NULL

.

Kostpenger muligens? Hvis du ser på prisen hos barnehagen, står vel dette spesifisert?

Jeg var gjennom hele Korona-perioden med hjemmekontor/hjemmeskole på trådløst bredbånd (100 Mbps, familie på fem med tre tenåringer). Ikke et problem i praksis at alle satt på Teams/Zoom o.l. i parallell, eller at noen omså streamet og gjorde andre ting samtidig. Stabiliteten var det heller ikke noe å utsette på. Dette da trådløst bredbånd fra Telenor. Men latencymessig i forhold til spill, spesielt kombinert med annen bruk, var det ikke helt optimalt.

Hvilken mesh-løsning har du? Hvilken bredbåndshastighet har du per i dag? Hva er bruksområdene? Trådløst bredbånd vil for en del fungere like greit som fiber, mens for andre blir det merkbare forskjeller - bl.a. pga. potensielt litt mer varierende tjenestekvalitet, høyere forsinkelser o.l. Slik sett er "hastighet" litt forskjellige ting - en ting er ren båndbredde, men for en del bruksområder er "hastighet" knyttet til forsinkelser viktigere enn "høy båndbredde". Så vidt jeg har forstått fra andre tråder her inne, har Telia i hvert fall tidligere basert på seg på bruk av VLAN mellom antenne/modem for trådløst bredbånd og deres ruter. Det kan gjøre bruk av eget hjemmenettsutstyr mer komplisert. Man kan også være at mesh-løsningen din støtter å bli satt opp i aksesspunktmodus, slik at det bør fungere greit bak Telia sin ruter.

Gipsplateanker kan være løsninger hvis du skal henge noe på gipsvegg. Eks: https://www.clasohlson.com/no/Hulromsanker-M5-enkel/p/40-9225-3 Les instruksene nøye for hvordan slike skal brukes.

Enig. Og man bør tenke seg om før man åpner en slik dør, der enkelte i borettslaget ikke skal betale for ting som tidligere har vært i fellesavtaler.

Dette undergraver modellen rundt borettslag. Så kan man dra dette ut i en rekke retninger - f.eks. at de som ikke bruker parkeringsplassen ikke skal bidra til brøytingen, de som ikke har barn ikke skal betale for vedlikehold av lekeplassen, en del er ikke hjemme så mye osv. Riktige her blir da også å fortelle potensielle leverandører om at man evt. ønsker priser der ikke alle kundene skal ha tjeneste. Da blir prisen litt høyere for de andre, og potensielt kan det også skape utfordringer hvis f.eks. nett skal oppgraderes og det ikke blir gjort for leiligheter der det ikke er aktive abo (husk, det er gjerne borettslaget som eier nettet etter at bindingstid hos leverandør som installerte nettet har gått ut).

Virker litt pussig - er planen her at de ikke har tenkt å ha internett? Jeg kan forstå at en del mener at ikke alle skal trenge å betale for TV, da det er en del som TV ikke er interessant for. Jeg vil imidlertid anta at de fleste vil ha internett. BB-leverandørene har gjerne avtaler der ikke hver beboer ikke trenger å ha TV, men f.eks. i stedet kan velge raskere internett eller betale ekstra for for TV. Internett via fellesavtale er gjerne mye billigere enn individuelle abonnement som f.eks. eneboliger må betale for.

Skal jeg se på situasjonen når jeg kjøpte huset jeg bor i nå, skulle jeg absolutt ha hatt et slikt krav. Det at det hadde bodd en eltaksmann i huset gjorde jo at jeg feilaktig trodde at ting skulle være på stell, og det ble ganske så dyrt. Nå var eltakstmannen død, så huset ble kjøpt av enken. Hun hadde nok ikke innsikt og solgte i "god tro" og skjulte nok ikke noe, mens summene her var heller ikke store nok til at det kunne tas på eierskifteforsikringen. "Skomakerens barn" og "drypper hos rørleggeren" var nok beskrivelser som kunne brukes om opplegget her.

Det de altså krever er at det skal inn en "eltaksmann". Spørsmålet er jo om ikke evt. elsjekk fra elektriker burde holde.... Kjøper mener dere skal betale dette, eller tar han selv regningen?

Og i prinsippet kan du ha kablede AP-er og fortsatt ha "mesh". Nå er noe av det "mesh" gir sammenlignet med selvstendige AP-er logikk som client steering, i stedet for at bare klienten på egenhånd skal gjøre valg for hvor den skal være tilkoblet. For min egen del er det en blanding av kablede mesh aksesspunkt og med trådløst backhaul. For WiFi-ytelse er "godt nok nok" - det jeg har som krever "maks" ytelse kablet. Bruker WiFi 6E også, så ekstra båndbredde tilgjengelig for enhetene jeg har som støtter det.

OK, ble omtalt som en switch av OP.

OC200 er bare en kontroller, og ikke en ruter? Tenker du å kjøre dette bare for wifi-delen, eller hva tenker du å ha som ruter?

Relevant i denne sammenhengen: https://nkom.no/internett/nettnoytralitet/nettnoytralitet-og-ipv6

I borettslag o.l. er det gjerne inkludert.

AX200 er PCIe, og skulle da kunne byttes med AX210 - så lenge ikke PC-en har noe begrensning for kort som godtas...

Ikke når du vet hvilket kort du har i dag. Men om M.2-kortplassen støtter PCIe i tillegg til CNVio2, kan kanskje komme fram av noen spesifikasjoner eller ved å spørre i kanskje mer Acer- eller laptop-relaterte forum. Men siden kortet du har i dag er CNVio2 (altså AX201), skulle det være pussig om ikke f.eks. AX211 fungerte (men altså ikke sikkert at AX210 fungerer, hvis kortplassen ikke støtter PCIe). Spesifikasjoner på forskjellige Intel WiFi-kort: https://ark.intel.com/content/www/us/en/ark/products/series/59485/wireless.html Ser man på drivernedlastingssiden - https://www.acer.com/no-no/support/product-support/A515-55 - listes flere WiFi-kort. Så vidt meg bekjent, er det kun Intel som lager CNVio2-kort. Med mindre det ikke er modellvarianter her med et annet hovedkort, skulle det at wifi-driver for Atheros og Mediatek (MTK) også er tilgjengelig, tilsi at det er modeller av maskinen med M.2 PCIe-kort. Foreløpig er alle Intels WiFi 7-kort PCIe-baserte.

Tenker man kan sjekke litt når det gjelder Acer generelt, og om det er vanlig at de har modeller der de har en whitelist av kort som kan brukes. Når det gjelder HP, varierer det imidlertid en god del - på noen modeller er det, på andre ikke. Så jeg har blant annet et par maskiner med 8.gen Core der jeg uten problemer kunne bytte kortet (her er hhv. Intel AX200 og AX210 satt inn i to forskjellige modeller). Kom ellers over et mPCI-kort WiFi 6E-kort på Aliexpress. Vanlige er jo at slike kort mer M.2. Så planen her er å få kortet inn i en 12 år gammel PC som ikke har M.2-kortplass. Egentlig litt spent på om kortet overhode fungerer, eller om det er en form for "fake".

6GHz-versjonen av AX201 er AX211. Kortene som slutter på 1 er litt spesielle, med at de baserer seg på at deler av wifi-logikken ligger i Intels brikkesett. Spørsmålet da er evt. om kortplassen her også er en generell M2-kort-kortplass - ikke bare formfaktormessig, men funksjonelt (altså at kortplassen også er PCIe, og ikke bare CNVio2 - som er betegnelsen på teknologien for disse kortene). Potensielt er det da AX211 du trenger i stedet for AX210. Men litt usikker på detaljene rundt dette. Et AX211-kort skulle jo ellers egentlig være rimeligere enn et AX210 (i hvert fall rent produksjonsmessig, men ikke sjekket retailprisene). En vurdering vil jo ellers være om det kan være hensiktsmessig å gå for Intels WiFi 7-kort, som da også vil være WiFi 6E-kompatibelt. Bemerk at en del bærbare PCer ikke lar en skifte WiFi-kort. I hvert fall ikke uten modifisering av BIOS. Hvordan det er med denne aktuelle modellen vet jeg ikke, men en tips vil jo være å sjekke om andre har byttet WiFi-kort. Har et par Lenovoer der jeg har måtte brukt en modifisert BIOS-fil for at nyere WiFi-kort skal være "whitelista". Også opplevd dette på flere modeller fra HP. Er nødvendigvis ikke bare bare å få antennene festet til slike kort. Disse nye kortene har en veldig liten connector. Noen ganger har det tatt meg to sekunder. Andre ganger har jeg slitt som f....

Ah, ok - ser ut som de har "Smart WiFi Ruter C1" og "Smart WiFi Ruter F1", som er altså to helt forskjellige produkter med et nok så likt navn. Vet ikke noe hvordan denne settes i bridge mode, men har vel vært problemer å få til med tidligere modeller også så vidt jeg har forstått, og en del kunder har klart å få seg et rent Docsis-modem fra Telia når de har maset litt.

Er ikke dette en ren "ethernet-ruter", hvor det i front ellers vil være et separat modem i en eller annen form? Hva er hensikten da med bridge mode fra en ethernet-WAN-port til en LAN-port? Er det ikke bare å fjerne ruteren for å oppnå det samme?

Sjekk også en del av URL-parameterene man kan bruke, om du ikke har sett dem allerede. Bl.a. for å kjøre tester over lengre tid.

OpenSpeedTest er egentlig veldig kjekt til dette, da enhver enhet med en browser kan testes mot. Kan da installeres både under Windows og MacOs, eller kjøres fra en webserver på en Linux-maskin eller som en Docker-kontainer. Kjører det selv på NAS via Docker. Skal man teste over 1Gbps trenger man naturligvis at enheten er koblet med ethernet raskere enn 2,5Gbps til ruter.

I utgangspunktet kan man vel si at Jensen Omni vel ikke er en løsning som er å anbefale.... Hvilket system hadde dere tidligere fra TP-Link, og hva var årsaken til at dere byttet fra dette til Jensen? Hvilken Zyxel-ruter er det dere har? Kan du si noe om husets konstruksjon? Størrelse, spesielle elementer - eks. type bygningsmaterialer, som skulle tilsi at wifi kan være ekstra utfordrende? Er det lagt opp kablet nett til deler av huset?

Jeg ser helt klart positivt på det. Utfordringen er bare at hvis du skal legge ett strekk, utløser det krav om veldig mange flere. Med tanke på kost for utbyggere, kan det for føre til at de velger NEK700-opsjonen om at "alt skal være trådløst, så ingen strekk".