NULL

I listen over tilgjengelige trådløsnett, høyreklikk og velg "glem" på nettverket. Ta så å koble til nettet på nytt. Eks: "Telenor 4G-037D08" antar jeg er wifi-nettverksnavnet konfigurert på ruteren. Dette kan man gjerne endre via ruterens administrasjonsgrensesnitt om man så ønsker (og da også endre passordet på wifi-nettet også hvis man ønsker).

Selv om minne her sitter under tastaturet, er det lagt opp til at dette er en ganske enkel operasjon. I hvert fall har det vært det på Thinkpad W/T-modeller som har hatt lignende konstruksjon.

Homeplug kan være litt "hit or miss" avhengig av både produkt og det elektriske opplegget i huset, samt da mellom hvor i huset det brukes med tanke på det elekriske anlegget - da med tanke på faset og kurser. Og ikke minst - om du er avhengig til å bruke jordleder eller ikke. Filterkvaliteten i adapterne fungerer - dvs. hvordan de er i stand til å filterere ut støy fra f.eks. andre elektriske artikler. Tipset er vel som alltid - kjøpt et sted der det ikke er noe stor utfordring å få returnert. Og styr unna de rimeligste/enkleste løsningene. Mine erfaringer, som riktignok nå begynner å bli noen år siden, er at det kan fungere helt greit. Ikke de høye hastighetene, men stabilt og lav forsinkelse. De markedsførte hastighetene kan man stort sett bare glemme.

Det meste, om ikke alle, Asus-rutere. Asus kaller dette "Media Bridge Mode". Mange wifi-repeatere/extendere støtter også at de tilkobles et eksisterende trådløsnett og videre kan man koble en enhet til ethernet-porten.

Shelly Pro 1 er jo noe helt annet.... Det er for å styre eksempelvis en krets via nettverket. Litt som en smart strømplugg, bare at denne monteres inn i sikringsskapet. Men som det sies her, du trenger et aksesspunkt. En del rutere kan som det sies settes i AP-modus, samt også at en del wifi-forsterkere også fungerer som et kablet wifi-aksesspunkt. "masse dingser for wifi til ethernet" er vel strengt tatt litt feil å si. Ja, det finnes slike "broer", og en del rutere kan settes i et slikt modus at ruteren blir en klient i nettverket og gir videre kablet forbindelse, der trafikken vil så gå via wifi mot ruter. Når du sier "wifi-forlengelse" er prøvd - hvilket enhet er det du har prøvd med? Hvis dette er en typisk wifi-extender/forsterker, så er det som sagt mange av disse som har en ethernet-port som gjør at de får kablet forbindelse mot ruter, og videre gir ut et nytt wifi-nett (altså fungerer som et aksesspunkt).

Hvis man vil teste om det evt. er et PSU-problem, vil mange ha strømforsyning til noe annet som er "komptaibelt nok for en test". Er får rutere som ikke bruker samme type plugg og 12V strømforsyning. PSU bør nok helst være 2A, men kan godt være at det for et slikt formål ville gått bra med 1.5A også. Som man ellers er inne på her - dette er en gammel ruter. Det har vel sannsynligvis ikke kommet oppdateringer på flere år.

TFTP er i utgangspunktet bare en enkel filoverføringsmetode, og benyttes i en del tilfeller for å laste ned firmware på bootloadernivå. Så det det evt. du snakker om, er vel en recovery-funksjon i bootloader der man laster over ny firmware som skal brukes. Det er ikke nødvendigvis TFTP som blir brukt på alle rutere.

Vær obs på at dette er en dual-band WiFi 7-ruter. Mao. mangler 6GHz-støtte.

10 Gbps er for så vidt tilgjengelig i dag, men p.t. er det særdeles få som har et reelt behov. For en del av bruksområdene som nevnes, er det egentlig ikke spesielt store båndbreddekrav. Latency kan fort være viktigere, men ei der er det en flaskehals normalt sett i dag. Det å modernisere og det å tilrettelegge for enda høyere ahstighet koster en del i dag. Joda, på sikt blir det rimeligere. Selve fibersnorene i seg selv vil sjeldent være problemet, men når man snakker om fiber til private hjem, er man fortsatt langt unna at det er et praktisk problem så lenge man ikke holder på med noe "ekstra tungt" på hjemmenettet. 2.5Gbps kan ellers være en mellomting i dag, med tanke på marginale ekstra kostnader knyttet til hjemmenettsutstyret, strømforbruk etc. Når det gjelder AI, så er vel det ellers noe som faktisk kan få ned båndbreddebehovet i en del sammenhenger. Starlink og 5G/6G blir ikke "for de store massene". Det er grei ytelse på Starlink og 5G i dag pga. det er såpass få som benytter det. Videomøter og onlinegaming, samt også virtuell-pc i skyen o.l. er eksempler som krever ganske lite båndbredde, men hvor man er helt avhengig av god latency. Det handler også en del om hvordan sentrale nett og så vel hjemmenett er designet og ustyret som benyttes med tanke på lantency, enn båndbredde i seg selv. 8K-video krever egentlig ganske marginalt mer båndbredde enn 4K slik komprimeringsteknologien er, og høyere ytelse gir muligheter for bedre enkoding med tanke på kompresjon. Man også samtidig her å holde filstørrelser og båndbreddebruk nede også pga. elementer som strømforbruk og lagringskrav. Kan det være noe helt nytt som kommer og krever mer? Sikkert... Akkurat nå ligger vel det ikke noe i horisonten. Behovet i privat sammenheng kan være for enkelte yrkesgrupper i hjemmekontorsammenheng der datamengdene som overføres er store. Men her blir eksemplene for videoproduksjon o.l. At det i sentral nett hos internettleverandørene blir behov for mer kapasitet er det ingen tvil om. Og her utvides kapasiteten kontinuerlig. Det vil også være behov for høyere kapasitet totalt sett i aksessnettene - f.eks. du kan i dag ha 10Gbps, men dette kan stå tilkoblet en svitsj hos internettleverandøren med 40-50 kunder og en kapasitet inn til svitsjen som kanskje er 25 eller 50 Gbps. Den svitsjen igjen er knyttet til et knutepunkt med en haug andre svitsjer for området og det er kanskje 100 Gbps som deles av flere tusen kunder... Om flere kunder i parallell får høyere utnyttelsesgrad av sitt bredbånd, kan det her være behov for kapasitetsoppgraderinger. Men da er vi ikke over på at det er raskere teknologi som er nødvendig enn det som finnes i dag - mer trolig bare at det blir rimeligere etter hvert.

Hehe. Samtidig greit å se at Max tilsynelatende tok det "greit". Før evt. Max sier så mye, bør han gå tilbake å se på sine par første sesonger. OG så er sjansen for at slikt skjer når man ligger litt bak i feltet ganske mye større.

Det er nok også en del aktører som tidligere har levert PtP som ved utstyrsbytter eller nye installasjoner går over til PON. Noe av bakgrunnen for dette er blant annet langt lavere strømforbruk (og færre aktive komponenter). Uten å ha sett noe på det i detalj, ser jeg diverse artikler på web som snakker om 80% lavere strømforbruk ved PON versus P2P. Er vel en variabel i regnestykket som gjør større påvirkning nå enn for en del år tilbake.

Det er nok ingen automatikk at adaptere integrert i utstyret er noe bedre. I utgangspunktet kan man f.eks. anta at dette vil operere under høyere temperatur enn en ekstern strømforsyning. Tar man større aktører som f.eks. Altibox og Telenor her, som sender ut flere hundre tusen enheter i året med de strømforsyningene som er, er prosessen knyttet til anskaffelse av slikt utstyr ganske strenge krav. I Norge er det også NEK-føringene med installasjon i teknisk skap, som også gjør at utstyret må takle varmere operasjonsmiljø enn i en del andre land.

Stemmer. ONT-en her er bare et rent "modem", der man kobler til ruter via RJ45. Står fritt til å velge ruter fra Telenor eller bruke noe annet. Ikke noe PPPoE eller VLAN, så er temmelig "plug-and-play". Med tanke på tråden her og da koble fiber direkte til ruter som måtte ha støtte for det, vil være at man hadde fått en boks mindre. Ytelsemessig skal det normalt sett ikke være noen forskjell.

Det er jo ikke noe hensikt i å sette ONT i bridge-mode, da Telenor leverer en bridge-ONT og ikke en gateway der ONT og ruter er integrert sammen. Det er også PtP i bruk hos Telenor. Og for så vidt også PON i bruk hos Altibox.

Ja og nei. Det stemmer at man prinsippielt får en halvering når extender skal kommunsere med ruter og med klient med samme radio. Noe forenklet: Sagt at man mellom ruter og extender i utgangspunktet har en båndbredde på 400 Mbps, og tilsvarende mellom extender og extender og klient. Så kan man si at halveringen her vil gi 200 Mbps. Men sagt at bredbåndshastigheten er 100 Mbps og man ellers ikke har noen lokalnettverkskommunikasjon, vil ikke dette være en flaskehals. Så kan godt hastigheten mer enn halveres hvis det er dårlig signal i noen av leddene. Å sette opp et kablet aksesspunkt vil kunne være bedre ytelsemessig. Mange extendere vil også støtte å ha kablet tilkobling og dermed være et kablet aksesspunkt. Utfordringen for mange blir at det ikke er så enkelt å få lagt kabel der man trenger det.