Simen1

2200 kr + mva hos Tesla i 2020

Du må oppdatere tallet ditt for magasinkapasiteten. i Norge er den 87,4 TWh. Trenger vi det? Tja. Kapasitet er en avveining mot andre ting som f.eks syklustid. Vi har jo også begynt å selge "sykluser" til andre land. Hvis vi begynner å sette ultimatum om enten dramatisk økt antall vindmøller eller at vi må begynne å lade elbilene våre og varme husene våre på spesifikke tider av døgnet, så er det egentlig ganske lavterskel å automatisere sånn at vi bruker krafta når den produseres. Altså reduserer lagringsbehovet. Slike ting kan også gjøres av kommersielle hensyn, for eksempel at vi ønsker å selge våre batteritjenester til Europa. Hydrogen kjemisk bundet til oksygen er en veldig stabil og trygg form for hydrogenlagring. Det samme er hydrogen kjemisk bundet til karbon. Disse energilagrene tar volumetrisk lite plass, er lette å transportere med rør eller skip og er veldig praktisk i anvendelse. Du må også oppdatere tallet for elkrafteksport. I fjor var den på 33 124 GWh, godt over 6 ganger mer enn du trodde. Jeg har ikke tatt meg tid til å kvalitetssjekke tallene dine 200, 1000 og 2000 TWh, men når du bommer så grovt på andre tall så vil jeg heller spørre deg om kilde.

Hvorfor enten eller? Begge motiver bør være til stede. De to må vektes så man får en riktig balanse mellom motivene. Jeg tror kvinner ofte tenker relativ posisjonering (et standpunkt framfor et annet) framfor å se en fullstendig måleskala. Menn ser kanskje i større grad en måleskala fra mild menneskehandel til grov. Altså at grov menneskehandel er prinsipielt galt - ergo må også mild menneskehandel være på den samme skalaen over prinsipiell galskap - bare på et mildere nivå. Så der noen ser på mild menneskehandel som et punkt som er bedre enn et annet - så ser andre at det befinner seg på en negativ skala. Litt som i en helt annen diskusjon når jeg illustrerte en skala fra når damer blir kulturelt påspandert drikke/mat av en mann i bytte mot forhåpninger om noe mer som et mildt sted på en skala som har prostitusjon i andre enden. Når transaksjoner, fra de mildeste til de groveste, befinner seg på en og samme skala, og folk flest er enige i at den grove delen er prinsipielt galt, så blir det veldig rart når andre hevder at mild prinsipiell galskap kan ha motsatt fortegn og være en fin ting.

Hvis du bruker noen dager på å lese gjennom all avtaleteksten så finner du sikkert ut at easypark har ryggen fri tross alt. Har du 100 apper så har du sånn ca et årsverk bare å sette deg inn i og skjønne hvor mange limpinner du har gått på. Er det rart man lærer seg å hate apper og elske retten til å betale med kontanter?

Sammenligner du diverse stønader i forbindelse med barn, med surrogati? Tja, det er kanskje ikke helt fjernt ettersom begge deler er former for betaling for å få barn. På vidt ulike måter riktignok, men også til vidt ulike priser. Barn som produkt av tilbud og etterspørsel på ordre fra staten eller private. Med eller uten arbeidet og kostnadene som en oppvekst medfører. Jeg synes du er inne på noe når du sammenligner med surrogati. Hvis vi skal tenke litt rasjonelt, hvordan burde vi prissette f.eks Donorsæd Befruktning / forsøk på. (prisen i Danmark er jo ganske godt kjent) Svangerskap (f.eks surrogati i USA) Spedbarnsforsørging (stønader for både mor og barn) Småbarnsforsørging (au pair?) Skolebarnsforsørging Ungdomsforsørging og evt spesiell forsørging i voksen alder i forbindelse med alvorlige diagnoser, psykisk eller fysisk utviklingshemming, rusproblemer eller andre ting. Siden prisen på surrogati blant annet drives av at den gravide mister en forsørgerrett som kan være svært sårt så kanskje man burde hatt en "pakkepris" på svangerskap og forsørging som ikke bare er summen av de nevnte punktene. Adopsjon er for eksempel annerledes priset enn surrogati. Jeg vet ikke så mye om det, men kanskje det er ulike priser i ulike land og for normale vs utviklingshemmede barn. Kanskje kjønn også? Jeg ser for meg et helt spekter av tjenester, produkter og priser som kunne vært samlet i en katalog eller nettbutikk. Og før internettets tid kunne man kalt det postordrebarn. Litt i samme sjanger som såkalte postordrebruder. Rett og slett en nettbutikk for kjøp og salg av mennesker.

Dettte er jo meir eller mindre kategorisk feil. Sameiget eg bur i har omlag 20 mål tomt. Det er seks blokker, med størrelsesorden 150 leiligheter. Totalt bur det sikkert ein plass rundt 200 personer på 20 mål. På 80-tallet var det helt vanlig med eneboligtomter i størrelseorden 4-500 kvadratmeter og rekkehustomter på ca 200. Jeg har utallige eksempler på det fra bydeler både i min egen og andre byer. Man skal ganske langt tilbake før det eller ut på landet for å finne noe særlig større tomter. Det vil si at på tomta til ditt sameie kunne det vært 40-50 eneboliger i familiestørrelse med utleieenhet, der det er plass til f.eks en familie på 5 personer i hoveddelen og 2 i utleiedelen. Det blir 300-350 personer på de samme 20 målene. Med rekkehus ville det blitt ca 100 stk med plass til en familie på 4 = ca 400 personer. Ja, det blir flere internveier i et eneboligstrøk, men den totale trafikkmengden og dermed betydningen for de store trafikksystemene, fartssårene inn og ut av byene, antall bussavganger per time og sånt er mer proporsjonalt med antall beboere. Det samme gjelder behovet for barnehager, skoler, fotballbaner og andre fellesting som bydeler gjerne har. Trekker vi fra litt areal for flere internveier i eneboligstrøk og rekkeusområder så blir nok folketettheten i eneboligstrøk ca den samme som i blokkområder. Dermed blir også infrastrukturbehovet utenfor selve bo og internvei-området omtrent det samme. Skal man virkelig tyne folketettheten så må det mer drastiske tiltak til. Da må man over til bygårdbebyggelse og tyne behovet for friområder, skoler og får et mye dårligere bomiljø med gater, fortau og stort sett skygge både på gatenivå og for hver beboer. Bare de færreste vil oppleve å ha nevneverdig utsikt. Det er ikke dette som er den norske boligdrømmen - det har dessverre bare blitt en økonomisk realitet for mange. I stor kontrast til f.eks 50 år siden. Folk innser ikke at de har blitt "en kokt frosk". Bernie Sanders har helt rett. USA har vært utsatt for en trickle down economy der middelklassen får stadig dårligere levestandard, så sakte men sikkert at de fleste ikke ser at det skjer år for år. Norge er ikke like ille, men samme fenomen utspiller seg i mildere grad her også. La oss kalle det krympflasjonen i boligmarkedet.

Ja, det lar seg gjøre på et vis. Jeg sjonglerte en haug med tabeller og regneark om dette for et par år siden for å klare å kverne ut årsaksammenhenger. Jeg tar meg ikke tid til å gjenta det nå. Men i grove trekk så mener jeg det er spekteret av 2 stk normale inntekter som definerer bredden på prissjiktet som de fleste familieboliger havner innenfor. Folk er også mer opptatt av areal og antall rom enn av byggeår og teknisk standard, innenfor et gitt område. Rett og slett fordi familiens inntekt og arealbehov er de viktigste rammene for et boligkjøp. Beliggenhet er selvsagt viktig, men dette handler om analyser av priser i ett område, så den faktoren skal spille mindre rolle. Så grunnen til at betalingsviljen for marginal-kvadratmeterne over 200 er veldig lav er rett og slett at veldig få familier har råd til de. Inntektsnivået etter skatt når et slags tak.

Jeg må bare skyte inn en ting til: Norges befolkning er ikke ventet å øke noe voldsomt, så frykten for framtidige voksesmerter (infrastrukturbehov) er kraftig overdrevet. Her er folketallet i følge SSB fra 1950 til 2025 + framskrivingstall til 2100 (mest sannsynlige alternativ) Når det gjelder knappheten på areal så er fortsatt under 1% av Norges areal bebygd, Dvs. boliger, skoler, arbeidsplasser, parker, hager etc. Tar vi med alt av veier, dammer, havner, flyplasser og dyrket areal så er vi fortsatt under 3%. Norge mangler på ingen måte areal.

Eneboliger er mye billigere per boligareal enn både rekkehus og leiligheter. Det er to årsaker til det: Eneboligmassen er aldrende og en stor andel av de befinner seg på steder med lav etterspørsel etter boliger generelt. På bygda. Den andre årsaken er den norske sosiale profilen og omfordelingspolitikken. Enkelt sagt så er det ikke nok rike folk til at man klarer å få samme kvadratmeterpris på store boliger som på små. Kvadratmeterprisen flater altså ut desto større boligen er. Dette gjelder ikke bare eneboliger men også andre boligtyper. Siden eneboliger i snitt ligger høyere oppe på antall kvadratmeter så er også en gjennomsnittlig enebolig lengre ute på denne utflatings-kurven for kvadratmeterpris. For ordens skyld: Jeg er tilhenger av trinnskatten og måten den og flere andre ting gir en bedre inntektsfordelingskurve. Men jeg er ingen tilhenger av at den store middelklassen i grove trekk må trykke seg sammen i bomaskiner fordi eneboliger har blitt politisk demonisert og nybyggingen reduseres aktivt av kommunale ideologer. Ser vi demografisk på det og sammenligner f.eks 1975 med 2025 så kunne de aller fleste i middelklassen den gangen bygge seg en helt ny enebolig i middels god standard med 200 kvadrat boareal og 500 kvadrat tomteareal. I dag har ikke den samme middelklassen råd til det. Slike boliger har blitt skjøvet oppover til de 10% rikeste, mens den vanlige middelklassen må nøye seg med langt mindre areal, bomaskiner og i beste fall et rekkehus. Når vi ser med skrekk på utviklingen i USA i samme periode så blir vi litt "fartsblind" og jeg tror mange ikke ser at vi har en del av det samme her hjemme. Eneboligdrømmen som var helt realistisk på 1 stk normal inntekt og en hjemmeværende husmor er i dag nærmest umulig uten 2 stk mellomlederlønn-inntekter. Hvordan kunne dette skje? 50 år med økonomisk og teknisk utvikling ville jo normalt ført til høyere levestandard, men vi observerer det motsatte. Hvorfor? Blir det ennå verre de neste 50 år eller finnes det måter å snu det på?

20 km i diameter og 61 km/s er definitivt en dinosaurutsletter. Faktisk mye verre. Den som utslettet dinosaurene var "bare" ca 10 km i diameter og traff med ca 20 km/s. Bevegelsesenergien øker med hastigheta opphøyd i andre, så det blir ca 9,3 ganger mer for samme masse. Denne veier altså rundt 8 ganger mer. 9,3 * 8 = 74,4 ganger høyere bevegelsesenergi. Og vi ville bare hatt 3 måneder og 3 uker på å forberede oss. På grunn av hastigheta ville det vært umulig å sende ut et fartøy for å gå den i møte. Heldigvis har den kurs i trygg avstand fra jorda og går ikke i bane. Den kommer altså ikke tilbake for et nytt forsøk om x antall år.

Først skrev du om Norges behov for 70 TWh lagring av hydrogen. Når det feilet så flyttet du argumentet til Danmark og mangedoblet lagringsbehovet opp til 200 TWh. Når det også feilet så flyttet du argumentet til Tyskland. Noe sier meg at du bare troller og hopper fra land til land hver gang det feiler og til slutt ender det opp med sirkelargumentasjon og Norge igjen.

Disse dataene lar seg grave fram andre steder. Danmark importerte 2,45 TWh fra Tyskland i 2023. Gass utgjorde 15,8% av tysk elenergimiks i 2023. Mener du dette er en rasjonell begrunnelse for 200 TWh hydrogenlagring i Danmark?

Du har ennå ikke kommet opp med en grunn til å lete etter alternativer. Energisystemet fungerer fint i dag. Selv om andelen kull, bio, avfall og gass i Danmark har stupt de siste 10 årene. Ikke legg skylda på meg for å ikke finne løsninger på problemer som ikke finnes. Igjen, hvorfor i all verden skulle Danmark ha behov for å lagre 200 TWh i form av hydrogen?

Jeg skjønner logikken og til en viss grad er det riktig. Men du overdriver med de uthevede ordene. Forskjellen er ikke veldig stor fordi bomaskiner krever større områder rundt til blant annet lek, parkering rekreasjon, redusere skyggevirkninger, tettere med butikker osv. Bomaskiner krever også mye mer vei per tomteareal. I eneboligstrøk kan vei og skyggereduserende areal sammenfalle i større grad og behovet for felles rekreasjonsområder er lavere fordi folk allerede har den tjenesten inne på sin egen tomt. Samtidig må man se den økte ressursbruken til f.eks bygningsmaterialer opp mot det økte arealbehovet for f.eks en familie og levestandarden det gir å ha et rom til hvert barn i stedet for at flere må dele på rom og et knappere inneareal. Egen hage gir ikke bare mer alburom utendørs, det gir også mer romslighet inne siden terskelen for å gå ut i hagen er mindre enn når man bor i en bomaskin. Videre så må vi huske at byggematerialene bare utgjør rundt 1/4 av kostnadene ved å bygge en enebolig og tomta rundt 1/4. Det er arbeid, gebyrer, papirer, søknadsprosesser og finansielle kostnader som koster mest, ca 1/2 av totalkostnaden. Mye av dette er helt unødvendig og kunne vært gjort smidigere og mer i tråd med etterspørselen. Problemet er at kommunene aktivt markedsvrir mot bomaskiner. Mye av det er presset frem av sosialistiske eller grønne ideologier i rådhusene. Dette fører til en markedsmessig knapphet på eneboliger. Og når tilbud ikke møter etterspørsel så driver det som kjent prisene oppover. Så når eldre eneboliger stiger mye raskere i verdi enn KPI så er det hverken byggekostnadene, kostnaden for nye tomme tomter eller kommunenes ressursbruk til infrastruktur som driver opp prisene. Det skyldes disharmoni mellom etterspørsel og tilbud. Dette er bakgrunnen for at jeg mener du overdriver med de uthevede ordene i sitatboksen.

Totalforbruket av disse fire energikildene gikk ned 31% fra 425 til 293 PJ de siste 10 årene. Strømproduksjon fra disse fire energikildene gikk ned med 53% fra 22,7 TWh til 10,7 TWh de siste 10 årene Det er altså ikke en utbytting men reduksjon totalt sett. Uten å måtte ty til hydrogen for energisløsende mellomlagring.

Ikke som følge av fullskalainvasjonen i hvert fall. Fallet i bruk av naturgass, både totalt og til elektrisitetsproduksjon falt lenge før 2022.

Utfordringen ligger i reorganiseringen. Når et regime bryter sammen så er det praktisk talt anarki og da blir det fort den sterkestes rett som vinner. Brutalitet og organiseringsevne. Oligarker og mektige nessekonger tar kontroll over hver sine områder og må krige seg i mellom om mer overordnet kontroll. Jeg husker godt Vladimir Kara-Murza sitt klare budskap fra tidlig i juni: Det internasjonale samfunnet må ha en plan klar, for hvordan et fallende regime skal bygges opp til fungerende land. Uten en sterk plan å forhånd er fallet dømt til å føre til kaos, borgerkrig, død og lidelse. Denne planen bør egentlig utarbeides i full offentlighet og formidles tydelig sånn at innbyggerne kan mentalt forberede seg på det nye systemet. Det gjør det langt vanskeligere for krigerske maktkamper å lykkes. Verden bør planlegge et nytt oppdelt Russland inndelt etter kultur, språk, økonomisk bærekraftighet med mer. Det russiske folk bør få en gjennomtenkt splittelse av føderasjonen servert på sølvfat. En av grunnene til at Putin holder imperiet samlet er russernes frykt for et nytt 90-talls kaos. Følger vi Kara-Murzas råd så vil det sparke beina under denne frykten som Putins propagandister holder desperat i live.

Et stort borettslag i Tromsø gikk konkurs for 10-15 år siden og det skapte store problemer for beboerne. Folk fikk ikke solgt eller måtte selge med store tap. Et drøyt tiår etter at beboerne gikk gjennom helvete for å berge sin egen økonomi så fikk det samme borettslaget et nytt sjokk. Det ble påvist store systematiske bygningstekniske feil og siden byggherre ikke kunne holdes ansvarlig lengre så måtte utbedringer av samtlige bad og verandaer bekostes beboerne direkte. De fleste fikk merkostnader i størrelseorden 0,5 - 1 million som kunne betales enten som engangssum eller måtte lånefinansieres. Noen av innflytterne hadde eierskifteforsikring som dekket det, men for de fleste ble dette et nytt økonomisk sjokk. Blokkområdet med et 20-talls blokker er bygget på en ras-morene som ligger oppå 10-15 meter blåleire. Deler av byggene er bygget på søyler ut i sjøen. Det har vært noen hendelser med bølger og sjøsprøyt som har knust verandaer og vinduer på noen få av enhetene. Utenom dette har ikke grunnen og søylene skapt problemer, men jeg ville ikke kjøpt borett der for å si det mildt. Likevel er det mange som fristes nettopp på grunn av lave priser. Dette området er rett og slett en gigantisk risikabel fattigdomsfelle. Jeg synes det er veldig synd at det har blitt sånn, men det er ikke én enkelt synder så det er vanskelig å si hvordan det kunne vært forhindret. Jeg leser jo litt av og til om borettslag andre steder i landet som også rammes av systematiske feil (som angår alle) som f.eks at grunnen synker, gjentatte flommer, bygningstekniske svakheter som er svært kostbare å utbedre, eller kommunale behov i nærområdet som plutselig blir veldig dyre å løse. Mye av dette kunne vært unngått med en annen boligpolitikk. En boligpolitikk som er mer i tråd med etterspørselen og ønskene i markedet. Altså drømmen om rimeligere eneboliger.

Ingen vil vel bo i noe som er dårlig drevet uansett så det blir nå et kunstig dillemma. Man velger selvsagt mellom veldrevent sameie og veldrevent borettslag og her kommer sameie litt bedre ut. Sameie er ikke fantastisk, men har noen fordeler over borettslag. Enig i at enebolig er den ultimate eieformen og at økonomi er en hindring fra å nå drømmen. Ser vi litt mer systematisk på det så er den eieformen relativt dyr for en grunn. Etterspørselen er stor blant annet fordi folk kvier seg for andre boformer av grunner vi har diskutert. Personlig mener jeg det bygges for få eneboliger og at det bidrar til å drive opp prisene. Det kunne kanskje vært annerledes dersom kommunene ikke hadde motarbeidet den eieformen. Etterspørselen er høy men mange motarbeider denne boligformen så det er ingen bedring i sikte. Prisdifferansen mellom enebolig og sameie kommer nok til å øke videre. Jeg har enebolig og burde være fornøyd med å ha trukket "riktig lodd", men jeg synes jo det er trist at stadig flere ikke får drømmen oppfylt. Jeg føler meg litt vulgært priviligert og litt "landlord" - stikk i strid med mine verdier som er å bry seg om andre og at flest mulig får drømmene sine oppfylt. Så en del av meg håper jo også på at det bygges så mange eneboliger at verdiøkningen på min blir noe lavere.

https://www.iea.org/countries/denmark/energy-mix Igjen, kan du forklare hvor behovet på 200 TWh lagring i Danmark kommer fra? Danmarks totale kraftproduksjon ligger bare på rundt 30 TWh i året, der naturgassen utgjør 1 TWh.

Militante feminister går hardt ut og påstår at kvinner ikke er fødemaskiner. Problemet er bare at de ikke kan forklare hvem andre som er det. Hvem skal føde barna i samfunnet nå og i framtida hvis ikke kvinner skal gjøre det? Selvsagt er de fødemaskiner, men de klarer også kunststykke å fremmedgjøre det og snakke vulgært om det. Kvinner føder. Så enkelt er det. Vi vet alle at kvinner føder for lite, ikke bare fordi noen påstår det i trådtittelen, men også fordi det er godt grunnlag for å si det. Det er et faktum. Så, med disse selvfølgelighetene unna vei, så er det moralsk riktig å se etter muligheter for å øke fødselsraten. Tvang er selvsagt utelukket av åpenbare grunner, så det må jobbes med å gjøre barneproduksjon mer attraktivt av frivillige grunner. Militante feminister som slår hardt tilbake med f.eks "jeg lager ikke barn bare fordi Erna vil det" er ikke akkurat hjelpsomme til å snu den trasige trenden. Siden samfunnet sliter med stadig økende andel ufrivillig barnløse menn og kvinner, så er det jo ikke ønsket som er flaskehalsen. Ei heller forhold langt etter barnas fødsel, siden folk ikke sitter på sengekanten og finteller på om det er strategisk og økonomisk mange år frem i tid, å produsere litt nå. Det er nok mer det å føre folk sammen og få de til å ta sats som er flaskehalsen. Sammenligner vi litt tilbake i tid så har datingmarkedet blitt totalt reformert. Digitale plattformer der man sitter og sveiper og vurderer helt edru og superkritisk til enhver svakhet man tror den andre har. Man skal liksom ha et supermenneske - i hvert fall ikke noe dårligere. Det tror jeg er hovedårsaken til at dating suger i 2025, kontra for 20-30 år siden. Sterke skepsis-briller og mangel på alkohol tror jeg er en annen årsak. Folk forblir heller heller edru bak skjermen sin enn å stå og henge ved dansegulvet en halvtime før stengetid. Og hvis man nå først er en av de få som faktisk får en date, så legges det stadig flere hindringer for å hoppe til køys. Folk er supernervøse for å bli hengt ut med voldtektspåstander fordi det ikke ble nikket med høye hodebevegelser, sagt JA høyt og tydelig og signert med bank-ID via apper og man bare gjør i senga det som står skrevet i kontrakten. Terskelen er råhøy for å tørre å gjøre noe som helst. Hele det tosidige spillet er så institusjonalisert at magien, spenningen og morroa er borte. Sammenlignet med 90-tallet er dating nesten et tilbakelagt og litt huleboersk fenomen. Og nettpornoen er 1000 klikk nærmere enn en date for de aller fleste. Da går det som det må gå: Fødselstallene stuper og de eneste folkegruppene som bidrar til å bremse fallet er folk som tilhører kulturer med tvangsekteskap (for da blir det barn) og andre som ikke henger så mye på datingappene.

Etterdilting er jo varemerket for all Norsk politikk. Vi kommer nok etter Sverige om noen år eller rett og slett leser deres rapporten fra deres utredning og antar at det gjelder oss også.

Hehe, du tar det virkelig på kornet (ingen ironi fra min side). og tråkker en drøss med Narvestad-typer på tærne så det holder. Men du har rett. Det er en grunn til at jeg selv valgte selveier og fraråder andre å gå for borettslag. Hvis man føler seg nødt til å bo i blokk eller lignende så kan sameie med lav fellesgjeld og god drift være et slags minste onde og kompromiss inntil man kommer seg videre.

Du snakket om Norges 70 TWh, ikke Danmark. Det var Norge jeg svarte på. Danmark bruker i dag bortimot 100% fornybart uten å måtte ty til hydrogen, så jeg skjønner virkelig ikke relevansen, eller hvorfor du konstruerer et lagringsbehov som er 3x Norges nåværende hydrogenfrie lagring*. De trenger ikke dette hydrogenet du forsøker å prakke på dem. * Ok, skal man flisespikke så lagrer vi jo hydrogen i form av H2O...

Siden det høres ut som en usedvanlig dum idé så må jeg spørre, hvorfor konstruerer du et sånt tullescenarie? Flott med noen konkrete tall. Ble fristet til å spørre om regnestykket, men skal heller spørre hvorfor man ikke bare kan fortsette å lagre denne energien i vannmagasinene våre? De er jo allerede bygget og betalt. Nå har du nettopp skrevet om vannmagasinene våre, så hvorfor er det ikke et alternativ for deg å beholde de?