krikkert

Valgkomité er ikke et lovregulert organ, og det er ingen regler om inhabilitet for slike organer. Som en komité for generalforsamlingen vil imidlertid reglene om generalforsamling gjelde tilsvarende, burettslagslova § 7-10 (ikke de strengere reglene for styret i § 8-14). Det er ikke forbudt å delta i behandlingen av om ens nærstående skal fremmes som kandidat etter § 7-10. Når man ikke er inhabil selv kan heller ikke ens nærstående være det.

Finansavtaleloven står sterkere enn kredittavtalen, men det forutsetter at finansavtaleloven sier noe om spørsmålet.

Kredittavtaler inngås på bestemt tid eller ubestemt tid. Boliglåneavtaler inngås alltid på bestemt tid, også mellomfinansieringsavtaler. Mellomfinansieringsavtaler har en utløpsklausul som sier at lånet skal innfris ved boligsalg eller på X dato, og det er da det første av de to tidspunktene som gjelder (hvis ikke hadde det ikke gitt mening å sette opp en datert frist i tillegg til en hendelsesfrist). En låneavtale som inngås på bestemt tid kan ikke sies opp av banken (finansavtaleloven § 5-14, som sier at det kun er avtaler inngått på ubestemt tid som kan sies opp). En låneavtale inngått på bestemt tid kan bare heves etter finansavtaleloven § 3-51. Legg her merke til at en låneavtale kan heves hvis det er klart at avtalen vil bli vesentlig misligholdt og kunden ikke stiller sikkerhet for at den vil bli oppfylt (§ 3-51 første ledd bokstav e). Banken er altså i sin fulle rett når den krever at mellomfinansiering skal innfris ved utløpsdatoen for kredittavtalen. Hjemmelen for dette er ikke finansavtaleloven, men kredittavtalen. Du kan klage til Finansklagenemnda. Klagetemaet blir da at etterfølgende forhold gjør det urimelig å opprettholde den opprinnelige låneavtalen. Jeg kjenner ikke på stående fot til noen saker hvor noen har fått medhold i dette.

Innsynsbegjæringer skal journalføres, men det får liten betydning ettersom man kan begjære innsyn anonymt (f.eks. via en throwaway-epostkonto).

Ja, avtale om forskuddsutbetaling av barnebidrag vil være bindende. Det er avtaler om at barnebidrag skal være et engangsbeløp gjort opp en gang for alle som ikke er lovlig. Det er i utgangspunktet ikke noe til hinder for å avtale at bidrag skal betales på forskudd for lengre perioder enn den sedvanlige énmånedsperioden. Hvordan NAV vil håndtere dette hvis det senere blir krevd offentlig fastsetting og innkreving av bidrag er beskrevet i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til barnelova § 67: Det er altså essensielt at man i den private avtalen ikke bare sier at det er et forskudd, men også fastslår 1) hva som er det månedlige barnebidraget, og 2) hvilken periode forskuddsutbetalingen skal dekke. Det som kan skape problemer er tvilen om hvorvidt det du betaler faktisk er forskudd på barnebidrag eller om det er et vanlig pengelån med irregulær tilbakebetaling. I en slik vurdering er det ikke hva man kaller det som er avgjørende, men hva som er de virkelige faktiske forholdene. Det følger av barnelova § 67 at barnebidraget skal gå til å dekke barnets behov for å få dekket sine underholdskostnader. Vel er barnets behov for bolig en del av barnets underholdskostnader (se bidragsforskriftens vedlegg: 3198,- kr pr måned anses å være et barns boligkostnader), men dette er under halvparten av den totale underholdskostnaden. Å dekke mors egenkapitalbehov for bolig er å dekke noe som for det første ikke er en kostnad, og for det andre ikke er barnets underhold. Hvis utbetalingen blir ansett som et privat egenkapitallån er konsekvensen at utlåneren (du) ikke har rett til å betjene lånet ved reduksjon i bidragsbetalingen. Årsaken er at det er barnet som har krav på bidrag, og det er like lite adgang til å trekke barnet i bidrag for mors gjeld som det er å trekke deg i lønn for en kollegas skulkefravær.

Det samme lovverket som gjelder for voksne. Den aktuelle paragrafen her er straffeloven § 305 om uanstendig atferd overfor barn under 16 år. Bestemmelsen har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 2 år, men for mindreårige vil det i praksis bli snakk om ungdomsstraff (straffeloven § 52a, konfliktrådsloven kapittel IV) eller ungdomsoppfølging (straffeprosessloven § 71a). De mindreåriges verger kan også ta saken til konfliktrådet, men da som en "sivil" sak.

Hva tror du advokater gjør? Det er faktisk dét de aller fleste betaler for en advokat for i dag - for å unngå en rettslig prosess. Det reises ca. 12k sivile rettssaker for tingrettene årlig (og ca. 65k straffesaker). Det er ca. 12k advokater og advokatfullmektiger i kongeriket. Det er én sivil rettssak per advokat/advokatfullmektig per år.

Til tross for at brukeren står bak en rekke brudd på gjesteinnleggsforutsetningene får denne tråden stå, i lys av dens tema. Man kan imidlertid ikke forvente svar fra TS på en stund.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Det finnes ingen regel i arbeidsmiljøloven eller bokføringsloven som gjør unntak for "kreativ aktivitet". At du opplever at det ikke gir mening å følge reglene er ditt problem den dagen myndighetene ønsker å kontrollere.

Mye av det juridiske arbeidet i Norge i dag gjøres av datamaskiner vi har programmert for juridisk regelanvendelse (skattemeldingen, pensjonsberegninger, osv). For å få til dette endret vi lovgivningen slik at den ble mer datamaskinvennlig. Det er i og for seg ingenting som skulle tilsi at man ikke kan lære en AI juridisk metode (eller legge om juridisk metode), men hvorfor skulle vi som samfunn gjøre det?

På dette forumet avgrenses din ytringsfrihet av forumeiernes eiendomsrett, et annet eksempel på at frihet er en balansegang mellom forskjellige interesser. Siden poenget ditt med denne tråden var at "nordmenn generelt sett har en type enighetskultur hvor annerledeshet ikke respekteres", så er den strengt tatt ikke on-topic for Juss. Jeg har derfor flyttet den til en mer passende kategori.

Sitatet ditt underbygger ikke påstanden din. Prøv å stille spørsmålet ditt igjen i forumet "Skole og leksehjelp", alternativt kan du omformulere problemstillingen slik at den tilfredsstiller kravene i Jussforumets retningslinjer pkt. 4. Når du har gjort dette kan du sende meg en PM eller bruke rapporteringsfunksjonen for å få gjenåpnet tråden.

Nei, "dette" viser ikke noe slikt, men det viser at du enten har misforstått hva målet med en begrunnelse er, hva en "materiell mangel" er, eller hva fritt skjønn er (hint: tolkningen av innholdet og ordvalget i en reguleringsplan er ikke "fritt skjønn").

Enhver arbeidsgiver skal utarbeide oversikter som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-7, og poenget med dette er at myndighetene skal kunne kontrollere at reglene om arbeidstid og barnearbeid overholdes. Enhver bokføringspliktig som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk skal i tillegg bokføre utførte arbeidstimer, etter bokføringsforskriften § 5-14.

Igjen, møt begrepet "armlengdes vilkår"...

Nei, den nye skattemeldingsløsningen er ikke ulovlig. (Men det er litt snedig at enkelte NUF-selskaper har krav på gratis levering fordi de er omfattet av EØS-regelverk, og at for disse vil Skatteetaten betale lisens.)

Det er ikke "så enkelt". Som jeg nevnte i et innlegg må vilkårene være armlengdes. For mindreårige barn vil det si at barnet faktisk må utføre arbeid, arbeidet må lønnes til markedspris (Skatte-ABC legger til grunn at mellom 98 og 148 kr for barn mellom 13 og 17 år), barnets lønn må være barnets disponible inntekter (ikke disponible for forelderen), og begrensningene i arbeidsmiljøloven må følges. For myndige barn gjelder tilsvarende (men "markedspris" er naturlig nok mindre av en begrensning). Jada. Du har kommet på en helt fantastisk idé som bare et helt begrenset og lukket miljø har tenkt på før deg. En virkelig genistrek. Prinsippet om armlengdes vilkår skyter idéen din i knærne. Begge knærne.

Fra et rettslig perspektiv har du konseptet hjemmelskjeden. Hjemmelskjeden begynner på toppen med Grunnloven. Grunnloven § 75 fastsetter at Stortinget har rett til å gi lover (etter reglene i §§ 76 til 79). Enhver begrensning myndighetene gjør i den individuelle handlefrihet må kunne føres tilbake til lov (Grunnloven § 113). Stortinget har gitt plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven gir regler om hva slags planer kommunen kan vedta som planmyndighet, hvordan de skal vedta dem, og viktigst (pbl. § 1-5) hvilken rettslig betydning det har at det er vedtatt en plan. Så det juridiske svaret er "Grunnloven". Fra et statsvitenskapelig/sosiologisk perspektiv kan man se på det som samfunnskontrakten, at man gir fra seg fullstendig individuell handlefrihet i bytte mot de godene som følger av å leve i et lovregulert samfunn. Den enkelte innbyggers vern mot subjektiv tolkning kommer til uttrykk i likebehandlingsprinsippet (Grunnloven § 98), og er praktisk realisert gjennom adgangen til å klage over enkeltvedtak (plan- og bygningsloven § 1-9, forvaltningsloven § 28 flg.) og til å gå til søksmål.

Det er ikke noe avkrysningsskjema i sykepengekravet for at arbeidsgiver utbetaler sykepenger. Det er _arbeidsgiver_ som krysser av dette i _arbeidsgivers_ skjema. Arbeidsgivers krav er ikke et selvstendig sykepengekrav. Det er et krav på utbetaling av TS' ytelse, og for å utbetale til arbeidsgiver må kravet fra TS være behandlet.