Simen1

Nå har jeg ikke hørt de originale uttalelsene, men det virker som Dagbladet har feilsitert og misforstått The Guardian. Rasmussen also called for the deployment of a European protection force for Ukraine in advance of a ceasefire agreement. -> Han mener også at en europeisk beskyttelsesstyrke bør utplasseres i Ukraina før en eventuell fredsavtale er på plass. Sånn jeg forstår han i The Guardian så mener han at disse styrkene skal være stående styrker utplassert i NATO-land (f.eks Polen), klare til å gå inn i Ukraina og sikre en våpenhvile umiddelbart når den trer i kraft. Det ser ut som Dagbladet leser dette annerledes og tror de skal stå i Ukraina, før våpenhvilen trer i kraft. Joda! Putin har incentiver til det og vi må bidra til at incentivene blir ennå større gjennom ytterligere sanksjoner og støtte til Ukrainas angrep på russisk olje og gass-infrastruktur, kraftsystem osv. Putins burde ha incentiv til å ikke bli skjøvet ut et vindu fordi hans katastrofale "spesialoperasjon" går for hardt ut over det russiske folk og oligarker. Skrustikken må bare strammes og strammes og strammes til Putin enten går med på ALLE Ukrainas krav eller ramler ut av et vindu.

@Cervinus kan ha til intensjon å skape et kunstig dilemma for å underminere deler av den støtten som gis. Vi skal være bra glad vi har en så humant verdisett at vi kan forvente samme støtte hvis vi blir angrepet i framtida. Det er slike verdisett som styrker fellesskapet mellom demokratier og fremmer et fredelig levesett for hele kloden. Begge milliardbeløpene er ekstremt billige, sett opp mot alternativet: at vi selv må inn i en krig mot en større og sterkere tyranni om kanskje bare 10-20 år. Mitt og mine nære og kjære sine gode liv er verdt så utrolig mye mer enn den støtten vi gir.

Fondets jobb er å tjene mest mulig penger, ikke å regulere sin egen aktivitet i andre land. Fra et norsk perspektiv må vi pent forholde oss til de lover og regler som gjelder andre steder og respektere det, enten de skyter seg selv i foten eller ei. Så ja, det er helt greit at oljefondet tjener penger i andre land selv om jeg mener Norge bør ta seg godt betalt for våre naturressurser, til folkets beste, gjennom skatter og avgifter. Utbytteskatt, hjemfallsrett og grunnrenteskatt. Det samme går for datasenter og andre næringer. Hvis det skal være interessant for Norge så må det komme Norge til gode. Ikke nødvendigvis i form av kontantutbetalinger til hver strømkunde eller innbygger, men penger inn i skattesystemet som tross alt yter offentlige tjenester til oss. Mer skatt ett sted kan bety enten mindre skatt et annet sted (inntektskatt, bilavgifter etc) eller det kan bety styrking av offentlige tjenester. (bedre eldreomsorg, psykiatri, skoler etc). Om pengene går til reduserte skatter på andre områder eller bedre offentlige tjenester har jeg ikke noe stor formening om, men jeg forstår at begge deler kommer det norske folk til gode.

Du fikk et indirekte svar. Utenlandsk eierskap er ok så lenge vi tar oss godt betalt for våre naturressurser gjennom skatter og avgifter. Vi vil ikke bli en grovt utnyttet kolonistat.

Nei. Kaffe er en internasjonal vare. Om den selges til Sverige eller Norge spiller ingen rolle for produsenten. De tar samme pris uansett om landet heter Norge eller Sverige. Hva som skjer inni landene (påslag, mva-satser, forskjeller i fraktkostnader etc) er en annen historie og kan føre til prisforskjeller. Men sånn er det ikke for f.eks ost og veldig mye annet. Norge har skyhøye tollmurer for å blokkere sunn konkurranse så de norske meieriene skal kunne flå oss i fred og ro. Dermed har vi skapt store nasjonale forskjeller i grunnprisen, før eventuelle forskjeller i påslag m.m. .. og 98 kr er ikke 47% billigere enn 144 kr. Dette er tross alt 7. trinn pensum. Dette legger jo lista for resten av facebook-innlegget. Hva synes du om at Venezuela selger bensin til egen befolkning for ca 10 øre literen?

Prisen på kaffe er internasjonal. Det er samme pris om man stikker over grensa for å kjøpe der, eller til en annen verdensdel. Årsaken til at det er sånn er fordi norsk selvforsyningsgrad på kaffe er 0% og vi har ingen Trumpisk tollmur på kaffe for å blokkere sunn konkurranse med egen kaffenæring. Tollsatsen er 0.

Skattemodellen for utenlandske kraftselskapeiere er elendig. Det burde være både grunnrenteskatt, hjemfallsrett og normal skatt på overskudd. Samt et sikringsfond som sikrer opprydding når levetiden på kraftverkene går ut. Hvis dette er på plass så har jeg ikke noe i mot utenlandsk eierskap. Vi må gjerne sammenligne kraftbransjen med oljebransjen som har godt over 80% skatt for å ta ut norske naturressurser.

Ukrinform: - Ukraina har angrepet et russisk shahed dronelager i Donetsk. 👏 Primære og sekunære eksplosjoner tyder på et godt treff. - Ukraina har angrepet raffinieriet i Volgograd, et av russlands største. Eksplosjon etterfulgt av brann. - med mer..

Jeg er sterkt kritisk til at utenlandske eiere skal eie og ta utbytte fra norske naturressurser. Det er vel ca 10%, i hovedsak vindkraftverk, som er utenlandsk eid. Får vi bukt med den biten så ser jeg ingen problem med mer europeiske priser ettersom vi bare betaler pengene til oss selv i en sirkulærøkonomi. Jeg vil tippe AS Norge drar inn vesentlig mer gjennom merverdiavgiften, men det er en merkelig ubalanse i hvordan strømprisene kritiseres mens mva ikke er utsatt for samme kritikk. Begge deler er våre penger, som går inn til det offentlige, som igjen tjener oss i form av offentlige tjenester, som igjen legger til rette for gode liv og et sunt arbeidsmarked. Å på død og liv skulle ha et særnorsk prisnivå på en internasjonal vare, virker rart. Det minner meg umiddelbart om Venezuelas oljepolitikk der de bruker sine egne naturressurser (oljen) til å gi folk helt særegne priser på bensin. Ca 10 øre literen. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor noen mener Venezuela er et godt ideal for Norge, bare overført til strømpriser i stedet for bensinpriser.

Takk Hva som er lavt kommer nok an på øyet som ser. Min vurdering skjer ut fra grafene for fyllingsgrad. Når årets fyllingsgrad ligger nærmere medianen for de siste 20 år, enn for minimum eller maksimum så vil jeg si det er normalt. Når det ligger nærmere minimum enn gjennomsnittet så vil jeg si det er lavt og når det ligger nærmere maks så vil jeg si det er høyt. Men når det under minimum eller over maksimum så vil jeg legge til forstavelsen ekstremt. Kikker man på de grafene jeg postet så ser man hvilket område som har vært ekstremt i nesten hele år - slik jeg definerer det. Det er selvsagt NO4 Nord-Norge. Når da fokuset på NO2 er voldsomt mye større så vil jeg påstå det er disharmoni mellom hva som faktisk er ekstremt og hvor fokuset er. Derfor føler jeg det er veldig på sin plass å vise slike grafer for å vise med dokumentasjon og tall at fokuset er feil sted. Det samme gjelder når folk ser seg blind på priser og energi og ikke er villige til å snakke om flomsikring og flomfare selv når jeg påpeker det. NO4 har vært i en ekstrem situasjon i nesten hele år og flom er en reell kostnad og risiko som man ikke bør ignorere. Jeg ser det som ignorant og selvsentrert når folk ikke enser problemene i NO4 og velger å krisemaksimere NO2. Så ja, jeg ser ikke problemet NO2 "like kjapt" som en del andre her. Jeg bruker de samme ovennevnte kriteriene for alle prisområder når jeg snakker om ekstremt vs ikke-ekstremt høyt/lavt vs normalt. Jeg forstår ikke krisemaksimeringen over den umuiddelbare påfyllingen. Været varierer gjerne i sykluser fra noen dager til opp mot et par uker. Det er fullstendig normalt og ingenting å krisemaksimere. Magasinene er bygget for å ta vare på energien i svært lang tid. Blåsjø har vel kapasitet til 18 måneders drift eller noe sånt og enorme generatorer. Mindre magasin har tilhørende mindre generatorer og dermed kapasitet til mer eller mindre like lang driftstid. Så at regnet lar vente på seg noen uker og magasinet tappes noen prosenter er absolutt ingen krise i min bok. Det er normaltilstanden. Tja, her liker jeg å minne på at kutt i kapasitet har ca samme prisvirkning som flere kraftverk på vår side. Watt for watt. En annen ting jeg liker å minne om er at dette ikke bare er eksportkabler, men import og eksport-kabler. Kanskje en bedre samlebetegnelse er handelskabler. For det er ikke til å ignorere at vi faktisk importerer kraft over disse kablene, som regel til svært gode priser som senker vannverdien i våre magasiner til glede for alle som ikke har norgespris. Som bringer meg raskt over til neste punkt: Det villedende navnet norgespris. Det er i praksis Sør-Norgespris. Å kalle det Norgespris gir en stygg undertone av at NO3 og NO4 er utfryst så Norsk at vi fortjener å være inkludert i fellesbetegnelsen Norge.

49% svarer "kaffeprisen er svært viktig for deg". Gjennomsnittlig årslønn i Norge er 704 700 kr Synes du det virker som svarene og tallene henger på greip? Hvor mye kaffe (kg) og hvilken pris (kr/kg) tror du folk disse 49% betaler for kaffen i gjennomsnitt?

Nettavisen norsk debatt: Aktiv dødshjelp - Jeg vil velge min egen død Blir jeg dødelig syk, vil jeg selv ha muligheten til å avslutte det mens min bevissthet er intakt. Spørreundersøkelsen viser:

Nettavisen: «Perfekt storm» kan sende kaffeprisene til nye høyder Jeg stusser på meningsmålingen der hele 49% svarer at "kaffepriser er svært viktig for deg". Elsker folk å krisemaksimere eller hva? For min del utgjør kaffe en ubetydelig del av min årslønn. Hvis krisen blir maksimal og prisen dobles så er det jo ikke sånn at jeg lider noen nød. Men 49% mener altså at kaffeprisen er svært viktig for dem. På hverdager drikker jeg bare jobbkaffe så mitt egenbetalte forbruk er begrenset til helger. Uten å ha ført noen statistikk akkurat vil jeg gjette på at en halvkilospose varer en måneds tid. Hvor mye kaffer drikker egentlig folk? Det høres jo ut som det går med flere kilo i uka for de 49%.

Putin burde begynne å forstå at han får igjen med samme mynt når han angriper Ukrainsk energiinfrastruktur. Denne gangen har de angrepet og ødelagt en varmekjele som ga fjernvarme til 3000 hussander/innbyggere i Kharkiv. Han ber jo hardt om at det skal bli kaldt et sted i Russland også.. Ukraina skal ikke ha et øyeblikk dårlig samvittighet når de angriper russernes husvarme i retur.

?? Det er som jeg skriver todelt. Lav fyllingsgrad betyr lite energi (negativt) samtidig som det gir lav flomfare (positivt). Du er vel klar over at magasinene har en dobbel rolle? De skal både holde på energi, og redusere faren for flomskader. Høy fyllingsgrad er stort sett positivt med unntak av helt i toppsjiktet siden det gir lav margin for å buffre opp ekstrem nedbør og beskytte vassdraget nedenfor. Akkurat som at det er stort sett positivt å kjøre raskere fra A til B, men bare innen rimelighetens grenser. Går det for fort så skaper man unødig fare. Fartsgrensa er ofte en god rettesnor for hva som er grei hastighet. På samme måte som median fyllingsgrad er en god rettesnor for hva som er grei fyllingsgrad. Jeg ser det er et lite kobbel med folk som liker å latterliggjøre det jeg skriver ved å legge helt ville ord i min munn. Stråmenn. Når det skjer systematisk så glir det over fra skøy og morsomt til mobbing. Ta dere sammen! Diskuter saklig!

Amerikanerne har egne navn på både grunnstoffer, byer rundt i verden og måleenheter som avviker fra internasjonal standard. La nå disse få rote til sitt eget språk i fred, uten å forsøke å importere deres rot til Norge, Europa og stort sett resten av hele verden. Amerikanerne utgjør tross alt bare under 5% av verdens befolkning.

1. CEE er en tryggere kontakt enn schuko. Å oppgradere er en ren forbedring av sikkerheten. Det er både tillatt og oppfordret til i både normen og forskriften. Det er egentlig et svært viktig poeng: Elektriske installasjoner som det gjøres arbeid på skal bli minst like trygg som før, helst ennå tryggere. 2. Ja, bruksendring kan potensielt (må ikke nødvendigvis) gjøre ting mindre sikkert. Her er det opp til elektriker å begrunne sitt valg under punkt 1 og 2 slik at helhetsvurderingen ikke blir mindre trygg enn det var fra før. Kravet er som sagt like trygt eller ennå tryggere.

Her blir det pasta carbonara. Ikke noe fancy eller spesielt, bare Toro sin saus, bacon, tagliatelle og parmesan/grana.

Se der ja! NO1: Vipper over median fyllingsgrad. Fin balanse mellom energi på lager og flomfare. NO2: Omtrent status quo. Litt mindre enn normalt med energi på lager, men til gjengjeld lav flomfare. Ulempen er litt høye priser, fordelen flomfare. NO3: Mye energi på lager, litt redusert flomfare. Fin tilstand. NO4: Svært mye energi på lager, høy flomfare. Et kobbel av negative konsekvenser. NO5: Mye energi på lager, litt redusert flomfare. Fin tilstand.

Kina støtter først og fremst seg selv. I likhet med både USA og vesten har de økonomiske incentiver til å forlenge krigen ved å bidra til å holde den gående. At Kina støtter Russland betyr at Russland kan holde ut en stund til og slite seg ennå mer ut. Vesten og USA har det samme incentivet og Trump bidrar med å holde oppe håpet til Putin. Putin river ned Russland bit for bit hver eneste dag så for Trump gjelder det å bare fyre opp under bidra til å forlenge. Hadde for eksempel vesten gått inn 10 ganger mer massivt helt i starten av krigen så hadde krigen vært over på null komma niks fordi Russland hadde sett at det ikke var noe håp. Da ville Russland hatt 10 000+ flere tanks og mye annet mer enn de har nå. Sagt på en annen måte: Hva er USA og Kina sin motivasjon til å ha: USA og NATO på topp, sterkest militært Kina og Russland på delt andreplass i militær styrke Når man kan ha: USA og NATO på topp, sterkest Kina alene på andreplass Ukraina på tredjeplass Russland på fjerdeplass eller ennå lavere

Hvis det var lovlig installert den gangen så er det lovlig å fortsette å bruke det på samme måten. Nye regler utløser ikke krav om ombygging, for de har ikke tilbakevirkende kraft. Reglene gjelder kun ny el-installasjon. I tillegg så har man lov til å bygge om / pusse opp / forbedre et gammelt el-anlegg etter gamle regler (fra det året gjeldende el-installasjonen var) med samme begrunnelse. Men her kommer et tilleggskrav: Hvis det er snakk om totalrenovering av hele eller store deler av det det elektriske anlegget så må likevel nye regler følges. Man kan altså ikke bygge "alt nytt" etter gamle regler. Men igjen: Her er det viktig å skille mellom lovpålegg og hva som er lurt å gjøre. Det kan være lurt å øke standarden når man først er i gang, særlig hvis det er rimelig. ________________ Når det gjelder >1500W på vanlig schuko-stikk så kan blått støpsel være et alternativ for å redusere faren for varmgang i støpselet. Stikkontakten må skiftes fra schuko til blått av elektriker, men støpselet har faktisk hvem som helst lov til å skifte. Det er bare å klippe av eller skru fra hverandre det gamle støpselet og koble kabelen til et nytt blått støpsel. Igjen: At noe er lov betyr ikke nødvendigvis at det er lurt. Har man for mange tommeltotter eller ikke vet helt hva man gjør, kan det være lurt å få noen mer hendige til å gjøre det.

Målet bør vel være en balanse mellom det å gi mest mulig fysisk og mentalt friske barn samtidig som hensynet til mental og fysisk helse hos foresatte ivaretas. Hvis foresatte bryter mentalt sammen så vil det gå ut over den andre, som igjen vil ha negative ringvirkninger. Hvis noen husker den tragiske saken fra Tromsø for noen år siden der ei mor druknet sine egne barn i isvann og så tok sitt eget liv, så var dette så vidt jeg har skjønt ei dame av utenlandsk opprinnelse som fikk barn som følge av voldtekter som skjedde i et det forferdelige regimet hun kom fra. Poenget er at å tvinge folk med lov eller moralsk press til å føre fram et uønsket barn kan gi fatale konsekvenser for barnet. Eller i mildere form: dårlig foreldrehåndtverk, som går ut over barnet. Jeg mener man må prioritere mentalt (og fysisk) sunne barn og at det forutsetter at også foresatte er mentalt friske. Voldtatte mennesker sine egne ønsker må prioriteres høyt, for barnets beste. Selvsagt inkludert ønsket om selvbestemt abort. Når religiøse fanatikere er mer opptatt av å ri sine kjepphester uten å ta hensyn til den gravide så kan det i ytterste konsekvens gå sterkt ut over det framtidige barnet. Stikk i strid med det jeg skriver om å ta hensyn til barnets beste, som springer ut fra det å ha mentalt friske foreldre.

Jeg synes det er flott at enkeltpersoner som i stor grad representerer Krfs verdigrunnlag, eksponerer partiet. Når det kan bidra til at Krf faller under sperregrensa ved neste valg så er det en fordel. Generelt synes jeg sperregrensa er for lav. Krf, Sp og Rødt er i små partier som har fått en uheldig turbolading som følge av valgsystemets sperregrense og sainte-lagues metoden. Dette systemet fører til for mange partier som igjen resulterer for ofte i mindretallsregjeringer. Disse har lite handlekraft så land med denne metoden vil over tid utvikle seg som tafatte land. Norge er dessverre i den kategorien. For ordens skyld må jeg bare nevne at jeg ikke vil så langt som et annet nesten ytterpunkt: USAs topartisystem. Det har igjen den uheldige virkningen at det blir for mye polarisering og at den ene alltid vil forsøke å snu det den andre gjorde i forrige periode. Det jeg ønsker er høyere sperregrense så vi får økt sannsynlighet for flertallsregjeringer og mindre støy fra minipartier med ytterliggående standpunkter eller særinteresser.

Hehe! Morsom video, men nettsiden fungerer ikke. Sikkert morsom den også, men "noe gikk galt - prøv igjen". Kanskje overbelastet?

@halnes1 Mva bør alltid være samme sats uansett vare. Hvis ikke så får man en ubalanse mellom varegrupper som i praksis er statlig manipulering av markedet slik at staten bestemmer hvem som vinner og taper i konkurransen. Det er svært uheldig og er et skritt i retning planøkonomi (a la Lenin, Stalin, Marx, Mao etc). Jeg synes det er trasig at vi har så anti-demokratiske krefter i Norge. Mva bør alltid ha samme sats. Derfor bør det ikke skilles ut en egen type mva som kalles "matmoms". Mva er mva uansett vare eller tjeneste. Staten bør først og fremst minimere manipuleringen av markedet via subsidier og ekstraavgifter. De gangene staten griper inn for å bremse eller gi gass til et markedssegment så bør det være bred enighet om at det er moralsk riktig å gjøre, begrunnelsen må være rasjonell og god, og virkningen må ha store samfunnsmessige gevinster. For eksempel er avgifter på alkohol og tobakk svært gunstig for samfunnet da det reduserer enorme helsekostnader i samfunnet i størrelseorden milliarder i året. Størrelsen på avgiften er liten i forhold til de samfunnsøkonomiske gevinstene. Avgifter på bensin og diesel er det også godt grunnlag for, men størrelsen er nok i største laget i forhold til gevinstene. Hvis man har god samfunnsmessig begrunnelse og bred enighet om å fordelsbehandle bønder så bør det foregå mer direkte og målrettet mot de bøndene som trenger det og som oppfyller de samfunnsmessige målene. Det norske systemet har kjørt seg fast i en grøft det er vanskelig å komme ut av fordi det er så stor motstand mot endringer. Det er nødvendig med en reform. Hvis målet med "matmoms" er å fordelsbehandle forbrukere for å forbedre privatøkonomien, f.eks for barnefamilier eller trygdede, så bør tiltakene skje mye mer målrettet. Det bør for eksempel ikke havne i matvarebaronenes utbytter som i dag, eller til alle og enhver uavhengig av hvor rike de er. Det bør målrettes mot trygdede og barnefamilier f.eks i form av økte trygder, hvis det er det som er målet. Mål og tiltak må henge logisk sammen og treffe der det er meningen at det skal treffe. Tiltak som treffer dårlig er grov sløsing med offentlige inntekter. Hvem synes at offentlig sløsing er en god ting?