Simen1

Simen Velle? Nei, ingen har krav på et sexliv. Det er noe man finner ut av sammen med en annen som har gjensidig interesse. It takes two to tango.. .. og hvem sitt ansvar mener du det er? Tenker du at man tropper opp på et NAV-kontor, slår i bordet og sier "Jeg gjør herved krav på min dose med sex".

I gamle dager holdt man sammen i gode og onde dager. Merk onde. Det var mange ulykkelige ekteskap og liv fordi det var skam å skille seg og i riktig gamle dager også ulovlig. Mange religiøse ghettoer lever langt tilbake i tid med slike holdninger fortsatt. Hvis kjærligheten har havarert og ikke lar seg gjenopplive til tross for at man har prøvd godt så er det ikke et godt liv å bli fanget i et ulykkelig ekteskap. Det er bare trist å lese tråder som denne. Livslang monogami fungerer for noen, men det må være akseptert at ekteskap som ikke fungerer tar slutt, også når det bare varer 6-7 år. Samfunnet bør legge opp til en samlivspolitikk som er bra for barna, men uten å ødelegge store deler av livet til foreldrene. En skilsmisse er ikke nødvendigvis en katastrofe for barn, det kan også være en befrielse å slippe de voksnes krangling. Det er viktigere for barn å ha trygge og gode omgivelser enn at foreldrene tviholder ut til den bitre enden. Dette hensynet er for dårlig ivaretatt i dagens lovverk. Dagens lovverk og praksis i etatene legger opp til konflikt på mange viktige punkter i barns forhold til foreldrene. Det krever svært god voksenhet av foreldrene for å styre unna konfliktpunktene som lovverk og etater legger opp til. Det sier seg selv at en skilsmisse kan gi så mye fiendtlighet at lovverk og etater lykkes med å skape konflikter som går ut over barna. Samfunnet har blitt bedre med årene men det er fortsatt et stort forbedringspotensiale.

@Gouldfan Jeg bare reagerte på sitatet over her. At hun må ha svart ja for å være i et forhold, som om det ikke falt deg inn at det kan ha vært henne som stilte spørsmålet og han som svarte ja. Poenget er at en person kan være i et forhold uten noen å ha svart ja.

@Gouldfan Jeg aner ikke og svarer ikke på vegne av leticia, men jeg stusser på at du er så sikker på at det var han som stilte spørsmålet til henne og ikke omvendt.

Når noe er for godt til å være sant.. Vakre kvinner sjekker ikke. De blir sjekket. Menn som tror de blir sjekket av en vakker kvinne enten hallusinerer eller blir utsatt for en eller annen scam. Jeg har ingen fasit på om ja eller nei er det riktige svaret, eller riktigere for det ene kjønn enn det andre. Det er løpende vurderinger man må gjøre.

Jeg vil gjerne også oppmuntre og støtte, men vil ikke skape forventninger som kanskje ikke innfris. Det er mer ærlig å si at dette kan potensielt bli bedre, særlig på sikt, men det er også store farer som lurer. Blant annet at fine lovnader og en forholdsvis god tone kan snu 180 grader. Derfor er det viktig med mye og riktig støtte i denne fasen. Søk hjelp! Seriøst, dette trenger du hjelp til å komme gjennom. Både kamerater som du kan prate med og mer profesjonelle. Prat med fastlegen, familievernkontoret (med eller uten henne) og andre. Ta i mot hjelp, ikke tenk at dette går sikkert over bare du venter ut tida.

Det høres ut som hun har noe psykisk ballast og burde gått i terapi for sinnemestring i sine yngre dager. Jeg vet tilbudet var dårligere den gangen og tabuet rundt sånt større. Nå tenker jeg at det er for sent å endre på hennes personlighet. Løpet er kjørt sånn sett. Skilsmisse har egentlig ikke så mye for seg. Det blir bare en enorm omstilling, som neppe vil bli godt mottatt. Det har heller ikke noe poeng økonomisk siden deres formue i all hovedsak er en arv som skal videre til barn(a) før eller siden. At begge skal ut på boligmarkedet på nytt høres ut som en utfordring, spesielt for kona. Barna er nok voksne nok til å ta en skilsmisse med forståelse, så de er jeg ikke bekymret for. Du er dessverre ikke alene om å være ulykkelig gift. Det er mange som har det sånn og bare lar det skure og gå. Det er ofte sammensatte grunner til at man lar det skure å gå. Støtte opp om den ene partens helse, økonomi og andre situasjoner. Men jeg føler med deg og den ulykkelige situasjonen og prøver å vri hodet for å finne løsninger. Det kan være en ide å bare ta deg mer egentid. Reise litt, vekke gamle vennskap land og strand rundt og oppleve litt. Hvis kona trenger helsehjelp daglig så bør du få andre til å bidra i perioder der du har behov for egentid og reiser. Hvis du har hytte eller campingvogn kan det være fint å bruke mer tid der. Denne delen av forumet handler jo også om kjærlighet og jeg vet ikke om du har gjort deg noen tanker der. Gamle flammer du kunne tenkt deg å møte igjen. I så fall bør du nok forsiktig logge stemningen hjemme først. Spørre kona om hun husker sist dere hadde sex eller gjorde noe romantisk sammen. Spør om ikke hun kjenner på et savn etter kjærlighet. Fortell en historie om en du kjenner som fant seg ny kjæreste eller en/ei i bygda som var utro eller skilte seg. Kommenter kjærlighetsrelasjoner i tv-serier. Lytt på responsen. Litt enkel "fisking" etter holdninger til om du skulle ut og oppleve litt kjærlighet andre steder. Men forsikr henne gjerne i andre situasjoner om at dere er gift for evig, så du ikke trigger frykten hennes for omstillinger. Håper du har mange funksjonsfriske år igjen og bruker de godt! Lykke til

Ikke nødvendigvis. Det høres mer ut som de har svært ulike forventninger til hvor involverende et forhold skal være. Han tenker kanskje at TS vil ha 200% forhold (overdose i hans øyne), mens TS tenker åpenbart at mannen bare vil ha et deltidsforhold. Jeg ville altså ikke vært så rask som dere til å dømme det nord og ned. Jeg støtter heller forslagene om å prate grundig sammen om hva man forventer av intensitet/mengde forhold. Og veien videre for dere begge. Nøkkelen er nok at dere må tilpasse dere begge to for å møtes på midten.

Forholdserfaring er en reell sak. Det kan være litt vanskelig å starte i forhold med en som har mye mer erfaring med tidligere forhold enn man selv har. Men god kommunikasjon løser mye, så selv om du er introvert og sannsynligvis har høyt behov for egentid så bør du ikke styre unna de samtalene du føler er vanskelig å ta opp. De aller fleste sånne samtaler vil styrke forholdet.

Spandering i dating-situasjon er bare toppen av isfjellet. Det er bare en litt forslitt frase og forenkling av hva som foregår. Selv om man deler likt så er potensielle partnere med god økonomi generelt mer attraktive enn de med dårlig økonomi (med mindre andre ting fungerer som motvekt). Man kan dele likt, men det er likevel et slags lodd i kampen om økonomisk attraktive partnere. Det trenger ikke være økonomi inne i bildet på månedsvis eller år, men når det begynner å bli snakk om samboerskap eller mer så ligger de økonomiske incentivene og lurer i bakgrunnen. Det skal ikke mange sosiale eksperimenter til for å bekrefte dette. Som mann kan man presentere seg og si man jobber i et "dårlig" eller lavtlønnet yrke og interessen faller som en stein. Gjør man stikk motsatt så glitrer det i øynene, bena u-krysses og hånda blir raskt leken med håret. Du verden så lett gjennomskuelig datingmarkedet er. Eller rettere sagt kjøttmarkedet. Det fungerer faktisk begge veier selv om det ikke vektlegges likt begge veier. Hele datingspillet fungerer sånn at man prøver å selge inn en best mulig vare til den potensielle partneren. "Din beste versjon av deg selv" +++. Begge veier. Eller "sminke grisen" i andre betydninger enn bare utseende.

@Markiii Jeg regnet med å tråkke på noens øme tær. Du understreker herved poenget mitt. Vanlig dating er preget av økonomiske incentiver, men man velger å definere bort ubehagelige ord i stedet for å ta inn over seg det økonomiske aspektet ved vanlig dating.

Nei, absolutt ikke. Barn læres opp til å bli tospråklige. Et nasjonsbyggene identitetsspråk og et internasjonalt språk til internasjonal bruk. Problemet er når noen enkeltpersoner eller miljøer, f.eks influensere, sauser de to distinkte språkene sammen til en motbydelig ordgrøt. Det er det jeg kaller hvitt søppel, eller på internasjonalt: white trash.

Mange kvinner lar "generørsitet" styre deres valg av partner. Så ja, det er i stor grad horeri i sosialt aksepterte og ordnede former. Men ordene hore, horekunde og prostitusjon er svært belastende ord så mange pynter grisen verbalt og kaller det ferieflørt, sugardating, "gode prospekt", goldigging osv. Det høres ikke like ubehagelig ut som å kalle en spade for en spade. Vi kan også snu på det og si at prostitusjon, horer, horekunder stigmatiseres ved å bevisst velge stygge ord. Hadde vi kalt det "å reise til Sansibar og sugardate / ferieflørte litt" så får det et annet tonefall. Selv om det bare er ordkløyveri.

Vi har godt utfyllende lover som forbyr både tvang, vold, menneskehandel og hallikvirksomhet så jeg føler egentlig at det er godt dekket juridisk. Det er derfor jeg skrev at kjøp og salg av sex bør være opp til hver enkelt å avtale på en voksen og ordentlig måte. Tvang, vold, menneskehandel og hallikvirksomhet er ikke ordentlige måter. Derfor synes jeg at kontringen din om at det bør være fullstendig frivillig er å slå inn åpne dører. Så vi var vel i bunn og grunn enige allerede før du svarte. Enig?

Jeg synes du går for langt. Kjøp og salg av sex bør være opp til hver enkelt å avtale på en voksen og ordentlig måte. Som nevnt tidligere fenger det ikke meg og åpenbart ikke deg heller, men det betyr ikke at vi bør fordømme og snakke ned folk som finner glede i det.

Jeg synes det lukter hvitt søppel av overdreven bruk av engelsk. Det er også ødeleggende for vår identitet og kultur å bruke det i dagligtale. Alle kan bruke det som andrespråk hvis nødvendig, men det er lavmåls å bidra til å gjøre norsk til en suppe av "norwenglish".

Trenger ikke lete lenge for å finne det. Helt greit om vi er uenige der. Nå har jeg aldri sagt at alle menn er slemme, men alle lyver, det er ikke bare menn som gjør. Det gjelder kvinner også. Har innsett også at flere her finner nok glede i at jeg sliter så jeg skal slutte å dele noe mer her. Jeg har lite med samfunnet å gjøre fra før og jeg tror det er på tide å droppe ut av internett også, for det tilføyer ingenting bra Hvilke tråder er det du refererer til? (Du svarte ikke på @Kassettspiller sitt spørsmål.) Å være uenige om personangrep er akseptabelt eller uakseptabelt er nå en merkelig uttalelse i et forum der reglene uttrykkelig forbyr personangrep. Jeg har bestemt valgt dette forumet blant annet fordi personangrep er konsekvent uakseptabelt. Det bør det være forståelse for. Aksepterer man ikke forumets regler så kan man man slette kontoen sin eller slutte å bruke den. Å ha "lite med samfunnet å gjøre fra før av" og ytterpunkt i en en slik tråd tyder på at du ikke har et sunt forhold til andre mennesker. Jeg tror det kan være sunt å ta opp mer kontakt med samfunnet og dempe ytterlighetene på nettaktiviteten. Det er bedre med selvmoderering enn at andre må gjøre det med makt.

Veldig enig, men jeg har en liten presisering til siste setning. Det gjelder kun når seksuell trakassering eller hudfarge går en bestemt vei. Er offeret en hvit mann får man fint lite respekt og forståelse. Da snues det fort til latterliggjøring, bortforklaring, bagatellisering eller til og med victim-blaming.

Noe som vil bli kontroversielt når typiske oppdragstakere er store kriminelle nettverk som verdens største mafiaorganisasjoner. 1 millirad € rett til mafiaen er mildt sagt kontroversielt. Ingen snille organisasjoner har hverken kompetanse, vilje, finanser eller riktige paramilitære til å påta seg et så vanskelig oppdrag som man bare kanskje lykkes med og dermed bare kanskje får betalt for. Dette er et samarbeidsoppdrag for hele den demokratiske delen av verdensorden, ikke noe man bare kan outsource til mafiaorganisasjoner.

Jo faktisk. Dagligvarekjedene er sterkt i mot dette. Det eneste unntaket er Rema, da Reitan gikk ut for en 10-15 år siden i en Debatten-sending og påsto at de ville gjerne delta i en sånn åpenhet om pris, vel vitende om at ingen andre kjeder ville henge seg med på det. En åpenbar måte å bløffe på som ga Reitan et sterkt poeng i debatten. Det stemmer at konkurransetilsynet har gitt bøter for det, men de gjør det åpenbart ikke for andre bransjer. Konkurransetilsynet støtter forbrukerrådets prissøkemotorer for strøm, boliglån etc. Jeg vil påstå at konkurransetilsynet er før bak lyset av en hel bransje angående hva åpenhet om priser betyr for norske forbrukere. I følge ordboka betyr misunnelse at man ikke unner noen noe. Det stemmer. Jeg synes kjedene har for fete marginer. I kroner vet jeg ikke, men i prosent er marginene bare noen få prosent. En ting er at det fint kan halveres fordi det utgjør svært mye i kroner siden matvarebransjens omsetning er svært mange milliarder. En annen ting er at kjedene har for store incentiver til å kutte skatteutgifter ved å investere overskudd i tomter, bygninger, oppgraderinger etc. Noe som har løftet standarden på norske butikker formidabelt de siste tiårene. Det er selvsagt noen som betaler for disse oppgraderingene og det er oss kunder. Oppgraderingene gjøres skattefritt fordi det regnes som en del av driften. Kort oppsummert fjernes altså skatt fra overskudd ved å investere i en verdioppgradering av eiendom og dermed formue. Jeg mener det er galt at forbrukere skal betale for disse oppgraderingene av formue og at det skal være skattefritt. Skattefriheten bør begrenses til normalt vedlikehold for å opprettholde samme standard, akkurat sånn reglene gjelder for utleiere av privat bolig.

Kjøp noe brukt, som du kan gi bort når du flytter bare for å bli kvitt det raskt. Gjør et finnsøk på TV i ditt område, 0-2000 kr eller noe sånt og sett noen minimumkrav til oppløsning, produksjonsår, etc. Legg gjerne merke til at ~10 år gamle TVer med Full HD og 40-50 tommer gis bort gratis mot henting av og til. I hvert fall i min by. De ligger ofte ute i timer eller dager før noen gidder å hente noe så gammelt.

Jeg kjenner en mann som ble manipulert over måneder på en utenlandsk dating-side. Han hadde lange samtaler med ei angivelig attraktiv kvinne, som delte mange bilder og historier fra livet sitt for å bygge opp en tillit om at hun var ekte. Etter at dette hadde pågått en tid fikk jeg en forespørsel om å sjekke påstander / beviser hun kom med og mine varsellamper glødet. Jeg advarte mannen og la frem bevis på at flere av påstandene var direkte usanne. Han valgte å ignorere meg og satset et femsifret beløp på at dette kunne kanskje være sant. Han hadde råd til å tape pengene om det skulle vise seg å være falsk sa han. Håpet trumfet fornuften. Kanskje ingen overraskelse for folk her i tråden, men han tapte selvsagt alle pengene han satset på dette "lotteriet" og håpet om at det var sant. Pengene ble antagelig tatt hånd om av kriminelle som hadde lagt ned mye tid og innsats i å fake en attraktiv kvinne på jakt etter mann. Mannen som ble svindlet ble overrasket over sin egen reaksjon på dette. Han følte ikke noe angående pengene han hadde tapt, fordi det var uansett en "lottoinnsats" som han hadde tatt økonomisk høyde for å kunne tape, men han tok det personlige sviket mye hardere. At folk bruker timesvis i uka over flere måneder og tydeligvis i samarbeid med folk som er dyktig til å manipulere bilder, dikte opp historier og spille et psykologisk spill som drev en ellers oppegående mann inn i et stadig dypere kaninhull det var et dypt svik og psykologisk dolk i ryggen. Mannen som ble svindlet er ikke en naiv tulling, men en svært oppegående mann. Jeg som var tilskuer og advarte sterkt følte meg maktesløs mot en så profesjonell og organisert manipulering. Det var skremmende mye innsats som ble lagt ned i denne svindelen, noe som hinter mot land der svindlere har svært lav timekostnad eller som hadde sett for seg større utbytte. Jeg kan jo avsløre så mye som at svindelen innebar forfalskede ID-papirer, forfalskede brev fra konsulater, banker, bilder av en svært attraktiv skuespiller, telefonsamtaler med en stemme-skuespiller osv osv. Nettdating-svindel er et stort og økende problem. Det er så profesjonelt at det skal mye til for å avsløre og stoppe faktafornektelsen hos ofrene. Det er ikke bare naive ofre som bør "lære på den harde måten". Det bør også settes inn innsats fra norsk politi, økokrim eller NSM mot denne typen organisert kriminalitet. I følge en dokumentar på NRK så svindles nordmenn for svimlende beløp årlig. Dette er penger som etter alt å dømme kanaliseres rett til kriminelle nettverk, mafia og korrupte land.

Jeg har sikkert sagt det et titalls ganger her på forumet, men nå passer det godt med en "pun" og "hva var det jeg sa?". Norske myndigheter bør innføre forbud mot å endre prisene på andre tidspunkt enn kl 00.00. Altså maks èn gang i døgnet. Alle priser på alle varer som selges til forbrukere, bør være pliktig å legge ut på nett med et åpent API sånn at det åpner et marked for prissøkemotorer osv. Det er ikke mye forlangt i et så moderne og nettoppkoblet samfunn vi lever i nå. Det vil legge til rette for bedre konkurranse og lavere marginer, altså lavere priser ut til forbrukere. Tiden der noen få kunne bli styrtrike på å eie kjeder som selger for eksempel mat er over. Marginene skal ned ved hjelp av de to tiltakene jeg foreslår.

Det er nettopp her mange tenker for kort. Norske bønder er liksom 100% norske og ikke dollarbasert næringsliv. Den forestillingen stemmer ikke, fordi mange av bøndenes innsatsfaktorer er enten direkte eller indirekte importerte og dermed styrt av valutaen. Ikke bare mot dollar, men dollar og euro er de to viktigste. Bare for å ta noen eksempler på innsatsfaktorer: Kraftfor produseres i all hovedsak i utlandet, der en av de viktigste ingrediensene er soya fra Brasil. Det er dollarbasert. Videre så har vi kunstgjødsel som faktisk produseres i Norge, men prisen på kunstgjødsel styres av utlandet fordi det er hovedsaklig en eksportvare. Videre har vi for eksempel landbruksmaskiner av ymse slag. Styrt av dollar og euro. Drivstoff, styrt av dollarkurs og oljepris. Forbruksmateriell av ymse slag, der mye er produsert i utlandet. Noe er selvsagt produsert i Norge som for eksempel strømgjerdegeneratorer produsert i Toten-området om jeg husker rett. De har igjen sine innsatsmidler, ståltråd, kretskort, batterier etc etc som importeres fra utlandet og deremd er valutastyrt. Men hva så med lønnskostnader til f.eks norske produkter? Lønnsøkninger er også styrt av økende kostnader til ting folk kjøper. Alt fra norskprodusert mat til direkte importerte varer og tjenester. Som altså er valutastyrt og har økt kraftig i pris målt i NOK. Selv ikke en 100% helnorsk bonde ville godtatt nulloppgjør i landbruksoppgjøret selv om han driver et 100% helnorsk foretak. Fordi ting koster mer, som følge av valutaen. Edit: Beklager avsporing om økonomisk politikk og valuta men valuta er en mye større del av norsk økonomi og kostnadsbilde enn mange er klar over. Det har direkte innvirkning på vår kjøpekraft av blant annet PS5. Så all ære til Sony for å ikke øke norsk pris på PS5 til tross for svekket valuta. Det ser jeg på som en generøs gavebakke til norske spillere.

Det er lurt å ha en god økonomisk buffer for uforutsette utgifter. Hvis du bruker bankkontoene helt ned til bunnskrapt hver måned så vil du slite om det dukker opp større uforutsette ting som f.eks en dyr hvitevarer som tar kvelden, bil-kostnader, helse-kostnader, uteblivende lønn eller andre ting. Så jeg vil førtst og fremst anbefale å prioritere å bygge opp en buffer. Du bør ikke vurdere tv-kjøp før det er på plass. Finn en størrelse på bufferen som passer dine risikoer for uforutsette utgifter og deretter planlegg tv-kjøp for det overskytende. På forhånd, beklager veldig fornuftig og veldig kjedelig svar.