krikkert

Når heftelsen er tinglyst er den tinglyst. Man må eventuelt begjære retting av grunnboken etter tinglysingsloven § 18 eller sletting av heftelsen etter § 32. Bevisbyrden ligger på den som ønsker sletting.

Bøter skal i prinsippet fastsettes etter den domfeltes økonomiske evne, straffeloven § 53. Men poenget med bøter er også at de skal gjøre vondt - det er tross alt straff.

Det følger av husleieloven § 9-10 at den gjelder ved leierens død. Bestemmelsen inneholder ingen unntak basert på egenskaper ved dødsboet. Det er heller ikke gjort unntak fra § 9-10 i husleieloven § 11-1 om særregler for vanskeligstilte på boligmarkedet. Når en avdød dør så oppstår det et dødsbo. Det oppstår alltid et dødsbo. Men for noen dødsbo har man bestemmelser i arveloven kapittel 14 for bo som ikke skal skiftes. Det gjelder lavverdiboene (§ 95) og uskiftebo (§§ 96 og 97). Det er altså tremånedersregelen som gjelder også for dødsbo av liten verdi. I noen tilfeller kan Boligbygg overta straks etter særregelen i § 10-2 første ledd annet punktum, om at hvis leieren forlater husrommet "på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt" så trenger ikke utleier vente ut oppsigelsestiden. Dette vil ofte gjelde i saker om dødsbo av liten verdi. Men denne bestemmelsen kan ikke brukes der hvor det finnes en dødsborepresentant som interagerer om leieforholdet. For § 95-boene er det fullmaktsmottakeren som har rett til å disponere over boets eiendeler (rettigheter etter leiekontrakten er en eiendel) og som har ansvar for å dekke boets forpliktelser (plikten til å betale leie etter leieavtalen). Boligbygg kan ikke nekte dødsboets representant adgang til leiligheten, og kan ikke stille som vilkår at leiligheten blir ryddet. Dødsboets begrensede plikt til å rydde og tilbakelevere leiligheten følger av kombinasjonen av husleieloven § 10-2 (plikt til å levere tilbake leiligheten ryddet etter avsluttet leieforhold) og § 95 første ledd annet punktum (plikt til å sørge for at boets forpliktelser dekkes innenfor rammen av boets eiendeler). Det er ikke unaturlig å prøve seg på å skaffe en slik garanti. Hvis boligen ikke blir ryddet er det Boligbygg som må ta regningen for det, og den regningen kan de dekke av verdisakene som blir stående igjen (husleieloven § 10-4). Hvis du har vært inne og fisket ut det mest verdifulle først blir det lite igjen til å dekke Boligbyggs kostnader. Og de kan bare kreve leie og kostnader dekket så langt du får verdier fra dødsboet.

Et dokument som gir uttrykk for en rettshandel må være signert av den som i grunnboken er identifisert som (grunnboks)hjemmelhaver, ellers må vedkommende ha fullmakt fra denne. Dette vil si fysisk underskrift med penn eller elektronisk underskrift, typisk via Bank-ID eller lignende. Dokumenter som ikke gir uttrykk for en rettshandel må ikke være undertegnet etter kravene i tinglysingsloven, men de må identifisere hvem som foretar handlingen som skal tinglyses. For førstnevnte gruppe dokumenter kreves at man er signaturberettiget - en privatperson er signaturberettiget for seg selv, foreldre er signaturberettiget for sine mindreårige barn, ordføreren er signaturberettiget for en kommune, osv. For sistnevnte gruppe er tinglysingen mer fleksibel. Man antar i stor grad at den som signerer har fullmakt til å gjøre dette og at tilgangen til firmastempel/riksløven/kommunevåpenstempel er tilstrekkelig legitimasjon. Når kommunen selger en eiendom må altså i utgangspunktet ordføreren signere, mens hvis kommunen skal tinglyse en prioritetsvikelse kan saksbehandler i boligavdelingen gjøre dette så lenge etatsstempelet/kommunevåpenstempelet følger signaturen. På grunn av dette er det strafferamme på et halvt års fengsel for å bruke offentlig våpen, merke, eller segl, se straffeloven § 165. Hvis man gjør det for å forsøke å utøve offentlig myndighet er strafferammen ett år etter straffeloven § 164. ETA: Det skal nevnes at i tillegg til å være signert av en som er signaturberettiget etter tinglysningsloven mv. må det også være signert av noen som har lov til å gjøre handlingen som er aktuell. En person som er fratatt rettslig handleevne har grunnbokshjemmel, men kan ikke selge eiendommen uten at vergen (og statsforvalteren) samtykker. Styret er signaturberettiget i et aksjeselskap, men kan ikke selge eiendommen når selskapet er under konkursbehandling.

Hvis man antar en timelønn på 160 kr etter skatt (siden dette er skattefritt) tilsvarer dette betaling for ca. 22 timers passiv arbeidsinnsats (ca. fem og en halv time i måneden over fire måneder, eller noe over en time i uka). Da har du noe å sammenligne med. Jeg vet ikke hvor stor påvirkning dette har hatt på hverdagen deres, men det høres ikke ut som et skambud.

Du har generelt sett ingenting å tjene på å samtykke i førerkortbeslag. Det gir deg ingen strafferabatt, og det er et incentiv for politiet til å bruke lengre tid på saksbehandlingen. Du må forvente minimum seks måneder uten førerkort. Tapsforskriften § 2-5 dekker ikke dette tilfellet, men å få mindre enn seks måneder når det er oppstått personskade ser jeg på som urealistisk. Tremånederstap er som regel forbeholdt tilfeller hvor kjøringen har vært farlig men det ikke har skjedd noe. Hvis personskaden er såpass betydelig at naboen blir langtidsinvalid vil det bli mellom ett og tre års tapstid etter tapsforskriften § 2-4. Slik du beskriver saken er det noenlunde sammenlignbart straffverdighetsmessig med Rt. 2008 s. 1332, en påkjørsel i sneglefart i et fotgjengerfelt. Resultatet i den saken ble ett års tap av førerrett (dog avkortet til syv måneder pga. andre irrelevante forhold), 18 dagers betinget fengsel, og bot på 12k (ca. 18k i 2024-priser). Det kan nok være en indikasjon på hva du bør regne med.

Hvis en skadevolder ikke vil erkjenne ansvar må man i siste instans ta ut søksmål for å få domstolene til å konstatere ansvar.

Ikke uten å kunne vise til en form for rettslig interesse - det vil si at dine personlige rettigheter og plikter påvirkes av hvorvidt han har hatt en tidligere straffesak. Det eneste jeg kan komme på som muligens kvalifiserer er hvis man skal sikkerhetsklareres så høyt at det er aktuelt å undersøke foreldres vandel, men jeg mener det er klareringsmyndighetene som undersøker det, ikke du selv.

Du kan be tingretten om kopi av dommen. Tingretten kan nekte kopi hvis dommen er eldre enn fem år, men de har ikke plikt til å gjøre det, og hvis du har en noenlunde saklig grunn - for eksempel at du forsøker å nøste i dødsboets gjeld - så vil jeg anta du vil kunne få innsyn.

"Fordel" i skatteretten er både et rent skatterettslig begrep (det vil si at man ikke legger vekt på om det oppfattes som en "fordel" i alminnelig dagligtale) og et bruttobegrep (det vil si at man ikke legger vekt på eller trekker fra eventuelle ulemper). Hvis arbeidsgiver betaler for mobiltelefoni, bredbånd, o.l. som du kan benytte privat, så har du en fordel av det i skattemessig forstand - du sparer penger i din privatøkonomi fordi du har tilgang til elektroniske kommunikasjonstjenester uten å måtte betale for dem. Hvor stor fordelen er er fastsatt i forskrift - den er 366 kr/mnd (4392,- kr/år). Det har den vært siden 2014 (da den ble satt ned fra 6000,- kr/år som den hadde vært siden 2006). Merk at dette er arbeidsgivers betaling for mobiltelefoni. Arbeidsgivers betaling av den fysiske telefonen som du får bruke er skattefri.

For 20 år siden var ikke nummerportering like regelstyrt som i dag.

Ikke før noen gjør det tredje gang.

Det følger av husleieloven § 5-1 at utleier skal stille boligen til leietakers disposisjon i leieperioden. Hvis leietakeren ikke har tilgang til boligen er dette en mangel. Utleier plikter å rette mangelen (husleieloven § 2-10 jf. § 5-7), men utleier plikter bare å gjøre det som er innenfor rimelige kostnader og rimelige ulemper. Når det er et nøkkelkortsystem vil det si at utleier plikter å gjøre det han ville gjort dersom det var hans egen bolig - kreve erstatningsnøkkel, purre, og mase - men hvis det er noen andre en utleier som er ansvarlig for forsinkelsen så kan man ikke kreve mer av utleier enn det. Frem til mangelen er rettet har leietaker et krav på avslag i leie som svarer til nedsettelsen i verdi. Leietaker har ikke krav på utleierfinansiert hotellopphold. Husrommet er brukelig selv om det er noen praktiske begrensninger i bruken. Legg merke til at de øvrige leietakerne også kan ha krav på redusert husleie gjennom at man påtar seg ekstra plikter - fordi husrommet for dem har en lavere verdi hvis det er slik at noen alltid må være hjemme.

Det er en privat fordel, hvorfor tror du han skrur av posisjonering?

Hvem er hvem i forhold til hvem her? Dere har en leietaker, men dere opplyser at dere forholder dere til en utleier selv. Er dette et fremleieforhold hvor dere fremleier en del av en bolig dere leier, er dette et kollektiv hvor både dere og den andre leietakeren leier av samme utleier, hva?

Merethe Nygaard er i alle fall optimist.

Men seksjonseier har uavhengig av dette ingen rett til å holde tilbake felleskostnader. Rett til innsyn må forfølges på en annen måte - behandling i overordnet organ eller søksmål.

Kommunaldepartementet skrev i et brev 3. juni 2021 (TUDEP-2021-3137-2) at departementet mente at borettslag og aksjeselskaper burde være likestilt, og at aksjelovens regler "bør" gi andelseiere i borettslag tilsvarende innsynsrett. Dette er departementets mening. Det er imidlertid ingen bestemmelse tilsvarende aksjelovens i borettslagsloven og eierseksjonsloven, og i mangel på slik lovbestemmelse er det et åpent spørsmål hva som gjelder. Et borettslag / sameie står derfor fritt til å mene at departementet tar feil. Derfor skriver departementet også i den nevnte uttalelsen at hvis styret sier nei så må man gå via årsmøtet/generalforsamling. Den retten eierne i praksis har er derfor retten til å stille spørsmål på årsmøtet/generalforsamlingen.

Seksjonseiere i et sameie har i utgangspunktet ingen individuell rett til innsyn i eller forklaring av sameiets regnskaper. Det er årsmøtet, altså forsamlingen av seksjonseiere, som har slike rettigheter.

Absolutt - men rettsmiddelet man har da er å få et flertall til å bry seg nok til å vedta granskning eller avsette styret.

Sameiet plikter ikke å spesifisere hva àkontobeløpet går til når sameiet krever inn felleskostnader. Det er poenget med àkontobestemmelsen, at sameiet skal kunne anslå løst hvor mye penger det vil trenge. Det er årsregnskapet som skal vise hva pengene er gått til. Har man krevd inn for mye skal man betale tilbake (alternativt kan årsmøtet vedta å opprette et vedlikeholdsfond). Her ligger også kimen til problemet. Som jeg sa i et tidligere innlegg kan man ikke bruke "jeg får ikke vite X" som en lovlig begrunnelse for "jeg nekter å betale Y". Dette kan man generelt ikke i det norske rettssystemet - du kan ikke nekte å betale barnebidrag begrunnet i at bidragsmottaker ikke gir deg kontoutskriftene sine, du kan ikke nekte å betale billånet ditt fordi banken ikke forklarer deg hvorfor terminbeløpet er som det er, og du kan ikke nekte å betale skatt bare fordi Vedum ikke gir deg innsyn i driftsbudsjettet til PST. Man har generelt sett ikke rettsvern mot å ikke betale regninger som det ikke er noe galt med. Årsaken til at dette er ekstra strengt i sameier og borettslag er fordi en eier som ikke betaler felleskostnader påfører alle de andre eierne merkostnader, fordi sameiets regninger må betales uansett, og betaler ikke én blir felleskostnadene skrudd opp for alle de andre. Lurer man på hvor et overskudd er gått må man se på årsregnskapene. For større sameier ligger disse publisert hos Brønnøysundregistrene.

Styret er et kollektivt organ. Du må enten få de øvrige styremedlemmene med på å kalle inn til generalforsamling - dette er det faktisk styret som bestemmer, ikke styreleder. Styreleder har én stemme, ikke fem. Du kan til en viss grad verne deg selv mot erstatningsansvar ved å få det protokollført at du stemmer imot de aktuelle avgjørelsene. Uenighet med styrets avgjørelser må tas gjennom søksmål.

Uttak av ferie fører til at man får mindre feriepenger utbetalt i sluttoppgjøret. Det er helt vanlig.

Mengden vann og energi som benyttes er sløsing i kriminell grad. Begrepet "kriminell" er ikke brukt i betydningen "lovbryter" i denne sammenhengen.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2: Sameier og borettslag har panterett i seksjonen/andelen foran andre krav (eierseksjonsloven § 31, burettslagslova § 5-20). De trenger ikke gå veien om forliksrådet for å få dom, de kan gå direkte til tvangssalg. Rettmessigheten av kravet blir prøvet prejudisielt som del av tvangssalget. Slik saken er beskrevet vil imidlertid boligen bli tvangssolgt. En seksjonseier har ingen rett til å holde tilbake felleskostnader som pressmiddel for å få aksept for andre krav vedkommende har, og kan normalt heller ikke nekte å betale sin andel av sameiets felleskostnader begrunnet i at vedkommende mener sameiet ikke burde hatt disse felleskostnadene.