spørsmål:

Stort sett er verdien ca omvendt proporsjonal med kompetansen til utvikleren. Det kan være hjelpsomt til å komme i gang, men til faktisk produksjonskode er det i stor grad kontraproduktivt og du bruker mer tid på å prøve å fortelle AIen hva du trenger enn det du ville brukt på å bare skrive det selv. Istedet for å bruke tid på å prøve å prompte en AI, bør man nok heller bruke tiden på å skrive en solid spesifikasjon. I reell koed bruker vi uansett mye mer tid på å finne ut hva som skal lages (før kodeproduksjon) og verifisere det som har blitt laget (etterpå) enn det å skrive selve koden. De mest produktive og kompetente utviklerne jeg har med å gjøre har i all hovedsak kastet ut AI verktøyene, ihvertfall for å produsere kode. Som en fancy linter eller kanskje for enkle tester har det kanskje noen roller, men du kan aldri stole på det den produserer så det blir for arbeidskrevende å sjekke og iterere det AIer produserer for faktisk kode.

Hjelper fint lite de som har bedrifter som for tiden ikke kan betale utbytte. Du sitter der og bruker gjennomsnittstall, men ingen er gjennomsnittlig, og de som faller utenfor 'normalene' dine blir fort veldig urimelig hardt rammet. Dette er en fryketlig typisk tankefeil du desverre deler med mange samfunnsøkonomer. Du ser bare på aggregerte tall og antar at en generalisering av gjennomsnittet er det som oppleves av de enkelte skatteyterne. Slik er det ikke i virkeligheten. Du har istedet noen få (Særlig staten) som tjener veldig mye og ikke har noen problemer, og så har du en lang hale av de som tjener langt mindre og av de vil du ha mange som får reelle problemer.

Forumesobjektene er gjerne ting som maskiner, varelager matrialer, bygg etc. Disse er ikke likvide. Det betyr naturligvis ikke at du ikke kan få en liten brøkdel av verdien om du legger ned og selger alt som konkursbo, men under forutsetning av videre drift vil disse verdiene være fastlåste og uomsettbare. Formuesverdien kan likevel være betydelig og formuesskatten må betales selv om videre drift ikke betyr overskudd på lang tid. D.v.s. at formuen ikke kan omsettes i penger i praksis, ikke om du ikke har tenkt å legge ned. (Og om du legger ned kan du regne med å få ører på kronene). Denne antagelsen om at verdiene er omsettbare er kun teoretisk det fungerer ikke slik i praksis. Det er ofte slik i næringslivet at det kan ta mange år å bygge seg opp til å kunne drive med overskudd, både fra oppstart og fra endringer i markedet som endret forutsetningene. Mange bedrifter i norge gikk fra overskudd til underskudd omkring 2014 p.g.a. oljekrakket og det er først nå noen av de begynner å tjene penger igjen. Dette er totalt feil. At en bedrift går dårlig påvirker i liten grad verdsettingen. De har fortsatt bygg, maskiner, varelager (ofte mer varelager når det går dårlig, siden man gjerne prøver holde driften i gang fremfor å gå til oppsigelser) og råvarer. Det som påvirkes er kontantbeholdning, men de fleste bedrifter har ikke noe ønske om enormt ekspansive kontantantbeholdninger, så i gode tider betales overskudd ut som utbytte og går dermed ikke å ekspandere verdsettingen, og tilsvarende i dårlige tider, betales det ikke utbytte så verdsettingen står stille. Akkurat det som står: Formueskatten er regressiv. Jo høyere inntekt du har jo lavere blir den effektive skatteprosenten av formueskatten. Det holder med ungdomskolematte for å regne ut dette: Har du et formuesobjekt som har ligningsverdi X og gir inntekt på Y regn ut den effektive skatteprosenten X*p/Y med Y som variabel hvor p er formueskatteprosenten. Du vil finne at den effektive skatteprosenten faller når Y øker. M.a.o. regressiv skatt. Du kan også observere at den effektive skatteprosenten går mot uendelig når Y går mot null.

Da tror jeg du må lese på nytt. Tronhjem påstår at ligningsformue inherent kan omgjøres til penger. Jeg påpeker at dette ikke er riktig.

Det er fundamentalt feil. Det finnes ingen regel som sier at ligningsformue må være likvid. Mange formuer er bundet opp og kan ikke omgjøres til penger man kan bruke til å betale skatten med. Dette er et sammensurium. Å fjerne formueskatten er å si at vi ikke lenger skal skattlegge fravær av inntekt. Formueskatten er jo en regressiv skatt: Jo høyere inntekt jo lavere skatteprosent. Løsningen din fungerer heller ikke i praksis. De fleste aksjer er ikke børsnoterte, de kan ikke selges uten videre, det markedet finnes så godt som ikke. Aksjonærer i mange (de fleste) unoterte selskaper er bundet av aksjonæravtaler som også sier at de ikke kan selge aksjene privat (I.e. utenfor børs). Det er heller ikke slik at du vil lide noen overlast om noen andre ikke blir avkrevd en urimelig skatt, denne offermentaliteten kan du bare droppe. Formueskatten som skatteinngang for det offentlige er så liten at den er i praksis ubetydelig. Det er forøvrig all grunn til å tro at store offentlige budsjetter er sterkt inflasjonsdrivende i Norge, og det er en grunn til at den norske staten får så ekstremt mye mindre ut av pengene enn sammenlignbare land. M.a.o. Økte offentlige budsjetter kommer ikke noen av oss til gode. De bare øker kostnadene for oss alle uten at vi faktisk oppnår noe mer.

Hovedgrunnen til å fjerne formueskatten er at den er urimelig. Dernest er det realpolitiske argumentet at den er skadelig. Jeg har til gode å se noen forslag på fungerende avbøtende tiltak fra deg. Kom med noe konkret, så kan vi diskutere hvordan de ikke kommer til å fungere. Det at du kontinuerlig holder en marginal liten gruppe av ultra rike som målskive for å forsvare at du skal beholde denne skatten er et veldig svakt argument. Det burde være en tankevekker at praktisk talt alle andre land (som i hovedsak ikke har tilgang på vindfallsinntekter i olje som den norske staten har (staten, ikke befolkningen vel å merke) ) har valgt å fjerne denne skattearten. Har det slått deg at det store flertallet som har måtte tenke seriøst på dette (Noe norske politikere ikke har måttet enda) har kommet til en helt annen konklusjon enn deg? Kan det tenkes at det store flertallet har forstått noe du ikke har? Denne såkalte forskningen du har kommet med har åpenbare svakheter du enn så lenge ikke har adressert, så jeg legger ikke mye lit på resten av listen din heller.

Dette er for lettvindt. Korrelasjonen mellom stor ligningsformue og stor skatteevne er svært svak. Eiere av små industribedrifter kan ha store ligningsformueer men minimal likviditet siden ligningsformuen er matrialer og maskiner. Eiere små vekstbedrifter som ønsker kapital via børsnotering er i en tilsvarende situasjon hvor aksjeverdiene ikke på noen måte står i forhold til kontantstrømmene bedriften kan generere. Tilsvarende kan eiere av lite kapitalkrevende industri ha nesten ingen formuesverdi (PCer og kontorpulter blir ikke alverden). For ikke å snakke om de aller største potten av ikke skattepliktig formue: Urealisert arbeidsinntekt. Sistnevnte er et godt eksempeel på hvor grotesk formueskatt egentlig er. Om man tar den til sitt logiske maksimum, hvor vi skattlegger all formue, realiserbar eller ei: Da blir en nyutdannet student verdt noe omkring 20-40 millioner i kraft av sin urealiserte arbeidevne. Det blir raske 200-400 000 i året takk. Dette illustrerer hvor vanvittig det er å skattlegge urealiserbare verdier, for urealiserbare verdier i industribedrifter er ikke anneledes enn studentens gjenværende arbeidsevne: Det er grunnlaget for å skape verdier i fremtiden, og å skattlegge det før man kan skape verdiene setter hele verdiskapingen i spill. Så oppsummert, jeg er totalt uenig i din anntagelse om at stor formue betyr at man har 'sterk økonomi' i forstand stor skatteevne. Forøvrig er kommentaren din bom på mål: Formueskatten er uvesentlig for samfunnet fordi samfunnet på ingen måte trenger de småpengene den bringer inn

Formueskatten er på ingen måte nødvendig for samfunnet. Pengene den bringer inn er ubetydelige, og man kan ganske trygt anta at total skatteinngang hadde vært større uten. Formueskatten kan heller ikke sies å kople skatteevne med skatteplikt. Formueskatten rammer ganske vilkårlig. Forskjellige verdityper verdsettes veldig ulikt ligningsmessig. Til tross for at vi har formueskatten altså... Du innrømmer her at formueskatten ikke fungerer. Jeg har også tidligere argumentert med at formueskatten ikke virker omfordelede, tvert i mot hjelper den de som har store likvide formuer å samle større verdier på egen hånd ettersom den tvinger de med illikvide verdier til å selge seg ut. Noe som kan utnyttes av de med likvid formue til å kjøpe verdier på billigsalg.

Så når du sa: Så mente du altså makroøkonomisk med i 'det praktiske liv'. Det var ikke en fortolkning som jeg synes var så nærliggende at den var verdt å vurdere. For meg er det mest av alt forstemmende at du simpelten ignorerer hvordan skatter virker på individnivå, for det er der disse skattene har de mest groteske utslagende. For all del jeg kjøper aldeles ikke at formueskatten ikke har en betydelig negativ påvirkning på makro også, men jeg er fullstendig klar over at dette i stor grad maskeres av vår svært lukrative utnytting av naturresurser som olje og fisk. Hvis vi ser på innovasjonsrate sammenlignet med f.eks sverige danmark eller finland ligger vi dårlig an. At sverige ikke har olje og derfor akkurat nå har svakere totløkonomi er forbigående siden olje og fisk (om vi fortsetter som nå) er forbigående for oss.

Din påstand er at formueskatten ikke skaper problemer. Da er eksistensen av et eneste eksempel på at jo det gjør det et fullgodt bevis på at din påstand er feil. Det er ikke et anekdotisk bevis, det er et empirisk bevis. Anekdoter er metodefeil om du prøver å komme frem til en statistisk kvantisering, men det er ikke tema her, kun påstanden: Kan eller kan ikke skape problem. Din påstand falsifiseres ved en enkelt eksempel.

Som sagt, for meg er dette selvopplevd. Eksistensen av et eneste eksempel på slike problemer motbeviser en påstand om at problemet ikke eksisterer.

Bilen er alt avgiftsfri, hva skulle poenget med dette vært?

Det var den undersøkelsen som satte likhetstegn mellom selskapets inntekter og personinntekter og så totalt bort i fra at før selskapets inntekter er disponible for skatteyter så må de beskattiges som inntekt. Dette er ikke teoretisk, det er noe som høyst reellt skjer som setter en del i skvis (Jeg har selv opplevd dette), men mer enn det bare risikoen for å komme i en slik skvis gjør at mange vegrer seg for å starte noe eller ta risiko overhode. (Jeg velger selv å ha penger som kunne gått tilinvestering heller stå i banken fordi jeg vil ha noen års buffer for å dekke formueskatt siden jeg ikke kan vite om jeg har inntekt til å dekke den fra ett år til det neste) Jeg mener det trenger å være et etisk krav til skattlegging at det ikke skal kunne skje at noen blir ilagt en skatt over betalingsevne. Ikke bare at det er usannsynlig eller bare rammer noen få. Det betyr at skatt må kreves av verdiforflytning, ikke verdieksistens i praksis. Om det så betyr at noen skatter litt under evne så får nå det engang være, men det vil i praksis ikke skje om man skattlegger inntekt og fastholder skillet mellom private midler og selskapsmidler.

Det er nettopp derfor de flytter til sveits. Du har skatteplikt til norge i 3(?) år etter utflytting. I den perioden skatter du etter skatteavtale mellom norge og det aktuelle landet. Generellt gjelder det i skatteavtaler at du må fortsatt skatte til norge for skattearter landet du flyttet til ikke selv krever inn, mens du får fritak for norske skatte som har en tilsvarende skatt i ditt nye land. D.v.s. at om man flytter til et land uten formueskatt vil du måtte fortsette å skatte formueskatt til norge i flere år. Den sveitsiske formueskatten er langt mindre problematisk enn den norske, og gir grunnlag for fritak fra den norske formueskatten, noe du ikke ville oppnådd særlig mange andre steder.

Det du ser i USA er ikke på noen måte konservativt eller konservatisme. Det som foregår der er radikal autokratisk politikk.

Vi har ihvertfall en studie som viser at de tvert i mot er blandt de bilene med høyeste dødsrate pr. kjørte km*. Det er neppe p.g.a. kollisjonsytelsen ut i fra tester av denne i isolasjon, men man kan fint ha andre aspekter med designet som medfører mer risikabel kjøring og dermed flere dødsfall. F.eks overkonfidens i førerautomasjon, uvanlige kontrolllayout etc. https://www.iseecars.com/most-dangerous-cars-study#v=2024 *) Og da inkluderer bilene over slikt som porsche 911 og chevrolet corvette som neppe er overraskende høyt oppe på slike lister. En familiefrakter som model Y stikker seg litt ut i det selskapet.

Det begynner å bli temmelig åpenbart at det er noen her som har en agenda. De kommer med de samme påstandende fordekt som 'spørsmål' slik at de kan unnvike krav om sannsynliggjøring i form av argumentasjon eller dokumentasjon gang på gang. Påstandene er blitt tilbakevist mange ganger f.eks som du gjør her, men det synker ikke inn, og et par dager etterpå kommer de og stiller de samme 'spørsmålene' om igjen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Just_Asking_Questions

Hvis loggefrekvenseen er lavere enn 3-4Hz er det ikke spesiellt rart om en logg sier 0 og den neste sier 100% Du klarer fint å trykke pedalen helt inn på mindre enn 1/4s. De har erkjent et problem med potensiell korrosjon på gasspedalsensoren, som kan i verste fall gi feil avlesing, og i veldig teoretiske tilfeller også gi feil indikasjon til styresystemet. Men denne muligheten beror på at også den andre sensoren viser samme feil. Noe som er så lite sannsynlig at vi kan se bort i fra det, men produsenten kan fortsatt måtte liste opp selv de mest usannsynlige konsekvenser (under forutsetningen at Volvo følger normale prinsipper og har redundans i gasspedalsensoren)

Hevdet sier ikke noe objektivt om den faktisk fysiske situasjonen. De tror helt sikkert de bremset. Mest sannsynlig hadde de egentlig foten på gassen.

Den aller største makthaveren i så måte er staten. Statsbudsjettet er på ca 2000 milliarder. Til sammenligning har sverige et statsbudsjett på ca 1600 milliarder (Omregnet til NOK) selv om de har nesten 2x befolkning.* Staten er også en kapitalist og sterke krefter også der ser etter måter å kanalisere stadig mer av den totale verdiskapingenn gjennom staten. Hvis du tror det bare er private interesser som prøver å tale sin sak i en valgkamp bør du tenke om igjen. Problemet med en stadig større stat som vokser uten begrensinger er at byrdene må bæres av stadig færre og byrdene blir stadig større. Et statlig forbruk (og da er ikke alt offentlig forbruk med kommunene og fykleskommunene kommer i tilegg) på 2000 milliarder betyr at staten konsumerer for 360 000 pr. person i landet. Det er nok vesentlig mer enn hva en gjennomsnttsperson kan bruke selv. Dette er et kraftig misforhold i den økonomiske styrken og dermed maktforholdet mellom private i.e. befolkningen, og en hierarkisk styrt stat. Dette er for meg et vesentlig demokratisk problem. Vi får en stat som i kraft av sin økonomiske makt blir en alt for stor maktfaktor i samfunnet. Vel har vi valg, og neppe noe juks å snakke om, men makten kan fortsatt brukes til å påvirke. Så når du sier penger er makt: Ta en kikk på staten, det er der de store pengene i landet ligger. Staten eier endog store deler av norsk næringsliv med den interessekonflikten det innebærer. *) Så skal det sies at statsbudsjettet ikke er hele historien og noen utgifter som er på statsbudsjettet i norge ikke er det i sverige så det er reellt sett ca 30% mer forbruk i det offentlige i sverige enn i norge, men sverige er knappest noen liten stat det heller