Simen1

Nettselskaper og kraftselskaper er uavhengige av hverandre. Det er ingen sammenheng med at det ene må gå opp når det andre går ned. Hvis det tilfeldigvis matcher så er det tilfeldigheter og ingenting annet.

https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/ Kablene er som enveiskjørte gater. Hvis kapasiteten på kablene er 3600 MW så er det summen av import og eksport. Det kan f.eks brukes til 1800 import og 1800 eksport sånn at nettoen blir 0. Eller det kan gå enveis 3600 MW fra Sverige til Norge eller motsatt.

PS. Det er ikke bare ytre påvirkninger som tærer på ting over tid. Det kan være sammensetningen av stoffene i produktet selv som reagerer med hverandre eller ikke tåler vanlig romtemperatur over mange tiår. Noen få eksempler: Dekk. Selv perfekt oppbevart så blir gummien hard etter noen år. Plast. Er sammensatt av mange ingredienser og kan finne på å svette eller misfarges over tid, selv i romtemperatur, normal luftfuktighet og stummende mørke. Noen metaller kan deformeres ørlite pga indre spenninger selv i romtemperatur. Ekstremt tynne metaller (som i CD-plater) kan sprekke og klumpe seg over mange tiår. Hvor fort kommer an på hvor tynt det er (hjemmebrente har nok tynnere metall) og temperatur. Laminerte produkter kan delaminere over tid pga temperaturendringer, normal luftfuktighet, indre spenninger og ulike materialegenskaper i de ulike lagene. Når Warner home DVDer systematisk "råtner bort" så skyldes det nok ikke at folk ikke tar vare på de, men hvordan produktet er laget.

Mer lærshorts, skalla/skaller (samiske vintersko), ZZ top-skjegg og en jakke av villsauskinn. Jeg er jo viking!

Ikke bare produksjonen, men i alle ledd påstås det. Videre er påstanden at det er høyt strømforbruk, ikke bare et åpent spørsmål om hvor høyt det kan være. Ref. "Det er mye strømforbruk i alle ledd ifra råvare til butikk." Jeg skulle gjerne hatt en kritisk gjennomgang av påstandene sånn at vi kan få en objektiv vurdering av om strømpriser brukes som påskudd for å sette opp prisene mer enn strømprisene antyder, eller om prisene er holdt tilbake sånn at vi må regne med ytterligere økninger i framtida for å ta igjen det tapte.. Objektive fakta trumfer alltid løse påstander! Derfor etterspør jeg objektive fakta når du fremstetter sånne påstander.

Jeg må innrømme at jeg har blingset med tallet selv. Her er det Wikipedia sier om produksjonen: https://en.wikipedia.org/wiki/FP-1_(unmanned_aerial_vehicle) https://en.wikipedia.org/wiki/FP-5_Flamingo

Jeg har sett denne påstanden gjentatte ganger fra blant annet Nationen, Senterpartiet, Bondelaget og alle som hiver seg på, men jeg har aldri sett en kritisk gjennomgang av hvor mye eller lite strømkostnadene utgjør av totalprisen ute i butikk. Har du? En seriøs analyse av noe slag? For er det en ting jeg virkelig ikke tror på, så er det når sterke påstander gjentas og gjentas uten et etterrettelig grunnlag.

Kjedene får ikke strømregning på dagsbasis så det er korrekt. Strøm er heller ikke en stor del av kjedenes driftsbudsjett så strømprisen har uansett marginal betydning for de. Du forventer vel å finne kroneis for en krone stykket også? Brød, melk, kjøtt og egg steg i pris fra 2004 til 2020 selv om strømprisen gikk ned i samme periode. Prisene på elektronikk, møbler, biler, steg også målt i kroner, men ikke nødvendigvis i % av inntekta. Det er det som heter inflasjon. Selvsagt kan du ikke sammenligne kroneis-prisen i 1973 med kroneisprisen nå og påstå at den har blitt dyrere uten å se det i sammenheng med lønnsnivået. Det samme gjelder selvsagt strøm. Dette høres litt ut som når folk på gamlehjem forteller om hva de kjøpte sitt første hus for og hva en kilo appelsiner kostet den gangen. Versus hva de koster nå uten forståelse for begrepet inflasjon.

Jeg ser nå at innlegget ditt kan ha vært et tilsvar til @23:4 og ikke til meg.

Ja, men i følge Nationen / bondevett så burde jo prisene være proporsjonale med inntektsnivået og da burde vel norske strømpriser ligget 35% over tysk nivå. Se over angående den norske matvarebransjens narrativ om matvarepriser. De har til og med eget særinteresseparti på stortinget. Her har strømbransjen noe å lære.. Kraftselskapspartiet "alle skal få".

@Salvesen. Hæ? Hva viser den røde pilen da? Oppover? I bakventland?

Designet i California - testet i California - og fungerer visstnok helt fint i California. Jeg kjenner godt til andre vinterproblemer med Californiamerket og grøsser over de vonde minnene. Det stemmer, men det er ofte ikke noen prisforskjell å bli rik av akkurat. Man kan spare noen tusenlapper ut over fraktkostnadene men ikke titusner. Det er nå heller det at når ~90% av befolkninga bor sør for Nord-Norge så er også ~90% av tilfellene med lavest pris på en gitt modell, i den delen av landet. Jeg har selv hentet bil sørpå et par ganger, men alltid styrt unna salthovedstadene Oslo og Bergen, og alt pendlerland rundt der. Det er en av tingene jeg sjekker nøye når jeg skal handle bruktbil langveisfra. Biler fra Oslo- og Bergen-områdene har betydelig kortere levetid i både km og antall år og ditto høyere risiko for alvorlig rust i forholdsvis ung alder. Jeg kunne i teorien kjøpt bil derfra, men da måtte prisen vært deretter og det er den ikke.

Her var det mye rot, for å ta det kronologisk - Artikkelen er 16 år gammel - Tromsk? - Ikke konstabel men selveste politimesteren! Forøvrig Tromsøs siste politimester av det markante slaget. - Ikke helårsdekk men piggfrie vinterdekk. Disse er ikke synonyme. Piggfrie vinterdekk er optimert for vintertemperaturer og har dermed mykere gummi enn de såkalte helårsdekkene. Helårsdekk er et sentraleuropeisk fenomen og betyr egentlig bare at de har middels dårlige egenskaper både på sommer og vinter. Gummien er hardere for å takle sommertemperaturer også. Disse er ikke egnet for bruk i Norge, men noen bruker de på personbiltilhengere. - Det ble også presisert: ^^ Uttalelsen er like aktuell og like sann nå som i 2009. Hva får deg til å tro at det var nordmenn som kjørte de tre taxiene, varebilen og budbilen som var involvert i bildene du viser? Nordmenn, i hvert fall de som kjenner Tromsøs lunefulle vinterføre og veinett, ville unngått Grøholtbakken på lørdag.

Ja, spør man Elkjøp om de har lyst til å tape penger på å erstatte et produkt som ikke holdt mål, så svarer de selvsagt nei. Spør bukken hvem som bør passe havresekken.. Du må selvsagt ikke spørre, men kreve og henvise til loven og rettspraksis på akkurat kontrollere.

Isleggingen som har satt ut hele den nord-svenske elvekraft-produksjonen tar nok bare en ukes tid. Vindkrafta er også satt ut samtidig på grunn av iskaldt høytrykksvær. Fredag:

Men vær obs på at disse grafene er uten strømstøtte. Staten betaler jo bort toppene, så strømprisen før påslag og nettleie topper faktisk ut på bare ~85 øre for oss med unorsk-strømstøtte-støtte.

Jeg sjekket og det ser ganske så riktig ut. Gällivare ligger omtrent midt i Nord-Sverige med tanke på kraftproduksjon og der meldes det kaldere enn -10°C alle de neste 14 dagene, mens fredag og lørdag denne uka blir det faktisk kaldere enn -20°C.

Jeg er fryktelig lei for det og beklager så mye for ulempen på vegene av hele landsdelen. Håper vi snart kan være til hjelp for deg igjen.

Georgia er svært todelt for tida. En pro-russisk president med sine støttespillere og en annen del av folket som har protestert i gatene i månedsvis mot prorusseren. Mye tyder på at valget faktisk var rigget og stjålet. Det georgiske folket burde protestere videre og presse fram et nyvalg. Hvis en pro-georgisk president får makta så så burde de benytte Russlands historiske svakhet til å kaste ut FSB og ta tilbake de områdene russerne okkuperer. Videre bør de legge gamle konflikter bak seg og samarbeide med sine naboland for å sikre hele Kaukasus sin uavhengighet og framtid. Russiske imperialister bør kastes på hodet ut av både Georgia, Dagestan, Tsjetsjenia, Aserbajdsjan og flere.

Det hadde tatt seg ut om nordmenn argumenterte på samme måte om strømprisen. Hvorfor gjør man ikke det?

Er et PS5 system ment å vare vesentlig lengre enn 2 år? Hvis svaret er ja - så er svaret ja. Jeg mener å ha lest artikler om problemet og at det er 5 år reklamasjonsrett på kontrollerne. Søk på nett og finn svar. Mulig jeg forveksler med artikler om nintendo switch men det er ingen juridisk forskjell på kontrollerne til den og PS5. Det er selvsagt gode grunner for at loven er som den er. Mange europeiske land ligger på samme linje som Norge, så ikke se deg blind på at u-landet over dammen har helt idiotisk forbrukerpolitikk. Europa teller dobbelt så mange innbyggere som det dustelandet.

Enig med @trikola . Folk roter med begrepene. Sjeldne jordarter som det heter på norsk (ikke sjeldne metaller) er en definert liste av 17 metalliske grunnstoffer. Litium, Kobolt og Natrium er ikke blant de. Hvis dere mener sjeldene metaller som i at de er vanskelige å finne i naturen, vanskelige å finne i industriell skala, eller andre ting så er det en helt annen definisjon og da må man føye på en rekke andre metaller som for eksempel gull, sølv og platina. Men siden det ikke finnes noen definisjon på hva som er sjeldent nok til å kalles sjeldent så må dere definere dette nærmere når dere påstår at noe er sjeldent. Forøvrig, fint om dere kan skrive språklig rent. Bruk konsekvent norske ord når dere skriver på norsk. Det ser bare kunnskapsløst ut når man må ty til engelske ord inni ellers norske setninger, som om man er nybegynner på norsk. Grunnstoffet Na heter natrium på norsk, ikke sodium. Det kan dere skrive sodium i engelskspråklige fora, i ellers engelskspråklige setninger. Salt benyttes ikke i batterier, akkurat som man ikke benytter karbon i bensinmotoren. Stoffene er relatert og har noen grunnstoff til felles, men det er ikke det samme. Edit: I følge denne lista er faktisk litium et sjeldnere metall enn både kobolt og neodym, med hhv 0,0020%, 0,0025% og 0,00415% av jordskorpa.

Aha, jeg antok det var det som skjedde 29. oktober, men tok meg aldri bryet med å sjekke det. Hehe.. jeg luktet lunta allerede lørdag kl 13 når jeg så det skulle stige litt i dag søndag (jeg vet, jeg følger alt for mye med på det). Så jeg kjørte unna de maskinene med klesvask jeg kunne og passet på å lade bilen fullt opp selv om jeg ikke skulle ut å kjøre igjen før mandag morgen. Mandag morgen skrur jeg ned termostaten på varmepumpa fra 25 til 20 grader.. Jeg lurte på hvor jeg skulle gjøre av all den knusktørre veden jeg ikke brukte forrige vinter. Det blir jo for dumt å fyre med dyr ved når spotprisen er 10 øre og jeg kan jo ikke selge den for det er ingen som vil ha... Jeg synes det er litt befriende å få frigjort litt plass i vedboden igjen. Jeg har flere trær som skal hugges neste år og trenger plass. Edit: Det ser faktisk ut som jeg gjør meg fortjent til litt strømstøtte også! Jeg tror det er tredje dagen det skjer i år.

Mye verre ... Irritasjon!

Du tenker sikkert på Rådhusgata. Den er temmelig lang, så begynner man å seile der så kan farta bli stor gjennom krysset med Vestregata. Den er skummel på glatt føre, men regnes ikke for å være den bratteste. Den bratteste er øverste del av Kræmerbakken. Det er ikke like bratt som unnarennet på hoppbakker, men man får litt av det samme magasuget når man står øverst der med bilen. Jeg har kjørt der på tørt sommerføre med både bil og sykkel men liker å leve så jeg kommer aldri til å prøve den på vinteren. Men noen bor jo der så de må vel bli vant til det på et vis. Andre steder man bør holde seg unna på glatta er Holmboevegen, Storskogvegen, Musegata, Røstbakken, Søren Zakariasens gate, svingen i langnesbakken og en rekke andre. Hele byen er egentlig full av bratte bakker. Det er ikke uten grunn at Tromsø er den byen a litt størrelse med høyest piggdekkandel i landet.