Simen1

Billig strøm i Sør-Norge på dagtid både i dag og i mårra. Lørdag: Søndag:

Er det ikke godt å føle at man får noe igjen for service-pengene? Detaljkunnskap om en rekke mekaniske delers sammenheng, reparasjon av fysiske deler, sjekk av slitasje osv. Bestiller man service på elbilen får man vel bare ny spylervæske og kupefilter?

Hvis drepte + skadde = 1 080 000, slik Ukraina oppgir så er det 860 000 skadde. Det gir 3,9 skadde per drept. Ja, det høres sånn ca riktig ut. De døde er en liten engangskostnad (en sekk poteter og et byggesett fra IKEA..), men de skadde kommer til å bli en stor kostnad for Russland. Mange av de med livsvarige skader. Mange av de som faller utenfor både kategorien drept og skadet, kan ha store psykiske traumer som gjør at de ikke vil fungere normalt i samfunnet igjen. Russland kommer til å slite med overlevere i minst to generasjoner framover. Jeg har veldig liten tro på at de får den hjelpen de trenger for normalisering. 860 000 + kanskje 800 000 fysisk uskadde overlevere med mentale problemer. Russland kommer til å slite hardt og lenge. Putin bryr seg ikke.

Her ble det fredagstaco. Hadde på forhånd tenkt til å ta bilde av det, men det kom jeg på igjen når jeg var mett..

@Jotun Beklager at jeg ikke husket hvilket prisområde du hørte til. Du har sikkert nevnt det før, men det er mange deltakere her og jeg går ikke rundt og husker hvem som hører til hvilket område. @Zeph Oversiktlig og fint! Jeg legger merke til at du har klart å holde deg snittprisen på fakturaene konsekvent lavere enn snittprisen for området. Skyldes det at du har forbrukt mer på billige tidspunkt enn på dyre? Eller er det strømstøtten som gjør det? Hvis du mottar strømstøtte så burde du egentlig sammenligne din pris med områdepris inkludert strømstøtten. Denne siden har det for månedene januar-august.

Tja, det er jo deler av skattesystemet vi har nå som er formet sånn for bestemte formål. F.eks bunnfradraget. Det vil man jo ikke få hvis man bare skatter varekjøp. En annen ting er at Norge ville blitt et skatteparadis for aksjonærer og skipping. De kan jo bo i andre land og ikke skatte noe som helst, fordi de ikke kjøper noe som helst i Norge. En tredje ting er omfordelingen som formueskatten gir. En som tjener 10 mill bruker jo egentlig ikke så mye mer varer enn en som tjener 1 mill. Forskjellen ligger mer i at den som tjener 10 mill vil sitte igjen med mye penger å re-investere i f.eks eiendom, aksjer eller lignende. En fjerde ting er at babyer som blir født vil få svært ulike kår. De som fødes inn i en fattig familie vil lide i oppveksten og livet på grunn av det. En som fødes i en rik familie vil leve fett og ennå fetere når det blir arv. Etter noen generasjoner vil Norge ha opparbeidet en overklasse som er født med gullskje i munnen og aldri har løftet en finger. Nå har jeg ikke en gang nevnt ting som skjer med svært ulik skattepolitikk på hver side av grensa. Bare for å ta de første eksemplene som faller meg inn. Poenget mitt er at jeg mener vi bør beholde et mangfoldig skattesystem. Å flytte all beskatning over til mva ville gjort svært mye ugreit og sannsynligvis ført til at statens totale skatteinntekter stuper, så vi måtte kuttet massivt i velferd og offentlige oppgaver.

Hvorfor? Hvilke virkninger tror du det vil gi? F.eks på bensin, dagligvarer og klær fra butikker nært grensa? Hva tror du det vil gjøre med boligprisene på henholdsvis norsk og svensk side av grensa? Og arbeidsplassene? Hvilke virkninger vil det gi på formue-fordelingen i landet? Aksjonærer internasjonalt? Flaggstat for skipsnæringen? Smugling av varer? Utdyp!

Det er flere grunner til det: - Det blir en kaotisk mva-lov om hva som skal ha hvilke satser - mva-loven må endres hyppig: hver gang noen vil sette i gang et eller annet tiltak for å påvirke handlevaner etc. - Kostnaden føres ikke noe sted. Den blir en ikke-inntekt som bare svever bort og ingen holder styr på hvor mye slike politiske tiltak egentlig koster. Da vet man heller ikke om det er verdt prisen i form av måloppnåelse. - Det er ryddigere å ha en utrolig enkel mva-lov sånn at alt av regnskapsprogrammer og alt annet bare har én sats å forholde seg til. - Subsidie-tiltak, geografisk eller etter varetype, bør være en egen post i statsbudsjettet sånn at kostnaden blir synlig og kan vurderes ut fra måloppnåelse. - Spesielt i forbindelse med kollektivtransport og offentlige kulturtilbud som teater: Det er jo mye enklere å bare sette prisen til et annet nivå og kjøre standard mva-sats på det man selger. Da ser det mye ryddigere ut og man slipper en komplisert mva-lov med ørten satser og definisjoner av varegrupper som er innenfor hver av satsene. - Hvis mva blir en variabel som lovgiverne setter etter fingeren i været metoden, etter hvilken vei den politiske vindene blåser et år, og ministere som skal presse gjennom sine personlige hjertesaker så blir det etter hvert et sabla kaos av mva-satser og fritak. - Ulike satser gir markedsvridning. Markedsvridning er i utgangspunktet negativt. Både fordi det gjør markedet delvis dysfunksjonelt. F.eks sånn at enkelte varegrupper lokker folk til harryhandling mens andre varegrupper ikke gjør det. - Uheldige bivirkninger. F.eks at yrkesgrupper med full mva blir skadelidende uten at det var intensjonen. Noe som kan utløse nye tiltak for å motvirke den virkningen man skapte først. Dette kan balle på seg videre. F.eks når vi snakker om sunne versus usunne matvarer. Er det f.eks nøkkelhull-merket som skal avgjøre om en matvare er sunn eller ei? Og skal få mva eller ei? I så fall kan man bli oppfordret til å kjøpe Grandiosa framfor frukt fordi noe frukt er ikke nøkkelhullmerket, mens Grandiosa er det. Det kan være det, men subsidiering av f.eks bestemte distrikt kan også gjøres på andre måter. Bare for å nevne noen: Gratis barnehage (for å ikke miste barnefamilier ut derfra), rask nedskriving av studielån (for å lokke unge nyutdannede til et sted), ekstra lokalt lønnstillegg (slik de har i Oslo og Finnmark for å lokke flere leger dit), andre rabatter på statlige og kommunale avgifter, skatter eller andre tiltak for å opprettholde eller øke befolkningen i strategisk viktige områder som ellers sliter med fraflytting. I det hele tatt veldig mange måter å gjøre det på.

https://www.nrk.no/nyheter/drept-gissel-funnet--1.17547313

Det laveste tallet er elavgiften. Den betales av både bedrifter, mva-pliktige og de med mva-fritak. Mva er en statlig avgift som kommer på toppen for mange, men ikke alle, kunder. Til sammen utgjør elavgift + mva 21,16 øre/kWh. Det jeg leser ut av dette er at du betaler både elavgift og mva. ______________________ Når vi først er inne på det, så startet jeg en tråd og avstemning om mva. Hva man synes om 25%-satsen, distriktsbaserte fritak, reduserte satser for visse varegrupper, andre måter å subsidiere f.eks varer på osv. Markedsvridende effekter og alternativer til variert mva.

Jeg er helt uenig. Den russiske økonomien sliter og vanlige folk (bileiere og alle som bruker taxi, buss etc) merker dette nå som det er enorme køer for å skaffe bensin. Det merkes også på pensjoner som ikke øker selv om alle varer og tjenester blir dyrere pga inflasjon. Denne virkningen vil bare øke. Å ta tilbake areal koster veldig mange liv. Sånn militærteknisk regner man gjerne 3 ganger høyere tap for en angripende styrke som tar seg framover enn for en forsvarende styrke som trekker seg bakover. Ukraina har ikke nok menn til å sløse med soldatliv på den måten. De er helt avhengig av at russerne taper sine soldater med 3:1 tapsrate eller bedre. Altså at russerne er på frammarsj. Frammarsjen er så treg at det ikke har betydning for utfallet av krigen. NATO bør ikke intervenere med styrker, for det gir Putin et påskudd for å åpne en ny front mot NATO, som nasjonalpolitisk avledningsmanøver fra den katastrofalt elendige invasjonen av Ukraina. NATO bør egentlig ikke gjøre så mye ut over å bidra med etterretning og politisk støtte. Våpen bør fortsatt leveres av enkeltland (ikke i NATO-regi).

Det samme gjelder distrikts-subsidiering. Mva-fritak på strøm er én måte å gjøre det på. Det går fint an å gi samme beløp i distriktsstøtte på andre måter som kanskje treffer bedre. F.eks i form av lavere inntektskatt (personrettet), bedriftsskatter eller mer indirekte i form av økte overføringer til distriktskommuner sånn at de kan opprettholde et bedre tilbud til innbyggerne. Det er mange måter å gjøre dette på. Måter som er ekvivalente i totalsum til et distrikt.

I dag er det akkurat samme mva på alle matvarer uansett sunnhet eller usunnhet. Differensiert mva brukes ikke i dag for å fremme ønsket kosthold. Det du sier om sukker har vi en helt annen avgift for, sukkeravgiften. Den har den effekten du er ute etter: redusere forbruket av sukker. Det er sikkert mulig med flere slike helserelaterte avgifter for å fremme et sunt kosthold. Jeg vet ikke hvor mye staten tar inn i sukkeravgift årlig, men de har i hvert fall et helt konkret tall på det. En egen post på statens inntektsside. Når det gjelder kollektivtransport så er det jo sterkt subsidiert allerede før mva-reduksjonen. Om de subsidierer en ordinær billett med f.eks 20 kroner i direkte driftssubsidier + 5 kroner i mva-reduksjon eller om de endrer balansen til 25 kr i direkte driftssubsidier + 0 kr i mva-reduksjon så resulterer begge variantene i samme totalpris på billettene. Siden dette er ekvivalent så mener jeg det er hipp som happ for sluttbrukeren hvordan dette gjøres. Det er her jeg foretrekker sistnevnte metode.

Nytt småkraftverk i NO4 åpner i dag (Pluss-artikkel i Nordlys). Forventet årsproduksjon på 12 GWh. Ikke rare greiene, men alle bekker små.. Investeringsbeslutningen ble nok gjort for flere år siden med helt andre priser og byggingen har ikke blitt stoppet på grunn av lave priser de siste ~8 månedene. De regner nok med en normalisering av prisene etter hvert. Siden det er pluss-artikkel får dere en smakebit her:

En merverdiavgift - diskusjon Jeg har levd noen år og sett at mva har gått fra en fast avgift - uansett vare - til å bli et politisk verktøy til å redusere sluttprisen på kulturaktiviteter, kollektivtransport og mat. Mva-fritak brukes også som distriktspolitisk tiltak for enkelte varetyper i enkelte deler av landet. Hva gjør dette med konkurransen? Gir det mer rettferdighet eller blir det uheldig markedsvridning? F.eks at teaterbilletter subsidieres og fremmes på bekostning av andre typer show. Eller at kollektivtransporten subsidieres på bekostning av både sykling (sykkel har full mva) og biler (som også betaler full mva). Er det greit at for eksempel babyolje har 25% mva i dagligvarehandelen mens soyaolje har 15%? Eller at pølse i brød på bensinstasjonen har 25% mva, mens kjøper man pølse og brød separat i butikken så er det 15% mva. Personlig mener jeg staten roter seg borti en gordisk knute av markedsvridning, som enten har en rekke bieffekter som er vanskelig å argumentere for eller så blir det en evig jakt på å "brannslukke" de uønskede bivirkningene med atter flere markedsvridende mottiltak som er spesifikt rettet mot hver bivirkning, som i sin tur gir følge-bivirkninger. En annen side av dette er hvordan denne selektive statlige skattereduksjonen eller skattefritaket (henholdsvis mva-reduksjon eller mva-fritak) føres i statsbudsjettet. Så vidt jeg vet føres ikke ikke-mva noe sted. Det finnes ingen poster i statsbudsjettet der det står f.eks "Kinobilletter indirekte subsidier x millioner kroner i 2025". Det vil si at vi får ikke vite hva disse subsidiene koster i tapt skatt. Ikke at det er helt enkelt heller siden antall solgte billetter påvirkes nok av sluttprisen. Redusert mva-sats på mat kan f.eks gi den effekten at vi kjøper mer eller dyrere typer mat, eller harryhandler mindre. Har Norge oversikt over hvor mye skatteinntekter som tapes på mva-reduksjoner og fritak? Og det er jo ikke sånn at statens utgifter blir påvirket av disse reduksjonene. Så det staten taper på ett sted blir antagelig tatt igjen på andre steder. Hva synes dere om variable mva-satser for å heve fram visse varetyper på bekostning av andre? Og som distriktspolitisk virkemiddel? Hvilke andre måter kunne vi subsidiert varer mer målrettet, frammet distriktspolitikk osv? Burde mva-satsen være den samme på alt, og så fører vi subsidier som egne poster f.eks på utvalgte varegrupper?

Hackere skal ha tatt over russiske TV-kanaler og sendt videoer av angrep på raffinerier og gjort Putin til latter. Visstnok hele 116 tv-kanaler, men et skuffende lavt seertall på bare 50 000. https://www.dagbladet.no/video/skal-ha-hacket-russisk-tv/XX49kxag

Ingen påslag? Hvor mye betaler du i nettleie? Prøver bare å resonnere meg tilbake til hva strømmen koster.. Hvor mange kWh bruker du til den prisen?

Jeg skjønner ikke helt. Hvorfor skal man ikke skyte ned fiendtlige nasjoners militære fly over Tyskland? Til og med mannskapsløse? Skjønner det kan være vanskelig å klarere et område for nedfall sånn på sparket, men det finnes jo anti-drone-droner med nett og fallskjerm for å bringe fiendtlige droner ned på en trygg måte. Ikke bare for å verne folk på bakken men også for å gjøre etterretning på det utstyret som tas ned.

Hvor effektiv "sanksjon" er egentlig det å selge oljefondet ut av Caterpillar? Det betyr jo bare at den aksjeposten får en annen eier og selskapet fortsetter jo helt ufortrødent som før. Videre så vil salget innebære at vår fot i selskapet i form av en stor aksjepost forsvinner. Vår tyngde innad i selskapet forsvinner. De nye eierne vil sannsynligvis stille langt færre vanskelige spørsmål til ledelsen om operasjonene i Israel og Gaza enn Oljefondet. Så vi mister vårt bidra til å styre Caterpillar inn på et annet spor. Så for meg så virker det mer som et politisk sirkus enn noe med reell effekt. Mulig det er noe jeg overser, så jeg gir ordet videre og håper noen klarer å forklare meg hva det kan være.

Jeg også. Jeg plukket ut fire steder, Stavanger, Mandal, Porsgrunn og Bykle for å få god spredning på hvor jeg henter inn nedbørsdata. Disse stedene har hatt 475mm nedbør i gjennomsnitt så langt januar-juli i følge yr sin historikk-tabell. I følge NVE har det vært et nyttbart tilsig i NO2 på 25892 GWh så langt i år (januar-august). Så sånn serviettkalkulasjon så gir 1 mm nedbør ca 55 GWh. I følge Windy er oransje ca gjennomsnittlig farge for NO2 de neste 8 dagene og det kan leses av på skalaen som ca 100mm nedbør. Så i løpet av de neste 8 dagene kan vi estimere ganske omtrentlig 55*100 = 5,5 TWh nyttbart tilsig i NO2. Er Nordpool nede for øyeblikket? Jeg tenkte jeg skulle regne på hvor mye NO2 har produsert, importert og eksportert de foregående 8 dagene for å få sammenligne med de 5,5 TWh.