Simen1

Snakker du plutselig om schuko nå? Det er finnes ikke noe juridisk belegg for å kreve elektriker ved skifte av støpsel eller kabel med støpsel. Høiax er har nok bare gjort som veldig mange andre produsenter: googlet litt og over-sikret seg for å være føre var mot potensielle senere rettsaker.

.. og montasjeveiledningen sier at nyeste NEK400 skal følges.. Edit: Høiax skriver mye mer korrekt. Nesten alt korrekt. (eneste blunder jeg finner er påstanden om at nettkabel alltid må skiftes av elektriker. Det stemmer ikke. Nettkabel med støpsel kan skiftes av hvem som helst uten elektrikersertifisering. Det punktet hadde derimot OSO fått med seg da de for mange år siden hadde en tilbakekalling av kabler med støpsler i forbindelse med brannfare. Eierne av berederne i den rammede serien fikk tilsendt ny kabel helt gratis, med instruksjoner om hvordan man selv kan bytte den ut. Inkludert info om at man ikke trenger elektriker for det byttet. NEK400 gjelder fast installasjon (kabler i vegger, stikkontakter, sikringsskap etc) men ikke for løst pluggbart utstyr som f.eks en hårføner, vaskemaskin eller varmtvannsbereder med støpsel. Elektrikerfagbrevet er spesielt koblet til NEK400 og de lover og forskrifter over denne. Fagbrevet har egentlig ingenting juridisk med pluggbart utstyr å gjøre.

Et svensk oppstartfirma har visst laget en ny og ~1000$ billig drone interceptor som de kaller Kreuge-100 basert på den noen måneder gamle Kreuger XR. https://www.nordicairdefence.com/

Oso skriver også flere steder i monteringsanvisningen at nyeste utgave av NEK400 skal følges. Det viser at dette ikke er deres fagfelt. De har enkelt og greit lite peiling og siterer sikkert noe de har googlet eller hørt fra en eller annen som mener å forstå dette. Hvorfor sier jeg at de ikke har peiling? 1. NEK400 sier det er valgfritt om man bruker støpsel (CEE) eller fast tilkobling, så dette motsier de avsnittene som sier at man må ha fast tilkobling. 2. Varmtvannsberedere fra klemmene bak dekslet omfattes av maskindirektivet - ikke NEK400. 3. Hvis berederen er koblet til med fast tilkobling så gjelder NEK400 fra kabelsiden av klemmene. 4. Hvis berederen er koblet til med kabel til et CEE støpsel så gjelder maskindirektivet, ikke NEK400, for kabelen og støpselet også. 5. Monteringsanvisningen hevder altså at NEK400 skal følges, selv om det står i NEK400 at den ikke omfatter varmtvannsberedere med CEE støpsel. Dette er en selvmotsigende loop. 6. Monteringsanvisningen hevder at nyeste utgave av NEK400 skal følges. Det stemmer heller ikke, siden NEK400 ikke har tilbakevirkende kraft. Det er fullstendig lov å følge NEK400:2008 for eksempel når man bytter bereder, hvis den forrige ble koblet til etter NEK400:2008. Monteringsanvisningen kommer altså med påstander det ikke er hold i. Derfor skriver jeg at OSO har lite peiling og bare siterer noe de har funnet via google eller hørt via noen andre og enten misforstått eller blitt misinformert. Og rent juridisk: En norm som NEK400 har høyere juridisk rang enn en installasjonsveiledning så der disse motsier hverandre så går normen foran.

Veldig godt poeng! 90% av verdens innbyggere er religiøse og kan nok sammenlignes med køa for comforting lies.

Konseptet eie + leie høres bra ut på overflaten. Til man begynner å grave i det. Også her vil deleieren som vil kjøpe seg opp, ha veldig lite incentiv til å pusse opp og vedlikeholde. I praksis øke verdien og dermed prisen på den andelen hen skal kjøpe. Den som skal kjøpe har faktisk incentiv til å rasere boligen før kjøpet, fordi det gir lav verdi og pris. (Jeg sier ikke at alle vil være så skruppelløse i praksis, men incentivet er der.) Mens den som skal selge sin andel (GH) har veldig lite incentiv til å investere i ulønnsomme oppussinger før salg av en andel. Se for deg situasjonen: X eier 50% av boligen og ønsker å kjøpe seg opp til 100%. Før kjøpet vil X ha nytt elektrisk anlegg, nytt bad og andre ting som koster mer enn verdiøkningen og X vil selvsagt dele kostnadene 50/50 med GH for disse tingene. GH derimot, vil bare male alle rom og mener beboeren selv må ta seg av det (vil kun spleise 50/50 på maling og ruller, ikke noe annet), fordi det er svært billig i forhold til verdiøkninga. Det vil si at GH vil utnytte X sin gratis arbeidskraft, bare gi lommerusk til maling og kanskje kreve hundretusner i verdiøkning bare som følge av litt billig maling, når X skal kjøpe ut GH. Det vil selvsagt ikke X være med på. X vil bare ha dekket sine store utlegg til "usynlige" ting som ikke hever verdien nevneverdig. Jeg har selv erfaring fra delt eierskap og vet om flere som har det. Alle med erfaringer skyr delt eierskap som pesten. De to eierne, der den ene åpenbart har til hensikt å kjøpe ut den andre, har begge parter sterke incentiver til å manipulere både kostnadene og kjøpeprisen til sin fordel. Det kan føre til sterke spenninger mellom de to deleierne. Ekteskap som ryker, venner som skilles som uvenner, kausjonister/foreldre som hater sine barn/fraskriver dem arv etc. Det er en rent destruktiv oppskrift å dele eierskap på den måten.

Tenker du på kommunal boligbygging for salg? Ja, i teorien kan kommunen selge boliger i det åpne markedet, med en slik klausul. Men klausulen har noen uheldige bivirkninger. Boligene vil bli lite attraktive fordi folk ikke vil komme seg like mye opp i formue med en sånn klausul som med en bolig uten klausulen. Så dette vil tiltrekke den type boligeiere med dårlig råd, som også vil fortsette å ha dårlig råd i framtida fordi boligen stiger lite i verdi. Fattige forblir fattige for å si det sånn. Videre så vil en veriøkningsgaranti = KPI gjøre det totalt uinteressant å pusse opp disse boligene, utvide eller forbedre på noe vis. Det vil bli forfallsobjekter. Hvorfor bruke penger på oppussing når man uansett ikke får tilbake de pengene ved et salg? Igjen, dette vil tiltrekke en bestemt målgruppe: De som overhodet ikke har noen interesse av å forbedre boligen på noe vis. De som vil ha en prisgaranti selv om boligen forfaller eller til og med ramponeres. Dessverre så strander slike planøkonomiske forsøk på gjennomføringen. Idéen er god - men baserer seg på urealistiske forutsetninger om idealistiske beboere. Du har sikkert hørt at kommunisme er ideelt på papriet - men ikke fungerer i praksis? Forslaget om "tredje boligmarked" bærer mange ideologiske og praktiske likhetstrekk til det, bare i en annen skala og begrenset til boligmarkedet. Hvis man skal komme opp med noe som virker godt og uten bieffekter må det være markedsbasert. Folk må ha riktig motivasjon for å bo der og det må harmonere med resten av boligmarkedet. Ikke være en magnet på "feil folk". Som om ikke stigmaet rundt ghettoene i norske byer var stor nok fra før.

Det er de samme boligene. Ett og samme boligmarked. Boliger som kan selges, kjøpes, eies av kommune eller private, leies ut av kommune eller private. Videre: Folk sorteres ikke og låses ikke til "sektor". En trygdet kan fint veksle mellom kommunal bolig, privat bolig, leie eller eierskap akkurat som alle andre. Man setter ikke folk i bås "du får bare holde deg til dette markedet, men den andre personen får bare holde seg til et annet lukket marked" som om dette var gjensidig utelukkende medlemskap-klubber. Premisset er riktig. Både boligene og beboerne er markeder som flyter inn i hverandre. Senest i går var det en sak om kommunal vs privat drift av barnehager. Akkurat saken om barnehagedrift har kjent siden før 2010. Jeg kjenner godt til saken fordi jeg har selv engasjert meg og satt meg inn i hvordan det fungerer i min kommune og har sett i media at det fungerer akkurat på samme måte i andre kommuner. Jeg forstår incentivene til eierne, driftere, ledere og ansatte, psykologien bak hvorfor det er som det er. Dette med barnehagedrift er godt dokumentert både økonomisk, kvalitetsmessig og årsaksammenhengene. Årsaksammenhengene gjelder i like stor grad andre kommunale sektorer som har privat konkurranse. Skole, eldrehjem, leieboliger, spesialboliger, bygging av kommunale bygg, veibygging og renovasjon. Konsekvent: Kommunal styring medfører både dårligere kvalitet for brukerne og høyere kostnader for skattebetalerne. Jeg har har opparbeidet store mengder både belegg og empiri gjennom mange år. Nok til at det fortjener en helt egen tråd og kan diskuteres til evig tid framover. Temaet aktualiseres hyppig med stadig mer empiri og nye avsløringer som om det var en nasjonal turné. Men start med å lese saken i Nettavisen. Den er et lite stykke Norge, som har paralleller ut i hver krik og krok.

Ødelagte skruhull kan fikses ved å sprøyte inn trefarget fugemasse. For å holde formen på overflatene så kan du bruke skrutvinge med folie så ikke fugemassen fester seg til skrutvinga. Når fugemassen har størknet fjerner du skrutvinga og folien. Dette fungerer spesielt godt på laminat og sånt som går lett i oppløsning. __________ Ellers så kan du lime eller skru fast en kryssfinerplate over flisene, som så blir enkelt å skru fast vifta i. Velg en plate med samme tykkelse som filsene + filselimet. Sjekk at skruhullene på den nye ventilatoren treffer kryssfinerplata. Hvis ikke så kan du bli nødt til å lage nye skruhull i bakplata på ventilatoren.

Hvis du bor i by så finner du ofte pent brukte frittstående komfyrer for 500-1000 kr. Noen ganger gratis men da må du regne med å bære i trapper, vaske den grundig osv.

Vanlig glass og vindu-spray med glassklut er løsningen! Poleringsmiddel er en type slipemiddel som sliper glasset. Det skal du ikke gjøre for det har ingen effekt på herdet glass (som bord er laget av). Disse dyre rensemidlene fungerer ikke bedre enn vanlig glass og vindus-spray så styr unna det også. Vær nøye med at kluten er en glass-klut, ikke bare mikrofiber. Mikrofiber-kluter som ikke er glass-kluter loer og legger igjen massevis av støv så det kan gjøre vondt verre. Det samme gjelder tørkepapir, klipte t-skjorter osv. En annen ting som kan hjelpe er å fjerne støv fra lufta, for det er det støvet som legger seg på bordet. Støvsug og vask ofte nok, bruk godt filter i varmepumpa, sjekk og evt skift filter i ventilasjonsaggregatet osv. Hvis du har sentralstøvsuger så er det en stor fordel siden det fjerner mer finstøv enn det hepafilteret klarer. Finstøvet som ikke fanges av filteret blåses ut av huset med sentralstøvsuger. Ellers så er det jo sånn at støv blir ekstremt synlig når du har lav sol inn på et glassbord med ørlite støv og mørk bakgrunn. Hvert støvkorn vil lyse opp som en stjerne på himmelen. Gardiner kan motvirke litt av den effekten.

De fleste er vel enige i at polariseringen har vært økende både i USA og Europa de siste tiårene? Jeg vil anslå det minst polariserte tidspunktet var rundt 1990 da jernteppet falt. Så, hvis vi tar 1990 som utgangspunkt og er enige i at polariseringen har økt siden den gangen så kan vi forsøke å se litt på årsaker og hvilke teknologiske nyvinninger som har muliggjort økt polarisering. Jeg kan spoile først som sist at jeg føler politisk polarisering i stor grad har sitt utspring i USA. Nå skal jeg ikke frikjenne Sør-Afrika, Israel og Russland, men la oss holde logikken enkel, for det er lettere å formidle. USA har har et toparti-system, som i seg selv legger opp til splittelse. I tillegg har vi de to store mediekartellene som kriger om hvem som definerer og formidler sannhet. I tillegg har vi Internettets framvekst som gjør kommunikasjon, rykter, hatretorikk osv sprer seg med voldsom fart. Det gamle uttrykket "som ild i gress" er for lengst utdatert siden det nå går med lysets hastighet gjennom optiske fibere. Men et tomt internett a la 90-tallet er ikke nok. Polariseringen har først blitt systematisert når store konsern har tatt kontrollen over mediesfæren til folk på nettet. Facebook, X, Google osv. Det hjelper ikke akkurat på at disse er ufattelig mektige økonomisk og har politiske bindinger helt opp til presidentnivå. Jeg tror mye av løsningen ligger i å innføre dempende mekanismer som moderering, faktasjekk, identifisering og ansvarliggjøring av de som sprer ting på nett. Dvs. vi trenger mer håndheving og kontroll over de giftigste sprederne av falsk info på nett. Transparens og etterettelighet. Systemer som folk kan stole på. Mange myndigheter rundt i verden fortjener ikke en så stor tillit og mange store konsern fortjener det heller ikke. Vi trenger en av-kommersialisering, demokratisering av nettet og hyppige faktakontroller.

Det må ikke være sånn. Det er sånn fordi Oslo kommune sparer seg til fant på å ikke bygge ut t-banen langt nok. Det gir press på veinettet både der det bygges og hele veien inn i og gjennom Oslo. Det koster sikkert det mangedobbelte. I byer med godt og fungerende t-bane nett (f.eks London) så trenger man ikke tenke på bil.

Takk for link og sitat om TG2. Men jeg må korrigere på "kravet" om fast tilkobling. Det finnes ikke noe sånt krav ettersom det fortsatt er lov til å koble til med støpsel. Man må bare bruke riktig støpsel (CEE-type blå eller rød med runde stifter). Fast tilkobling er altså fortsatt valgfritt. Elektrikerne syter ofte om at CEE-støpsel er er så stygt for å selge inn fast tilkobling i stedet for. Fast tilkobling krever elektriker hver gang man skal skifte berederen i framtida. CEE-støpsel krever ikke elektriker så der sparer man seg fort en tusenlapp eller mer per gang. Nå varer riktignok en bereder lenge og mange driter i hva neste eier får av ekstra utgifter men jeg synes det er verdt å nevne likevel.

Enig i det @SpecialForce. Denne tråden har for min del avdekket et hull i de fleste online husleiekontrakter. Man bør skrive i fritekstfeltet at strømabonnement viderefaktureres. Man bør vel også skrive noe om valg av leverandør og støtteordning. F.eks "huseier velger leverandør og støtteordning etter eget skjønn" eller "Strømavtale X og støtteordning Y gjelder i dette leieobjektet" Hvis man ikke vil viderefakturere så bør det stå "Strømabonnement er påkrevd og må tegnes samme dag som kontrakten underskrives"

Alt utenom det du dyrker i din egen kjøkkenhage for hobby er industriell mat. Det kan da ikke være så ille at alle som ikke har kjøkkenhage spiser 100% negativ mat bare fordi den er produsert av matindustrien? @Mr.M Det står torsk på pakken og da er den godkjent fra meg! Torsk betyr mest sannsynlig fisket i Norske farvann og produsert i Norge under våre lover og regler. Det stoler jeg på. Men ja, makaroniene er ultraprosessert: presset hvetedeig gjennom en dyse og kappet i små rørdeler = ultraprosessering. Jeg tror ikke du skal ta det så tungt. God middag!

Pølser (god sort) og hjemmelaget mandelpotetstappe. Litt grønt på siden.

@engavif Bildet er fra en video fra et innslag hos Jake Broe. Kilden er Special Kherson Cat på X. Videoen er postet 10.36 i går søndag 5.10.2025. Årstiden i videoen stemmer godt med datoen så det er lite å si på det. Special Kherson cat har fortjent stadig økende troverdighet gjennom små rapportasjer gjennom 3,5 år med krig. Jeg klarer ikke å lese skiltet, bare "Lada 112" og litt av regnr på bilen. Gi beskjed hvis du klarer å tyde noe av skiltet så kan vi sikkert finne stedet.

"Vanlige russere merker ikke noe særlig til krigen" "Det er fortsatt mat i butikken og ting går fortsatt rundt" 🤣

Jeg prøver å kutte i kjøttforbruket av mange grunner. Pris er bare en av de tingene jeg bruker for å holde kontroll på kjøttforbruket. Jeg har laget meg en pris-cap på 50 kr for kjøttdeig og 60 kr for karbonadedeig. Jeg har til dags dato ennå ikke betalt mer for en 400g pakke. Planen er at når prisstigning tar prisene permanent forbi dette så slutter jeg med kjøttdeig og karbonadedeig. Laks prøver jeg å fiske selv. Hittil har jeg nok brukt over 200 kr pr kg laks, i form av fiskeutstyr men det er mye morsommere å bruke penger på utstyr og opplevelser enn å handle ferdig vare i butikken. Jeg har bare rundt 10 kg igjen i fryseren nå så det minker jevnt og trutt. Rundt nyttår må jeg nok over på torsken jeg også har.