Cascada81

Lydopptaket kan jo ikke bevise at Høiby IKKE har solgt kokain, og det kan heller ikke bevise at spanerne IKKE har sett noe. Høiby står fritt til å lyve i konfrontasjon med politiet, og det ville jo nesten være litt overraskende om de hadde delt alt de hadde på ham der og da. Det er jo heller ikke gitt at det er samme folkene som konfronterte ham som har spanet på ham når et kokainsalg eventuelt skal ha skjedd. Det er jo gjerne mindre sannsynlig. Det lydopptaket støtter troverdigheten på, er at Høiby ikke ble konfrontert med denne typen påstand der og da. Nå har ikke jeg lest boken, men det framstår jo som at det er det hans advokater ønsker å lage et poeng av, enten for å stoppe boken, alternativt å svekke troverdigheten til forfatterne og deres bruk av kilder.

Det er underordnet, da det dreier seg om Lots moralske høye hest, da det er Lot som betegnes som "rettferdig" i nytestamentet. Også i fortellingen da Abraham forhandler med Gud for å spare Sodoma, betegnes de som skulle spares, som "rettferdige". Når Lot i Bibelen beskrives som delaktig i incestuøse forhold og var villig til å la døtrene bli overgitt til mennene i byen, er poenget mitt hvorvidt han kan betegnes som "rettferdig". Det er jo en ganske skrudd form for rettferdighet det er snakk om. Selvsagt har jeg lest historien. Skal ikke si det ikke er mulig, men det gir ikke mening, rent fysiologisk, at en middelaldrende eller gammel mann som er så døddrukken av alkohol at han ikke vet hva han gjør, skulle være i stand til å gjennomføre et samleie og gjøre datteren gravid, og ikke bare en gang, men to ganger! At man da skylder på døtrene, ja, det faller på sin egen urimelighet. At incestuøse Lot betegnes som "rettferdig" og får omtale av Jesus og Peter (det er Peter som beskriver ham som rettferdig, men Jesus viser fullt ut kjennskap når han viser til ødeleggelsen av Sodoma som eksempel). Skal man bruke Bibelen som argument for en oppstandelse, må man også følgelig akseptere premisset med at en incestuøs mann som var sine egne barns bestefar, og som var villig til å gi bort døtrene til en gjeng fra samme by, betegnes som "rettferdig".

Nå tror ikke jeg at hendelsen har skjedd, og definitivt ikke som beskrevet, så for min del blir det litt som å diskutere om ufoer har vinduer eller ikke, altså en hypotetisk øvelse. Hele fortellingen om Lot og døtrene er jo åpenbart en ren svertekampanje mot moabittene og ammonittene. Poenget mitt er at man kan ikke kjøpe fortellingen om Jesu oppstandelse som beskrevet i Bibelen uten å måtte være forberedt på å forsvare Lots handlinger, da både Jesus, Peter og andre bibelskribenter beskriver og behandler Lot og hans handlinger som virkelige og forsvarer hans karakter. For at de ugudelige ikke skulle synde mer, så tilbød han mennene i byen sine døtre, og det skulle da være greit? I hvilken verden er det greit? Det er jo heller ikke noe i fortellingen som indikerer at Lot visste de var engler. Abraham så jo definitivt ikke forskjell på engler og menn, og for så vidt ikke Jakob heller før etter at hadde slåss en tid med en. Jeg vet ikke helt om jeg har forstått deg riktig, men en ung mann er også en mann. Det er ikke noe her som tyder på at det er barn som ville ha seg med voksne. Hvorvidt Sodomas innbyggere var onde eller ikke er jo også noe underordnet, da Lot både betegner dem som "brødre", og at det er Lots "rettferdighet" jeg stiller spørsmål ved. Så, han lå ikke med døtrene, det var bare de som lå med ham? Det var døtrenes feil at han lå med dem og fikk barn med dem? Han må ha vært godt voksen da døtrene selv var gamle nok til at de ønsket seg barn, og undres på hvor døddrukken han kunne ha vært da han fullt ut var i stand til å gjennomføre et samleie som førte til graviditet. Alkohol påvirker blant annet potens, særlig så store mengder at det medfører at man er døddrukken, og kombinert med alderen er det jo grunn til å spørre om det er realistisk med gjennomførte samleier som fører til graviditet dersom han var så dørgende full at han ikke visste hvor han var og hva har gjorde. Og videre, en som gjennomførte incestiøse handlinger blir omtalt av Jesus, samt betegnet som en "rettferdig" av bibelskribenten Peter (apostelen?).

Men Lot var en av disse, altså en av de færre enn ti rettferdige? Dem samme Lot som tilbød gruppen med sinte menn sine døtre, den samme Lot som hadde incestuøs seksuell kontakt med sine døtre og fikk barn med dem?

Så, følg resonnementet mitt her: Hele grunnlaget for å tro på Jesu oppstandelsen er bygget på fortellinger om Jesus i Bibelen, eller? Er det samme Jesus som truer med å drepe alle i sitt komme? For det står skrevet: "Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg." (Lukas 17, 29-30) De ble beskrevet som onde, kanskje fordi de var homofile (ordet "sodomi" har vel opphav et sted)? Det står i hvert fall i 1. Mosebok 19, 4-5: "Men før de hadde lagt seg, kom alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, fra alle kanter i byen og omringet huset. De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss! Vi vil ha vår vilje med dem!'" Lot ble berget fra ødeleggelsene, åpenbart fordi han var en slik god person. Som det står skrevet: "Men han reddet den rettferdige Lot, som led under de holdningsløse menneskenes utsvevende liv. Ja, denne rettferdige mannen som bodde midt iblant dem, ble dag etter dag pint langt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde." (2. Peter 2, 7-8) Så, hvor "rettferdig" var denne Lot, som "led under de holdningsløse menneskenes liv", som han imidlertid også betegnet som "brødre"? Da mennene i Sodoma ville ha utlevert Lots gjester, tilbød ham dem noe annet i stede for: "Da gikk Lot ut til dem i døråpningen, stengte døren etter seg og sa: 'Brødre, gjør nå ikke en slik ugjerning! Hør nå! Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med en mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre hva dere vil." (1. Mosebok 19, 6-8a) Senere fikk han barn med de samme døtrene, i det som må betegnes som en av de mer sjokkerende historiene i Bibelen. Jeg skal ikke sitere hele, men den står i 1. Mosebok 19, 30-38. Spoiler alert: Den "rettferdige" Lot som "led under de holdningsløse menneskenes utsvevende liv", ble skjenket full av døtrene, og han lå med dem, en etter en og fikk barn med dem. Jeg vet ikke hvor bevisstløs han kunne være, men han hadde åpenbart evnen til å gjennomføre samleier i sin tilstand. Fra et perspektiv fra utsiden er det fristende å tenke at det at det å kunne betegne israelittenes fiender som avkom etter incestuøse forhold måtte være den perfekte svertekampanje fra israelittenes side, men mulig forfatteren ikke tenkte på implikasjonene som oppstår når Lot skulle gå inn i historiebøkene som en "rettferdig" person. Skal man bruke Bibelen som "bevis" for Jesu oppstandelse er fortellingene problematiske, fordi den samme Jesus er sitert i sin kjennskap til Lot og ødeleggelsene av Sodoma og Gomorra, den samme Lot som betegnes som "rettferdig" og "led under holdningsløse menneskers liv", og som tilsynelatende ble berget fra Sodoma og Gomorras ødeleggelser, den samme Lot som betegnet sine medborgere i Sodoma som brødre, den samme Lot som tilbød de sinte mennene sine døtre "for å gjøre hva dere vil", den samme Lot som hadde et incestiøst forhold hvor han hadde samleie og fikk barn med sine døtre. Å bruke Bibelen som "bevis" for Jesu oppstandelse uten å anerkjenne andre sider ved Bibelen blir jo en form for cherry-picking, hvor man plukker det man liker og later som at resten ikke står der. Det vil i så fall undergrave skriftens kraft som "bevis". På den annen side, anerkjenner man beskrivelsen av en mann som levde i incestuøse forhold og tilbød døtrene sine til sinte menn om natten som "rettferdig", er det noe galt med det moralske kompasset de fleste andre av oss i større eller mindre grad er utstyrt med.

Har man en eller noen få, er det kanskje mulig å få omsatt disse til "markedsverdi". Har man mange, er det vanskelig å få solgt disse uten at man påvirker markedet, og i verste fall krasjer det. Vet ikke om det er slik ennå, men tidligere kunne man bare kjøpe Steam-produkter for pengene, men det er kanskje en vei rundt dette nå?

Tror Solvang kunne fortsatt om han selv ønsket. "Byttet ut" indikerer at de har noen andre som er klare til å ta over. Hvis jobben er så krevende som Solvang selv har indikert, tror jeg et spennende valg kunne vært om man fikk inn to programledere, helst to med komplementære egenskaper som kan skape større dynamikk i forberedelser og øke kvaliteten på selve debatten. Og så må de bare slutte med å lage rene intervjuprogrammer så lenge det heter Debatten. Du driver ikke restaurant hvis du ikke selger mat i åpningstiden!

DNB har endret, er en prosent nå. Den funker også på andre varer og tjenester som er registrert på riktig MCC, har selv brukt det til både dekkhotell og på bilverksted tilknyttet bensinstasjon.

Debatten i dag: For et sirkus! Og tuttifruttiene har knapt begynt forhandlingene. Når Vedum framstår som den moralske vinneren, er det lite håp. Vi er gode på å latterliggjøre amerikanerne for de begredelige alternativene i presidentvalget. Hva har vi i de ulike sentralstyrene? Korrupte politikerfamilier, løgnhalser, tyver og alkoholikere

Det må jo sies å være et tegn på svakere konkurranse når kredittkorttilbyderne kollektivt kan kutte cashback fordi de ser på det som gunstigste alternativ. Det er viktig å straffe kredittkorttilbydere som fjerner fordelene ved å si opp kortene. Man bruker selvsagt ikke kredittkortet hvis maksimal uttelling av opptjening er hentet inn. Kredittkort hos sparebanken uten cashback ser jeg ingen poeng med. De har reiseforsikring, men det er det også mange av konkurrentene som har. Bank Norwegian har fortsatt 0,5 prosent cashback (må aktivt velges framfor flypoengene på hjemmesiden) uten tak, så vil jo alltid være et bedre alternativ på diverse innkjøp enn kredittkort uten cashback. Det var forresten uansett et bedre alternativ enn Sparebankens cashbackordning, da Bank Norwegian ikke har månedsgebyr for cashbackfunksjonen. Anbefaler Morrow Bank, som har to prosent på netthandel og en prosent på alt annet, men med beløpsgrenser. Makser dessverre denne ganske raskt, så bruker DNB på drivstoff (dessverre bare en prosent, mot tre tidligere) og Norwegian på diversehandel.

Var det et engangstilfelle? Er jo butikker, særlig franchise, som spekulerer i å ta inn for lite av varene som er annonsert på tilbud. Jeg har et par slike i nærheten av hvor jeg bor, og etter noen bomturer på rappen sluttet jeg å stikke innom butikken. Jeg kan skjønne det er vanskelig hvis det er mye pes å komme seg til butikken eller hvis det ikke er konkurrenter i nærheten at man går for alternativene, men da belønner man egentlig sløv eller kynisk butikkledelse som skor seg på alternativer som ikke er på tilbud. Hadde de vært serviceorientert hadde de tilbudt deg en erstatningsvare til samme pris. Hvorfor skal de gidde å ta inn varen de har null eller negativ bruttofortjeneste på hvis du og tusen andre uansett kjøper alternativet til nesten dobbel pris og 30 prosent bruttofortjeneste, og en full handlevogn i tillegg? Samme gjelder egentlig hvis de ikke har inne billigste alternativ av emv. Skal du ha premiumvaren, handler man selvsagt hvor den er billigst. Er man i en av de andre butikkene fordi billigste emv duger til det du skal lage er det kroner å spare, men gidder de ikke å ta inn billigste emv, er det nesten alltid intet å spare på å handle der.

Erobre hele Europa, nei, men de er i full gang med å okkupere/erobre deler av Europa, og da de deler de etter egne forgodtbefinnende betegner som russiske interesseområder, eksempelvis fordi deler av befolkningen er russisktalende, fordi området en gang i tiden har tilhørt Sovjetunionen/Russland, eller fordi de rett og slett er naboland (innenfor russisk interessesfære). Det er ikke en fantasi om noe som kommer til å skje en gang i fremtiden. Det skjer nå, i Ukraina, Georgia og Moldova, og Putin tester grenser i etablerte Nato-land. Hadde Ukraina falt på tre dager, hadde han vært godt i gang med påfølgende prosjekter for gjenerobring av "russisk storhet".

Objektivt sett er det aksjemarkedet som gir best avkastning. Må innrømme det sitter langt inne å plassere alt i det amerikanske aksjemarkedet nå om dagen, og er enig i det som beskrives som bobletendenser over her, så ville diversifisert. Kryptoentusiaster vil kanskje argumentere med krypto (særlig Bitcoin) basert på historisk avkastning, men er skeptiker basert på manglende kobling til fundamentale forhold, og kunne aldri kjørt alle egne midler inn i krypto. Jeg vil likevel slå et slag for å investere i egen bolig. Et argument rent finansielt er at man får giret investeringen på en måte man ikke får i aksjemarkedet. Ja, vet at det finnes instrumenter for giring i aksjemarkedet, men er full av margin calls og for de fleste en uakseptabel risiko. I worst case rent markedsmessig, at boligprisene faller, fører ikke til margin calls fra bankene. I praksis blir investeringen bolig giret 60-80 prosent, og den tvungne sparingen ved nedbetaling er gull verd. I tillegg bygger man seg en finansiell buffer ved at man kan låne på boligen ved krise senere, og i noen tilfeller også for investering. Et argument utenom det finansielle er at mange har stor nytte og glede av å eie egen bolig da det fjerner usikkerhet og man kan skape sitt eget. Jeg mener en hytte man bruker ofte også kan være en god investering nettopp av de samme grunnene, selv om det nok objektivt sett er billigere å leie ferieboliger, men betinger selvsagt at man har stor glede av å eie en hytte. Er man god på verdiøkende aktiviteter på egen eiendom, er det egentlig et ekstra argument for å kjøpe/eie. Hybel/sokkel for utleie er også en god investering, fordi avkastningen er skattefri! BSU/egenkapitalsparing før man eier egen bolig, når man eier egen bolig, er det bare å gradvis øke sparing i aksjer/fond, IPS-kvoten først.

Det er denne typen tankegang som i sin tid ledet til Brustadbua. For veldig mange butikker vil det være to på jobb, enten man har Brustadbu eller om man har en vanlig dagligvarebutikk, kanskje supplert med noen selvbetjentkasser. Om man har to på jobb, og de jobber i en butikk på 100 kvadratmeter eller på 1000 kvadratmeter, det går jo på det samme for de som er på jobb. Kanskje det til og med er mindre stressende, fordi man har kundene spredd ut over et større areal, og man slipper å drive med etterfylling i samme grad, fordi en stor butikk gjerne har større lagringsplass i hyllene enn en på 100 kvadratmeter.

For en som er opptatt av næringsutvikling er det litt trist lesing. Tror toget er gått for å skulle bli neste generasjons EA eller Rockstar, hvor også utviklingskostnadene til hver ny tittel er utenfor rekkevidde. Ting som funker, er selskaper av typen Bertheussen IT som har levert resultatmessig i en årrekke nå. Høres kanskje lite ambisiøst ut, men tror det som er realistisk å få til fra Norge, er mobilspill, men har også indiespill som en god outsider, hvor kanskje KI-støtte kan holde utviklingskostnader nede. Bertheussen, men også gamle storheter fra utlandet viser at man kan gjøre mye på en eller få titler innen mobilspill.

Durek kan ikke bli konge, uansett hva som skjer. Prinsesse Märtha Louise har arverett, og hvis hun skulle arve tronen, vil hennes eventuelle ektefelle på det aktuelle tidspunktet bli prinsgemal, og ikke konge. Må si jeg håper på rask avvikling av monarkiet hvis de foran Märtha Louise av en eller annen grunn ikke skulle kunne overta, da prinsesse Märtha Louise ikke virker egnet i det hele tatt.

Det er da mange bedrifter som har bonusordninger eller tilbyr aksjeopsjoner til ansatte. Har man eierandeler i selskapet man jobber i (ser bort fra selskaper med A- og B-aksjer), har man stemmerett på generalforsamlinger og kan påvirke styresammensetning. Bedrifter med styre av en viss størrelse har også ansattrepresentant representert i styret. Revolusjonær kommunisme fungerer ikke. Man kan få en midlertidig omfordeling der og da fra investorer til arbeidere, men ingen hadde giddet å putte penger i å sette opp en produksjonsbedrift i all ettertid. Det nærmeste man kommer til modellen som du beskriver, er kanskje slik kystfiskere fordeler inntektene på en fangstbåt med mannskap, men fortsatt stikker båteier av med langt mer enn hver av de andre, kanskje halvparten av inntektene.

For dagligvarebutikker med brustadbu er det ofte søndagene den beste dagen målt i omsetning, fordi de har åpent når de fleste andre holder stengt. Er enkelte av tilbudene som kuttes før søndagene, typisk i Joker-butikker, så prisene er nok noe høyere i brustadbuene uten et eget "søndags"-tillegg. I tillegg er det enkelte, særlig de som har brustadbu på siden av ordinær butikk, som kjører mer premium-varer og mindre lavpris-EMV i søndagsbutikkene, kanskje dropper 1,5-literne med brus i 4-pk og den typen ting, som gjør at bruttofortjenesten kan økes noe på den omsetningen de har. I tillegg selges det utvilsomt mer søppelmat og mye butikkstekte bakevarer på søndager enn på andre ukedager, varegrupper som gjerne driver opp fortjenesten.

Jeg har selv jobbet både skift og ubeleilig arbeidstid. Personlig opplevde jeg jobbing på ettermiddagene mer "usosialt" enn jobbing på natt eller noen timer på en søndag, da den delen av dagen som var best egnet til å gjøre ting sammen med andre gikk bort i arbeid. Det jeg tror mange reagerer på, er doble standarder og regler som lager latterlige løsninger. Det er ingen logisk grunn til at kiosker og bensinstasjoner skal kunne holde åpent på søndager, og ikke dagligvarebutikker. Det er ikke større belastning for ansatte i dagligvarebutikker å jobbe søndager enn ansatte i kiosker og bensinstasjoner, og det er ikke mer bruk for varene som selges over disk i kiosker og bensinstasjoner enn i dagligvarebutikker, nei, heller tvert imot. Med tilfeldige og latterlige løsninger mener jeg for eksempel ordningen med at "turiststeder" skal kunne ha søndagsåpent, mens andre ikke. Selv bor jeg et sted med omfattende turisme og hvor turistnæringen regnes som en av hovednæringene i kommunen. Likevel ikke butikker over 100 kvm ha søndagsåpent, uten at butikkeierne har noe de skulle ha sagt. Noe mer latterlig enn brustadbua skal man lete lenge etter. Butikker bruker en del av arealet de ellers ville brukt til større butikk for å kunne ha en søndagsåpen "kiosk". Kundene går i lange køer gjennom butikken mellom trange og ofte utplukkede hyller, og ansatte springer som tullinger mellom "hovedbutikk" og "bua", og turister klør seg i hodet når de opplever konseptet. Må være noe å snakke om når de kommer hjem. Enkelte av brustadbuene har beste omsetningsdag på søndagene, selvfølgelig fordi de er uten konkurranse. Helt latterlig. Jeg skjønner selvfølgelig at kjøpmenn og butikkeiere rigger for brustadbu. Inntil nylig var brustadbu også typisk arbeidssted for ansatte med knøttsmå stillinger, fordi UB-tillegg (ekstralønn for ubekvem arbeidstid) ikke ble utbetalt for under 12,5-timers uke, noe som er rettet opp i gjennom avlønning for all UB. Har en ting som er positivt med brustadbua, at den virker å favorisere Bunnpris og Joker på grunn av høyere bruttomarginer, og kan virke utlignende i konkurransen mot de store kjedene, men alt i alt er det bare et tragiskkomisk konsept.

I prinsippet er jeg enig, i praksis er det med kongehuset litt som med vinmonopolet: Selv om jeg i prinsippet er imot, fungerer det så bra i praksis at jeg ikke ønsker det avviklet, i hvert fall ikke nå. En av grunnene, enten man ser på kongehuset eller på vinmonopolet, er at man kan se alternativene utfolde seg i utlandet. Det kan jo også gå bra, men vi vet jo per nå at vi har noe som fungerer og er stabilt. Jeg er også forsiktig optimist når jeg ser førstelinjen med tronarvinger: Både Haakon Magnus og Ingrid Alexandra virker, i hvert fall til det motsatte er bevist, å være oppegående og patriotiske, og vel egnet til å føre kongehusets mandat videre. Jeg tror også kongehuset står for stabilitet og er et viktig symbol for Norge og norsk uavhengighet, og langt på vei forsvarer kostnadene som følger driften. Eneste gangen jeg faktisk kan komme på hvor kongen har utøvd makt, var da han holdt hodet kaldt når regjeringen løpte rundt som hodeløse høns i starten av okkupasjonen under andre verdenskrig. Hadde noe skjedd, gud forby, så Märtha hadde vært i posisjon til faktisk å arve tronen, ville jeg håpet på en snarlig avskaffelse før hun fikk tiltre, rett og slett fordi hun ikke er egnet til embetet. Man kan diskutere Mette-Marits dømmekraft i forhold til assistanse av sønnen, men mener kongen og tronarvingene før Märtha har opptrådd plettfritt, både i forbindelse med Durek og Marius Høiby, både i ord og handling. Er vanskelig å se og si hva de skulle gjort annerledes, og tror ikke andre løsninger ville ført til mindre kritikk eller bedre utfall.

Det er innarbeidet allmenngjorte tariffavtaler i særlig utsatte bransjer som i praksis innebærer minstelønn i disse bransjene. Det kan se ut som at de har glemt de som jobber som bud, men problemet her er jo ikke lønnssatsen isolert sett, men arbeidsstrukturen som er formet som om de er selvstendig næringsdrivende, noe de på sett og vis også er, i det minste på papiret.

Man bør kreve noe mer enn det man håper å realistisk oppnå. Generelt bør man be om prosenttillegg framfor kronetillegg, og i ditt tilfelle en plan for lønnsløft for å komme der du bør ligge. Nå er jo lønna ganske lav i utgangspunktet, særlig for en med mastergrad. Minstelønn for ufaglært renholder over 18 år i privat bedrift er ca 490 000 i året, og du har jo ikke en halv million i studielån, fem års tapt arbeidsinntekt og fem års kompetansebygging på universitet for å vake så vidt over dette, så ville definitivt bedt om mer enn 4-5 prosent. Det som kan hjelpe på, er om man kan vise til en eller annen funksjon man har, for å få godtgjørelse for denne, men vilje til kurs, egenutvikling og ekstra arbeidsoppgaver generelt hjelper på. Er det forhandlinger om en felles lønnspott, er du nødt til å spille inn forslag til prioriteringer som gagner deg, for eksempel lønnsløft med de med høy kompetanse og (relativt sett) lav lønn, for eksempel argumentere for at det gagner rekruttering hvis man raskere kommer opp noen lønnstrinn. Edit: Litt av poenget med et funksjonstillegg i stedet for vanlig tillegg er at det ikke spises opp i de sentrale forhandlingene.

Drivstoffmangelen må jo være et emosjonelt øyeblikk for alle nostalgikerne over der som ønsker Sovjetunionen tilbake!

Utdanning er langt på vei dokumentert kompetanse. Har man noen med høyere grad av utdanning i en stilling som er direkte relatert til utdanningen, er hovedregelen at den ansatte er både bedre kvalifisert og har bedre forutsetninger for å gjøre en bedre jobb. Det finnes selvsagt unntak, og det er vel dette også trådstarter viser til. Det er en interessant observasjon, så spørsmålet mitt er om det er basert på målbare prestasjoner? Noen forhold å ta i betraktning her er at man gjerne har et bias som gjør at man overvurderer egne prestasjoner sammenlignet med andres. Sammenligner man hvor flinke noen er til å jobbe uten å ha målbare prestasjoner, kan man også ende opp med å synse, eller enda verre, ha meninger om noe uten at man kjenner kriteriene for hva som utgjør en "flink ansatt". Med forbehold om at jeg tolker deg riktig: Jeg synes det er interessant at du mener at ansiennitet skal gi høyere lønn, mens dokumentert kompetanse i form av utdanning ikke skal gjøre det. Erfaring fra ansiennitet er ikke målbar, og i mange tilfeller ikke engang relevant fordi den innebærer kompetanse på områder som i dag er utdatert. For å bruke uno-reverse-kortet: Hvis en nyansatt kommer og klager på at han eller hun tjener 150 000 mindre enn deg, til tross for at denne er flinkere i jobben, og ledelsen argumenterer for at du har lengre erfaring og derfor fortjener høyere lønn, tar de da feil? Kanskje du og de nyansatte kan ha en felles interesse på området, betinget at "flinkheten" er målbar. Er bedriftens lønnsomhet sterkt basert på individuelle og målbare prestasjoner, kunne kanskje et bonussystem som belønner de som faktisk produserer og leverer være i alles interesse, i hvert fall alle som faktisk leverer. Nå kjenner jeg ikke din situasjon, bransje eller lignende, eller om det er gjennomtrekk i bedriften du er i, men hvis arbeidsgiver opplever at det er liten risiko for at du skulle slutte, kan de også mangle insentiver for å forsøke holde på deg gjennom konkurransedyktig lønn. Det samme gjelder hvis arbeidsgiver opplever at det er relativt lett å erstatte deg hvis du slutter. Digresjon, men Amazon i USA gjør lite for å holde egne ansatte fornøyde, fordi det er en evig strøm med nye søkere og det er relativt enkelt å erstatte en som slutter. De fleste av disse vil til og med være billigere i drift i en periode. Er du i en høykompetansearbeidsplass men ikke har konkurrenter i nærheten, i en veldig smal bransje eller er i en situasjon som gjør det lite aktuelt å flytte eller gjøre andre endringer for å tilpasse deg en ny arbeidsgiver, kan det også være en grunn til å gamble på at du blir uansett lønnsutvikling. Er det helt uaktuelt å ta utdanningen de betaler så mye ekstra for? Finnes det funksjonstillegg, opprykk/stillinger med lederansvar eller lignende du kunne jobbet mot? Hvis de ellers har grodd fast når det gjelder kompetanse og lønn, er nok det mest effektive å finne et annet sted å jobbe. Å vise til at du ønsker å slutte uten at det er realistisk eller noe du faktisk er villig til, kan fort slå tilbake dersom de syner bløffen, og de kan komme til å prioritere kompetanseutvikling og opprykk til andre ansatte hvis de opplever at du er på tur ut av bedriften.

Du blander to ting her. Det er ikke ulikheten i seg selv som er problemet, men at en uforholdsmessig stor del av befolkningen er fattige relativt sett. Det vil alltid til en viss grad være noe relativ fattigdom, og det handler i liten grad om omfordeling og i større grad om dårlige personlige disponeringer. Det er også to forsterkede myter her: 1) At en såkalt omfordeling fra rike til fattige fører til mindre fattigdom, og 2) at fattige får det bedre/blir rikere dersom man hindrer at rike, relativt eller absolutt, får større formue. På 1) blir jo en absolutt betingelse være at fattige (snakker igjen om relativ fattigdom) kommer seg ut ved omfordeling via skatteseddelen. Det som har vist seg i praksis, er at fattige ikke blir bedre å håndtere penger av å få almisser ved hjelp av trygdesystemet, og at mer penger inn i skattesystemet i praksis fører til mer sløsing. Det er jo bare å se på hvordan vi bruker skatteinngang + oljepenger i Norge. Det som har ført til relativ rikdom i Norge i deler av arbeiderklassen/middelklassen er ikke at Røkke har betalt formueskatt, men heller at verftsarbeiderne hans har hatt og stadig fått bedre arbeidsvilkår og forhold. Lønnsnivå og en sterk fagforening har ført til utfasing av de minst lønnsomme næringene, og man må utvikle nye næringer som har høy lønnsomhet for å kunne opprettholde høye lønninger pluss overskudd til eierne. Hvis man tar bort mulighetene for aktivt eierskap fra Norge, forsvinner dagens og morgendagens Røkke (i overført betydning), og det blir mer kamp om færre attraktive arbeidsplasser, med negativt lønnspress og høyere kapitalavkastningskrav fra norske investorers side, blant annet på grunn av formueskatten. Utenfor oljen er det jo egentlig det vi har sett det siste tiåret.