krikkert

Nei, og nei. Årsmøtet kan bestemme det, men den enkelte seksjonseier har ikke krav på at avstemmingen foregår skriftlig eller hemmelig.

Det er ingenting i veien for å gjøre dette, rent juridisk. Hvis man vil utnytte rentefordelen maksimalt innbetaler man tilleggsforskudd i slutten av desember 2023 -- dette da skatt til gode utbetalt i 2024 forrenter seg fra 1. juli 2023. Man kan tjene fem og en halv måneds rente.

Fradrag er irrelevant for toppskatt/trinnskatt, da denne beregnes av bruttoinntekt.

Nei, det er ikke "samme problem som selvkjørende biler".

Gratulerer, her har du lagt inn et premiss som gjør at AI-dommeren din ikke kan fungere i samsvar med menneskerettighetene.

All reparasjon, vedlikehold, ombygging, oppbygging, og påbyggingsarbeid på motorvogn krever godkjenning av Statens vegvesen med mindre det faller inn under ett av unntakene i verkstedforskriften § 6. Hjemmel for kontroll er verkstedforskriften § 18, hjemlet i vegtrafikkloven § 19b tredje ledd:

Avtalefriheten omfatter også friheten til å avtale når en avtale skal regnes for inngått. Man kan skrive i en annonse at salg vil skje til den første som betaler og henter gjenstanden.

Lovens utgangspunkt er at avtaler er bindende. Du har en avtale med kjøper #1. Det at kjøper #1 har misligholdt avtalen (ved ikke å overta varen) betyr ikke at avtalen faller bort av seg selv. Som selger må du heve avtalen for å komme deg ut av den. Reglene for dette står i kjøpsloven §§ 54 og 55: Den enkleste måten å heve på er å sette en tilleggsfrist for betaling og overtakelse. Når denne er oversittet kan man heve. For å heve uten tilleggsfrist må kjøperen ha "vesentlig misligholdt" kjøpekontrakten, det vil si at kjøper må ha brutt pliktene sine på en så vesentlig måte at det er direkte urimelig å forvente at selgeren står ved avtalen.

Straffri er ikke det samme som lovlig/rettmessig. At en handling ikke fører til straff betyr ikke at den skal være konsekvensfri. En vandelsvurdering er ikke en ren "er denne søkeren straffet før"-vurdering. Vandel er en vurdering av det det offentlige vet om din samlede måte å være på. For kjøreseddel er kravet at personen ikke må være uskikket til å virke som fører ved persontransport mot vederlag (yrkestransportloven § 37c) - har man vist adferd som er uforenlig med hensynet til passasjerenes sikkerhet. For å ta et eksempel: Man har innrømmet en legemskrenkelse, men mener at man skal frifinnes fordi man ble provosert (straffrihet etter straffeloven § 271 annet ledd). I dette tilfellet kan resultatet fint bli både frifinnelse og uskikkethet - politiet kan da komme til at en drosjesjåfør/bussjåfør må kunne håndtere å bli provosert uten å reagere med vold. Skadeserstatningsloven § 1-4: "Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare. Dette gjelder likevel ikke når skaden er voldt på person eller gjenstand som faren truet fra, med mindre skadevolderen selv er skyld i faren." Du plikter ikke å erstatte skade som er gjort på en gjenstand faren truet fra. I situasjonen du beskriver er det bilen som var faremomentet (du ville heller ikke blitt erstatningsansvarlig for å skade sola, for så vidt), og du plikter da ikke å erstatte skaden.

Avtaler er bindende. Å forsøke å komme seg ut av en avtale man har underskrevet frivillig er ikke lett - det er ikke nok å kunne vise til at man var redd for sakskostnader.

Slik du beskriver situasjonen har du innrømmet å ha gjort noe straffbart. Dette kan det legges vekt på. Det finnes flere eksempler på at bedømmelser er forskjellige i straffesaker enn ellers. Nødrett er ett eksempel - nød fjerner straffansvar (straffeloven § 17), men erstatningsansvaret faller ikke bort (skadeserstatningsloven § 1-4). Beviskravene er også annerledes - i en straffesak er kravet bevis ut over rimelig tvil, i andre saker er kravet bevis ut over 50 %. I situasjoner hvor man innrømmer en straffbar handling men mener å ha en rettmessighets- eller unnskyldningsgrunn, så står man i den situasjonen at domstolen i straffesaken kan være enig, mens andre instanser kan være uenige. Den grunnleggende rettigheten man har er at man ikke skal bli behandlet som skyldig for en handling man er frifunnet for. Dette er ikke det samme som at man skal bli behandlet som om man ikke har gjort noe man har innrømmet å ha gjort.

Tre måneder fra siste dag i måneden oppsigelsen kom i og tre måneder fra oppsigelse + resterende dager i siste måned er to forskjellige ting. Forskjellen kan illustreres ved en oppsigelse levert i april. Tre måneder fra siste dag i april er 30. juli. Men lovens ordning er ikke at man avslutter måneden man er i og så begynner å telle - man teller måneder først, og så avslutter man den måneden man så kommer til. En oppsigelse levert i april vil da løpe til 31. juli. (En oppsigelse i mars løper også bare til 30. juni, selv om det er 31 dager i mars.)

For å få mva-fritak på slike varer er det krav om at varene skal leveres direkte til fartøyet, og at fartøyet går til utenlandsk havn.

En kunstig intelligens kan ikke spørre ut vitner og bedømme svarene, noe som er ganske essensielt i rettergang. Dette krever fantasi. KI kan etterligne. "Hvor går rettsgebyrene". Drift av domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, forliksrådene, jordskifterettene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, og Domstoladministrasjonen) er i 2024 beregnet å koste ca. 3,8 milliarder kroner, men dette er både straffesaker og sivile saker. Straffesaker er ikke belagt med gebyrer. I 2024 regner staten med inntekter på 0,26 milliarder kroner i rettsgebyr (men rettsgebyr betales for langt flere saker enn tvistesaker, bl.a. tvangsforretninger, konkurs, skiftesaker, osv). Så denne "pengebruken i rettssystemet" betales i stor grad av skattebetalerne. Den enkelte bruker av domstolene er ikke i nærheten av å betale det saken hans/hennes koster. Den eneste rettsinstansen hvor man betaler selvkost er forliksrådet, hvor rettsgebyret er forsøkt satt til tilnærmet selvkost (Prop. 9 L (2018-2019) s. 6). En lagdommer (altså ikke lagmann/førstelagmann) hadde per januar 2023 (siste tall jeg finner) en årslønn på 1 349 000 kr. Det vil si at én arbeidsdag (rettsdag) for tre lagdommere koster ca. 25k i lønn og sosiale kostnader for staten. Det er før man i det hele tatt tar inn arbeidet som går med til samtykkebeslutning, kjennelser om bevistilgang og tvister under saksforberedelsen, domsskriving, og støtteapparatet. 30k i ankegebyr er ikke selvkost. Tilsvarende for tingretten er en dommerårslønn på 1 285 000,-, så én rettsdag koster staten ca. 5600 kr. Rettsgebyret for en dag i tingretten koster ca. 6400,- kr.

Dette er et problem mellom de som er parter i saken - nemlig advokatens klient og klientens motpart(er). Ingen utenforstående kan tvinge parten eller hans advokat til å legge frem dokumenter i en sak som ikke vedkommer dem.

Et dokument blir aldri gyldig som følge av tidens løp, men adgangen til å påberope seg ugyldigheten kan falle bort.

Nei. Tulledommer må ankes på samme måte som andre dommer.

Det er til syvende og sist NAV som avgjør hvor mye sykepenger du får og hvor lenge du får det. Arbeidsgiver skal legge en plan for hvordan de skal tilrettelegge for at du skal kunne komme tilbake i full jobb, og da ligger det i dette at de må kunne anslå hvordan opptrapping skal skje. Din plikt er å medvirke til dette så langt du kan. Får du ikke til er det ikke noe du kan sanksjoneres for, men hvis du nekter kan konsekvensene bli at sykepengene faller bort.

Skatteloven kapittel 13 inneholder regler som skal forhindre at transaksjoner som ikke har en vesentlig selvstendig forretningsverdi ut over verdien av en gitt skatteposisjon får betydning for skattleggingen.

Regelen er eierseksjonsloven § 40 ("Årsmøtet har den øverste myndigheten i sameiet") og burettslagslova § 7-1 ("Generalforsamlinga har øvste myndet i laget"). Det er ikke hverken eksplisitt eller implisitt noe unntak fra denne regelen som sier at årsmøtets/generalforsamlingens møteleder har en posisjon over dette. I tillegg følger det av alminnelige prinsipper om møteledelse. Møteleder er ikke årsmøtets sjef, han/hun er en administrator. Møteleders avgjørelser treffes i kraft av delegert autoritet fra årsmøtet(s flertall), og enhver møtedeltaker har rett til å sjekke om flertallet faktisk støtter møteleders avgjørelse. Fra et praktisk perspektiv er det også slik at årsmøtet når det måtte ønske kan velge ny møteleder, og kan da naturligvis velge en ny møteleder som vil følge det standpunktet flertallet ønsker.

"Barnevernet" er ikke én instans - det er flere hundre kommunale organer. Det er heller ikke "barnevernet" som er part i saker i EMD, det er staten Norge - og de avgjørelsene som tas opp til prøving der er ikke barnevernets, men domstolenes. Hvis du er på jakt etter barnevernssaker som barnevernet har tapt, så vil du finne et utvalg av disse på lovdata.no. De er nokså anonymisert. Et eksempel på at en kommunal barnevernstjeneste har blitt idømt erstatning etter EMK finnes i LH-2022-170416.

På samme måte som trygdeavgift og inntektsskatt er "samme skatt", eller formueskatt og eiendomsskatt, eller feiegebyr og byggesaksgebyr...

Omsetningsavgiften og merverdiavgiften er ikke samme skatt, like lite som eiendomsskatt og formueskatt. Omsetningsavgiften ble avskaffet i 1970 da merverdiavgiften ble innført.

Det er kommet en påstand om at det er "urimelig" å kreve at noen betaler for noe man ikke ønsker. "Urimelig" er en rettslig standard. Det betyr at det er ikke hva den enkelte synes er urimelig som teller, men hva rettsvesenet synes er urimelig - og dette (blant annet) er grunnen til at jurister har fem års utdanning og en mastergrad. Det er rett og slett ikke slik urimelighetsstandarder i lovverket fungerer. Svært mange komponenter av felleskostnader ville vært urimelige etter denne standarden - styrehonorarer (jeg synes styret burde jobbe gratis, det er urimelig å kreve at jeg skal betale for det), forretningsfører (burde gjøre jobben gratis, det er jo bare å ta imot penger og betale regninger), vedlikehold av alle fellesaspekter som ikke berører en personlig, renter på felles lån (det var jo ikke jeg som tok opp det lånet), und so weiter. Det finnes ikke ett eneste eksempel fra rettspraksis på at noen har utfordret en slik avtale og vunnet frem. Det finnes derimot eksempler på det motsatte, blant annet den famøse heisdommen (om at beboere i første etasje må bidra til vedlikehold av en heis de ikke bruker).

Styret kan tvinge andelseiere til å betale for felleskostnader. Så lenge fiber og TV er en felleskostnad, kan andelseierne pålegges å betale for det, selv om andelseierne ikke bruker det. I borettslag har generalforsamlingen og styret en vid adgang til å gjennomføre fellesanskaffelser av tjenester, herunder fiber og TV. Hvis det er kostbare tjenester - mer enn 5 % av årlige felleskostnader - må generalforsamlingen samtykke med 2/3 flertall, se burettslagslova § 8-9. Adgangen begrenses av forbudet mot å misbruke flertallsposisjonen sin (i burettslagslova § 7-13 og § 8-15), men jeg kan ikke se for meg noen praktisk situasjon hvor det å anskaffe felles fiber og TV vil regnes som myndighetsmisbruk overfor mindretallet.