Simen1

Der har helt rett - jeg blingset. Twitzy er også en mopedbil i form av testregime og sikkerhet. Uansett, jeg er veldig skeptisk til at disse ikke testes og godkjennes som ordentlige biler når de tross alt skal dele vei med ordentlige biler. Mopedbilene kommer ut som tapende part nesten uansett type ulykke. Møteulykker, utforkjøringer, påkjøringer fra siden eller bakfra. Jeg husker spesielt denne ulykka som skal ha skjedd i en hastighet som man forventer er veldig overlevbart i en vanlig bil. https://www.nrk.no/trondelag/carmen-_16_-dode-av-skadane-etter-ulukka-i-steinkjer-1.16484963

Siden jeg aldri kjører langt om vinteren så er ikke det noe jeg tenker på. Jeg advarte om at påstanden kunne være litt trangsynt.. Ok, enig i at hurtiglading ikke er det morsomste, men det begrenser seg hvor mye jeg vil betale for å slippe noen få ladesesjoner hver sommer. En bil med 700+ km koster jo gjerne en god slump mer enn en med 500+. Deler man prisdifferansen på den tida man evt sparer på hurtiglading så blir det høy timepris.. Litt som å kjøpe hytte som bare brukes en helg i året, framfor å leie. Så litt mer i det filosofiske hjørnet: Jeg mener Europaveier og til dels fylkesveier bør bygges sånn at de blir en opplevelse og ikke bare en transportetappe. Særlig ladestasjoner bør plasseres på steder man føler det er verdt å stoppe uansett. Et utkikkspunkt med rasteplass eller ved et sted med veimat og lekeapparat. Eller et sted nært en foss eller 10-minutters turløype til nærmeste foss, topp, ness å se ut over sjøen fra etc. Eller et sted med brygge det går an å duppe føttene uti eller se og høre fuglelivet mens man lader. Å plassere ladestasjoner på steder der hvert minutt er en prøvelse er helt idiotisk både for opplevelsen og for avspenning og trafikksikkerhetens del. I bakgårder, grustak, fordypninger i terrenget rett ved E6 osv er jo en lidelse. Jeg ser det poenget.

Tømmer man ut 5 dl bør man sterkt vurdere å fylle på 5 dl også. Og kanskje ta seg en matbit, med eller uten kø, med eller uten ventetid på noe varmt. ;Matpakke bak rattet kan bli både knotete og øke reaksjonstiden. Også kan det være godt for både ryggen, beina, synet og reaksjonsevnen å få seg en pålagt hvilepause, selv om man ikke yrkeskjører. Alt dette gjelder også medpassasjerer og medsjåfører. Noen trives med 6 timer i strekk, andre er klar for en pause etter 3. Det er individuelt. Men har man 1000 km rekkevidde er det lett for at det sklir ut og blir utrygg kjøring. Derfor mener jeg det kan være fint med en teknisk påkrevet pause. I disse tider med allskens førerovervåkning og varslinger så ser jeg ikke bort i fra at også lang sammenhengende kjøretid kan bli en egen varsellampe om få år.

I fare for å være litt trangsynt her, hva skal man med 7-800 km rekkevidde? Lader man til 80% og finner seg en hurtiglader rundt 20% så har man 60% utnyttelse av batteriet per syklus. Hvor mange timer er man komfortabel med å kjøre i ett strekk før man tar seg en god strekk på beina? Mitt personlige svar er ca 4 timer. Hviletidsbestemmelsene sier 4,5 timer, men gjelder kun yrkeskjøring. Det går likevel an å ta det som en anbefaling for maks privat kjøring i ett strekk. Kjører man langt i Nord-Norge kjører man gjerne ~70 km/t i snitt og i sør-Norge ~85. Da kommer man seg hhv ~315 og ~380 km før det er naturlig å ta en god beinstrekk og lade, spise, gå på do etc. Så hvis 60% = 315, så blir 100% = 525 km rekkevidde. For Sør-Norge blir tilsvarende tall 640 km. Dette er etter mitt syn tilstrekkelig for god margin når man langkjører i Norge. Nå tenker jeg automatisk sommerføre for jeg kjører aldri så langt om vinteren. Når det gjelder betalingsvilje så vil de fleste betale mer for mer rekkevidde, men det kommer før eller senere til en gråsone der man spør seg, hva skal jeg med det? Er prisøkningen verdt den økte nytteverdien? Jeg er ganske bevisst på at min betalingsvilje krymper kraftig for økninger noe særlig utover 500 km. Jeg betaler for eksempel ikke 100 000 ekstra for en bil som har 800 km, for de pengene kan jeg bruke på mye annet som gir meg større gleder. Men koster det 10 000 ekstra (helt urealistisk) så er jeg mer på gli. Hvis NIB kan gi oss biler med 500+ km for en billigere penge så er det et opplagt valg for meg.

Apropos sammenligningen med Renault Twitzy tidlig i tråden så bør man være klar over forskjellen i test-regime og godkjenninger. Twitzy er en "vanlig" bil og har et fullt normalt testregime med NCAP og hele pakka. Eli Zero er en mopedbil med sterkt redusert testregime og påtvunget lav vekt. Begge deler gir ekstremt stor forskjell i sikkerhetsnivå. Hvis du har tenkt til å sette dine håpefulle inn i en sånn så bør du tenke deg om to ganger. Er det svigermor så trenger du ikke tenke så mye på det..

Ja, men er det en dårlig ting å betale mer skatter på ett område? Jeg tenker staten kan bruke økningen på en av to ytterpunkter, eller en kombinasjon: Enten kutte i andre skatter og avgifter eller øke/forbedre tjenestetilbudet til oss. Akkurat hvordan er vanskelig å spore siden det ikke er noen øremerking, men sånn er det jo også med andre skatter og avgifter. Og jeg tror det ikke gir så mye mening å spore og øremerke det heller. Ja, vår tids største utfordring sies å være klimaet, ikke miljøet (nærmiljø, andre typer utslipp). Det er en bevisst politikk at man må dessverre må akseptere å ofre noe miljø for å redde klimaet. Det er et pest eller kolera-dillemma. Jeg er jammen ikke så sikker på at det å droppe klimasatsingen er særlig bra for miljøet.

Jeg tenker at hvis modeller med NMC holder seg i nypris, mens alle som konverteres fra LFP til NIB synker med f.eks 50 000 kr så vil det gjøre noe med kjøpelysten til de rimeligste NMC-modellene. Flere vil vippe ned til NIB pga prisfallet. Det vil redusere totalmarkedet for NMC som igjen kan påvirke prisene der. Større prisgap mellom teknologiene vil nok flytte noen markedsandeler i favør den rimeligste.

Det har vært mye interessant som jeg ikke ville kommet over på egenhånd så det er ikke meningsløst. Jeg tenkte du valgte å sitere nyheter for å slippe å legge inn egne meninger og potensielt tråkke på noen tær.. Du er uansett velkommen tilbake. Gjerne med flere interessante artikler og nyheter.

Tja, hvis vi ser litt bort fra landegrenser her og heller konsentrerer oss om CO2-produserende vs ikke CO2-produserende kraft så vil en CO2-avgift forskyve konkurransen i retning mer utslippsfri kraft. Siden vi er et ganske så utslippsfritt land (i kraftproduksjon) så vil vi få høyere markedsandel. Vannet i magasinene vil selge bedre og vi vil oppleve et press på å bygge ut mer. Men det samme presset skjer selvsagt også andre steder. Alle presses i retning utslippsfri kraftproduksjon. Jeg ser det som en bra ting fordi jeg tenker på klimaet. Rent økonomisk vil det bety at vår vare får en høyere markedsverdi. Jeg ser det som positivt selv om det meste av krafta selges internt i landet. Det betyr økte eksportinntekter, til inntekt for både netteiere og kraftprodusenter, som i all hovedsak er det offentlige. Når det offentlige tjener mer på strøm, så letter det trykket på skatter og avgifter på andre områder. Til slutt har vi kraftkrevende industri. Prisene på langsiktige kontrakter vil også presses opp. Men det gjør det også for konkurrenter i geografisk konkurrerende avstand. Så vi skal ikke miste markedsandeler til f.eks aluminiumsverk i UK, hvis det finnes, på grunn av dette. Prisene bare parallellforskyves opp begge steder.

Jeg vet ikke om jeg henger helt med fortsatt. NO4 skriker etter mer industri i år for å få opp strømprisene i 2025 og brukt krafta mer nyttig. Men slike satsinger skjer ikke over natta. Jeg er også positiv til bedre tilknytning til NO3 og naboland for å jevne ut prisene mer. Men dette skjer heller ikke over natta. Og satsinger som er beregnet for normalår vil sannsynligvis møte et mer normalt strømår enn dette når snora klippes. Andre ting som rører seg er Melkøya og Kiruna. Selv om sistnevnte er kraftig nedskalert så vil disse endre normalsituasjonen om noen år. Så det blir litt hastverk og lastverk dersom vi setter i gang ny industri nå, som ikke er i drift før om 5-10 år. Vi kan fort ende opp med skjegget i postkassa med alt for mye industri og ditto høye strømpriser om ~10 år. Slike ting som køa til Stanett må administreres klokt.

@trikola Det stemmer sikkert, men det er nok et gjennomsnittstall over tid. Situasjonen som @obygda tar opp er at Norge importerer ganske konsekvent over NSL bare når det blåser svært godt og er lave CO2-utslipp og ikke når det er høye CO2-utslipp i UK. Hvis vi betaler tollavgift for gjennomsnittlig (over tid) CO2-utslipp i UK når vi bare importerer på tidspunkt med lave utslipp, så blir det en svært urettferdig beregning.

I går ble det tilbuds-Grandis med skinke og mozarella. I dag ble det pølser med grønnsaksgrateng.

Veldig interessant! To umiddelbare tanker: 1. Vi kan ikke vite om vi kjøper vindkraft eller kullkraft eller en miks. Elektroner kommer ikke merket med opprinnelse. Når UK produserer en miks så kan man umulig si hvilken kunde som bruker kullkkrafta og hvilken som bruker vindkrafta. Det blir derfor litt søkt å si at vi bare kjøper vindkraft. 2. Dette illustrerer problemet med sjablong-regnestykker for CO2 i levert kraft (på kundesiden). Både tidsmessig miks vs gjennomsnitt over en tid. Derfor mener jeg at CO2-avgifter må legges på utslippspunktet direkte ut fra målbart utslipp. Det vil blant annet heve utsalgsprisen for kullkraft men ikke vindkraft. Å legge CO2-avgiften på utslippskilden både tar bort problemet med CO2-beregning på eksportert strøm, og gir en rekke positive incentiver, til f.eks effektivisering av kraftverk. Legger vi CO2-avgiften på utslippskilden så vil det blant annet ikke påvirke prisen vi i Norge må betale når vi importerer på utslippsfrie tidspunkt. Tekstutsnittene virker med andre ord som dårlig juridisk håndtverk.

Det du beskriver angående betalingsvilje for den 5 år gamle bilen kan oversettes til: Ekstraordinært høyt verditap. Med natrium-batterier like om hjørnet tipper jeg på høye verditap også de neste 5 årene. Kanskje så mye som 15-17 %/år generelt for mange populære elbiler.

Jeg hoderegnet et gjennomsnitt av Østlandet-motorveier (120) og Nord-Norge "motorveier" (80). På autobahn er det bare trailerfeltet som går så sakte som 100. Det meste annet flyter i 130-160. Edit: Du har rett, jeg overvurderte. I følge Google så vil snitthastigheten Trondheim-Nordkapp være 69 km/t og Lillehammer-Kristiansand 85 km/t. Så 100 mil vil ta ~14,5 time i Nord-Norge og ~12 timer i Sør-Norge.

Selvsagt. Det kan man se med et halvt øye og bind for det. F-22-en er mer som et vannmerke å regne (mange grupper vil ha sitt eget merke, som f.eks Astra). Flagget er åpenbart limt inn for å markere enten hvilket land som kontrollerer det som brenner eller så skal det markere "capture the flag" sier over anlegget. Uansett fint om vi får en dokumenterbar avkreftelse på den saken. Eller bekreftelse. I stedet for å spekulere.

Ukrinform: Ukraine’s SOF destroy Russian fuel depot in Luhansk region Ukrainske spesialstyrker har ødelagt et drivstoff og smøreolje-lager i Luhansk. Jeg klarer ikke å lokalisere stedet.

Kyiv independent: Russian troops outnumber Ukraine 8-1 in Pokrovsk sector, Zelensky says Lyspunktet er at russerne har oppnådd fantastisk lite etter fantastisk hard innsats Baksiden av medaljen er at dette ser mørkt ut for Ukrainerne. De mangler "alt" og forsyningene er umulige. Evakueringer er også praktisk talt umulig etter at alle bruer i området er sprengt. De står i fare for å bli knipetanget inne i en dødelig lomme. Tapet av Pokrovsk er nært forestående og et stort tap først og fremst fordi dette er Ukrainas største kullgruve som forsyner 60-70% av kullet som stålindustrien trenger. Rettelse: Det er ikke én kullgruve og én by. Det er en drøss med kullgruver utover Pokrovsk-distriktet.

Slutt å tull. Hvis du er sarkastisk fordi du vet at det er falsk, hvorfor ikke bare si hva som avslører det? Hvis du er usikker, hvorfor være sarkastisk? Det står i artikkelen at dette er tatt i et russiskokkupert område. Jeg har spolt gjennom bildene av fossile kraftverk i de okkuperte områdene og finner ingen som ligner. Så jeg heller til å konkludere med at både bildet og påstandene om hvor det er fra er feil. Finn gjerne mer ut om den kontoen.

Jeg stusser på bildebruken. Har de limt inn feil bilde til teksten? Det der ser ut som et kraftverk og ikke et ammunisjonsdepot.

https://www.forskning.no/partner-fisk-hav-og-fiske/meir-miljogifter-i-villaks-enn-i-oppdrettslaks/357803

Oppfølgingsartikkel en drøy måned etter angrepet. Bak betalingsmur. Kort fortalt: Fireåringen berget synet på begge øynene tross bitt nært begge øynene. Han er fortsatt preget av hendelsen og er veldig skremt og redd hunder. Men jeg vil rose hundeeieren som tok resolutt handling og fikk avlivet hunden dagen etter angrepet. Eieren har også besøkt familien og fulgt opp hvordan det går med fireåringen.

Hehe. Vi har nå lenge gratulert og hånet det militærstrategiske geniet Putin som verdens beste NATO-rektruttør og tredoblingen av Russlands direkte grenser mot NATO. Og nå kommer dette på toppen! LOL! Russlands militære: Desimert Europas militære: Mot historiske høyder

Flommen av kinesiske kjøretøy eksisterte så og si ikke for bare 10 år siden uten at vi var sulteforet på kjøretøy av den grunn. Så vesten har kapasitet til å være selvforsynte med biler og busser. Men vi har midlertidig underkapasitet på visse ting innenfor elektriske drivkjeder: Produksjon av batterier og magneter til elmotorer. Dette kan løses ved å skru ned takten av elektrifisering og/eller å sette litt fart i de tingene med statlige satsingsområder. Kina vil alltid ha overtak på konkurranseduyktighet gjennom dårlige arbeidsvilkår, hensynsløs utnyttelse av folk i fattige nasjoner som Kongo og elendig håndtering av miljø og klima. Derfor bør tollsatsene skrues opp til å kompensere for den kinesiske umoralen. Kun med mulighet for å unngå dette ved å dokumentere god oppførsel i hele verdikjeden + tillate hyppige uavhengige og uannonserte kontroller. Gjør vi dette tollsatsregimet på riktig måte så vil det tvinge Kina til å etterleve vestlige standarder for miljø og arbeidskår. Hensikten med tollregimet må ikke være å drive ubegrunnet rasisme. Det må være å forme en bedre verden. Heve de til vårt nivå.

Å forvente at kjedene skal ta samfunnsansvar for folkehelsa er veldig naivt. Den type ansvarlighet må komme ovenfra. Ikke at tobakksreglene er noe å kopiere, for kosthold trenger en annen tilnærming. Poenget er at tobbakksregler har virket godt mot tobakksprodukter. Norge kan godt ha et annet regelsett som begrenser salg av usunn mat. Jeg synes det burde være nasjonale mål at folkehelsa forbedres. Økt forventet levealder og livskvalitet. Det kan også være en god investering i mennesker mot blant annet konsekvensene av eldrebølgen.