Cascada81

LO-forbundene er i hvert fall ikke å anbefale hvis man har høyere utdanning. Det er jo nobelt å kjempe for høyere lønn til de som har minst, som også er kjernen av organiserte i LO, men det er jo ikke i interesseområdet for de med høyere utdanning. LO kjemper ikke for at (den høyere) utdanningen du har investert i, skal lønne seg, og står ofte i spagat mellom ulike interesser, hvor de jobber for kronetillegg i stedet for prosenttillegg, og prioritet på økte minstelønnssatser framfor tillegg til alle, aka utjevning av lønnsforskjeller.

Det er rart det ikke er mer fokus på dette, og det er enda verre enn som så: I 2008 var en gjennomsnittlig månedslønn i underkant av 35000 kr. Med en dollarkurs på 6 kr (den svingte fra i underkant av fem kroner til noe over sju i løpet av året), tilsvarer det tett på 5000 dollar. I 2024, 16 år senere, er månedslønnen fortsatt tett på 5000 dollar. Man kan argumentere for at varer og tjenester i Norge også betales i kroner, og det gir mening for tjenester som produseres lokalt. Billig Kina-dritt skaper også en illusjon om økt kjøpekraft. For noen år siden ble det at den amerikanske middelklassen ikke hadde hatt inflasjonsjustert lønnsvekst på 40 år gjerne trukket fram som et eksempel på den Skandinaviske modellens uovertruffenlighet. Jeg kan ikke se annet enn at vi er på god vei ned samme gaten selv. De norske lønningene på 5000 dollar er ikke inflasjonsjustert de siste 16 årene, noe som tilsier at kjøpekraften i import i realiteten har falt kraftig.

Eventuelt forskudd på feriepenger. Det er sikkert mulig å tjene 25000 på et par-tre dager, men man må ha tid og kompetanse til formålet, og skal jo ha litt flaks for å komme over riktig oppdrag til riktig pris (tenker type flyttehjelp eller oppussing). Med mentaliteten at det er greit å betale 10000 for å låne 25000 i en kortere periode er jo til hinder for personlig kapitalbygging. Hadde man fått 50 000 og vært fri og frank, kunne man ha plassert deler av summen et sted hvor det gir avkastning, om ikke annet en bufferkonto.

Det er jo noe riv ruskende galt når drapsmenn og voldtektsmenn med forvaring får dra på påskeferie før det er avklart om det er trygt å tilbakeføre dem til samfunnet. De er jo dømt i retten til forvaring for at det er farlig å ha dem gående rundt i samfunnet. Da er det rimelig at de som står ansvarlige for at disse går løs, stilles til ansvar for uaktsomhet når deres beslutninger påfører andre frykt, skader og død. Fra NRK-artikkel om saken, er en Berit Johnsen som er intervjuet: – Hvorfor får man nye sjanser til å prøve seg, selv om man gjentatte ganger begår alvorlige kriminelle handlinger mens man er under kriminalomsorgens omsorg? – Hele forvaringsinstituttet er bygd opp på at også forvaringsdømte skal prøve å redusere sin egen risiko. Man kan aldri gi opp det. Troen på at menneske kan endre seg er en grunnleggende verdi i samfunnet, sier Johnsen. Fra NRK-artikkelen om dommen: – Med tanke på at Millehaugen aldri tidligere har klart å tilpasse seg samfunnets normer og regler etter et opphold i fengsel, men i stedet begått ny alvorlig kriminalitet, er det etter flertallets syn en klar risiko for at han ved en løslatelse nå, uten en gradvis overgang til frihet, vil falle tilbake til gamle mønstre med alvorlig kriminalitet, står det i dommen. (Hentet fra https://www.nrk.no/norge/derfor-kunne-stig-millehaugen-vaere-ute-av-fengsel-da-metkel-betew-ble-drept-1.17388340 ) Er jo en grenseløs naivitet som er ute og går. Det hadde jo vært vidunderlig om de man ønsker å beskytte, hadde like gode rettigheter som forvaringsdømte, og kanskje også hadde sluppet å risikere møte disse igjen på gata, i hvert fall de nærmeste tiårene. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg påstår at Millehaugen er den nest farligste i Norge i vår tid. Og tenk, hans "rett" til permisjoner, fordi han skal tilbakeføres til samfunnet en eller annen gang, er viktigere enn din og min sikkerhet! Jeg finner ikke ord...

Jeg ville ha sett omvendt på det. Nedsiden er hvis boligprisene faller signifikant samtidig som at man får problemer med å betjene eventuelt lån. Ut fra trådstarters post virker det som at trådstarter har helt greit med egenkapital. Jeg vil heller si at en usikker verdenssituasjon er et argument for å kjøpe bolig, med mindre man forventer fullskala krig i Norge i nær fremtid. Den usikre verdenssituasjonen har en tendens til å svekke kronen, og andre mulige utfall er høyere inflasjon. I begge disse scenariene vil det å eie en bolig, gi et heldig utfall framfor å ha penger i banken. Har man lån, blir lånet billigere å betale, og boligen man eier, vil typisk øke i verdi i takt med lønns- og prisstigning, om ikke mer. De eneste jeg vet om som angrer på boligkjøp, er de som har havnet i en "katta i sekken"-situasjon, samt hvis man kjøper en bolig man egentlig ikke har råd til. Trådstarters livssituasjon kan også påvirke hvorvidt man bør kjøpe bolig eller ikke. Forventer trådstarter å flytte innen få år, kan det være lurt å revurdere boligkjøp. Trådstarter bør ikke vente med å kjøpe bolig i tilfelle sivilstatus skulle endre seg. Det kan skje raskt, og det kan ta tid, men er sjelden en ulempe å gå inn i et forhold med en bolig, som uansett vil være særeie fram til partner eventuelt kjøper seg inn. Skal man ikke bo der, har det oppstått en ny situasjon, og man får gjøre en ny vurdering basert på det.

Hele saken illustrerer jo egentlig problemet med manglende sammenheng mellom straff, forseelse og beviskrav. Hadde straffen vært, la oss si en bot på 2000 eller mindre, hadde det vært lettere for flere å svelge en kamel og la livet gå videre, rettmessig eller ikke. Når straffen er bot på 12000, er det jo gjerne begrunnet i alvoret av forseelsen, men da bør ressurser til korrekt bevisføring følge etter. For mange er 12000 en betydelig sum og trenger kanskje flere måneder på å legge seg opp et slikt beløp, eller enda verre, ikke har pengene. Da konsekvensene er betydelig større, bør jo krav til bevisføring være proporsjonalt med konsekvensene man risikerer påføre en uskyldig person. Det er problematisk nok når all bevisføring er observasjon fra ansatt i politiet, og et blir ikke bedre av at den er gjort med kikkert mot en bilist i fart. Gang på gang er det de som beviser at politiet lyver eller tar feil, at de ser en baguett, en flaske eller annet objekt som ikke kan brukes til å ringe med, så det skjer faktisk. At politiet offisielt ikke er part i en sak, hjelper ikke når det går tre sekunder fra man bestrider noe til det går prestisje i en sak.

Jeg er enig i det du sier om arbeidsgivers forpliktelser og samtaler om mulighet for tilrettelegging. Når det kommer til å fortelle arbeidsgiver hvorfor man er sykemeldt, er jeg helt uenig. Man kan selvsagt gjøre det, men hvis man ikke ønsker, skal det ikke være en forventning eller press om å gjøre det. Blir man sykemeldt for psykiske lidelser, er i en livskrise av noe slag eller har smerter i underlivet, må det jo være opp til hver enkelt hva man deler med arbeidsgiver. Jeg stiller meg litt spørrende til arbeidsgivers taushetsplikt her, selv om det unektelig vil være sterkt illojalt å gå ut med sensitive helseopplysninger som måtte tilkomme arbeidsgiver. En liten misforståelse om hvorvidt opplysningene er sensitive kan jo resultere i at arbeidsgiver er litt mer åpen enn han/hun burde være overfor den ansattes kolleger, når man for eksempel planlegger og fordeler arbeidsoppgaver i den ansattes fravær. Er kjent med at mange arbeidsplasser har policy om at den ansatte må ringe inn fravær, heller enn for eksempel varsle på SMS. Det kan være flere årsaker til dette, men er jo greit å kunne høre med arbeidstaker både om muligheter for tilrettelegging og høre om arbeidstaker har noen formening om lengden på sykefraværet. For arbeidstaker får man jo også bekreftet at arbeidsgiver har mottatt melding om sykefravær. Det kan være interessant å merke seg at jurister i fagbevegelsen mener at arbeidsgiver ikke kan nekte en sykepenger om ikke sykefravær ringes inn, selv om bedriften har en slik policy i arbeidsreglementet, men da forutsatt at arbeidsgiver er varslet på annen måte. (https://fagbladet.no/nyheter/du-er-blitt-syk-kan-du-si-ifra-til-sjefen-pa-sms-6.91.852164.30dcd26604) Hvis det ikke er en mottaker på avtalt sted for varsling av sykefravær, kan det se ut til å styrke et argument for at varsling kan skje på annen måte. Personlig ville jeg ikke utfordret en slik policy, da jeg ikke anser ulempen med å ringe inn sykefravær sammenlignet med andre varslingsmetoder som av betydning. Arbeidsgiver vil statistisk sett ha lavere sykefravær dersom varsling av fravær via telefon er normen. (https://www.aftenposten.no/okonomi/i/kaz5lj/en-daglig-telefon-fra-sykesengen-til-sjefen-kan-gi-faerre-egenmeldinger ) Har man sykemelding over flere dager, ser jeg ingen tungtveiende grunn til at arbeidsgiver skal ha oppfølgende beskjed med mindre det oppstår endringer.

Jeg trodde tiden for fysiske sykemeldinger var over. Det er mulig du selv må gjøre noe for å aktivere digital sykemelding, men da må arbeidsgiver selv logge inn på Nav og hente ut sykemeldingen.

Hvorfor i all verden skulle Putin gi etter for noe? Trump har gitt bort alle forhandlingskortene før samtalene har startet, og om forhandlingene kan lage enda større splittelse mellom Europa og USA, er det vinn-vinn å stå på egne krav og nekte å forhandle. Slik Trump turer på, vinner Russland uansett. Eneste som virker kan utgjøre en forskjell, er en gigantsatsing fra Europas side. Europa kan også utradere verdien på noen av Putins forhandlingskort, for eksempel ved å inngå allianser og gi sikkerhetsgarantier tilsvarende det de kunne å ha forventet fra Nato minus USA, eller ved å plassere egne styrker i ukrainskkontrollerte områder, og da allerede før en eventuell avtale inngås. Noen kommentatorer mener bytte av regime i Ukraina (til noe mer russiskvennlig) og blokkering av alliansebygging mellom Ukraina og vestlige land har større prioritet hos Putin enn annektering av nye landområder. Europa bør bruke all økt kapasitet i våpenproduksjon til å styrke Ukraina. Det er først når denne krigen er avsluttet, at nedtellingen mot Russlands gjenoppbygging starter. Europa vil da ha fått opp produksjonen og har da flere år til forsterking av eget forsvar før Russland igjen har kapasitet til å utgjøre en reell trussel.

Er ikke mye å si her som ikke er sagt før, og er en god del spill jeg aldri kjøper av den enkle grunn at jeg nekter å kjøpe samme produkt flere ganger. Hvis man skal vurdere noe, må man dele det opp i kriterier. Mobilspill lever sitt eget liv, men her har freemium og mikrotransaksjoner ødelagt 99 prosent av all spillglede. Ja, man kan spille noe gratis, men for mange av spillene må man enten dedikere all fritid og litt til, eller så må man betale seg til progresjon. Det er utrolig lite variasjon til konseptene innen mobilspill, men er jo noen som selger spill i stede for satsing på freemium. Skal man vurdere spill, er forslag til tredelt oppdeling økonomi, spillbarhet (aka gameplay) og grafikk/estetikk. Også blant indie-selskapene er det "feller" som early access for spill som sent eller aldri blir fullført, og når de først blir fullført. Spill var også relativt dyre tidligere, men da hadde man spillet til odel og eie, og for PC-spill kunne man forvente oppdateringer og bugfix en god tid, gjerne flere år, etter lansering, og uten tillegg i prisen. Spillbarheten øker ikke nødvendigvis med kompleksitet. Noen av de beste klassikerne er relativt enkle, og man kommer raskt inn i spillet uten at det er til hinder for utvikling og utforskning av spillverdenen. De største gigantene har dessverre liten interesse av spillutvikling, kun melking av kunder. Kjøper de et franchise, kan formålet like gjerne være å la det dø enn å tjene penger på å videreutvikle det. På PC/konsoll er indie- og semiindieselskaper det store håpet. Når Stardew Valley-skaperen erklærer at ingen framtidige utvidelser skal koste penger, er det nesten rørende. Det sier jo litt, da det en gang i tiden var det som var normalen: Du kjøpte spillet, mottok oppdateringer (ikke på konsoll da, men da var i det minst spillene ferdige produkter), eide spillet og kunne bruke det uten tanke på mikrotransaksjoner og en DLC som mangler for komplett spillopplevelse.

Diskusjon om aldersforskjellen er en avsporing her. Begge er voksne med god margin, og kan selv ta valg basert på egne preferanser og forventninger og plusser og minuser. Problemet her er at hun er på jobb, og gjør jobben sin, som er å være hyggelig og serviceinnstilt mens hun betjener sine kunder. For enkelte, særlig i mangelen på oppmerksomhet, kan det at noen er hyggelig med en, forveksles med interesse av en helt annen karakter. Utgangspunktet er at hun er "stucked" der og langt på vei nødt til å betjene trådstarter hvis det er hennes kasse som er betjent, eller hennes kasse som er foretrukket av trådstarter. Det samme gjelder kabinansatte på fly og ansatte som tapper øl på puben. Det er ikke ulovlig, men vil selv betegne det som problematisk, fordi du setter henne i en vanskelig situasjon: potensielt miste en kunde eller spille med på et spill som ikke fører noe sted og heller ikke er ønsket fra hennes side. Har selv vært daglig leder for bedrift som betjener publikum utad, og hvor vi måtte lage rutiner for betjening av kunder som har historikk for å vært påtrengende på enkelte av ansatte.

Adrenalin-junkies er lettere å sortere ut sammenlignet med de som faktisk er farlige i bransjen. Det er heller ikke disse som er farligst for publikum uten kriminelle intensjoner. De farlige framstår som trygge og stabile, og er gode til å snakke for seg, og blender godt inn med det som er gode søkere. Kongsberg-saken er dessverre toppen av isfjellet, og representerer dessverre også unntaket når det kommer til muligheten for dokumentasjon for saker som utgjør "isfjellet". I tillegg er det flere steder en kultur for at politiet backer kolleger heller enn å gjøre det som er riktig. Har selv sett det på nært hold, det er offentlig kjent at Bergenspolitiet over tid har hatt en kultur for å slå ned på varslere, og Kongsbergsaken sier sitt. Når retten i tillegg vekter vitnemål til politi tyngre enn for andre, legger man opp til at intern prestisje skal trumfe en rettferdig rettergang for vanlige folk.

Tråden omhandler Kredittbanken, og de er medlemmer av bankenes sikringsfond. Jeg svarte på et innlegg hvor det ble påstått en kobling mellom bruk av KID-nummer og manglende innskuddsgaranti.

Banken er medlem av bankenes sikringsfond. Har du sett/lest noe sted at det ikke gjelder for innskudd til kontoer med KID-nr? Er da flere banker som bruker lignende løsning.

Advokater og i enkelte andre bransjer har man jo tabbeforsikring. Vet ikke om det er pålagt, men er jo ikke urimelig at privatklinikker får "ryddeansvar" for skader de påfører andre, uaktsomt eller ikke. Hvis et oljeselskap mister kontrollen over en brønn, går det offentlige inn med alle midler, og så sendes det en regning etterpå. Cost of doing business... Både private helseforetak og kirurgene de ansetter, betaler skatt. Hvis det offentlige ønsker prioritet på ansatte, kan de jo bruke bindingstid som en betingelse ved aksept for utdanning. Det gjør forsvaret for utdanning av piloter og for andre særlig dyre utdanningsløp. Mener likevel hovedregelen må være at man må få jobbe der man ønsker, og så får man heller bruke lønn og andre virkemidler for å tiltrekke seg de beste ansatte.

Er mest eksponert mot det amerikanske markedet gjennom et tek-fond samt indeksfond, men utgjør en moderat del av de totale eksponeringene. Det er litt uklart hva formålet med å selge seg ned skulle være, om det er for å straffe Trump/USA eller for å beskytte investeringen. Hadde jeg eid rene Tesla-aksjer, tror jeg kanskje at jeg ville solgt disse, men ville vært noe ulikt meg å kjøpe et selskap som Tesla i utgangspunktet (i retroperspektiv viser det seg at man kunne eid denne en periode og tjent godt på det så lenge man hadde solgt seg ut).

Skal ikke bestemme hva vi skal diskutere her, men mener selv at informasjon om fordeler for utgåtte kort ikke er så interessante for andre enn de som er i besittelse av det relevante kortet. Har man to prosent på alle dagligvarer, er jo det kortet sannsynligvis bedre enn alle kort man kan bytte til (edit: for kjøp av dagligvarer, selvsagt). Fordeler alle kan oppnå, er jo klart av størst verdi, og for min del kommer jeg aldri selv til å flytte "plasserbar" formue til DNB for å få fordelen der, mens terskelen for å prøve et nytt kredittkort er relativt lav.

Hvis produktet er bedervet før dato, er det vanligvis en av to årsaker: Enten at kjølekjeden er brutt (kan skje i forbindelse med lagring, transport, sen utpakking på utsalgssted, gjenglemt vare i vogna hvor varen settes i hyllen igjen, eller etter at kunden har kjøpt produktet, enten ved sen plassering i eget kjøleskap eller feil temperaturer i eget kjøleskap), eller ved "vakuumslipp" eller lignende, hvor beskyttende atmosfære ikke er tett. Ved brutt kjølekjede blir produktet typisk ikke umiddelbart bedervet, men kan få vesentlig kortere holdbarhet. Jeg kjenner ikke produktet som er beskrevet, så vet ikke hvordan det bør lukte, og det skal jo også varmebehandles, men helt enig i kommentaren over om at det ikke er verd å bli matforgiftet for en hundrelapp eller så.

Isar terminerte selv raketten, og betegner selv oppskytingen som vellykket. De hadde sikkert håpet på noe mer tid/høyde, men nådde på sett og vis målet da raketten forlot paden.(https://isaraerospace.com/newsroom-first-test-flight)

Småkriminelle "stamkunder" ville ha utnyttet dette ved å late som at de legger noe i sekk eller lommer, bare for å framprovosere en situasjon hvor butikken ville ha blitt bøtelagt. På et punkt ville det vippet over til et punkt hvor de nærmest fritt ville kunne ha stjålet det de ville, fordi butikken ikke kunne ta seg råd til å ringe politiet. Det som tilsynelatende har gått feil i saken trådstarter forteller om, er at ransakingen skjer tilsynelatende uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke, altså at man i det minste ser noe som ligner nasking. Skal man nekte folk å ha med sekk, veske eller bag inn i en butikk, ja da bør man ha et adekvat system for lagring av tilsvarende gjenstander, for eksempel skap med lås. Det er jo ikke sånn at en student setter igjen sekken med iMac, headsett og bøker i Oslo sentrum fordi vedkommende skal handle. Det som hadde vært interessant å få avklaring på, er om en "fullmakt" som butikken pålegger kunder som bruker selvbetjentkassene er gyldig grunn til det som må betegnes som en kroppsvisitering, og da særlig hvis ikke betjente kasser er tilgjengelige der og da.

Når det er helt det samme hva det er, ser heller ikke jeg poenget. Er det for å tyne på lånekassen? For å resette rettigheter i forhold til trygdeytelser? Få utsettelse på innkallingen til sivilforsvaret?

Det enkleste studiet er vel hvis man studerer noe man kan helt eller delvis fra før. Noen studier krever også at du har gjennomført en utdanning helt eller delvis tidligere. Et studium blir heller ikke nødvendigvis lettere ved bruk av flervalgeksamen eller hjemmeeksamen, og min erfaring med hjemmeeksamen er at nettopp det at det er hjemmeeksamen gjør at sensor skrur opp forventninger både til kvalitet og omfang. Jeg vet ikke hvor mange som bruker hjemmeeksamen heller, da det er blandede erfaringer med både bruk av AI og andre ulovlige hjelpemidler, og i det hele tatt hvem som gjennomfører eksamen. Et eksempel på "lettere" studium kan være årskurs på BI, men også for eksempel enkeltemner i lærerutdanningen, særlig innen fag i humaniora-kategorien. Begge fordrer konkret forkunnskap for å være "lette", men er helt sikkert muligheter her som tilsier liten eller ingen grad av fysisk oppmøte. Er man helt ufaglært er neppe noen av disse lette, og man er da heller ikke kvalifisert til opptak.

Kredittbanken, tidligere kjent som Sparebank1 Kreditt (server Sparebank1-gruppen med kredittkorttjenester) endret for en tid tilbake betingelsene forcashback på kredittkort fra 1 prosent til 0,5 prosent, og de økte samtidig månedsgebyret fra 10 til 15 kroner for å ha cashback aktivert. Det er i tillegg til det tak på hvor mye cashback du kan opptjene. De skrev i sin halvårsrapport for 2023: "Kundene våre bruker kredittkortene sine smart gjennom trygg handel og rettidig betaling." De viser også til at halvårsresultatene hadde falt fra 42 mill i pluss til 41 mill i minus, så det er helt klart en sammenheng mellom lavere inntjening og dårligere fordeler for kundene, i det minste for noen av kredittilbyderne. Man er ikke så mye man kan gjøre med alle tilbudene som ikke er der, selv om det unektelig er irriterende at fordeler som har vært, forsvinner. Det man kan gjøre, er å bruke forbrukermakten, si opp kredittkort så snart fordelene som forsvarer bruk bortfaller, samt flytte bruken over til tilbydere med beste betingelser.

Jeg er helt enig her. Jeg mener det ikke er et prinsipielt problem at politiet har tilgang til våpen til definert bruk, men ser heller ikke noen grunn til at de skal gå eller stå med ladegrep i enhver situasjon. I store deler av Norge er det reelle problemet fravær av politi, også ved definert behov. I Finnmark, Nordland og deler av Innlandet kan politiet trenge to-tre timer for å nå stedet de er ønsket. Går og kjører de med ladegrep mellom oppdragene på vidda, er de trolig til større fare for seg selv enn for tunge kriminelle når de reiser mellom oppdragene.

Den nye gjeldsordningsloven gjør det lettere å få gjeldsordning enn tidligere, og flere kan få gjeldsordning, så "wish granted". To viktige endringer er at man ikke lenger trenger å forsøke å få til en privat ordning med skyldnere før man blir vurdert til gjeldsordning, samt at det skal være både mulig og lettere å få gjeldsordning selv om man har hatt det tidligere. Synes mange legger et vel stort ansvar for folks pengeproblemer over på bankene. Låntakere har jo også et personlig ansvar for å ikke ta opp mer gjeld enn de kan håndtere, og mange er altfor sene med å ta grep og oppsøke økonomisk rådgiving ved endringer i livssituasjon eller andre forhold som påvirker evne til økonomihåndtering. Bankene taper penger, så med mindre de har nytt godt av en langvarig høsting av høye renteinntekter er lånekunder som ikke gjør opp for seg, dårlig nytt for bankene.