krikkert

Ikke før noen gjør det tredje gang.

Det følger av husleieloven § 5-1 at utleier skal stille boligen til leietakers disposisjon i leieperioden. Hvis leietakeren ikke har tilgang til boligen er dette en mangel. Utleier plikter å rette mangelen (husleieloven § 2-10 jf. § 5-7), men utleier plikter bare å gjøre det som er innenfor rimelige kostnader og rimelige ulemper. Når det er et nøkkelkortsystem vil det si at utleier plikter å gjøre det han ville gjort dersom det var hans egen bolig - kreve erstatningsnøkkel, purre, og mase - men hvis det er noen andre en utleier som er ansvarlig for forsinkelsen så kan man ikke kreve mer av utleier enn det. Frem til mangelen er rettet har leietaker et krav på avslag i leie som svarer til nedsettelsen i verdi. Leietaker har ikke krav på utleierfinansiert hotellopphold. Husrommet er brukelig selv om det er noen praktiske begrensninger i bruken. Legg merke til at de øvrige leietakerne også kan ha krav på redusert husleie gjennom at man påtar seg ekstra plikter - fordi husrommet for dem har en lavere verdi hvis det er slik at noen alltid må være hjemme.

Det er en privat fordel, hvorfor tror du han skrur av posisjonering?

Hvem er hvem i forhold til hvem her? Dere har en leietaker, men dere opplyser at dere forholder dere til en utleier selv. Er dette et fremleieforhold hvor dere fremleier en del av en bolig dere leier, er dette et kollektiv hvor både dere og den andre leietakeren leier av samme utleier, hva?

Merethe Nygaard er i alle fall optimist.

Men seksjonseier har uavhengig av dette ingen rett til å holde tilbake felleskostnader. Rett til innsyn må forfølges på en annen måte - behandling i overordnet organ eller søksmål.

Kommunaldepartementet skrev i et brev 3. juni 2021 (TUDEP-2021-3137-2) at departementet mente at borettslag og aksjeselskaper burde være likestilt, og at aksjelovens regler "bør" gi andelseiere i borettslag tilsvarende innsynsrett. Dette er departementets mening. Det er imidlertid ingen bestemmelse tilsvarende aksjelovens i borettslagsloven og eierseksjonsloven, og i mangel på slik lovbestemmelse er det et åpent spørsmål hva som gjelder. Et borettslag / sameie står derfor fritt til å mene at departementet tar feil. Derfor skriver departementet også i den nevnte uttalelsen at hvis styret sier nei så må man gå via årsmøtet/generalforsamling. Den retten eierne i praksis har er derfor retten til å stille spørsmål på årsmøtet/generalforsamlingen.

Seksjonseiere i et sameie har i utgangspunktet ingen individuell rett til innsyn i eller forklaring av sameiets regnskaper. Det er årsmøtet, altså forsamlingen av seksjonseiere, som har slike rettigheter.

Absolutt - men rettsmiddelet man har da er å få et flertall til å bry seg nok til å vedta granskning eller avsette styret.

Sameiet plikter ikke å spesifisere hva àkontobeløpet går til når sameiet krever inn felleskostnader. Det er poenget med àkontobestemmelsen, at sameiet skal kunne anslå løst hvor mye penger det vil trenge. Det er årsregnskapet som skal vise hva pengene er gått til. Har man krevd inn for mye skal man betale tilbake (alternativt kan årsmøtet vedta å opprette et vedlikeholdsfond). Her ligger også kimen til problemet. Som jeg sa i et tidligere innlegg kan man ikke bruke "jeg får ikke vite X" som en lovlig begrunnelse for "jeg nekter å betale Y". Dette kan man generelt ikke i det norske rettssystemet - du kan ikke nekte å betale barnebidrag begrunnet i at bidragsmottaker ikke gir deg kontoutskriftene sine, du kan ikke nekte å betale billånet ditt fordi banken ikke forklarer deg hvorfor terminbeløpet er som det er, og du kan ikke nekte å betale skatt bare fordi Vedum ikke gir deg innsyn i driftsbudsjettet til PST. Man har generelt sett ikke rettsvern mot å ikke betale regninger som det ikke er noe galt med. Årsaken til at dette er ekstra strengt i sameier og borettslag er fordi en eier som ikke betaler felleskostnader påfører alle de andre eierne merkostnader, fordi sameiets regninger må betales uansett, og betaler ikke én blir felleskostnadene skrudd opp for alle de andre. Lurer man på hvor et overskudd er gått må man se på årsregnskapene. For større sameier ligger disse publisert hos Brønnøysundregistrene.

Styret er et kollektivt organ. Du må enten få de øvrige styremedlemmene med på å kalle inn til generalforsamling - dette er det faktisk styret som bestemmer, ikke styreleder. Styreleder har én stemme, ikke fem. Du kan til en viss grad verne deg selv mot erstatningsansvar ved å få det protokollført at du stemmer imot de aktuelle avgjørelsene. Uenighet med styrets avgjørelser må tas gjennom søksmål.

Uttak av ferie fører til at man får mindre feriepenger utbetalt i sluttoppgjøret. Det er helt vanlig.

Mengden vann og energi som benyttes er sløsing i kriminell grad. Begrepet "kriminell" er ikke brukt i betydningen "lovbryter" i denne sammenhengen.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2: Sameier og borettslag har panterett i seksjonen/andelen foran andre krav (eierseksjonsloven § 31, burettslagslova § 5-20). De trenger ikke gå veien om forliksrådet for å få dom, de kan gå direkte til tvangssalg. Rettmessigheten av kravet blir prøvet prejudisielt som del av tvangssalget. Slik saken er beskrevet vil imidlertid boligen bli tvangssolgt. En seksjonseier har ingen rett til å holde tilbake felleskostnader som pressmiddel for å få aksept for andre krav vedkommende har, og kan normalt heller ikke nekte å betale sin andel av sameiets felleskostnader begrunnet i at vedkommende mener sameiet ikke burde hatt disse felleskostnadene.

Hvorfor skulle man gjøre seg til miljøkriminell for marginalt bedre kvalitetssikring av tekstene sine?

Hvis man har en skriftlig avtale som regulerer spørsmålet så stiller man i veldig sterk motbakke hvis den ene parten hevder at det finnes en muntlig avtale om det motsatte. En halv dokumentavgift er svært lite penger i rettssakssammenheng, lite verdt å bruke advokat på. Men innboforsikringen din dekker i noen tilfeller advokatutgifter.

I brøytesituasjonen så har nabo 2 (gårdeier) generelt sett nytte av at snøen lempes bort fra nabo 1s (vegeiers) eiendom. De situasjonene du beskriver inneholder utelukkende nyttefaktorer for nabo 1. Når det ikke er noen slike nyttefaktorer for nabo 2 sliter jeg med å forestille meg noen situasjoner hvor nabo 1 kan påberope seg at det ikke er noen urimelig eller unødvendig ulempe for nabo 2 å få snøen deponert på sin eiendom. Jeg finner ingen publiserte saker om dette.

Påtalemyndigheten kan avgjøre saken på fem måter: - Ved henleggelse (krever naturligvis ingen medvirkning) - Ved påtaleunnlatelse (krever ingen medvirkning, men siktede har rett til å bringe saken inn for retten) - Ved overføring til konfliktrådet (krever samtykke fra både fornærmede og siktede) - Ved utferdigelse av forelegg (krever vedtakelse fra siktede) - Ved tiltale Hovedregelen er altså at siktede må akseptere en konstatering av skyld. Hvis ikke må påtalemyndigheten ta ut tiltale og dom. En slik aksept er for forelegg og konfliktrådsoverføring et aktivt krav - gjør du ingenting vil påtalemyndigheten måtte ta ut tiltale. For påtaleunnlatelse er det et passivt krav - hvis du er uenig må du gjøre noe med det.

Et privat veglag som har vinterdriftsansvar for en privat veg vil kunne påberope seg de samme bestemmelsene i grannelova. Ut over det skal man være forsiktig med å trekke sedvaner for snøbrøyting av veg analogisk over på andre situasjoner. En vesentlig del av begrunnelsen for hvorfor dette er lovlig er fordi vegnaboene 1) har en vesentlig nytte av at kommunal veg faktisk er måkt (både personlig nytte gjennom at man kan bruke den selv og mer alminnelig nytte i form av at den er f.eks. tilgjengelig for nødetater), og 2) må anses å ha akseptert situasjonen, fordi det har vært slik siden i alle fall vegloven fra 1912. At min private helikopter-parkeringsplass gjerne skal være snøfri slik at hundene mine Monsieur Snutefjes og Lord Bassington kan komme hjem fra hytta uten at piloten må bære dem inn slik at de ikke skal få snø i pelsen, det gir ikke meg noen rett til å dumpe den snøen i naboens hage.

Spørsmålet er om man overgår tålegrensen for det som er urimelig eller unødvendig til ulempe for vegens naboer, se grannelova § 2.

Det er en saksbehandlingsfeil - du skulle ha vært avhørt - men det eneste du kan gjøre med feilen er å kreve at de fører saken for retten.

Siktede kan ikke klage over en påtaleunnlatelse ("klage" i den forstand at man kan kreve at statsadvokaten behandler saken). Straffeprosessloven § 59a bestemmer at siktede ikke har klagerett over vedtak som kan kreves brakt inn for retten, og straffeprosessloven § 71 lar siktede kreve at saken bringes inn for retten. Hva du gjør avhenger av hvilken stilling du tar til om du er skyldig i den straffbare handlingen.

Rett til praktisk bistand i hjemmet er helse- og omsorgstjenestens oppgave å vurdere, ikke teknisk etat. Men får man en haug kostbare søknader så snakker antagelig noen med noen.

Må man finne seg i at ens innkjørsel blir brukt som snødeponi, altså at kommunen bruker den som et sted å lagre store mengder snø? Nei. Må man finne seg i at kommunen brøyter på en slik måte at du må brøyte deg ut igjen på veien? Normalt, ja.

Utgangspunktet for kommunens myndighet som sådan er veglova §§ 13 og 16 som forutsetter at kommunen skal drifte og vedlikeholde kommunale veger. Kommunen har en plikt til å gjøre dette. Dette er også ett av hensynene bak byggegrensen i veglova § 29. Det er grannelova som setter grensene for hva en "vegnabo" må tåle. Det offentlige publiserte sin holdning allerede på 60-tallet. Fra brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Statens vegvesen Oppland av 10. februar 1989: Samferdselsdepartementets skrev allerede 9. desember 1969 til vegsjefen i Hordaland: