Søk i nettsamfunnet

Barnefar har spart i fond til felles barn, kun han har satt inn penger der. For et par år siden fikk jeg forespørsel om å godta at han tok ut pengene, med begrunnelse i at han tapte penger hver dag på grunn av dårlige betingelser. Jeg ante ugler i mosen, og foreslo alternative løsninger enn å ta pengene ut (en egen fondsbytte funksjon fra banken osv) men han var så påståelig at jeg ikke turte annet enn å sende godkjenning med underskrift og ID. Nå har jeg ingenting med disse pengene å gjøre, men jeg som har hovedansvaret for barnet (som bor kun hos meg) i tillegg til at han nå har innrømt at han løg samt har brukt opp pengene (på eget bryllup) lurer jeg på om dette var en lovlig handling fra hans side? Han visste nok godt at han trengte min godkjenning for å få ut de pengene, og jeg føler meg lurt og samtidig skuffet og lei meg på vårt barns vegne, som har visst om dette fondet i mange år (og lever enda i god tro om at disse pengene enda eksisterer og skal utbetales ved fylte 18 år) Å være en drittsekk er dessverre ikke ulovlig, men kan dette ellers ha noen rettslig konsekvens?

Hei, Jeg synes jeg har litt for mye penger i sparekontoen. Jeg er 26 år og tenker å kjøpe bolig om 2-4 år. Jeg har 500 tusen i sparebanken min og lurer på om det er noen greie alternativer til sparing på 2-4 års tidshorisont. BSU er på 200 tusen og fond på 500 tusen. Hva hadde dere gjort? Tusen takk for svar.

Jeg er i en situasjon jeg føler jeg hører svært lite om, og henvender meg derfor til dere på internett for gode råd. Jeg har nylig solgt en leilighet av ulike grunner som jeg ikke skal gå nærmere inn på. Men det har hvert fall gjort at etter jeg har betalt ned mitt boliglån sitter igjen med ca. 2 000 000. Jeg har ingen gjeld utover dette bortsett fra studielån. Planen er jo på sikt å kjøpe en ny leilighet, men det kommer uansett til å ta litt tid før jeg får gjort dette (jeg regner med at å investere i eiendom er det første rådet som dukker opp). Jeg har redusert mine månedlige boutgifter med mellom 5000-6000 fra når jeg eide leilighet selv, men ettersom jeg nå leier er regnestykket vel litt mer intrikat enn som så. For å etablere noen faste rammer for dette scenarioet, la oss si at jeg tidligst vil forsøke å kjøpe en ny leilighet om 6 mnd. Nå vet jeg at det er lite å spare på å sette pengene på en sparekonto mtp inflasjon, men med det jeg anser som en noe usikker økonomisk horisont med tanke på renteøkning, boligmarked osv, så er dette uansett noe jeg anser som mitt beste alternativ mtp sikkerhet. Ikke at jeg tror jeg har evnen til å forutse det økonomiske landskapet fremover i tid, men jeg føler det likevel er grunn til å ha noen forbehold mtp vekst i både bolig- og aksjemarked fremover. Nå er det ikke egentlig så viktig om man er ening eller uenig i det. Poenget er at jeg ønsker å forvalte disse 2 millionene på best mulig måte frem til jeg får kjøpt meg ny leilighet. Å sette alt i feks fond anser jeg feks som for risikabelt på et så kort tidsperspektiv. Så spørsmålet blir; hva bør jeg gjøre? Min tanke er å plassere det brorparten av det på en sparekonto, og en liten av det i fond (+ kanskje en endra mindre del i noe mer risikabelt som krypto eller aksjer). Nå tilbyr min bank en svært dårlig rente på sparekonto (0,15%). Men det er vel ikke noe i veien for å opprette et kundeforhold i en bank med noe gunstigere rente? Det vil jo kunne utgjøre både noen hundrelapper og tusenlapper? Jeg ser feks Lillestrømbanken har 1,1% på beløp over 1 mill. Hvis man uansett skal sette de på en sparekonto (plasseringskonto i dette tilfelle), så er det vel greit å få best mulig avkastning. Er det noen fallgruver for meg dersom jeg åpner konto her kun for å spare i en kortere periode? Hva ville dere gjort? Kan nevne at jeg har fylt opp BSU for året (dette er også siste år hvor dette er særlig lønnsomt. Jeg er 33 år). Jeg vil vel også få inntektsskatt dersom jeg ikke kjøper ny leilighet innen årsskifte (jeg er ikke stødig på disse reglene, men det er slik jeg har forstått det). Det er da en vurdering for meg å gå til anskaffelse av ny bil og da betale deler med et gunstig lån. Typ Tesla til 0,25% rente for å "redusere formuen"). Ikke at jeg går til anskaffelse av bil kun for dette, men fordi det uansett er en del av planen, og at anskaffelse av det både reduserer formuen og øker gjelden. Jeg er ikke fremmed for at jeg misforstår reglene helt mtp dette, så gjerne korriger meg. Jeg er komfortabel med å investere lånebeløpet i låneperioden og satse på at det gir mer avkastning enn selve lånet, og er innforstått med at det ikke nødvendigvis trenger å gå i min favør.