Simen1

Jeg siterte essensen. Takk for at du siterte det du mente jeg gikk glipp av. Det du siterer der ser jeg på som svært usannsynlig. Det er i bunn og grunn samme problem som jeg svarte noen andre på her, nemlig det at at slike vurderinger må gjøres av noen. For 2,7 millioner husstander + næringsliv og offentlige strømkunder. Hvor mange mennesker tror du må ansettes for å forvalte slike vurderinger, anker, kommunikasjon med strømkunder, juridiske prosesser og forvalting av unntaksregler, forsinkelserenter ved omgjorte vedtak, mellomledere, ledere, renholdere, og andre støttefunksjoner? Vi snakker om et NAV 2.0 her... Hvor mye skal det koste? Har vi ikke nok byråkrati i Norge? Regler må holdes svært enkle selv om konsekvensen blir at millimeterrettferdighet ikke kan oppnås. Ethvert forsøk på å øke rettferdigheten ved å lage mer kompliserte og individ-justerte regler jo mer urealistisk blir det. Følgeeffekter er markedsvridninger og hjørnesaker med urettferdigheter når man sammenligner ulike grupper satt opp mot hverandre. Olga vs Per, fabrikk 1 vs fabrikk 2, etat A vs etat B. Alle syter klager på vegne av sin syke mor og genererer mediedekning som så gir politisk mottrykk. Det enkleste og dermed mest realistiske forslaget hittil i tråden er flatt 50 øre/kWh pristak for alle norske strømkunder, alltid. Den byråkratiske kostnaden er svært lav for dette forslaget. Arbeidsføre nordmenn bør jobbe med verdiskapning i det private framfor slike unødvendig oppfunnede tullestillinger i offentlig forvaltning.

Det er ikke sånn de okkuperte områdene vil frigis. Det vil skje uten kamp av strategiske grunner. Russland er i ferd med å kollapse økonomisk og gå tom for krigsmateriell. Da har de ikke annet valg enn å erklære nederlag og trekke ut styrkene på fredelig måte. Det sitter langt inne blant annet på grunn av Putins virkelighetsfjerne nære krets. Men det er altså dit det er på vei og sånn en tilbakevinning av områder vil skje. Putin har nok også et håp om en hjelpende hånd fra Trump som innsettes nå og han er fortsatt en joker som kan bety mye, om enn ikke på de lovede 24 timene så i hvert fall i løpet av noen måneder. Russlands økonomiske og militære kollaps er de to tingene som vil utløse forhandlinger som kan gi full tilbaketrekning. Ukraina sliter også med flere ting, men okkupert areal er ikke et av de store problemene deres. De sliter med å få nok utstyr og rekruttert nok personell. Materiell og personell er sterkt linket til hverandre, fordi mer materiell betyr lavere dødsrisiko for soldatene som igjen betyr økt kampmoral og lettere rekruttering. Derfor må vesten bare pøse på med store støttepakker for å posisjonere Ukraina riktig til den dagen Russlands økonomiske og militære kollaps blir for mye for det russiske samfunnet.

Finnes det ikke bedre måter å støtte single og trangbodde på? og bedre måter å straffe store familier, hybelkollektiver og pensjonister i gamle hus?

Jeg mener denne fordelsbeskatningen er veldig merkelig og gammeldags. Staten og skatteetaten burde tenkt nytt: Avskaffe fordelsbeskatningen og pålegge bedrifter å begrense/avstenge privat bruk av telefonen. Dvs. framprovosere at folk må skaffe seg privat telefon som er helt separat fra jobbmobilen. Joda, jeg tror nok avtalefriheten gjør det lovlig via samtykke. Men det er et reelt problem at bedrifter dytter foran seg stadig flere ultimatum som spiser opp privatlivet og rettigheter bit for bit. "Du kan velge mellom å installere den appen vi pålegger eller finne deg et annet sted å jobbe". Det er temmelig harde virkemidler de kan ta i bruk i slike ultimatum. "My way or the highway". Den jevne arbeidstaker har fint lite å stille opp med, særlig dersom fagforeninger ikke prioriterer slik "flisespikking" på spesifikke apper og 90% av kollegaer gir en lang f* og bare trykker ok. Ledelsen ser "ok, her har vi en problemansatt. Hva er enklest utvei for oss: Stille harde ultimatum og risikere å miste den ene ansatte, eller legge om hele vårt interne system av apper som vi har brukt årevis på å planlegge og tredd ned over ørene på alle våre ansatte?". Det blir litt som å stille seg opp i supermannpositur og tro man kan stoppe et snøskred på vei nedover. Norske arbeidstakeres forhold til apper, rettigheter og personvern, brytes ned bit for bit og det er fint lite vi klarer å gjøre med det. Jeg sier ikke at man skal gi opp, men vi arbeidstakere må å organisere motstanden vår.

Hensikten med å legge igjen telefonen er å slippe å bli plaget av jobbtelefoner på fritiden. Siden du er betalt for å være tilgjengelig 24/7 så går det ikke an å legge igjen telefonen. Greit nok. Men det betyr ikke at du må bruke den telefonen til private samtaler og andre private ærender. Det er fortsatt mulig å skaffe deg privat telefon og erklære ovenfor lønningskontoret at du ikke har privat fordel av jobbtelefonen din. Da må de droppe fordelsbeskatningen. Revisor og skatteetat kan pålegge bedriften eller selv gjennomføre kontroller av riktigheten av denne erklæringen. Er erklæringen feil så kan du bli pålagt skatt og straffeskatt. Er erklæringen riktig så har du ingenting å frykte. For å bruke meg selv som eksempel igjen. Min fasttelefon på kontoret ble erstattet av jobbmobil for ca 15 år siden. Jeg erklærte at jeg ikke har privat fordel av den og blir lignet for det. Nå var jo litt av min personlige begrunnelse for det valget å ikke bli plaget av jobbtelefoner på fritiden, men ikke bli distrahert av det. Hvis det har vært kontroller av min erklæring så har jeg ikke blitt informert om det.

Produsentene velger også hvilke land de vil selge til. Så om betalingsviljen er 15 i ett land og 14 i et annet, så blir det førstnevnte landet prioritert. Det er som en børs eller auksjon der en bestemt mengde laks skal selges. Tilbud (volum), etterspørsel (volum) og internasjonal pris på "laksebørsen" avgjør hvem som får hvor mye. Derfor påvirker kronekursen hva laks koster her hjemme. Det er lett å si for de som bor nært grensa. Det blir både dyrt og tidkrevende for vestlendinger. Personlig har jeg ca 5-6 timer kjøring til nærmeste svenske skikkelige kjøpesenter og da må jeg nesten regne inn overnatting i tillegg til bensin, bompenger osv osv. I praksis går ikke regnestykket opp i forhold til å bare betale for mye dyrere mat i Norge.

Jovisst. Det er ikke kostpris for norske oppdrettere som definerer prisen. Det er det internasjonale markedet som definerer prisen. Eksempel: Hvis produsent A får 15 $/kg for å selge den ut av landet, tror du produsenten heller vil selge den i Norge for 14 $/kg? Over 90% av norskprodusert laks eksporteres. Fra rent bedriftsøkonomisk perspektiv, hvorfor skal de selge laksen til rabatterte priser til utvalgte kundegrupper? For veldedighet? For å få en klapp på skuldra fra norske røde politikere og isolasjonister?

Jeg handler av og til i de, men da kun på jakt etter spesifikke produkter. Jeg synes de skiller seg bevisst for mye ut fra de vanlige kjedene for å liksom gjøre et poeng av det. F.eks få eller ingen norsktalende ansatte, hijaber og palestinaskjerf, ingen vanlige handlevogner, interiør, belysning, reklameskilt eller elektroniske prislapper. Manglende norsk varedeklarasjon. Som erkenorsk viking så føler man seg som minoritet når man handler der. Hadde de virket mer normale så hadde terskelen for å handle der sunket.

Ok, jeg tenkte litt feil. Beløpet 4392 kr/år er skattepliktig inntekt man aldri får utbetalt, men kun ser i form av jobbtelefonen. Dersom man er i skattetrinn 6 (der median inntekt er) så skatter man 1480 kr for dette. Det er en reell utgift.

Sporadisk (nødlading) er fortsatt lov over vanlig schuko stikkontakt, i nye anlegg. F.eks om du bygger hytte i 2025 og bare skal nødlade bilen noen få ganger i året der. Om det er lurt og trygt er en annen sak. Men det er altså lov.

Her er mange variable, men for å holde det enkelt trekker jeg fram medianlønnen på 668 400 kr uten noe fratrekk og dill og dall. Dette faller i skattetrinn 6, som gjelder fra 306 051 - 697 150 kr. Her er marginalskatten 33,7% i år. Det betyr at netto utbetalt mobiltelefon-fordel etter skatt blir 2912 kr pr år. Enkle abb får man for ca 100 kr/mnd gir et rom for avskrivninger på 1712 kr/år. Middels abb. på f.eks 200 kr krymper avskrivningspotensialet til 712 kr/år og maks-abb til 300 kr/mnd gir netto tap bare på abb alene. Her kommer flere variable inn. Hvor dyr telefon velger man å kjøpe og hvor mange år går det mellom hver gang man fornyer den. Videre så har vi grupper med lavere lønn og marginalskatt og andre grupper med høyere. Jeg ser det kan gå i pluss om variablene ligger til rette for det, mens det ofte kan gå motsatt vei. Her må man bare sette inn variable som er aktuelle for en selv og få en fasit. Den fasiten må i sin tur veies opp mot de bånd og friheter man får ved å skille jobb og fritid på mobilfronten.

Jeg skjønner du himler med øynene over hvor stor ulempe det er. Etter å ha praktisert dette siden jeg hadde fasttelefon på kontoret så vil jeg berolige med at det er en vanesak. Det tok ikke lang tid før det virket naturlig. Dagens mobiler er uansett ubehagelig store for bukselomma så de tar jeg ut og legger på kontorpulten når jeg er der. De gangene jobbmobilen blir med hjem så har den fast plass og blir der helt til neste gang jeg skal på jobb. Privat-telefonen tar jeg med meg mer rundt og legger fra meg på skrivebordet, kjøkkenbenken, stuebordet eller benken på badet. Fire faste plasser, aldri "lure" steder i hytt og pine.

Grillede kyllingvinger, ris og en stor porsjon god salatblanding. Salaten er mer eller mindre hovedretten etter min mening. I dag besto den av crispisalat, delte minitomater, spisspaprika, agurk, syltynne purre-ringer, solsikkeolje og krydderier: knust peppermiks, knust koriander, oregano og litt salt.

Nei, du kritiserte min kritikk mot at prisene er for lave i nord. Nå vrir du det til forskjellen mellom nord og sør. Forskjellen er jo nettopp misunnelse-basert, altså fortsatt koblet til en problematisering av lav pris i nord. Hadde det vært bedre for deg om prisen i nord var like høy som i sør? (ikke lavere i sør)

Hvem skal vurdere hvem som sliter og ikke sliter? Basert på hvilke kriterier? Feste-Frans bruker opp hele lønna si på første helg på byen etter utbetaling. Han sliter med å betale regninger resten av måneden. Skal han få? Gamla-Grå har arvet/sitter i uskiftet bo i et lite slott til 20 mill, men hun får bare minstepensjon fordi hun har vært hjemmeværende husmor hele livet. Skal hun få, eller selge slottet og kjøpe seg noe mindre? Kule-Kåre har 1 mill i inntekt, men 8 barn med 3 kvinner og mer lån enn sparepenger. Barnebidrag og sånt koster sitt. Skal han få? Du må egentlig skape et NAV 2.0 for å avgjøre disse vurderingene, anke klager på vurderingene osv osv. Hvor mange mennesker skal jobbe der, og hva koster det samfunnet? De som sliter har enten allerede kontakt med NAV om støtte, et NAV som allerede vurderer behov for støtte uansett om det er til busskort, husleie, strøm eller SFO. Dette er støtte som kommer i tillegg til eventuell strømstøtte. Rent politisk så kan det også bli vanskelig å bli valgt/gjenvalgt om en går til valg på å fjerne strømstøtten og i stedet for henvise flere mennesker til NAV. Hvis du tenker det skal være en utvidelse av det progressive skattesystemet (rike betaler mer i prosent enn fattige) så synes jeg det også blir feil. Fordi den progressiviteten kan enklere tas direkte på inntektskatten, i stedet for å skape et progressivt system i tillegg, altså på de pengene man allerede har betalt en progressiv skatt av. Konklusjon: Jeg liker @Gammel Gubbe sitt forslag. Strømstøtten bør utvides til alle strømkunder. Hytte, næringsliv, offentlig etc. (Skjønt jeg synes egentlig vi burde tåle litt mer enn flatt 50 øre. Jeg synes 75 øre +10% er helt ok så lenge det utvides til alle.)

Tror du det historisk høye utbyttet skyldes at prisen i nord er for lav? Det var det jeg påpekte med misunnelse-overskriften fra VG. Man skulle jo tro at det ville være mer saklig å kritisere de høye prisene i sør, eller? VG driver misunnelsesjournalistikk i stedet for saklighet. Det er det jeg kritiserer.

Arbeidsgiver kan velge prisnivå på begge deler. Det er tross alt deres eiendom. Hvis det skal lønne seg for arbeidstaker rent økonomisk så må man ha ganske høyt forbruk av både telefoner og data. Med dagens fordelsbeskatning vil jeg påstå at få faktisk sparer noe på det. De fleste vil nok spare penger på å kjøpe telefon og abb privat.

Jeg fikk uventet et 5-sifret beløp fra en uvenn. Pga uvennskapet ville han ikke ta kontakt og fikk heller banken til å ringe meg og be pent om tilbakebetaling. De understreket at dette var et ønske fra en ikke navngitt kunde og at de ikke kunne pålegge meg å betale, og de ville ikke bruke ressurser ut over denne telefonsamtalen. Jeg fant ut hvem som sto bak kontoen og sente pengene tilbake. Rett skal være rett - selv om man er uvenner, eller ikke kjenner hverandre. En annen gang fikk jeg en 6-sifret bankoverføring dobbelt opp ved en feil. Fra en nær venn. Jeg betalte selvsagt straks tilbake det jeg fikk for mye. Med andre ord synes jeg det er noe som skurrer når det skal være så vanskelig å kreve tilbake feilbetalinger at man må gå rettens vei. Det burde være litt styr og et gebyr for tidsbruken til banken som hjelper til å ordne opp. Litt styr og gebyrer vil være preventivt mot at folk dropper å dobbeltsjekke det de driver med. Kan tenke meg at vipps og straksbetaling har økt feilraten fordi mange feiltastinger oppdages bare et øyeblikk for sent.

Kan ikke "bare" alle land bli enige om samme skattemodell og satser, så vi slipper økonomiske flyktningestrømmer?

Når innslagspunktet på 10 mill står stille år etter år, mens boligene stiger i verdi så vil jo flere og flere falle over grensa og få økt formueskatt på primærboligen sin. Det naturlige ville jo vært å indeksjustere innslagspunktet. Sette det til 100G eller noe sånt. Når det ikke skjer så er det en årlig snikende skatteskjerpelse. Når satsen øker i tillegg, kan vi vel kalle det dobbel skatteskjerpelse.

Goddag mann økseskaft

Rettskraftige dommer. Saker som er avgjort ved dom. I slike saker har dommere tolket loven og balansert nøye hvor langt den strekker seg i den konkrete saken. Det gir en referanse som brukes til å utmåle senere dommer i lignende saker. Over tid så bygger det seg opp et bibliotek over hvordan lover har blitt tolket, og gir en rettesnor / referanse for hvordan senere saker skal vurderes. Slike rettesnorer effektiviserer domsutmåling i senere saker. F.eks kan en høyesterettsdom gi så sterk presedens at alle lignende saker som kommer for tingretten blir avgjort på samme måte som den rettesnor dommen fra høyesterett. Man kaster ikke bort store ressurser på å "finne opp hjulet på nytt hver gang", med omfattende rettsaker og anker til stadig høyere instanser. Det jeg spurte om, presedens, er altså dette biblioteket over dommer i den type saker, som kan brukes som referanse for hvordan aml skal tolkes med tanke på jobbmobil. Å linke til aml gir altså null utfylling ut over det vi visste fra før, altså loven.

@Barny Aråstad Det hadde vært fint om du svarte på sitatet. Presedens betyr rettslige avgjørelser som definerer hvordan lovens ofte ganske runde formuleringer skal tolkes i praksis.

Bunnfradrag på formue siste 10 år: 2025: 1 760 000 kr 2024: 1 700 000 kr 2023: 1 700 000 kr 2022: 1 700 000 kr 2021: 1 500 000 kr 2020: 1 500 000 kr 2019: 1 500 000 kr 2018: 1 480 000 kr 2017: 1 480 000 kr 2016: 1 400 000 kr https://www.skatteetaten.no/satser/formuesskatt/?year=2025#rateShowYear For meg ser ikke dette ut som en real-økning. Det virker som litt rykk og napp inflasjonsjustering.