Cascada81

Er åpenbart at du ikke vet hva du snakker om. Synes du kanskje også det anmeldes for mange voldtekter, fordi 80 prosent av anmeldte voldtekter henlegges? Ansatte ved skolen har en utvidet og lovpålagt plikt til å melde saker til barnevernet for en rekke forhold, også der det ikke er like åpenbart at det foregår omsorgssvikt eller at det er til barnets beste å bo et annet sted enn hos foresatte (se for eksempel opplæringslovens §24-3c). I mange tilfeller er skoleansatte de eneste utenfor husets vegger som ser eller vet hva som skjer, eller er bekymret av andre årsaker. Skolens ansatte får også i begrenset grad tilbakemeldinger om barnevernets handlinger i saken, og har også begrensede muligheter til å korrigere egne rutiner for rapportering til barnevernet. På grunn av den utvidede varslingsplikten er det lagt opp til at det vil bli meldt inn flere bekymringer enn det som faktisk fører til vedtak, og i mange av tilfellene må skolen melde inn flere bekymringer før barnevernet har tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn.

Iran bruker da ikke anriket uran i en skitten bombe. Blir litt som å lage en håndgranat i gull: Den fungerer nok, men råvarene er av den fine sorten. Iran har helt sikkert mer enn nok av utarmet uran til skitne bomber. Bruk av skitne bomber kan nok utløse kjernefysiske angrep fra Israels side, så tror heller de har det i bakhold for å opprettholde terrorbalansen.

Bakkestyrker i Iran vil være en katastrofe for Israel. Irans geografi gagner Irans forsvar, og angrepene fra Israel og USA framstår som uten legitimitet for den iranske befolkningen. USA tapte i Vietnam og i Afghanistan, sistnevnte etter 20 år med krig. Krigen går ut over Irans sivilbefolkning, men er nesten ikke mulig å vinne denne typen kriger, selv med overveldende asymmetri i maktforholdet. Iran er heller ikke svakere stilt enn Afghanistan.

Konflikter som dette blir gjerne uten vinnere. Trump tror han kan gjennomføre et begrenset angrep uten gjengjeldelse, ref meldingen han la ut etter angrepet. Det store usikkerhetsmomentet er hvorvidt Iran kommer til å hevne seg på USA direkte, eller om de satser alt på Israel. Iran har bedt om hastemøte i FN, og kjører foreløpig en linje med at det er en forsvarskrig, hvor Israel og USA opererer i strid med folkeretten, en linje Norge på sett og vis offisielt har bekreftet ved å fordømme de israelske angrepene på Iran. Israel har kjernefysiske våpen, men Iran har trolig kapasitet til å sette sammen skitne bomber ved behov for større grad av symmetri. Israel er ikke større enn at to-tre større bomber kan gjøre enorm skade for befolkning og økonomi. Jeg tror ikke det er plan A for Iran, men desperasjon kan få helt uante konsekvenser. Det er et land med nesten hundre millioner innbyggere og trolig stor etterretningskapasitet. Fremtredende politikere i USA diskuterer lovendringer for å endre presidentens makt til å starte kriger uten kongressens samtykke, og angrepet er kritisert og diskutert internt i USA.

Omfattende handelsavtaler er helt klart mye bedre enn almissepreget nødhjelp.

Kina trenger ikke gå aktivt inn. Det holder at de forsyner Iran med våpen og utstyr, samt opprettholder handelsforbindelsene. Målet er å lage en hengemyr for USA, ikke en åpen konflikt hvor de selv taper soldater. Europa kommer heller ikke til å snu ryggen til Kina av den grunn, og det kan tenkes USA ikke har råd til det heller. Kina sitter tross alt fortsatt på nesten all raffineringskapasitet for sjeldne jordmetaller, og kan i realiteten kvele all produksjon av avanserte våpensystemer ved å strupe eksporten.

Det kan selvsagt bety at Trump har tenkt å angripe, men kan også være et forhandlingsutspill for å presse Iran diplomatisk. Problemet med sistnevnte er at det er vanskelig å få Iran tilbake til forhandlingsbordet etter Israels angrep midt i forrige runde. Trump har sagt at han skal bestemme seg i løpet av to uker. Hvis han bestemmer seg for å angripe, skjer det trolig før de to ukene har gått for å bevare overraskelsesmomentet.

Har gjort en foreløpig analyse. Det er noen som enten har gått i en felle eller kommer til å gå i en felle i denne konflikten. Det virker som at Irans totale kapasitet er sterkt undervurdert, og at tro på egne kapasiteter er noe overvurdert. Jeg kan ikke se noe annen mulighet enn at Israel har satset alt på at USA kommer på banen i konflikten. Selv om samtalene mellom USA og Iran ikke var de mest produktive, torpederte de i praksis alle muligheter for en diplomatisk løsning. Nå virker det også som at Israels rakettforsvar heller ikke beskytter like bra som de i det minste selv har sett for seg, og det gir jo også USA en hodepine hvis de vurderer fullskala krig med Iran: Det er all grunn til å anta at heller ikke amerikanske baser, og tenkelig også amerikanske hangarskip, ikke er trygge innenfor rekkevidden av Irans missiler. USA har ikke tatt en beslutning, og per nå er det Israel som har svarteper, hvis det er lov å si. Israel er i tillegg i ferd med å gå tom for luftforsvar. Skal USA inn i krigen, trenger de også å tenke på egen kapasitet for luftforsvar. Jeg tviler på at andre enn USA har noen som helst interesse for å gå inn i konflikten, og Europa er opptatte med eget forsvar og styrkingen av Ukrainas muligheter for et bedre utfall. Blir USA dratt med i konflikten, er det en hengemyr verre enn både den andre Irak-krigen og Afghanistan-krigen. Iran har ingen reelle muligheter for å forsvare luftherredømme, men er det noe konflikter etter andre verdenskrig har lært oss, er det at man ikke kan vinne fra luften alene. Iran er trolig også mindre sensitive for egne tap, og ser på dette som en forsvarskrig, kanskje til og med en eksistensiell en, og kostnaden for en total seier til USA vil trolig overstige hva de er villige til å ofre. Allerede nå er det manglende oppslutning for å slutte seg til konflikten i den amerikanske befolkningen. Den store fellen er også muligheten for støtte fra Russland eller Kina, for eksempel tilgang til utstyr og etterretning, bare for å vanne hengemyra litt ekstra. Det kan bli en krig som ikke kan vinnes militært, og som i tillegg kan bli svært kostbar. Trump må også betale en pris for et løftebrudd han trolig ikke vil ha på seg, og han ender da også opp med betydelig mindre handlingsrom, eksempelvis i forsvaret av Taiwan. For USA er det et dilemma, fordi manglende støtte av Israel også koster. Ut over forbindelsene til USA, er Israel i noe grad politisk isolert, til tross for stilltiende aksept fra blant annet Tyskland. Trump virker ikke å skremme Iran i særlig grad, selv om Iran ikke ser ut til å ville initiere en fullskala krig med USA. USAs svake politiske ledelse, den svakeste i historisk tid, er et kjempeproblem for Trump. De har en forsvarsminister som tilsynelatende ikke er med på de store beslutningene, og på et politisk plan virker ikke USA på noe plan klar for en regional krig. Israels problemer i Iran-konflikten er langt på vei selvpåført, og det kan også bli en vei ut for Trump. Hva etterspillet etter en fullskala krig med Iran skulle bli, virker uklart. Verken Irak, Syria eller Afghanistan har utviklet seg til noe man har ønsket.

Serbia under Slobodan Milošević i 1999. Det vil si, regimet kollapset ikke umiddelbart, men Milošević var ferdig i løpet av et års tid, og ble arrestert umiddelbart etter dette.

Det finnes sikkert slike tilfeller, men tror dessverre de er unntaket. Har selv jobbet et sted hvor vi ble lovet lønn "i himmelen", og var der alt for lenge. Beste karrieretrekk for min del var å bytte arbeidsplass, og hadde nesten doblet lønnen på få år hos ny arbeidsgiver. Skal man lykkes med Avatars strategi bør det være grunn til å tro at resultatene på et eller annet tidspunkt vil snu oppover, man bør ha en avtale som gir rett til opsjoner eller andeler av firmaet og man bør kunne påvirke utfallet ved egen innsats. Trådstarter er de facto leder, og kunne kanskje vært i en posisjon til å forhandle en avtale som gir en eller annen bonus ved å bidra med å snu trenden. Selv resultatbasert bonus kan være vanskelig å få realisert, særlig hvis man ikke selv har kontroll med kontantstrømmene. Det er mange måter å gjemme unna kapitalen før den havner som et realiserbart overskudd.

Det er jo minst to gode grunner til å bytte jobb her: At bedriften ikke går godt, noe som blant annet skaper usikkerhet om fremtiden og mest sannsynlig vil være en hemmer for lønnsvekst. At man allerede nå henger etter i lønn er et annet minus. Vil si at man blir pålagt arbeidsoppgaver uten at kompensasjon justeres, er et stort minus i seg selv. Argumenter for å bli er at man ikke får bedre lønnet arbeid et annet sted, eller dersom nåværende arbeidsplass skulle ha andre fordeler som veier opp for lavere lønn, for eksempel stor grad av fleksibilitet eller ordninger for lønnet videreutdanning. Vil bare påpeke her at mange arbeidsplasser har begge deler, altså adekvate lønnsforhold og andre goder, så trenger ikke være en motsetning her. Ville ikke gått ut med at jeg letet etter annet arbeid, men heller bare vært aktiv på søkemarkedet og sett hva jeg kunne fått til. To egenskaper alle arbeidsgiver ser etter, er lojalitet og stabilitet. Ser ut som du har begge disse intakt. Utfordre deg selv, og se om noen er villige til å tilby deg mer for en bedre hverdag. Har du et jobbtilbud for hånden, kan du jo velge selv om du vil utfordre nåværende arbeidsgiver, eller om du vil prøve noe annet, kanskje som ikke spiser opp alle ettermiddagene.

Konkurransen er jo noe begrenset for operatører for telenett, men vil si den er bra i leddet mellom nett og forbruker. Har selv chili mobil, og ser helst at de hadde fått drevet med sitt videre. Kommer ikke til å bytte om de blir kjøpt opp, men vil være snar med å bytte så snart vilkår eller priser endres av betydning.

Noen som kan oppsummere? Hvor troverdig er det eventuelt?

Det er jo en logisk brist i at to land som besitter kjernefysiske våpen skal bestemme at et tredje land ikke skal ha det. Når et av disse i tillegg angriper Iran mens det andre landet driver forhandlinger om atomanriking, ja da er det forståelig at det er vanskelig å få til diplomatiske løsninger, og også desto mer rimelig å betegne det Iran gjør, som selvforsvar i henhold til folkeretten. I den grad Iran har vært usikker på hvorvidt de trenger kjernefysiske våpen eller ikke, er de nok mindre usikre på det etter Israels uprovoserte angrep. Det som burde bekymre Israel, er at de vanskelig kan kritisere andre for raketter som treffer boligblokker, når de selv har drevet terrorbombing av boligblokker og sykehus i Gaza i halvannet år. Også Saudi-Arabia, som lenge har vært betraktet som Irans store rival i Midt-Østen, har åpent gått ut og tatt avstand fra Israels angrep. Det er jo lov til å håpe på en diplomatisk løsning, men må jo komme noe mer forpliktende med tanke på sikkerhetsgarantier først. Hjelper jo lite med en avtale med USA, når USA samtidig bevæpner Israel. Iran har stagnert økonomisk, og det som kan tale for en avtale, er at fram til Israels angrep var det mye som gikk i retning av forbedrede diplomatiske forbindelser mellom USA og Iran.

Det er vel definisjonen på etnisk rensning, men det er jo så. Israel er jo for så vidt allerede anklaget for folkemord allerede.

Det er et par "hvis" her som må inntreffe først. Hvis det kan betraktes som at USA frivillig har gått inn i krigen (evt krigshandlingene) mellom Israel og Iran på Israels side, kan jeg ikke se at det skulle være dekket av Natos artikkel 5. Her er det jo mye gråsone, for hvis USA bistår i nedskyting av iranske missiler eller annet krigsmateriell, er det jo veldig diskutabelt om ikke USA har gått inn på israelsk side. Så, hvis man tar forutsetning for at man ikke kan si at USA frivillig har gått inn i krigen, og USA angripes i Europa, Nord-Amerika eller et sted de hadde tropper ved Natos inngåelse, for eksempel ved krigshandlinger/ omfattende terrorangrep i USA eller mot en amerikansk ambassade i Europa, kan det veldig godt tenkes at artikkel 5 utløses, enten det er Iran eller en annen aktør som står bak. Angripes en amerikansk ambassade i for eksempel Irak eller Jordan, kan jeg ikke helt se hvordan artikkel 5 utløses. En annen ting er at USA ber om bistand. Det er slett ikke sikkert, selv hvis kriterier for artikkel 5 skulle være innfridd.

Høres ut som at Pride er veien til toleranse, og at man blir bedre mennesker av å dyrke Pride. Foreningen Fri bruker Pride i sin kamp for aksept og almengjøring av normløs atferd, og jobber for marginalisering av alle som ikke støtter deres verdisyn. Er det toleranse? Det er jo et paradoks da at liberalister har tradisjon for å være gode på å påpeke at kristenkonservative ikke har monopol på nestekjærlighet og andre gode verdier. Jeg vet ikke hvem pride-bevegelsen forsøker å "vinne". Er det nynazister og terrorister? Min erfaringer at de aller fleste som ikke ønsker Pride, enten det er i skolen, som en dedikert sommermåned eller som en badehette tredd ned over hodet i alle andre sammenhenger, er helt vanlige mennesker som helt fint tolererer at andre mennesker er ulike dem selv. De er kolleger, naboer og klassekamerater, blander seg ikke opp i hvordan andre velger å leve sine liv, men ønsker også respekt for egne synspunkter, herunder retten til å ikke støtte Pride eller at barna skal måtte delta i flaggheising av Pride-flagg eller deltakelse i Foreningen Fris opplegg i barnehager og skoler med såkalt rosa kompetanse.

TACO slår til igjen!

Ja, man kan jo snakke om det at noen har to mammer eller to pappaer, og at man skal respektere andre selv om vi alle er litt ulike, gjør ulike ting og tror på ulike ting, men jeg greier fortsatt ikke se hvorfor Pride skal ha en rolle i det. Det siste var et tilsvar til de som mener det ikke er så farlig for barn å bli eksponert for diverse seksualisert atferd fra pride-togene. Prideparader behøver ikke være blotteparader, men det er jo i praksis ofte seksualisert fremtoning, herunder atferd som ellers ville blitt karakterisert som blotting. Jeg tror ikke nødvendigvis barn får traumer av å se en stripper heller, men er det der vi ønsker oss? Barn beskyttes mot seksuelle inntrykk fra ukjente voksne.

Det er jo mange måter man kan dekke målet fra rammeplanen på, men jeg kan ikke helt se hvor Pride kommer inn. Å fremme likestilling og likeverd handler om ikke å diskriminere basert på en rekke kriterier, ikke om å drive aktivisme basert på et konkret livssyn. Man tvinger jo ikke barn til å delta i muslimske feiringer eller driver annen islamsk aktivisme selv om religion er et av de andre kriteriene nevnt i samme avsnitt i rammeplanen. Til de som mener at fremvist seksualisert atferd og nakenhet overfor barn ikke er så farlig, hvorfor i all verden er det da straffbart for en voksen å vise eller sende seksualisert innhold (video, bilder osv), også av andre enn seg selv, til en mindreårig? Hva med blotting? Hvis grisefar lenger ned i gata, eller en av de voksne ungdommene som er rødruss for den saks skyld, sender eller viser upassende medieinnhold til en mindreårig, er det jo heller ikke sånn at lynet slår ned i den mindreårige, men man ønsker likevel å beskytte disse mot denne type eksponering. Noen av de nevnte tingene er jo også straffbart hvis det blir gjort overfor en voksen. Er blotting overfor en voksen skadelig? Hvor mange voksne kjenner du som har dødd eller fått varige traumer på grunn av en blotter? Jeg bagatelliserer det ikke, men ønsker å få fram et poeng.

Noen som vet når tæpping med kredittkort er tilgjengelig i Vipps? Hjemmesidene sider "før sommeren" og "i god tid før sommerferien 2025", men er ikke vi der nå?? Et spørsmål til, om man kan kombinere kredittkortfordelene med fordelskort når alt legges inn til tæpping?

En av grunnene til at alt er dyrt på Gardermoen, er jo nettopp fordi det er en melkeku for Avinor. Restauranter som driver der, betaler en langt høyere husleie enn de aller fleste andre, og kundene får påslaget i sin helhet. Avinor har ingen interesse i bedrifter med lavkostmodell så lenge disse ikke drar inn like mye i leiekostnader som andre leietakere. Kun 7 av 39 flyplasser gikk med overskudd i Avinors regnskaper i fjor, Gardermoen desidert mest. Overpriset flaskevann og høye vekslingsgebyrer er blant hovedbidragsyterne for drift av alle landets flyplasser.

Jeg tviler på at Kina er interessert i invasjon av Russland, i hvert fall ikke områder som de ikke har vært i besittelse av selv i løpet av de siste hundreårene. Kina har interesse av ressurser fra Russland, som i all hovedsak er råvarer, men så lenge de får tilgang til disse gjennom handel, er det ingen grunn til å involvere seg i en ekspansjon inn i Sibir. Kina har selv demografiske utfordringer, og trenger egne innbyggere til egen industri i framtiden.

Norske myndigheter har da pushet norske landbruksprodukter i tiår. Man skulle jo helst drikke mengder med melk, som om det var helt uproblematisk. I tillegg vil et høyt kornforbruk hjelpe til på miljøregnskapet, som utrolig nok er en del av kostholdsrådene.

Noe kortsiktig, men helt konkret man fikk ut av droneangrepene mot flybasene er hvor viktig det er å ha hangarer til dyrt utstyr.