NULL

Nå er det sjeldent at borettslag selv betaler for etableringen av fiber. Dette gjøres av bredbåndsselskapene. Tror det skal være vanskelig å finne et borettslag som ikke har fiber/hybridfiber installert. Reguleringen av borettslag knyttet til elbil, er jo ellers slik at borettslaget for må gjøre det. Uavhengig om det er "på landet" eller ikke. Og selv borte fra byene, begynner det etter hvert å bli en de elbiler.

Kan ligge en nedbetalingsløsning for installasjon/anlegget i prisen. Ville sagt at det likevel mer mer praktisk å betale 5kr/kwt hjemme enn å måtte lade på ladestasjon til omtrent samme pris.

Et generelt problem er at man ikke kan forvente at folk har "normalt vett i knollen". Derfor ender man også opp med en del reguleringer.

Flere hundre tusen per plass, vil jeg anta mer er ekstremtilfellene enn det vanlige. F.eks. det man ender opp med å måtte gjøre store kapasitetsutvidelser. Nødvendigvis er ikke slikt noe som nødvendigvis er en utfordring for bare eldre borettslag, men der det i utgangspunktet kan være lite kapasitet i området og borettslager trigger nye behov. Fakturering er nødvendigvis ikke enkelt, og for borettslaget ønsker man også minst mulig administrasjon på egenhånd - elelr ansvar for å drifte en anlegg, svare opp spørsmål osv.

Fordelen med høy ladekapasitet er flere. F.eks: - Kunne lade effektivt når prisene er lave - Kunne lade effektivt i perioder der man ikke har annen last, med tanke på effekttrinn knyttet til nettleie - Kunne lade og få en viss kapasitet raskere hvis bilen har vært kjørt bortimot tom, og man trenger å kjøre - Kunne lade effektivt når man eventuelt har flere elbiler og en enkelt lader - Kunne lade effektivt i kaldt vær, der man ellers ville brukt en god del av kapasiteten til en 8-10A nødlader for evt. bare holde varme i batteriet. Selv om man har en god teknisk installasjon, kan man også se på det som en "trygghet" å nødvendvis trenger å ligge på 100% av mulig kapasitet på denne. For min egen del, er lading satt til maks 25A. I praksis blir det gjerne også mindre i en del tilfeller, ettersom jeg har satt opp at jeg i sommermånedene ikke skal ha et forbruk som overstiger 10kWt, mens jeg i vintermånedene begrenser til 15kWt med tanke på effekttrinn. Kjenner selv et par stykker som i utgangspunktet ladet bare med nødlader, men som "fikk seg en advarsel" da det hos den ene ble smeltet kontakt der laderen var koblet, mens den andre fikk en smeltet kontakt et annet sted, ettersom kabelstrekket til garasjen også gikk innom en stikkkontakt og koblingsboks inne i boligen (trolig et resultat av lysbue for lederne med tilførsel til kontakten som smeltet).

Risikoen man ser på her er ikke at elbilen i seg selv tar fyr, men bygningsmasse ellers som et resultat av det elektriske anlegget. Om det skulle ta fyr i selve bilen, vil jo dette være helt uavhengig av kravene til teknisk anlegg (med mindre ikke at brannen i bilen blir et resultat av at noe annet har tatt fyr først).

Installasjoner i borettslag vil svært ofte være lastbalanserte, noe som blir en nødvendighet med tanke på total strømkapasitet. Hvis alle her skulels styre på for egenhånd, kan det fort bli en kapasitetsproblem - som også kan gå ut over ikke bare elbillading, evt. bety store kostnader knyttet til økt kapasitet inn til borettslaget. Dette i tillegg at det kan være ekstra viktig å ivareta sikkerhet i fellesgarasjer o.l. Og man trenger en løsning for at de som bruker strømmen, betaler for sitt forbruk.

Egentlig kan det jo kanskje virke som ruteren har omstartet av seg selv da. Det som er interessant er jo logg fra perioden før den omstartet...

Hadde du problemer i perioden som loggen viser? Er dette i praksis rett log fra oppstart og noen få minutter videre?

Hvorfor maks 10A-kurs, eller mener man her maks 10A lading? Å peke på 10A-kurs her vil jo kunne gi en negativ effekt, ettersom det da vil være lavere krav til materiellet i kjeden. Bl.a. med tanke på tykkere tverrsnitt på kabel og høyere krav til kontakten i seg selv (selv om det meste er begregnet for 16A selv om det brukes på en 10A-kurs), så skulle man tro at det var tryggere å lade på en 16A-kurs enn 10A med en lader som maks trekker 10A.

Helt klart et en god mitigering hvis man skal lade via nødlader. En del av laderne som har blitt levert de siste årene sammen med noen biler, har 8A som maks. Om ikke innstillingen kan gjøre så selve nødladeren, kan man stille maks ladeeffekt på en del biler.

Nei, det er ikke bare støpselet. Det kan også være koblinger på veien som ikker så god som de burde være i en del tilfelller. Så er kan man da si at det trolig er tryggere hvis støpselet er på et strekk hvor strekket ikke er en kjede av flere koblinger/kontakter i kjede.

De tar for seg et vidt spenn i alder og stiller nødvendigvis ikke de store volumkravene i undersøkelsen når de fortsatt har Saab med i listen. Så man ser dette også da over en del år, og hadde en produsent rustproblemer for 15 år siden, vil de jo trolig være med i undersøkelsen her så vidt jeg forstår. Det er også forskjeller mellom bilmerker på litt generelt grunnlag hvor lang de kjøres og hvordan de vedlikeholdes. "Rimelige bruksbiler" vil her typisk ikke bli vedlikehold like godt. Mener å huske fra tidligere TUV-statistikker at Skoda Octaiva og Superb hadde ganske høy kilometerstand - altså i snitt ar det biler som ble brukt betydelig mer. Lurer på her om snittet gjerne ikke var det dobbelte av f.eks. en del modeller vi her til ldnsa i hvert fall hadde funnet det normalt å sammenligne med. VW lå også høyt her, mens en del av de asiatiske merkene i snitt kanskje bare hadde halve kjørelengden selv for deres litt større modeller. En bil som brukes mer, får mer slitasje... VAG har hatt en periode hvor det var totalt katastrofe når det gjelder kvalitet mtp rust. Her virker det som Mazda hadde solgt et restparti metall, så VAG overtok stafettpinnen. Men som man er inne på her, det er vanskelig å si noe om hvilke forbedringer det evt. er gjort for nyere biler.

hm. Snodig hvis slikt er oppgitt. For 2,5 bar er direkte konvertert i overkant av 36 psi. Hvis du i tillegg har fylt mens det var ganske varmt, vil trykket falle noe i lavere temperaturer.

5G øker båndbredden gjennom mer effektiv modulering. Derfor tas 5G også i bruk på lavere frekvenser som tidligere har vært brukt til 4G. Å ta i bruk nye frekvensbånd på høyere frekvens gir i tillegg et overordnet kapasitetselement, Men ja, også for eksempelvis n35 vil det kreve flere basestasjoner for å gi samme "dekning" som på lavere frekvenser. Hvorvidt mmWave blir utbredt eller ikke kan også henge litt sammen med hvilken infrastruktur som finnes fra før. F.eks. i en del sentrumsnære områder hvor det ikke er bygget ut så mye fiber i en del byer/land (nødvendigvis ikke Norge...), så kan mmWave være interessant. Det er mange steder man først nå begynner å prate om å kvitte seg med DSL en gang. Til en viss grad trenger man fiber, men nødvendigvis ikke til hver basestasjon. Med mye båndbredde her tilgjengelig på de høye krevensene, kan det også være at man bruker samme frekvens til en viss grad som backhaul (der basestasjonen strengt tatt blir som en repeater) eller at man tar deler av frekvensen eller et annet frekvensbånd til backhaul. dette kommer litt an på hvordan man planlegger frekvensbruken og ser for seg behovene en gang i framtiden. Selv om det er store nye frekvensområder som åpnes opp, vil de i en del markeder koste dyrt og man må tenke litt på hvordan behovene potensielt kan være en gang i framtiden med tanke på reguleringen. Men helt klart - selv om trådløst bredbånd og mobilt bredbånd framstår som raskt, er det fordi det per i dag er en relativt begrenset bruk av det og man har nok ressurser i en del av mobilnettene til å gi den ytelsen. Men så vet man også at selv over mobilnettet til mobiltelefoner, øker trafikken ganske kraftig fra år til år. Når det gjelder 5G og "hype" kan man ikke se bort i fra at behovet for kapasitet øker, og det er en nødvendig effektivisering i bruken av frekvensområdene som er mulig å bruke for mobilnett. Og det er bra at kapasitetsbyggingen har skjedd i forkant av behovet. Det 4G-nettet man hadde f.eks. i 2014 hadde ikke fungert spesielt godt med dagens databehov. Så selv etter at 4G var "godt utbygget", var det fortsatt kapasitetsutvidelser osv. Slik blir det med 5G også. Den ytelsen man kunne få med 4G i starten var også en god del mindre enn hva man kunne få etter hvert som teknologien i seg selv ble "revidert" og mer effektiv.

Mange kameraer gir mulighet for sanntidsvisning av videostrømmen i f.eks. VLC. F.eks. TP-Link Tapo støtter dette.

Ikke noe bruk av mmWave i Norge til slikt. Men frekvensblokker skal komme ut på auksjon: https://nkom.no/frekvenser-og-elektronisk-utstyr/frekvenser-til-mobilkommunikasjon-og-5g/tildeling-av-1500-mhz-og-26-ghz-bandene 60GHz er vel riktignok regulert annerledes, der man har teknologier som f.eks. WiGig og radiolinker, men ikke til 5G.

Mottakerne for trådløst bredbånd sitter allerede i dag på utsiden av huset som regel - og er (relativt) retningsbestemte. Og årsaken til det er ganske enkelt at man både skal sikre best mulig signal, men også at man skal bruke minst mulig ressurser i mobilnettet. Det er ikke "båndbreddebruk" i seg selv som definerer kapasitet ved trådløs kommunikasjon. En mottaker som mottar 10 Mbps under dårlig signal vil kunne bruke mer ressurser/kapasitet i et mobilnett enn en mottaker som mottar 100 Mbps under godt signalforhold. Det samme vil gjelde for eksempelvis WiFi. Du kan oppleve at en klient går ganske redusert båndbredde selv om den er nært ruteren, hvis du har en del andre aktive klienter - uten nødvendigvis så veldig mye trafikk - som står med dårlig signal. Airtime er her ressursen "man kjemper om". Med mmWave, blir som du sier line-of-sight enda viktigere, og mer fokusert. Det kan være at det for så vidt fortsatt går gjennom vegger, men ikke effektivt - og med lavere effektivitet, vil man da kreve høyere kapasitet, som gjerne vil bety at flere frekvensområder må benyttes, som da gir basestasjoner som har flere radioer osv slik at kostnad går opp. Og frekvensene er jo lisensbelagte (og koster mye å bruke...).

Grunnleggende kostnader, som å bygge ut fiber, vil i praksis være det samme for en husstand som skal ha 100 Mbps eller 1000 Mbps. Selv de fleste med raskt bredbånd (500 Mbps+) benytter sjeldent så stor andel av kapasiteten. Samtidig må kapasiteten være der i nettene for å ta unna de med mye trafikk. På en måte kan det kanskje sies at 100 Mpbs ikke er latterlig dyrt, men at prisforskjellene fra f.eks. 100 Mbps til 500 Mbps, eller for så vidt mer, er høyere enn de burde vært? Samtidig må nettene ta hensyn til at det er en del som har høy trafikkmengde, og jeg vil tippe at det også er en sammenheng mellom høy trafikkmengde og høy bredbåndshastighet for en del. Slik sett er kanskje de med raskt nett mer med på å betale for deres kapasitetsbruk i nettet. Selv om fiberen i seg selv "varer evig" er det videre kontinuerlige oppgraderinger som ellers må gjøres for å sikre at det faktisk er kapasitet. Går man 15 år tilbake, var det fort fildeling/nedlastinger som stod for en svært høy andel av kapasitetsbruken i nettet. I dag er det fort ganske store datamengder fra en familie som sitter med hver sin device og omså bare ser på reels eller Youtube - kanskje på enheter i parallell. Utstyr som modemer og sentraler må byttes ut en gang i blant, ikke bare pga. kapasitet, men at det i praksis blir "gammel elektronikk". Sikkerhetsaspekter blir også mer og mer sentralt, samt redundante løsninger etter hvert som man er mer og mer avhengig av at problemer skal påvirke færrest mulig. Slik utviklingen har vært de siste årene med tanke på strømpriser, påvirker det også. Det er lite nettverksutstyr og systemer som blir utviklet og produsert i Norge, og bare her vil jo den norske kronens utvikling mot USD og Euro kunne påvirke ganske stort i årene som kommer antar jeg.

Med Trådløst bredbånd vil faktisk opplevelse kunne variere veldig med hvordan mobilnettet er i området. F.eks. hvor stor belastning det er i mobilnettet for operatøren, hvilke frekvenser som er tilgjengelig, hvor lang det er til basestasjon og hvilke hindringer det er i veien og mye mer. Skulle man tatt en brøkdel av trafikken som i dag boliger har over fiber og lagt det på mobilnettet, ville det fort gitt en helt annen opplevelse enn hva man har via mobilnettene i dag. Og det måtte gjøres store investeringer for å opprettholde kapasiteten i mobilnettene. Så kan det sikkert stilles spørsmål med om mmWave vil kunne gi kapasiteten man hadde trengt for større volum av kunder med trådløst bredbånd. men med mmWave må det i praksis være fiber fram til nabolaget uansett, ettersom det blir tett mellom basestasjonene...

Men 2,4GHz fungerer? Altså 2,4GHz-nettet er synlig? Det er har vært flere rutere med BCM4366-brikken der WiFi har dødd. Husker ikke helt hvilke Asus-modeller det var fra en periode (ikke begrenset til Asus, også fra andre produsenter). Ut over symptomene med at en av wifi-nettene ikke var tilgjengelig, var det en melding i loggen på ruteren også som ga et hint om at det var dette som var skjedd (samme brikketypen brukes både til 2,4 og 5GHz på en del rutere). Husker heller ikke om det var RT-AC86U eller RT-AC87U der ruteren kunne ende opp med veldig høy CPU-belastning og videre at ting framstod som ustabilt/ikke virket før etter en factory reset. Så ville den kunne fungere greit i igjen i år eller måneder, litt avhengig av f.eks. hvor mange enheter som var tilkoblet o.l. En mistanke her kan være at en av partisjonene på flashminnet går full pga. noen logger e.l. som den automatisk ikke rydder opp i.

Ellers et "basic"-tips: Byttet du nettverkskabelen?

Prøvd å snu om hva på hva du her bruker som hovedruter? Du bruker AIMesh-funksjonaliteten på disse? AX53-en står kablet? Nå nettet faller ut, når du fortsatt ruteren? Hva er status på modem - er det LED der som viser at internettforbindelse fungerer? Sjekket hva det stå i loggmeldingene på Asus-ruteren? For det er både kablede enheter og wifi-enheter som mister nettforbindelse når det er problemer? Når det gjelder dette med kanalvalgt, så skal man forstå en del rundt dette før jeg ville ha anbefalt å slå av automatikken. I hvert fall tidligere også, har jo Asus hatt produkter der man ved manuelt valg av visse kanaler, har endt med 5GHz blir deaktivert under DFS-events/scan. Så skal man også huske at det rent rekkeviddemessig (som da også påvirker ytelse) er potensielt ganske store forskjeller mellom kanalene, bl.a. med tanke på at på 5GHz er det en del kanaler som har 4-5x sendetyrke kontra andre (f.eks. kanal 36 har vel 200mW, mens kanal 100 er 1000mW - men kanal 100 er underlagt DFS-regulativ). Spesielt på 2,4GHz kan det også være at ruteren hensyntar ikke-WiFi-interferens for kanalvalg, noe man da ellers ikke vil se via verktøy som bare viser andre 2,4GHz wifi-nett. Det kan også være bedre å være på en kanal sammen med flere andre wifi-nett med lav bruksgrad, kontra på en kanal hvor det er ett enkelt annet nett med høy bruksgrad eller ikke-WiFi-interferens/støy.

Ja. Noe man også ville sett med en gang om man så i brukermanualen...

Tidligere beboer har vel kanskje endret passordet, slik at det som står på ruteren for å logge inn ikke fungerer. Dette admin-passordet blir ikke tilbakestilt ved reset.