krikkert

Ved vurderingen av om en person kan gis sikkerhetsklarering kan det legges vekt på alle forhold som "kan gi grunn til å frykte at en person vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser". For dette forholdet har klareringsmyndigheten full tilgang til politiets registre - også for henlagte saker. Se klareringsforskriften § 8 første ledd bokstav a. Man skal også opplyse om hvorvidt man har vært "anmeldt, siktet eller tiltalt for straffbare forhold", se klareringsforskriften § 6 første ledd bokstav f. Så du skal opplyse om det, og gjør du det ikke så vil det kunne avdekkes, og i så fall er det at du har holdt det skjult et større problem enn at saken er henlagt. Hvilken betydning dette vil ha for deg vil avhenge av hva anmeldelsen gjaldt. Det er en viss forskjell på anmeldelse for brudd på plikten til å levere skattemelding innen fristen, anmeldelse for brudd på narkotikaforskriften, og anmeldelse for grovt økonomisk utroskap. Dette er tull.

Det at en hund tisser og bæsjer utendørs er en nødvendig følge av det å ha hund. Så lenge dyrehold er tillatt er også de naturlige følgene av dyrehold tillatt. Men ordensregler kan regulere hvor og hvordan - sameiet kan for eksempel forby lufting av hund i fellesarealer. Det betyr ikke at man ikke får lov til å lufte hunden, men at lufting må skje utenfor sameiet, og at man ikke kan bruke fellesarealene som noe mer enn gjennomfartsområde. Den siterte bestemmelsen er en ganske vanlig bestemmelse i ordensregler i sameier og borettslag. Den bestemmer at en dyreholder skal sørge for at dyreholdet ikke blir til skade eller ulempe for andre. Ikke alle skader og ulemper er forbudt, kun de som er urimelige eller unødvendige. Sjenanse vil si at noe fører til en følelse av ubehag. Denne følelsen er en ulempe. Den er ikke i seg selv grunnlag for å forby noe, men den kan bli det hvis sjenansen (ulempen) blir en urimelig eller unødvendig belastning. Jeg vil si at urin og avføring på terrasse/balkong/veranda som oftest vil være unødvendig, fordi man over tid som regel vil ha andre alternativer som ikke er urimelige å kreve.

Spørsmålet om foreldelse i garantiforhold ble utredet av Justisdepartementet i 2018 (JDLOV-2018-6420). Utgangspunktet er at foreldelse må avbrytes selvstendig overfor garantisten. Vanlig praksis er at man ber garantisten om å avklare om og når garantisten vil påberope seg foreldelse. Man kan nemlig avtale å forlenge foreldelsesfristen, og dette er veldig praktisk. For garantiordninger som også er forsikringsordninger gjelder reglene i forsikringsavtaleloven § 8-6, som bestemmer at et krav som er meldt før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at forsikringsselskapet informerer om at det vil påberope seg foreldelse. Et praktisk større problem er at hvis entreprenøren vedkjenner feilen og begynner å rette den, så avbryter han foreldelse for seg selv (foreldelsesloven § 14), men fristen løper videre for garantisten. I slike tilfeller må man se til reglene i foreldelsesloven § 10 for fristforlengelse overfor garantisten. Om reklamasjon til garantisten gjelder bustadoppføringslova § 12 sjette ledd. Denne bestemmelsen sier at garantisten ikke kan kreve noen andre frister enn den reklamasjonsfristen som følger av loven, og kan heller ikke kreve å få reklamasjon i tillegg til entreprenøren. Er det reklamert i tide overfor entreprenør, så er det også reklamert i tide overfor garantist.

For at en eiendom skal være en del av felleseieskiftet må den eies av en av ektefellene. Eiendom som eies av andre er ikke en del av skiftet. Eiendom som eies av andre "in trust", som agent, etter registrering, eller etter fullmakt (for eksempel fordi landets lover ikke godtar at utlendinger kan eie eiendom) regnes etter norsk rett som eiendom som eies direkte av prinsipalen (ektefellen), ikke av agenten (familiemedlemmet). Bevisbyrden ligger på den som hevder at prinsipalen er eier. Normalt vil det å kunne vise til at prinsipalen har finansiert kjøp av eiendommen være nok. I norsk rett er ekteskapskontrakter som regel bare bindende hvis reglene om ektepakter er fulgt, se ekteskapsloven § 54. Gaver mellom ektefeller (med unntak av "smågaver") må skje ved ektepakt, og avtaler om hvordan oppgjøret ved skilsmisse/død skal foregå må også skje ved ektepakt. Ingen vitner, ingen ektepakt.

Hvis du har vippset til selger så har du selgers identitet, med mindre det er snakk om vipps-tyveri. Hallo Forbrukerklageutvalget.

Utgangspunktet er at du skal dele halvparten av din nettoformue med henne, og hun skal dele halvparten av sin nettoformue med deg. Du bør innledningsvis gjøre det klart at du vil anse alle betalinger til utlandet som i behold hos henne med mindre det legges frem kvitteringer på forbruk eller oversatte transaksjonsutskrifter som viser hva midlene er gått til. Du kan med fordel gjøre oppmerksom på at hun har plikt til å gi deg alle opplysninger som er nødvendig for at du skal kunne vurdere hennes økonomiske stilling, se ekteskapsloven § 39. Denne plikten omfatter også en plikt til å medvirke til at du får denne informasjonen fra utenlandske banker, se Agder lagmannsretts kjennelse LA-1992-361 (tingretten kunne pålegge en part å underskrive fullmakt til tingretten om innsyn hos utenlandsk bank) og LA-1995-560 (tingretten kunne ilegge løpende tvangsmulkt for å tvinge en part til å gi tingretten slik fullmakt). Du bør også være oppmerksom på at hvis dere ikke er separert ennå, så har ikke tidspunktet for å bestemme hva hver av dere eier og skylder ennå blitt fastsatt. Dette er dagen for samlivsbrudd eller dagen separasjonsbegjæringen kom inn til statsforvalteren, se ekteskapsloven § 60. Hun kan lovlig kvitte seg med eiendelene sine for å redusere delingsgrunnlaget frem til denne dagen.

Det følger av eierseksjonsloven § 31 at de øvrige seksjonseierne har panterett i seksjonen for krav som følger av sameieforholdet, oppad begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Styret kan gjøre panteretten gjeldende. Panteretten er lovbestemt og er grunnlag for tvangssalg uten søksmål og dom, se tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2 første ledd bokstav c. Det er altså skyldner som må reise søksmål for å forhindre tvangssalg (eller kreve at tingretten i tvangssaken overfører saken til hovedforhandling). Hvem som har ansvar for vedlikehold av hva følger av eierseksjonsloven §§ 32 og 33. Generelt har seksjonseier plikt til å vedlikeholde sin bruksenhet, og sameiet har plikt til å vedlikeholde bygningskropp og fellesarealer. Seksjonseierens erstatningsansvar reguleres av § 34. Styret har ikke rett til å "pusse opp din leilighet" fordi du ikke har vedlikeholdt den selv. Dette er ingen rettighet som tilkommer sameiet etter eierseksjonsloven § 32. Seksjonseiere har rett til å "nødvedlikeholde" fellesarealer på sameiets bekostning etter § 33 fjerde ledd, men noen tilsvarende rettighet har ikke sameiet til å vedlikeholde den enkeltes bruksenhet. Skal en seksjonseier bli erstatningsansvarlig blir dette i så fall en følge av eierseksjonsloven § 34 første eller femte ledd. Det er også noen tilleggsregler i § 36. Første ledd fastslår at en seksjonseier som ikke har oppfylt sin vedlikeholdsplikt skal erstatte det tapet dette påfører andre seksjonseiere. Legg merke til at dette gjelder skade på andre bruksenheter. Femte ledd forplikter seksjonseieren til å erstatte skade på fellesarealer. Skade seksjonseieren påfører sin egen bruksenhet er seksjonseiers eget problem - dette kan man ikke bli erstatningsansvarlig overfor sameiet for. Det første vilkåret for erstatningsansvar er at vedlikeholdsplikten er brutt. Det er sameiet som har bevisbyrden for dette. Det andre vilkåret er at det er årsakssammenheng mellom brudd på vedlikeholdsplikten og tapet. Hvis lufting mv. ikke har hatt noen betydning for utviklingen av muggsopp, så kan det ikke kreves erstatning. Det kreves at manglende vedlikehold må være hovedårsaken til skaden. Det tredje vilkåret er at det er en "rimelig" sammenheng mellom skade og tap, se eierseksjonsloven § 36 annet ledd. I tillegg kreves det at skadelidte begrenser utgiftene sine, eierseksjonsloven § 36 tredje ledd, og det skal også gjøres en rimelighetsvurdering etter § 36 fjerde ledd. Du bør søke advokatbistand.

Hovedtariffavtalen KS bestemmer at undervisningspersonale skal avvikle fem uker ferie sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, se Hovedtariffavtalen KS pkt. 7.2, med mindre arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler noe annet. Ferieloven viker for tariffavtale på dette punktet, se ferieloven § 6 nr. 4 og § 7 nr. 4. Som kompensasjon får undervisningspersonale feriepenger som om de har vært ansatt et helt år selv om de tiltrer først i høstsemesteret, se HTA KS 7.3. Det er ikke adgang til å fravike § 5 på denne måten ved tariffavtale, men det er et åpent spørsmål om § 5 får gjennomslag. Det er altså langt fra gitt at man som nytilsatt lærer har krav på å få avvikle fem uker ferie, ulønnet eller ei.

En eier av en eierseksjon har enerett til å bruke sin bruksenhet. Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Bruksenhetene kan bare brukes i samsvar med formålet sitt. Dette følger av eierseksjonsloven § 25 første, annet, og tredje ledd. Legg merke til at restriksjoner i bruken av en næringsseksjon krever eierens samtykke og vedtektsfesting, se § 25 fjerde ledd. Sameiets årsmøte kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen, eierseksjonsloven § 28. Regler om nattero fastsatt i ordensreglene må respekteres av samtlige seksjonseiere, både bolig- og næringseiere. Legg imidlertid merke at årsmøtet ikke kan gå så langt i å fastsette regler om nattero at noen seksjonseiere får en "urimelig fordel" på andre seksjonseieres bekostning, se eierseksjonsloven § 40. Hvis en leietakers oppførsel er til "alvorlig plage eller sjenanse" for de øvrige brukerne av eiendommen kan styret kreve at leietakeren kastes ut på samme måte som seksjonseieren kan, se eierseksjonsloven § 39 første og annet ledd. Det samme gjelder naturligvis hvis eierens oppførsel er slik, og da kan seksjonen også kreves tvangssolgt etter § 38. Første skritt er en skriftlig advarsel hvor man gjør oppmerksom på at fortsatt oppførsel i strid med ordensregler/advarselen vil kunne føre til at sameiet krever tvangssalg eller utkastelse.

Kjøperen kommer med et krav om undersøkelse av andre relevante gjenstander i selgers besittelse. Dette ligger normalt utenfor hva en kjøper kan kreve av en selger i en reklamasjonssak etter kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven, men det er relevant for å belyse spørsmålet om arvelighet vs. miljøutvikling. Her skal det nevnes at i Forbrukerklageutvalgspraksis (se saksreferanser og sitat nedenfor) behandles hofteleddsdysplasi som en dokumentert arvelig sykdom, og utvalget uttaler i sak 16/257 at: Du tolker det som at kjøper gir selger to likestilte alternativer - "gjør kontroll eller betal tilbake kjøpesummen". Dette er ikke slik man vanligvis tolker krav og uttalelser i en tvist. Kjøperen ønsker jo penger av selger, og det er lite sannsynlig at kjøperen helt uten videre vil gi selger en utvei som ikke inkluderer noen penger til kjøper. Kravet må forstås som at kjøper legger opp til at selger kan velge mellom enten å gjennomføre undersøkelsen eller å ikke gjøre det, men med den konsekvens at å ikke gjennomføre undersøkelsen skal medføre at kjøper stilles som om undersøkelsen hadde gitt det mest negative mulige resultat for selger. Hvis selgeren velger å gjennomføre undersøkelsen vil kjøpers standpunkt til saken avhenge av utfallet av undersøkelsen. Videre skriver du at selger har oppfattet å ha en muntlig avtale med kjøper om løsning av tvisten. Ting kan tyde på at kjøperen ikke var enig i denne muntlige avtalen. Det vil i så fall bli vanskelig å bevise, og tvil går ut over den som hevder at det finnes en muntlig avtale, i dette tilfellet selger. Det skal også nevnes at et krav om dekning av veterinærutgifter/utlegg er et erstatningskrav, mens et krav om tilbakebetaling av kjøpesum er et krav om prisavslag eller heving; det er ingenting som hindrer en kjøper i å kreve begge deler. Kjøperen har nå reist krav om tilbakebetaling av kjøpesummen. For å få gjennomslag for dette må kjøper ha reklamert i tide, og vilkårene for prisavslag eller heving må være oppfylt. Hvis kjøperen vil beholde hunden må vilkårene for prisavslag være oppfylt, fordi ved heving skal kjøperen tilbakelevere hunden. Prisavslag: Her er reglene like mellom kjøpslov og forbrukerkjøpslov. Hvis tingen har en mangel, og denne mangelen er selgers ansvar, kan kjøper kreve prisavslag. Prisavslaget er en korrigering av kjøpesummen. Hvis hundens verdi i mangelfull stand er 90 % av hundens verdi i kontraktsmessig stand, skal prisavslaget utgjøre 10 % (dette er en annen regel enn ved håndverkertjenester og avtaler om fast eiendom, hvor prisavslaget også kan beregnes lik utbedringskostnadene hvis disse er større). Et prisavslag kan utgjøre 100 %, men dette forutsetter at hunden har null markedsverdi i det hele tatt med mangelen. Heving: Heving etter kjøpsloven forutsetter at mangelen er et vesentlig kontraktsbrudd, det vil si at det er direkte urimelig å forvente at avtalen skal opprettholdes gitt de manglene selger er ansvarlig for. Etter forbrukerkjøpsloven er kravene betydelig mildere, her er vilkåret bare at mangelen ikke er uvesentlig. Noen eksempler på praksis fra Forbrukerklageutvalget vedrørende HD i valp: 50 % prisavslag ble gitt i 21/10333, 18/1405, 16/257, 14/760, 15/988 I 16/2080 ble det ikke påvist hofteleddsdysplasi, men gitt 50 % prisavslag fordi avlsforbud etter HD grad E hos mor. I sak 12/1040 krevde klager 75 % prisavslag, men fikk kun tilkjent 30 %. Årsaken til dette var at klager hadde fått omlevert erstatningsvalp i medhold av garantivilkår i avtalen, og derfor ville sitte igjen med økonomisk gevinst hvis hun hadde fått et høyere prisavslag. Heving ble resultatet i 22/1725 (forbrukerkjøp, AD, HD, og urinveier, veterinæranbefalt avliving), 21/4464 (forbrukerkjøp, AD og HD, begge foreldredyr hadde dette, veterinæranbefalt avliving), 16/1057 (forbrukerkjøp, HD+short ulna, veterinæranbefalt avliving), 14/408 (ikke-forbrukerkjøp, avlivet, fraværsavgjørelse) Kjøper fikk ikke medhold i krav om heving i 18/1433 (ikke-forbrukerkjøp, NKKs standardkontrakt, selger "måtte ikke kjenne til" at hunden hadde artrose/hofteleddsdysplasi, og det var da ingen mangel).

Alt som foregår utenfor kroppen din. Overvåkning av innsiden av kroppen din vil du normalt ha en eller annen form for viten om.

At en del av bygningen er et fellesareal for flere leietakere eller for huseier og andre leietakere betyr ikke at den delen av bygningen ikke er "husrom" i lovens forstand. "Husrom" i husleieloven § 5-1 sikter til de delene av eiendommen som leietaker har rett til å disponere etter leieavtalen. Dette blir litt som å si at kjøkken og bad i et kollektiv ikke faller inn under paragrafen fordi man bare leier soverommet.

Jeg har vært borti en rekke fraværsdommer som gir utfall som ikke er i tråd med loven. Det er en risiko/mulighet ved fraværsdommer generelt. Årsaken til dette er at retten (herunder forliksrådet) etter tvisteloven § 16-10 plikter å legge saksøkers påstandsgrunnlag ("argumentasjon") til grunn, så lenge saksøkte har fått beskjed om påstandsgrunnlaget, og påstandsgrunnlaget ikke er "åpenbart uriktig". Åpenbar uriktig er en veldig høy terskel. Man kan få en fraværsdom for betalingsplikt for et krav som er foreldet, fordi foreldelse må påberopes av den som hevder at kravet er foreldet, og blir det ikke påberopt kan ikke domstolen selv påberope det på vegne av saksøkte (Rt. 1961 s. 234). På samme måte kan man få dom for at saksøkte plikter å betale deg tilbake kjøpesummen uten at du selv plikter å levere tilbake bilen, fordi denne delen av hevingsoppgjøret er det saksøkte som må kreve. En vanlig domsslutning ved heving av kjøp (eksempel tatt fra Buskerud tingretts dom 22. september 2022, TBUS-2022-49720): Punkt 1 gjelder heving av kjøpet, punkt 2 gjelder erstatning for utgifter, punkt 3 gjelder sakskostnader. Punkt 4 gjelder alle punktene. Som du ser av punkt 1 vil en vanlig domsslutning når kravet er at kjøpet skal heves være "{Selger} dømmes til å betale {pengesum} i hevingsoppgjør til {kjøper}, med tillegg av rente fra {dato for kjøpesummens betaling} og til betaling skjer, mot at {kjøpsgjenstanden} stilles til disposisjon for {selger}". I noen dommer er det også et eget punkt med om at "kjøpsavtale av {dato} om {gjenstand} heves". Dette kan være fornuftig fordi det gjør det eksplisitt (og rettskraftig) at kjøpet er hevet, slik at man slipper å måtte ta den argumentasjonen på nytt dersom det skulle oppstå erstatningskrav knyttet til mangelen eller lignende. Du må regne med at hvis dommen blir angrepet ved stevning/oppfriskning, så vil det være usannsynlig at du får både bilen og pengene. Men du kan da ta inn et krav om forsinkelsesrenter, for det ser det ut til at er glemt her.

Lovens utgangspunkt følger av husleieloven § 5-1 første ledd, som sier at "Utleieren plikter i leietiden å stille husrommet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen". Når leieavtalens pkt. 10 sier at takterrassen kan brukes "med tilbørlig hensyntagen til øvrige leietakere i eiendommen" vil det normalt ikke være i samsvar med leieavtalen å legge opp til en total avstenging med mindre total avstenging er nødvendig fordi ferdsel der vil føre til ulempe eller skade for andre leietakere.

Å ta verdier ut av et nær-konkurs-selskap er nokså risikabelt. Bostyrer har en del fancy verktøy kalt "omstøtelse" for å gjøre om på slike saker, og en selskapsleder som foretar slike disposisjoner kan fort havne i personlig erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 overfor den som lider tap.

Det er poenget - dine rettigheter og plikter er det som står i dommen. Hvis dommen er blitt feil, så har man regler om retting i tvisteloven § 19-8. Man hverken kan eller skal be domstolen (herunder forliksrådet) om å forklare dommen, og det som sies muntlig har ikke rettslig betydning. En dom i forliksrådet er rettskraftig når det er gått én måned etter at dommen er forkynt. Det gjelder for alle dommer at det går en måned fra de er avsagt. En dom i forliksrådet er imidlertid tvangskraftig når betalingsfristen i dommen er oppfylt. Det betyr at hvis beløpet ikke er betalt innen to uker kan du gå til namsmannen med begjæring om utlegg (men du kan ikke realisere utlegget, dvs. få betalt pengene, før dommen er rettskraftig).

Med mindre de har gitt dom for at du plikter å levere tilbake bilen, så er ikke det en del av pliktene dine. Det er derfor jeg spurte om den eksakte domsslutningen. Det er den som gir uttrykk for hva du og selger er forpliktet til - ikke hva forliksrådet sier per telefon.

Hva, eksakt, er slutningen i forliksrådets dom? Når dommen er rettskraftig er det denne som er utgangspunktet for hva dere skylder hverandre i dette rettsforholdet - ingenting annet. Det følger nemlig av tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 annet ledd at man har sterke begrensninger i å kunne protestere mot resultatet av en rettskraftig dom: I korte trekk vil dette si at hvis han er uenig i rettsavgjørelsen så må han anke/stevne/begjære oppfriskning for fraværsavgjørelsen. Når den er rettskraftig så er det for sent - da kan du med rette si "dette burde du tatt opp før".

Generelt sett kan man anta at alt som har blitt sagt til helsepersonell kan være tilgjengelig for NAV eller HELFO. Etatene har en svært vid adgang til å pålegge helsepersonell (og andre som yter tjenester mot refusjon fra trygden), offentlige virksomheter, forsikringsselskaper, banker, regnskapsførere, og arbeidsgivere å gi dem informasjon som kan være relevant for saksbehandlingen deres. Det er imidlertid ingen automatikk i det - NAV får ikke uten videre kopier av henvisninger, journalnotater, med videre. De må be om dem.

Folketrygdens medlemmer har rett til stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven § 5-2. Utgangspunktet er at trygdens medlemmer har rett til stønad til helsetjenester i Norge. Studenter i utlandet har krav på mer enn norskbosatte medlemmer, se folketrygdloven § 5-24 tredje ledd og forskrift om utvidet helsetjeneste i utlandet. For disse ville ikke medlemskap tross utenlandsopphold gitt spesielt mye mening hvis de ikke kunne fått dekket helsetjenester i landet de oppholdt seg i. Om hva man får dekket, se § 3 i forskriften:

Da må du erstatte den gjeldende ektepakten med en ny ektepakt hvor dere avtaler særeie på de verdier/gjenstander dere eier per i dag, og felleseie på det dere senere erverver.

Medlemskap i folketrygden er uavhengig av om du melder flytting eller ikke, spørsmålet er hvor du oppholder/bosetter deg. Norske statsborgere som studerer i utlandet med lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning er pliktige medlemmer av folketrygden selv om vedkommende ikke oppholder seg i Norge, se folketrygdloven § 2-5 første ledd bokstav h. Studenter som ikke er pliktige medlemmer har rett til å bli frivillig medlem etter folketrygdloven § 2-8 første ledd bokstav b. Studenten er medlem i inntil tre måneder etter studiene er slutt. Pliktmedlemskapet opphører i den perioden man arbeider i utlandet (folketrygdloven § 2-14 fjerde ledd).

Når jeg sier at "det finnes én mulighet å gjøre dette på lovlig vis", og Arbeidstilsynet så sier at "denne ene muligheten er ikke tilgjengelig for denne gruppen", så er mattestykket nokså enkelt: 1 - 1 = 0. Arbeidstilsynet har ikke forstått konsekvensene av sin egen veileder.

I trygdesaker gjelder som ellers i forvaltningen at et vedtak kan iverksettes straks det er fattet, men at man kan gis oppsettende virkning/utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42. Hovedregelen er at man ikke får dette, men man kan be om det.

Det er ingen krav om at et vitne skal være uavhengig av partene. Det er tvert om som oftest stikk motsatt - vitner i sivile saker har krav på å få dekket reise og tapt arbeidsinntekt (vitnegodtgjørelsesloven §§ 2 og 5), og ansvaret for disse kostnadene ligger på parten som begjærer dem ført (rettsgebyrloven § 2 annet ledd) med mindre man har fått fri rettshjelp. Slik sett vil praktisk talt alle vitner i sivile saker ha et økonomisk mellomværende med parten som har ført dem. I straffesaker vil alle vitner ha et økonomisk mellomværende med staten, som møter v/påtalemyndigheten. Ved innledningen til et vitneavhør skal vitnet bli spurt om å oppgi hvilket forhold vitnet har til partene (tvisteloven § 24-8 første ledd). Dette inkluderer både personlige og økonomiske forhold. Vitner skal i utgangspunktet fortelle om fakta og observasjoner, og ikke nødvendigvis gi noen nærmere vurdering av dem. Men på noen områder, som f.eks. barnefordelingssaker, kan dette bli ganske flytende. I andre saker så må det gjøres et stykke arbeid av vitnet, og dette vil vitnet normalt ønske å få betalt for - for eksempel en byggmester som foretar en fagkyndig vurdering av et påstått mangelfullt hus. Noen vil nok karakterisere dette som at byggmesteren er "kjøpt og betalt" (implisitt at man har bestilt og betalt for en gitt konklusjon og et grunnlag for denne), men det påvirker i utgangspunktet ikke bevisverdien av vitnemålet hans, fordi å få betalt for arbeidet man utfører er rimelig normalt og forventet.