Simen1

Fra dagbladet. Salgsfall globalt til tross for facelift på den ene modellen som dominerer salget deres. Det er noe veldig annerledes i lille Norge, eller rettere sagt teslakjøperne her. Dagbladet skriver at de går helt mot strømmen. I følge elbilstats.no ble det solgt 9221 teslaer, derav 8217 model Y i Norge i 2. kvartal. 9221 / 384 122 = 2,4% av de globale leveransene fra Tesla. Tesla oppgir ikke globale tall for juni alene så der har de norske salgstallene ikke et globalt salgstall det kan sammenlignes mot. Derfor ble det Q2 Norge vs Q2 globalt.

Tilgangen der er jo ikke et problem. Platina inngår i resirkulering og gjenbruk allerede. Er jo derfor man allerede nå får rabatter ved levering av brenselceller. Du tar veldig lett på det. Platina er et reelt problem.

Vel, da Sovjet gikk i oppløsning så kom de etniske forskjellene til overflaten og en rekke uavhengighetserklæringer ble skrevet. Helt tilfeldig så lese jeg nå nettopp resultatet fra folkeavstemningen i Armenia i 1991, der spørsmålet var om de skulle erklære uavhengighet fra Russland. Resultatet var 99,51% JA. Rimelig tydelig. Det viser at det går an, bare folk tør og ikke blir undertrykket. Russland har hatt store problemer med å holde på restene av imperiet sitt. Blant annet gjorde Tsjetsjenia to iherdige forsøk på å bryte ut fra Russland, noe som resulterte i to Tsjetsjenske kriger der Russland vant og innsatt en nikkedukke for Kreml, Akhmad Kadyrov, som en brutal diktator som skulle sørge for "fred" i regionen - på russisk vis. Altså brutal undertrykkelse og jakt på utbryterske grupperinger. Akhmad ble drept i et attentat på en fotballstadium i 2004 og sønnen Ramzan overtok diktaturet. Han som nå er vel så kjent for kattevidoer på tiktok, tiktok-skuespill som skal forestille heroiske dåder i Ukraina og for å kjøre rundt i en Cybertruck som han løy om at han hadde fått i gave fra Musk personlig. Putins undertrykkende grep over disse Kaukasus-nære områdene henger egentlig i en tynn tråd. Det er ikke mange promille av befolkningen der som egentlig holder russisk kontroll og undertrykkelse i gang. Blir disse kjeppjaget så er egentlig befolkningen relativt selvstendighetssøkende.

Nydelig! Nå må bare russertrollet som kuppet makta i Georgia kastes på hodet ut og landet snu litt mentalitet ovenfor Armenia og heller tenke at Kaukasus må bli like allierte som de skandinaviske landene. Jeg har lenge tenkt på Kaukasus som noe distinkt forskjellig fra Russland både kulturelt og på andre måter. Nå som Russland er på et historisk svakt punkt og Kaukasus-alliansen dannes så kan det utløse flere dominobrikker: Dagestan, Tsjetsjenia, Nagorno-Karabakh, Ingushetia, Nord-Ossetia, Abkhasia med flere. Hvis og når Sovjets oppløsning får en oppfølger så håper jeg alt sør for Volgograd bryter ut av Moskovittenes klamme grep. Folket i dette området som ble hardt rammet av Stalins Holomodor fortjener selvstyre og uavhengighet fra Moskva. Kaspihavet bør fris fra Russland. I følge de etnografiske kartene jeg finner er områdene sør for Volgagrad alt annet enn Russisk etnisk.

Hadde noen sluppet en bombe med 10 megatonn lykkepiller over midtøsten - så kanskje det hadde blitt litt fred og harmoni der..

Aldri så galt at det ikke er ennå verre andre steder. Ruller vi noen dager tilbake i eskaleringen arresterte Russland noen Azerbaidsjanere i en leilighet i Jekaterineburg i Russland. I ettertid hevder russerne at bakgrunnen for arrestasjonene var mistanker i en 20 år gammel drapssak. Azerbaidsjanerne ble håndtert svært brutalt og to av de døde i varetekt i timene etter pågripelsen. Resten er visstnok preget av skader, men jeg tror ikke det har sluppet ut noen bilder av disse ennå. Azerbaidsjans behandling må sees i lys av både russernes aksjon noen dager tidligere og hva som er "kulturelt vanlig" behandling av fanger. Sammenligner vi de to landene virker det som Azerbaidsjan faktisk de-eskalerer situasjonen ved å være mildere mot de russiske fangene.

556 km^2 av 603 550 km^2 er 0,092%. De trenger "bare" 870 like offensive måneder for å ta resten av Ukraina. Det hører også med til historien at de tapte 32680 soldater i løpet av juni. 870 * 32680 = 28 431 600. Det tilsvarer hele den mannlige russiske befolkningen mellom 15 og 44 år. Med andre ord: Det er åpenbart at denne krigen ikke avgjøres av russisk avansement på bakken. Avansementet er altså en villedende faktor når vi skal spå utfallet av krigen.

Det er både forskjeller og likheter. En av forskjellene er tilgang på platina til brenselcellemembraner. Skalerer man veldig mye opp så vil det begynne å øke prisen på platina og deretter nå et metningspunkt. Så tilgjengelighet vs pris er faktisk noe som må utredes før en stor oppskalering. Noen ting kan potensielt bli mer økonomisk effektivt ved masseproduksjon, forutsatt at det ikke finnes flaskehalser som f.eks platina. Ellers så er det mange likheter også ved oppskalering. Deler av systemet vil ikke få nevneverdige økonomiske fordeler av økt skala. Deler av inntektene, subsidiene, vil reduseres eller frafalle helt ved oppskalering. Dette er noe som må utredes før man setter i gang hydrogenprosjekter, så man ikke går i blinde inn i en investering med usikkerhet om det lønner seg. Det er selvsagt ikke bare usubsidiert økonomi som må utredes på forhånd, men også klimaregnskapet, sikkerhet og gjennomførbarhet.

En astrofysikk-student i California har gjort en muligens stor oppdagelse via et lite teleskop i Chile. Hen som kaller seg Astrafoxen på Blue Sky, har muligens oppdaget for tredje gang i verdenshistorien, et interstellart objekt på reise gjennom solsystemet. Oppdagelsen er dagsfersk så det er ennå for tidlig å konkludere om det er interstellart eller en komet fra vårt eget solsystem. Det er foreløpig antydet en diameter på 20 km og at det skal passere mellom jorda og mars (uvisst når). Objektet har fått navnet A11pl3Z. De to tidligere kjente interstellare objektene heter Oumuamua og Borisov. https://www.universetoday.com/articles/inbound-astronomers-discover-third-interstellar-object De aller fleste vitenskapelige oppdagelser med teleskop gjøres nå med teleskoper med over 1 meter diameter hovedspeil. Denne gangen ble et unntak. Teleskopet har bare 43 cm hovedspeil. Jeg skal ikke helt kalle det hobbyteleskop, men kaller det i gråsonen mellom hobby og profesjonelt vitenskapelig. Morsomt at man fortsatt kan gjøre astronomiske oppdagelser via et så lite teleskop at det er i gråsonen ned mot hobbyteleskop. Det skal være samme type som på bildet under, men neppe samme eksemplar. Teleskopet er fjernstyrt og kan leies fra Deep Sky Chile. Jeg fant dessverre ikke noen konkret timepris.

Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse på hvem som faktisk kjører best av et menneske og en datamaskin (der ingen av sidene er definert med f.eks type, erfaring etc). Dette er en meningsmåling blant så lite som 211 respondenter. Det er et utrolig svakt statistisk grunnlag som ikke sier noe om evne, men ørlite om tro. Så denne meningsmålingen behandler jeg på samme måte som uadressert post: Flytter det rett fra postkassa til søppelkassa som står ved siden av.

Ingen tvil om at det er stor intern konflikt og splittelse i det republikanske partiet for tiden, men på den andre siden så lever fløyene i partiet i et tvangsekteskap. Det amerikanske valgsystemet tillater de facto ikke et tre-partisystem, så en eventuell skilsmisse mellom fløyene vil føre til begge delers undergang i neste valg. Det vet fløyene og det er det som holder de sammen / tvangsgift. Poenget er at USA trenger så sårt en reformering av valgsystemet for å åpne muligheten for 3+ partier i praksis. Utfordringen med å reformere valgsystemet nå er at den amerikanske administrasjonen har aldri før vært så autoritær og korrupt som nå. Det er utenkelig at Trump vil bidra til en reform som kan styrke demokratiet på hans egen bekostning. USAs styresett er i dyp krise - og Trump blokkerer aktivt kuren. Det er i hvert fall ingen løsning i sikte de neste 3,5 årene og skyene på horisonten er mørke etter det også. Blant annet har Erick Trump begynt å legge grunnlaget for å bli tronarving etter Kong Taco.

Barn har ofte bedre hørsel i den høyfrekvente delen av toneskalaen. Hvis du har mulighet til å få hjelp fra barn, spør om de klarer å lokalisere kilden. En app som gir live måling og visning av tonespekteret kan nok også hjelpe deg til å søke deg fram til kilden. For ordens skyld: Hvis du opplever at lyden følger deg overalt du går, så kan være tinnitus.

Innenriks prisfordeling er en annen diskusjon ja. NO2 har under median mengde vann i magasinene, lite vann/snø i fjellet og får lite hjelp fra sine naboområder NO5 pga "svakt" kraftnett direkte mellom NO5 og NO2. I retning NO1 er det mye bedre kraftnett, men NO1 har til gjengjeld lite kraft å hjelpe med. Nå kan selvsagt kraft fra NO5 gå via gode linjer via NO1 og videre til NO2, så det er middels god forbindelse den veien, men ikke nok til at prisene utjevner seg. NO1 og NO5 har også under median vann i magasinene og lite i fjellet. Derfor har vannet i alle disse tre områdene høyere verdi enn de ville hatt i et år med median vannmengde. Hvorfor lav vannstand gir høy verdi er en egen lang teskjeforklaring som jeg tror er unødvendig å gå inn på nå. Kort og greit er dette årsakene til at NO2 er dyrere enn NO1 og NO5. Men når du snakker om dyrest i landet, så bruker du alle de 4 andre prisområdene som referanse. Da må vi få med NO3 og NO4 også i forklaringen. Der er forklaringen veldig enkel: Innestengt kraft. Det er rekordmye vann i magasinene, faktisk over maksnivået for referanseperioden, og det er i tillegg mye vann i fjellet. Det er overløp og flomfare, som gir lave kraftpriser. De må produsere uansett hvor lave prisene blir for å unngå å skyve foran seg en flom eller ennå lavere priser senere. Begge områdene har begrenset med kapasitet ut og forbruket er ikke høyt nok til å ta unna mengdene blant annet på grunn av kansellert industribygging og forsinket Melkøya elektrifisering. Merk at NO3 og NO4 kan eksportere til både utlandet og sørover i landet, samtidig som NO1, NO2 og NO3 samlet sett importerer både innenriks og utenriks. Vær obs på det når du ser import/eksport-kurvene fra hele landet samlet sett. Var det god nok forklaring på de innenriks forholdene som gjør at NO2 er det dyreste prisområdet i landet? Denne forklaringen gjelder forsåvidt på lang sikt og har lite med tirsdag kveld å gjøre, som var temaet jeg tok opp. Tirsdag kveld kostet strømmen opp mot 6 kr i sentraleuropa, men selv norges dyreste prisområde (både da og på lengre sikt) kostet strømmen under 1 kr samtidig. NO2 kostet ikke i nærheten av 6 kr i går kveld. Ergo ingen nevneverdig prissmitte der og da. Ikke nevneverdig der og da, betyr likevel ikke at det er noe målbart absolutt null prissmitte, for det kan godt tenkes at kraftsalget den kvelden tapper magasinene noen promille mer enn hvis prisene hadde vært 0 i sentraleuropa de timene og vi hadde importert strøm da. Disse ørene eller brøkdelene av ører blir akademisk flisespikkeri, altså ikke nevneverdig. Skjønner du har et behov for å få ut sinne, men det er ikke konstruktivt for debatten å hakke løs på ikke nevneverdige akademiske ører. Før man vet ordet av det så snur plutselig situasjonen seg og man må diskutere de ikke nevneverdige prisreduksjonene i NO2 på grunn av at vinden blåser bra i Tyskland en annen kveld selv om det ikke gir direkte priskobling mellom tyskland og NO2 (tilnærmet samme pris). Bruk dashbordet til statnett med time-oppløsning og se selv. Noen dager eksporterer vi kanskje 90% av tida, andre dager importerer vi kanskje 90% av tida. Disse tallene avhenger av prisene på alle kanter og langsiktig verdi av magasinert vann.

Ikke lat som om hydrogen produseres av noe annet enn naturgass. Nesten all hydrogen i verdensmarkedet i dag produseres av naturgass. Så hvor blir det av karbon-molekylet? Jo, det blir til CO2, akkurat som i et naturgasskraftverk. Forskjellen er bare 1 kubikkmeter naturgass som går via gassturbin og videre til elbilbatteriet kjører bilen lengre enn hvis den samme kubikkmeteren naturgass går til en elektrolysør som lager hydrogen, til en brenselcellebasert hydrogenbil. Med andre ord, høyere CO2-utslipp per km. Kom tilbake med hydrogenet når store deler av verdensmarkedet produserer det via fornybar energi + elektrolysører, og det gir reelt lavere CO2-utslipp enn elbiler, til en konkurransedyktig pris og med dokumenterbart lavere risiko i tilfelle ulykker, brann etc.

Så det at NO2 er dyrest i landet skyldes vel kraftunderskudd i NO2 da? Godt forsøk! Skifte tema og late som det var det vi snakket om. Jeg tar det som et tegn på at du ikke ville svare på det jeg skrev - at det ikke passet inn i det budskapet du ville formidle - på tross av at det ikke stemte disse timene.

Tja... https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hydrogen_storage Nå har jeg ikke finlest artikkelen eller referansene, men kan du være mer spesifikk så man kan finne svar på @HF- sitt spørsmål litt kjappere?

Hydrogenbransjen kan ikke eksperimentere med hele det europeiske kraftnettet på en gang. Det er et alt for stort og risikabelt eksperiment. Det burde holde i lange baner om de tester ut konseptet f.eks på Jersey med suksess før de går løs på et helt land som Spania.

Det uthevede er en myte som er tilbakevist et utall ganger. Lever den myten fortsatt i hydrogenbransjen? Elbiler som drives på ren kullkraft må kjøres flere km før de når break even på CO2-utslipp, men derfra og ut er det ren bonus (nullutslipp). Breake even med ren kullkraft er rundt 40-60 000 km avhengig av valg av bil (batteristørrelsen, batterikjemien, el-forbruk, kjøremønster, hvilken fossilbil man sammenligner med etc). Hydrogenbiler har ingen hensikt dersom det bare er videreføring av fossilt drivstoff. Hvis det noen sinne i framtida skulle bli bedre enn elbiler så er det bare en fordel at vi tok veien innom elbil før vi går over på en moden nok hydrogenteknologi. Den der teknologien som altså stadig ligger "over neste kneik". Elbilene har levert varene (i klimaregnskapet) lenge - nå må hydrogenbilene faktisk levere varene - så kommer markedsandelene av seg selv. Glem kneika og atter subsidier på subsidier og lovnader om gull og grønne skoger - bare litt til subsidier først.

Spania vil sikkert bli helt i ekstase over din fantastiske løsning på deres fornybarproblemer. MER fornybart altså. Og det tror du er mulig å selge inn med fagre ord og løfter om hydrogen som "reserver" uten å egentlig vite noe om karakteristikken og lønnsomheten til brenselceller som "reserver". Lykke til med innsalget!

Hvilken hydrogenbil er det som har 60% virkningsgrad fra kraftverk til hjul, via elektrolysør og brenselcelle? Fakta er nok nærmere 20%. De 60% du nevner er et tall som hentes fra stasjonære høytemperatur brenselceller som utnytter varmetapet til fjernvarme. Disse er lite egnet for biler og du glemmer tapet i produksjon og transport av den elektriske krafta, tapet i elektrolysøren og at en bil ikke har behov for så mye oppvarming selv på de kaldeste vinterdagene. Joda, du selger "kneika" godt her. "Bare litt til nå... Toyota vet sikkert hva de driver med", sånn i mangel på hvilke fundamentale endringer som gjør den gullbøtta med lønnsomhet faktisk finnes i enden av regnbuen der borte rett over kneika.

Det er alt for lett å le av pyramidespill. Tenk om man lykkes? Hvis noe skal ha livets rett så må det være genuin bærekraftig lønnsomhet "over kneika". Det holder ikke med en evig jakt etter "jammen bare litt til nå så kanskje det løsner". Lønnsomheten over kneika må kunne sannsynliggjøres temmelig godt. Særlig hvis analysene feilet en gang og man skal prøve på nytt. Hydrogen har feilet som drivstoff i biler veldig mange ganger nå hvis man teller alle forsøkene i ulike markeder i verden, ulike typer støtte, noen ganger til infrastruktur, andre ganger til produksjon, atter andre ganger er det bilprodusenten som subsidierer en drivlinje som er på et eksperimentelt / betatest-stadie. Ulike lands lovverk med f.eks ulik konkurranse (i Norge er f.eks fossile biler sterkt avgiftsbelagt kombinert med at hydrogenbiler har null avgifter og er unntatt mva, bompenger og mye annet). Noen plasser er det personbiler, andre er det busser, lastebiler eller ferger man forsøker å få over kneika. Man har prøvd hardt, i mange land, på veldig mange ulike måter - og feilet hver eneste gang. Ikke en eneste gang har man funnet reell usubsidiert lønnsomhet på andre siden av den kneika man solgte inn at man bare skulle over først. Derfor har denne bransjen fått et velfortjent nedsettende uttrykk, tilkarringsbransje. Hydrogen har mislyktes i alle slike samferdselsprosjekter og det er ingenting fundamentalt annerledes som står på trappene eller rett over neste kneik. Hydrogen har visse industrielle bruksområder og har hatt det fra lenge før tilkarringsbransjen begynte å forsøke å utvide markedsområdene til hydrogen. Disse gamle industrielle bruksområdene vil fortsette som før - lønnsomt - fordi det er ekte lønnsomhet i bunn.

Den skal visstnok avvikles i løpet av 2027 og med det være slutten for Russisk gass i rør til Europa. Det store spørsmålet er hvor lenge smutthullet LNG vil holdes åpent. Europa kan potensielt produsere mer gass enn vi trenger selv etter 2027 og da blir det et spørsmål om vi skal redusere produksjonen, eksportere eller øke forbruket f.eks til industrielle varer. Massevis av god statistikk, forklaringer og grafer her, og her.

Veldig langt og detaljert innlegg om utfordringene som FPV-dronetroppene opplever. Det er verdifull kunnskap å ta med seg når vi skal utvikle våre egne droner i Norge. Mange av utfordringene er løsbare, men løsninger koster penger. Videre så er det verdifullt å vite hvilke oppdrag som gir gode og dårlige odds for å lykkes. Jeg er helt sikker på at dronetropper i framtiden ikke bare blir et 20-talls personer som sitter forskanset og styrer droner, men at også selve dronene blir en sverm som utgjør en komplett "bataljon" med en rekke ulike varianter og kapasiteter som samarbeider. Slik dronene blir beskrevet der så er de en serie med single point of failure som kan gå galt. Framtidens droner må bli mer robuste sånn at utfall av sensorer, kommunikasjon, sikt eller andre ting øyeblikkelig kompenseres med "parallelle" funksjoner. Men nå må man ikke gå i samme fella som tyskerne gjorde under 2. verdenskrig. Kostbare perfeksjonerte krigsmaskiner er ikke bare dyre men også tidkrevende å produsere. Noen ganger er kvanta viktigere enn kvalitet. Derfor bør framtidens drone-bataljoner være et helt orkester av ulike kapasiteter som utfyller hverandre og øker kosteffektiviteten. Kostnad er også relatert til masseproduksjon. Store serier gjør ting billigere, blant annet fordi økt grad av automatisering av produksjonen blir lønnsomt. Vi bør kanskje trekke paralleller til bilproduksjon. Små vs store serier av biler, samt at leverandørkjedene bør holdes innenfor allianse-blokkene. Så lenge alliansen holder så er det gjensidig fordelaktig at droneproduksjonen distribueres utover alliansen. Da mener jeg ikke at hver drone må ha komponenter fra et titalls land for å kunne settes sammen, men at ett land har hele produksjonskjeden for en type drone, mens et annet land har for en annen type. Sånn danner vi robuste leveransekjeder som ikke lar seg bryte av single point of failure.

7 av 15 land er komplett og på plass. Det mangler altså 8 stk. De 7 som er på plass er UK, Norge, Nederland, Spania, Sverige, Danmark og Irland. De manglende tallene kommer nok i løpet av de neste 24. dagene. Hva pokker jeg prater om? At de som klager på ukomplette tall nå, ikke blir fornøyd med komplette tall fordi de mener tallene da er gamle. Og når det kommer nye tall en ukes tid senere, så klager de på nytt fordi tallene er ukomplette. Sånn går hakket i plata. Kun misnøye hele tiden med alternerende grunner. Åpenbart i påvente av en drøm om at fantastiske tall vil frelse de en vakker dag.

Strømnettet er 50 Hz dyp basslyd / summelyd sånn det er når du går forbi en stor og gammel trafostasjon, så det er nok ikke direkte strømnetett du hører, men det kan være noe som er tilkoblet strømnettet i huset. Typisk er strømforsyninger til PC, TV, ladere av ulike slag, LED lyspærer og dimmere laget sånn at de kan ha en switche-frekvens som er i den "pipende" delen av det hørbare spekteret. Hvis det er noe som er tilkoblet strømnettet så bør det forsvinne i løpet av få sekunder etter at du kobler ut strømmen enten ved å plukke ut det som piper eller skru av sikringene. Hvis lyden forsvinner så kan du lete videre ved å finne ut hvilken sikring det er og plugge ut ett og ett apparat til du finner synderen. Hvis lyden ikke forsvinner selv om alle sikringene er nede så vet du i hvert fall at det ikke er noe som er tilkoblet. Det kan komme utenfra eller fra noe batteridrevet. F.eks en bærbar PC, en elsparkesykkel, røykvarsleren eller noe sånt. Du må bare lete og prøve deg fram til du finner synderen. Det finnes sikkert en eller annen lydopptak-app som viser diagram over frekvens og styrke på lyden som den tar opp. Det kan også brukes for å leke tampen brenner til du finner synderen. ______________ Når du finner synderen så er det mest sannsynlig en begynnende feil i strømforsyningsdelen av produktet. Det kan være en kondensator som har sprukket. Eneste fornuftige ting å gjøre for en vanlig forbruker er å kjøpe nytt. Er det et veldig dyrt apparat så går det jo an å vurdere å sende det på verksted.