krikkert

Dette er egentlig to forskjellige rettsforhold. Det ene forholdet er forholdet mellom kjøper og selger. Dette er et spørsmål om kjøper har fått en mangelfull vare, og reguleres av kjøpsloven (forbrukerkjøpsloven hvis oppdretter er næringsdrivende, og terskelen her er lav). Det andre forholdet er forholdet mellom selger og selgers forsikringsselskap. Dette er et spørsmål om selger som forsikret har en dekningsberettiget skade. Det er ingen automatisk sammenheng mellom disse to tingene. Forholdet kjøper-selger: Prisene som nevnes her etablerer nokså tydelig at selger faller inn under reglene for yrkesselger/næringsdrivende. Så lenge kjøperen ikke er næringsdrivende betyr det at dette er et forbrukerkjøp. Valpen har fått en utviklingssykdom. Hvis sykdommen oppsto etter overtakelse er selger ansvarsfri, ettersom forbrukerkjøpsloven § 18 bestemmer at selger bare svarer for mangler som fantes på tidspunktet for overtakelse. Hvis sykdommen viste seg innen seks måneder etter overtakelse skal man gå ut fra at den eksisterte ved overtakelse hvis ikke selger beviser noe annet. Hvis sykdommen etter sin art er medfødt regnes den alltid for å ha eksistert ved overtakelse. At sykdommen ikke ble oppdaget ved veterinærkontroll før overtakelse kan bety at sykdommen oppsto senere. Det kan også bety at den var latent og ikke ble oppdaget. Hvis sykdommen viste seg innen seks måneder etter overtakelse har selger dårlige kort siden selger sitter med bevisbyrden for at sykdommen i dette tilfellet ikke var der på overtakelsestiden. Hvis selger har rådgitt kjøper om forsikringsbehovet vil det kunne få betydning for selgers erstatningsansvar at kjøper har valgt å ikke følge dette rådet, se forbrukerkjøpsloven § 54. Ekstraordinært høye tap kan også reduseres etter samme bestemmelse. Forholdet selger-forsikringsselskap: Det virker som om forsikringsselskapet legger til grunn at sykdommen har oppstått utenfor forsikringstiden, dvs. etter at forsikringsselskapets ansvar er opphørt. Det er meget mulig at man kan ende opp i situasjonen at oppdretter havner med svarteper fordi vedkommende har bevisbyrden både i kjøper-selger-relasjonen ("hvis ingen vet sikkert, taper selger") og i sikret-forsikrer-relasjonen ("hvis ingen vet sikkert, avslås kravet").

1) Ja. 2) Satse på foreldelse.

Foreldelsesfristen for arbeidsgiver begynner etter foreldelsesloven § 3 nr. 1 å løpe "fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse" (dette er ikke mislighold som foreldes fra den dag misligholdet inntrer etter nr. 2). Arbeidsgiver kan tidligst kreve retten til oppfinnelsen overført til seg når oppfinnelsen er oppdaget, uavhengig av om det er gitt melding etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 5. Den ordinære tre års foreldelsesfrist er tre år etter oppdagelsen. Hvis arbeidstaker ikke har gitt pliktig melding (og arbeidsgiver heller ikke ellers burde visst om oppfinnelsen) vil det gjelde en tilleggsfrist på inntil 1 år fra arbeidsgiveren får slik kunnskap. Denne tilleggsfristen kan ikke føre til at foreldelsesfristen blir lengre enn 13 år. Arbeidsgivers erstatningskrav mot arbeidstaker for å ha skjult oppfinnelsen og unnlatt å gi pliktig melding foreldes 3 år etter at arbeidsgiver fikk eller burde fått kunnskap om forholdet, men aldri senere enn 20 år etter oppfinnelsen ble gitt. Arbeidstaker som forføyer over oppfinnelse før det er gått fire måneder etter at arbeidsgiver mottar melding etter § 5 kan straffes etter lovens § 11. Ved slik straffedom er foreldelse av sivile krav irrelevante, se foreldelsesloven § 11. Straffansvar foreldes to år etter at forføyelsen opphører, straffeloven § 86.

Tråden lukkes da trådstarter ikke ønsker ytterligere diskusjon.

Aksjonærer som ikke lenger klarer å samarbeide må enten selge aksjene sine, akseptere og innfinne seg med situasjonen, kreve tvangsinnløsning, eller få selskapet tvangsoppløst. Salg av aksjer kan være regulert i aksjonæravtale og vedtekter. Det er for eksempel vanlig å ha både krav om samtykke (fra styret) ved eierskifte og regler om forkjøpsrett for andre aksjonærer. Skal man utøve forkjøpsrett må man imidlertid gjøre det for alle aksjene som selges (aksjeloven § 4-21 tredje ledd). Tvangsinnløsning er regulert av aksjeloven § 4-24. Grunnkravet er at aksjeeieren har en tungtveiende grunn til å komme seg ut av selskapet, og at dette skyldes enten myndighetsmisbruk, innflytelsesmisbruk, eller at det "har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet". I små aksjeselskaper med få eiere er det ofte ikke mulig å få til tvangsinnløsning fordi selskapet ikke har nok fri egenkapital til å betale ut aksjeeieren. Da kan man ikke bli løst ut. Det siste og mest drastiske alternativet er å få selskapet oppløst ved dom, aksjeloven § 16-19. Kravet for å få selskapet oppløst er at særlig tungtveiende grunner taler for oppløsning og at styret eller generalforsamlingen har utøvd myndighetsmisbruk. Utsulting, dvs. vedvarende utbyttenekt over tid, kan være myndighetsmisbruk. I HR-2016-1439-A ble det bemerket at "unnlatelsen av over tid å gi utbytte som er passende i forhold til verdien av eiendeler og inntjening" utgjorde slik utsulting. I den saken fikk aksjonæren ikke medhold i oppløsning av selskapet, fordi selskapet kunne innløse ham. Når det er uenighet mellom to eiere i et aksjeselskap må man se på hvilke beslutninger det er uenighet om. En god del av de beslutninger du nevner er beslutninger som hører hjemme på styrets og daglig leders nivå, og god eierstyring vil si at man lar de beslutningene bli tatt der de hører hjemme. Man kan være uenig, men man bør ikke la det eskalere til åpen konflikt blant eierne så lenge beslutningen er innenfor et rimelig og fornuftig handlingsrom.

Erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning/tort og svie) dekkes ikke av pasientskadeerstatningsordningen (se pasientskadeloven § 4). Hvis du har fremmet et slikt krav så ser man bort fra det ved beregningen av om totalkravet ditt overstiger 10 000,- kr. Du skriver at invaliditeten ikke er over 15 %. Dette indikerer at du har krevd menerstatning, siden vilkåret for menerstatning er at man har fått en pasientskade som vil ha virkninger i minst 10 år, og at den medisinske invaliditet er på over 15 % (forskrift om menerstatning ved pasientskade § 3). I særlige tilfeller kan man se bort fra varighetskravet og betydelighetskravet. Du kan se på hvor skadet man i praksis må være for å komme over 15 % ved å lese invaliditetstabellen i forskriften. Du mener at det er "opplagt" at kravet er på >10 000 kr. Men hvis kravet består av flere poster, så kan situasjonen fint være den at de erstatningspostene NPE/nemnda anerkjenner at vilkårene er oppfylt for, samlet sett er under 10k, mens de postene som ville vippet samlet krav over 10 000,- kr ikke er erstatningsberettigede - f.eks. fordi vilkårene for menerstatning ikke er oppfylt. Jeg må si meg enig med Skandinav her -- du har gitt alt for lite informasjon til at du kan få et nyttig svar. De informasjonspunktene du gir - at du har lagt ved bilder, at du har skrevet en lengre redegjørelse, og at kirurgen har løyet i journalen - er ikke spesielt relevante for erstatningsutmålingen. Det relevante for erstatningsutmålingen er skaden du er påført og det økonomiske tapet du har hatt.

Etter politiregisterforskriften §§ 34-1 og 34-13 skal personer som skal arbeide med eller ha oppgaver knyttet til trening for mindreårige, i og utenfor frivillig virksomhet, legge frem barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39. På en barneomsorgsattest skal dom for grovt ran etter straffeloven § 268 jf. § 267 anmerkes. Barneomsorgsattesten er ikke uttømmende og utvidet, slik at fristene i politiregisterloven § 40 gjelder. Dom på samfunnsstraff skal oppgis hvis: - Subsidiær fengselsstraff er >6 måneder og samfunnsstraffen er gjennomført <10 år før utstedelse. - Dommen er avsagt mindre enn 3 år før utstedelsen av politiattesten Rammen for samfunnsstraff er fra 30 til 420 timer, og det skal normalt utmåles 30 timer samfunnsstraff for hver måned av den subsidiære fengselsstraffen, jf. Ot.prp.nr. 90 (2003-2004) s. 447. 240 timer samfunnsstraff utgjør etter denne normen ca. 8 måneders fengsel, og da vil forholdet falle inn under 10-årsfristen. Ut fra hva du beskriver vil du få en "intet å bemerke"-attest.

Det er helt riktig at spørsmålet her er "om det i det hele tatt er lovlig for One.com å sette opp slike avtaler", og det spørsmålet krever en helt konkret vurdering av hvordan One.coms avtalevilkår rent faktisk fungerer som en urimelig innlåsningsmekanisme. Som du ser i innlegget du siterer så blir dette spørsmålet besvart med at disse avtalevilkårene nok ikke er ugyldige etter norsk rett (men at det er dansk rett som er styrende i kontraktsforholdet). Så får du noen oppfølgingsspørsmål, og disse har som formål å avklare om måten du og One.com har oppført dere på i denne konkrete saken gjør at det kan være grunnlag for å si at det likevel har skjedd en lovlig oppsigelse, selv om du ikke har gått frem på den måten dere har avtalt at du skal gå frem på.

Det gjelder avtalefrihet med tanke på hvordan en avtale skal sies opp. Det er altså i utgangspunktet lov å avtale at oppsigelse må skje per skriftlig brev på pergament sendt med brevdue ved navn Jørgen. I forbrukerforhold regner man at visse typer vilkår er urimelige, og derfor ikke bindende for forbrukeren. Dette er typisk vilkår som har innlåsende elementer i seg, som f.eks. bindingstid og oppsigelsestid, men også andre regler som gjør det vanskelig å si opp eller begrenser når avtalen kan sies opp kan være urimelige. Avtalevilkårene til One.com versjon 16, per 28. november 2022, sier at en abonnementsperiode varer i 12 måneder, og at perioden automatisk forlenges for 12 nye måneder, med mindre avtalen sies opp "as stated in section 1.6", og at gratisabonnementer forlenges automatisk etter slutten av gratisperioden med mindre avtalen sies opp etter avsnitt 1.7. Avsnitt 1.6 bestemmer at avtalen kan sies opp når som helst, men at oppsigelsen ikke får virkning for inneværende periode, og at hvis oppsigelsen er mottatt senere enn 30 dager før neste periode så får den heller ikke virkning for denne perioden. Videre bestemmer avtalen at kunden må initiere oppsigelsen fra kontrollpanelet i "web space", at en oppsigelsesmail vil bli sendt til kontaktepostadressen, og at kunden må følge instruksene i denne. Hvis kunden ikke får bekreftelse på at oppsigelse er skjedd innen åtte dager må kunden sende ny oppsigelse. Partene har vedtatt dansk rett som styrende, og at danske domstoler skal være verneting. Dette innebærer at det er dansk rettspraksis knyttet til urimelige forbrukervilkår som er relevant, ikke Forbrukertilsynets praksis. I og med at begge land er bundet av EUs forbrukerrettighetsdirektiver med tanke på urimelige avtalevilkår skal det ikke være vesentlig forskjell, men det kan være det. Etter norsk praksis tviler jeg på at disse avtalevilkårene ville vært ugyldige. Det er ikke snakk om bruddgebyr, slik at de to innlåsende elementene er tolv måneders bindingstid med oppsigelsespåbud 30 dager før ny periode og det at oppsigelse må gjennomføres via webpanelet. Tolv måneders bindingstid er ikke i seg selv urimelig, og heller ikke et krav om at avtalen må sies opp en viss tid før neste periode skal leveres. Oppsigelse gjennom webpanelet kunne man kanskje argumentert for at var urimelig innlåsende hvis webpanelet var vanskelig tilgjengelig, men det ser ikke slik ut ut fra nettsiden. Du har gjentatte ganger skrevet mail til One.com. Hva har de svart? Hva annet har du gjort for å forsøke å avslutte tjenesten?

Hvorfor spør du om noe som står i innlegget du siterer? Ja, det er straffbart, selv om all inntekten blir med på skattemeldingen og skatten blir betalt i tide. Den aktuelle straffebestemmelsen i skattebetalingsloven skal verne skattekreditorene mot risikoen for at de blir skadelidende. Selv om du er helt sikker på at du kommer til å klare å betale den skatten så er det fremdeles en risiko for at det ikke skjer.

"Rimelig tid" vil vanligvis være den tiden som er vanlig ellers i markedet når tilsvarende boliger omsettes. Tre måneder er avhendingslovens norm. En andelshaver i borettslaget plikter å sende skriftlig melding til borettslaget om at andelen har skiftet eier, "med opplysning om pris og andre vilkår". Herunder vilkår om at nåværende leietaker skal fortsette å bo i boligen. Straffelovens forbud mot bedrageri forhindrer dette. Godkjenning kan bare nektes dersom brukarens forhold gir sakleg grunn til det. At eieren planlegger å selge er ikke et forhold ved brukeren, og kan ikke brukes som grunnlag for å nekte leie. I tillegg er leiligheten her allerede utleid, og det er da ikke nødvendig å søke om godkjenning av samme utleieforhold. Frister for overtakelse ("innen rimelig tid") og betaling ("14 dager etter at forkjøpsrettskravet er satt frem og forkjøpsrettssummen er rettskraftig fastsatt") er regulert i burettslagslova § 4-17.

Det er partene i arbeidsavtalen, arbeidsgiver og arbeidstaker, som kan avtale at overtidstimer skal tas ut i form av fritid (arbeidsmiljøloven § 10-6 tolvte ledd). Dette følger eksplisitt av lovens ordlyd - i motsetning til f.eks. samme bestemmelses femte ledd, som lar "arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte" avtale overtidsarbeid. I og med at det ikke kan inngås forhåndsavtale om avspasering er det også veldig upraktisk at fagforeningene inngår slike avtaler, og også at det tas inn i arbeidsavtalen. Se Ot.prp.nr. 49 (2004-2005) s. 319, hvor departementet beskriver (i omtalen om avspasering av overtidstillegget, denne adgangen ble senere opphevet, men reglene for avspasering av selve overtiden var ment å være like) at avspaseringsavtale kan inngås samtidig med at overtiden pålegges eller i etterkant.

Det bør kanskje også nevnes at OBOS også driver med byggledelse, prosjektering, mv. Det er litt som å gi rørleggeren i oppdrag å vurdere om du trenger rørlegger.

Forkjøpsrett kan ikke brukes på følgende salg: - salg mellom ektefeller, barn og foreldre (eller foreldre og barn), fosterbarn, søsken, eller til noen som i de to siste årene har hørt til samme husstand som eieren. - når andelen skifter eier som følge av separasjon, skilsmisse, eller samlivsbrudd etter husstandsfellesskapsloven. - når andelen selges til en leietaker fra eier som er en del av stat, fylkeskommune, kommune, selskap eller stiftelse som er eid/opprettet av en av disse, eller en annen eier som har samarbeidsavtale om å skaffe boliger til vanskeligstilte. Forkjøpsretten er en rett til å tre inn i en avtale på de vilkår som følger av avtalen (§ 4-17 første ledd), men det er noen modifikasjoner. Forkjøpsrettshaver trenger for eksempel ikke respektere en overtakelsesdato langt inn i fremtiden, men kan kreve å få overta etter "rimelig tid". For å unngå utøvelse av forkjøpsrett bør man derfor avtale vilkår som de fleste forkjøpsrettshavere ikke vil ønske seg. For eksempel en påheftet uoppsigelig tidsbestemt leieavtale.

Det er snakk om Bygningsenergidirektivet, som bestemmer at alle eksisterende boligbygg skal være revidert til minimum energiklasse D innen 2033, og hele bygningsmassen skal være renovert til nullutslipp innen 2050. Worst-case-scenario er en ren overføring av EU-kravene, det vil si energiklasse D innen 2033 og nullutslipp innen 2050. For en boligblokk vil energiklasse D bety at energibehovet er mindre enn 135 kWh per m^2 (med arealtillegg på 2200/A), eller mellom 179 kWh/m^2 (50 m^2 leilighet) og 148 kWh/m^2 (160 m^2 leilighet). Leiligheter bygget etter TEK10-standarden skal i utgangspunktet tilfredsstille C-kravene. Det du presenterer her høres ut som noe generalforsamlingen må få ta stilling til på fritt grunnlag. Her skal det også nevnes at hvis flertallskravene er forskjellige, så må det splittes i flere avstemninger. Vanlig forvaltning og vedlikehold kan styret (og generalforsamlingen) bestemme med simpelt flertall. "Ombygging, påbygging, eller andre endringer ... som etter tilhøva i laget går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold" og "tiltak elles som går ut over vanleg forvaltning, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for laget på meir enn fem prosent av dei årlege felleskostnadene" er to av tingene som krever kvalifisert flertall på minst to tredjedeler av generalforsamlingen. Tilpasninger til fremtidige EU-krav kan argumenteres for at går ut over vanlig vedlikehold og forvaltning. Da må det gjennomføres to avstemninger.

Det blir ikke lovlig av den grunn. Det kan du ikke.

Den ene parten vil ikke være i stand til å ha omsorgen for barna. Den andre vil da få omsorgen i den aktuelle perioden, alternativt vil barnevernstjenesten overta omsorgen.

Det er ikke i tråd med god organisasjonsskikk å "bondefange" forsamlingen ved å formulere avstemningen slik at man må stemme over om man vil bruke X kr eller Y kr, men ikke andre alternativer. Det er ikke eksplisitt forbudt, men et vedtak som er blitt til på denne måten vil ha svakheter hvis noen skulle gå til søksmål. God organisasjonsskikk tilsier at man setter opp avstemningene slik at man stemmer for eller mot konkrete forslag. Hvis forslaget er komplisert kan man måtte ha delavstemninger. Dette tar møteleder stilling til. Slik du presenterer situasjonen er det snakk om et ganske stort prosjekt med flere delkomponenter som i og for seg kan gjennomføres uavhengig av hverandre. Å sette opp en avstemning på for eller mot "hele prosjektet" vil da være uansvarlig i mine øyne. Man bør da dekomponere prosjektet i naturlige komponenter, anslå for hvert av dem, og ha avstemning per naturlige komponent. Det er en klassisk taktikk blant svake styrer at man søker å slå upopulære eller unødvendige vedtak sammen med nødvendige grep. Men du kan ikke si at hele prosjektet er "nødvendig vedlikehold" hvis ikke alle komponentene er det.

Disse to tingene er ikke relevant for spørsmålet om dere har inngått en bindende leieavtale. 1) Du er bundet av din signatur. Når du har akseptert avtalevilkårene ved å signere avtalen, så er avtalen bindende for deg, selv om du ikke har motpartens signatur. 2) Å "sende penger" er ikke relevant for om avtalen er inngått. Det er relevant for om avtalen er oppfylt. Det skal også nevnes at hvis du bruker angreretten så bortfaller avtalen i sin helhet - da faller også muligheten til å kreve erstatning bort. Benytter du angreretten må du også flytte samme dag angreretten brukes.

Du må lese hele § 3-1. Første ledd bestemmer at det er registreringen som avgjør hva som er lovlig, og fabrikantens bestemmelser for ikke-registreringspliktige kjøretøy. Annet ledd bestemmer at i tillegg til registreringen/fabrikantens bestemmelser kan man frakte personer på de måtene som er bestemt i bokstav a til g. Hvis registreringen ikke tillater det vil det være bokstav d som er unntaksbestemmelsen. Bokstav e gjelder ikke - disse togene kjører ikke i prosesjon.

Nå skal det sies at dette er en del av den tyske grunnloven (Grundgesetz). Artikkel 21 bestemmer: Norsk oversettelse: Det er altså ikke nok å være høyreekstremt for å bli forbudt. For å bli forbudt som parti må partiet eller medlemmene arbeide for å ødelegge forbundsstaten eller motarbeide eller ødelegge grunnleggende demokratiske prinsipper. Når nasjonalister som trådstarter er bekymret for at nasjonalistpartiene deres vil bli forbudt, så kan det jo være lurt å stille seg spørsmålet "kanskje jeg burde stifte et nasjonalistparti som ikke jobber for å ødelegge forbundsstaten og heller ikke motarbeider grunnleggende demokratiske prinsipper".

Utgangspunktet fra 1.1.2023 er at inntektsgrensen for fri rettshjelp er 350 000,- for enslige og 540 000,- for ektefeller og samboere. Disse grensene er rimelig absolutte. Det kan gis dispensasjon fra inntektsgrensene, og kravet for å gjøre dette er at "utgiftene er betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon" (Statens sivilrettsforvaltnings rundskriv SRF-2017-1, pkt. 4.4.1). Selv om søkeren er under gjeldsordning eller har utleggstrekk skal det tas utgangspunkt i vanlig bruttoinntekt. Men hvis det er snakk om betydelige trekk må statsforvalteren vurdere om "den faktiske økonomiske situasjonen er betydelig svakere enn det bruttoinntekten i seg selv tilsier". Det skal altså i utgangspunktet ikke gjøre forskjell om du betaler 5k i måneden frivillig på din gjeld eller om du betaler 5k i måneden i form av utleggstrekk. Men i unntakstilfeller så kan det være en forskjell her.

Det skal veldig mye til for å bli inhabil etter § 48. Det er eksplisitte og avgrensede kategorier, og det er ikke rom for å utvide disse. Før 2017-loven trådte i kraft var man også inhabil når det gjaldt avstemninger om avtaler med seg selv, men dette ble fjernet. Kategoriene er: - Søksmål mot seksjonseieren eller hans/hennes nærstående - Erstatnings-, kontrakts-, eller straffansvar for seksjonseieren eller hans/hennes nærstående - Søksmål mot andre (enn seg selv eller nærstående), og andres erstatnings-/kontrakts-/straffansvar, hvis egen interesse i saken er vesentlig og kan stride mot sameiets interesser - Salgs- og utkastelsespålegg mot seksjonseieren selv eller hans/hennes nærstående Jeg ser ikke helt hvordan årsmøtet er relevant i det hele tatt. Dere har fremmet et erstatningskrav mot utbygger. Sameiet/årsmøtet kan ikke fortrenge deres interesse i dette erstatningskravet, som er et krav mellom dere som kjøpere og utbygger som selger. I den utstrekning sameiet kan gjøre gjeldende et krav, så følger det av første og andre punkt over (eierseksjonsloven § 48 bokstav a og b) at utbygger er inhabil og kan ikke avgi stemme, ettersom det gjelder hans eget erstatnings-/kontraktsansvar overfor sameiet.

Både i seksjonerte sameier og i borettslag kan fellesskapet fastsette ordensregler "for eiendommen" (styret i borettslag, årsmøtet i sameier). Dette inkluderer bruken av egen seksjon/andelsleilighet, så lenge det man regulerer faktisk er fellesskapsinteresser. Oppbevaring av søppel har en side til miljøhensyn og estetikk. Det er derfor tillatt for fellesskapet å fastsette ordensregler om forsøpling av uteområder og fellesarealer. Disse hensynene ligger også bak regelen i forurensningsloven § 28, som bestemmer at ingen har rett til å tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kommunen kan gi pålegg om fjerning, rydding, eller dekning av andres kostnader til fjerning/rydding, se forurensningsloven § 37. Disse reglene kan ikke automatisk brukes av sameiet/borettslaget, det må i så fall fastsettes i ordensreglene. Det er ikke ærekrenkelse å henvende seg til noen om avfall de rent faktisk har. Videre fremgangsmåte her bør være å be styret om å påtale forholdet, hvis det dekkes av ordensreglene, be styret om å revidere ordensreglene, eller be kommunen om å varsle fjerningspålegg etter forurensningsloven § 37.

1) Nei, skjult kikking er ikke offerløs "så lenge den forblir skjult". Du har tatt noe fra noen. 2) En rekke forbrytelser er forbrytelser selv om det ikke er et offer involvert. Miljøkriminalitet er et lett eksempel.