krikkert

Hva står i kjøpsavtalen?

Negativt salg er forbudt overfor både forbrukere og næringsdrivende, se markedsføringsloven § 11. Det er forbudt å fakturere uten avtale. Det er også forbudt å forlede noen til å tro at de allerede har en avtale i markedsføring, også mellom næringsdrivende, dette er i strid med markedsføringsloven § 28. I beste fall er dette i gråsonen.

"Hovedkrav" er det som i dommen er betegnet "Hovedstol". Du beregner og fyller deretter inn lovens forsinkelsesrente fra forfallsdato for kravet og til dagen du sender inn begjæringen - i denne sammenheng ser du bort fra det dommen sier om rente. Utenrettslige inndrivelseskostnader tar du med fra dommen, og renteberegner disse fra forfallsdato til dagen du sender inn begjæringen på samme måte som for hovedkravet. Det er generelt sett ikke adgang til å legge ytterligere utenrettslige inndrivelseskostnader etter at dom er falt, og maksimalsatsene i inkassoforskriften gjelder for kravet uavhengig av hvor i prosessen man er. I posten for skriving av begjæring mv. legger du inn 0,5R - et halvt rettsgebyr.

Markedsføringsloven § 4 definerer lovens stedlige virkeområde: Den aktuelle begrensningen som følger av annen lovgivning er begrensningene i ehandelsloven og ehandelsdirektivet, som fastslår at EØS-tjenesteytere som omfattes av direktivet utelukkende trenger å forholde seg til etableringslandets lovgivning (med visse unntak som angitt i ehandelsloven § 6, ingen av hvilke er relevante her).

1) Virksomheten er ikke "butikker i Norge", så det er litt uklart hvorfor du mener at Gjerdrems uttalelse er relevant for denne tjenesteyteren. 2) Ettersom norske kroner ikke er tvungent betalingsmiddel i utlandet har du ikke krav på å få betale i norske kroner, og det er da veldig unaturlig å anta at det skal være noen plikt til å oppgi pris i norske kroner. 3) Tjenesten er omfattet av ehandelsdirektivet, som innebærer at særnorske krav ikke kan stilles - tjenesteyter plikter å følge belgisk rett og fellesmarkedsretten. Hverken belgisk rett eller fellesmarkedsretten inneholder noen plikt til å oppgi priser i norske kroner. Fellesmarkedsretten har plikt til å oppgi priser "klart og utvetydig" (ehandelsdirektivet artikkel 5 nr. 2), men i det ligger bare en plikt til å oppgi valuta, ikke at tilbyderen plikter å ta valutarisiko eller forestå omregning til kjøpers ønskede valuta.

Det er tjenesteyter som har bevisbyrden for at avtale er inngått med den personen tjenesteyteren påstår, og som må underbygge dette. Hva som er tilstrekkelig underbygging kommer an på den konkrete saken.

ID-tyveri er straffbart, straffeloven § 202. Mange innboforsikringer inneholder nå en eller annen form for ID-tyveridekning. Det er vanskelig å beskytte seg mot ID-tyveri, fordi veldig ofte handler det å bevise om at man ikke har vært et sted eller ikke har gjort noe. Det er vanskelig å bevise at noe ikke har skjedd - i praksis må du bevise at det ikke kan ha skjedd fordi du var et annet sted (her kan Google's Location History være til hjelp, hvis man aksepterer at Google logger hvor telefonen din er til enhver tid, da...) eller at du ikke kan ha gjort det fordi du gjorde noe annet eller fordi det ble gjort på en måte som ikke kan ha vært deg (f.eks. at det ble gjort fra en IP-adresse i et annet land eller fra en annen nettleverandør).

Av prinsipp ignorerer jeg brukere som prøver å bruke ChatGPT som kilde. Du spør ChatGPT helt til du ikke lenger klarer å kontrollere riktigheten av svarene du får derfra, og selv om du da selv har korrigert den på feil så tenker du at nå, NÅ må den ha truffet riktig. Ha en fortsatt fin dag, men legg merke til at de eneste svar du vil få heretter vil være når jeg må moderere innleggene dine.

I utgangspunktet ikke. Det er ikke i strid med noen av disse bestemmelsene å selge et dyrt produkt. Hadde det vært det hadde advokater hatt store problemer. Det kommer frem av nettsiden at det inngås en avtale om en betalt tjeneste. Prisliste "skal også fremgå av hjemmesiden [på Internett]". Det er ikke krav om at prislisten fremgår av samme side som bestillingsfunksjonen, formålet er at den "lett kan ses av kundene", se Markedsrådets forbudsvedtak i Rørleggervakta 24vvs AS (MR-2018-1363). Når prisen står rett under "bestill"-knappen, i kontrastfarge, og ellers lik teksten rundt, vil dette vilkåret normalt være oppfylt. Det er ikke krav om å oppgi pris i norske kroner. Avtalerettslig sett kan du bare forplikte deg selv. Du kan ikke forplikte noen andre. Du kan også ringe verksteder og booke megadyr service på alle dine kollegers biler, hvis du ønsker å være drittsekk, men ingen foreslår at man skal måtte bruke BankID for å gjøre dette.

Nettsiden inneholder alle opplysninger som er nødvendige for at en avtale skal anses inngått ved at man trykker på "Vurder bilen". Den inneholder alle de nødvendige opplysninger om tjenestens art, pris for tjenesten, og angrerett. Det er ingenting ved nettsiden som skulle tilsi at det ikke inngås en bindende avtale mellom nettsidens bruker og tjenesteyter. De har også inntatt standardtekst som informerer om at angreretten bortfaller. Du kan naturligvis bestride kravet og argumentere med at det ikke er du som har inngått avtalen. Men dette vil ikke være sant ut fra hva du beskriver, og det naturlige motargumentet er "hvem andre enn deg kjenner til kombinasjonen av din bils registreringsnummer, kjørelengde, ditt telefonnummer, og din epostadresse".

"Med dette overdrar [firma X] sin fordring på [kunde] slått fast ved dom av [dato] i [Y] forliksråd, til [eier], som fullt og endelig oppgjør for alle fordringer [eier] har mot [firma X] per dags dato." Avtalen må behandles av styret, og det er styret (eller den som har signaturrett) som signerer for firmaet. Avtalen er dokumentasjon etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-6 om at [eier] lovlig har ervervet kravet og derfor kan tvangsinndrive det i medhold av dommen uten å være nevnt som berettiget i dommen. Legg merke til at denne avtalen antagelig vil innebære en overkompensasjon til [eier] ettersom fordringen iht det du skriver over tilsynelatende er verdt mer enn det firmaet skylder [eier]. Dette får skattemessige konsekvenser, og kan også bli et problem hvis firmaet viser seg å være konkurs - eller de øvrige eierne mener dette er misbruk av flertallsposisjonen.

Det er ikke du som vurderer hva som er "crimes of moral turpitude", det er immigrasjonsmyndighetene. Å lyve regnes negativt, selv om det du lyver om ikke ville påvirket søknaden.

Kravet for å heve en leieavtale ved overtakelse er at det foreligger en forsinkelse eller mangel som utgjør vesentlig mislighold av leieavtalen, jf. husleieloven § 2-12. "Vesentlig mislighold" er en sammensatt vurdering som i bunn og grunn handler om hvorvidt det er urimelig å forvente at du er bundet av kontrakten ut oppsigelsestiden. Heving er et unntak - det skal ikke være lett eller kurant å gå fra en avtale. Støvlus, slik de er beskrevet hos Folkehelseinstituttet, vil normalt ikke utgjøre et vesentlig nok kontraktsbrudd til å være grunnlag for heving. Støvlus vil kunne være en mangel, men ikke alltid. Det vil avhenge av mengden støvlus. Siden det ikke er grunnlag for heving her vil du være skyldig husleie frem til oppsigelsestiden løper ut (hvis du sier opp) eller til kontraktsperioden er utløpt (hvis du har en uoppsigelig leieavtale).

Loven har ingen definisjon av "friareal", men du tenker kanskje på fellesareal. Retten til fellesareal følger av eierseksjonsloven § 25 første og annet ledd: I tillegg kan sameiet fastsette ordensregler for bruk av fellesarealer etter eierseksjonsloven § 28. Disse kan presisere hvor grensene går for "skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte".

Domstolsadministrasjonen publiserer årlig statistikk. Lagmannsrettene mottar årlig ca. 1700-1800 anker over tingrettenes dommer i sivile saker og ca. 1300-1500 anker over tingrettenes kjennelser/beslutninger, mens tingrettene avgjør ca. 12000-13000 saker. Ikke alle saker får sin avslutning ved dom (hvis saken avsluttes på formelt grunnlag eller via forlik avsluttes saken ved avvisnings-/hevingskjennelse) og ikke alle kjennelser er materielle kjennelser som avslutter saken (bevistvister avgjøres f.eks. ved kjennelse), så tallene er ikke uten videre helt sammenlignbare. Men at ca. 20 % av tingrettenes sivile dommer ankes virker riktig. Det blir fra tid til annen publisert artikler om medholdsprosent, men jeg vet ikke om det er publisert statistikk om det. Å spørre Domstolsadministrasjonen er nok første skritt.

Ja. Det står også under 15 at gebyret er 2 % i slike tilfeller.

Man kan se dette som et forbehold. Man kan også se det som at du nå må avbestille. Det følger av bustadoppføringslova §§ 52 til 54 at en forbruker kan avbestille boligbygging. Ved avbestilling kan man avtale avbestillingsgebyr eller normaltapserstatning, alternativt kan man følge lovens regler. Lovens regler er at entreprenøren har krav på betaling for arbeid som er utført, og dekning av økonomisk tap (herunder fortjenestetap). Hvis man har avtalt avbestillingsgebyr, som i NS3425, skal denne være i rimelig samsvar med det lovens hovedregel ville gitt av rettigheter. Loven har unntak fra reglene om plikt til å betale, i § 52 fjerde ledd (som også gjelder i avbestillingsgebyrtilfeller): I NS3425 er dette regulert i punkt 15. Du må nok forvente å måtte betale. Du kan argumentere for at den offentligrettslige behandlingen var en hindring som både lå utenfor din kontroll, som det ikke var rimelig å forvente at du regnet med, og at du heller ikke kunne unngått eller overvunnet følgende av den. Men det er en utfordrende argumentasjon å vinne frem med: du visste at det var LNF-areal og at du var avhengig av dispensasjon for å få bygge.

For at inntekter fra utleiedel skal telle med må det være sikre inntekter - det vil si at du må ha en leieavtale med noen allerede.

1) Eierkreditor kan gå til domstolene og namsmyndighetene og overta deler av selskapets fordring (utleggspant i fordringen), på samme måte som en annen kreditor kan gå til namsmyndighetene og overta deler av en arbeidstakers lønn (utleggstrekk i lønn). Selskapet kan også frivillig overlate/gi bort/selge hele eller deler av fordringen sin til en kreditor som oppgjør for gjeld. Reklamasjonsansvar følger firmaet, ikke fordringen. Hvem som får pengene er ikke relevant. Avvikles firmaet vil aksjonærene bli ansvarlige for udekket reklamasjonsansvar begrenset til det beløp de har fått utbetalt fra firmaets likvidasjon. Styret kan også holdes erstatningsansvarlige i en viss utstrekning. 2) For at et selskap skal slå seg selv konkurs må det være insolvent, dvs. at det ikke kan betale regningene sine. Det hører under styret(s flertall) å begjære et selskap slått konkurs, men tingretten prøver om alle vilkårene er oppfylt. Det er de ikke slik du beskriver saken - selskapet har et sikret krav som dekker utestående. To tredjedeler av eierne kan vedta å oppløse selskapet uavhengig av om selskapet er konkurs eller ikke. Ved en slik oppløsning skal all gjeld i firmaet dekkes og all formue deles ut til eierne. Dette inkluderer kundefordringen. Den må enten omgjøres i penger og pengene deles ut, eller deles ut som den er (i praksis slik at aksjonærer/kreditorer blir sameiere i fordringen). 3) Ja. Hvis selskapets eneste kreditor samtykker i at gjelden ikke trengs å betales tilbake med én gang, så er selskapet ikke insolvent, og konkurs kan ikke åpnes.

Bestemmelsen sier "å utnytte noen psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming". I utgangspunktet omfatter dette alle diagnosene innenfor spekteret psykisk helse, både varige og midlertidige. Men det må være en psykisk lidelse som etter sin art lar seg utnytte, og situasjonen som helhet må ligne på en utnyttelsessituasjon. ADHD og autisme regnes begge som psykiske lidelser etter denne bestemmelsen, men de vil normalt mangle utnyttelsessårbarheten som er et krav for å bedømme seksuell omgang etter straffeloven § 295. Her vil naturligvis lidelsens styrke spille inn. Høygradig ADHD med sterk impulssvikt vil antagelig kunne kvalifisere, og moderat til alvorlig autisme (hvor personen med autisme blir lurt til å tro at seksuell omgang (i situasjonen) er en sosial forpliktelse, f.eks.)).

AAP-mottakere er ikke vernet av likestillings- og diskrimineringsloven som AAP-mottakere. De kan være vernet på grunn av funksjonsnedsettelser, men det er et annet forhold enn hvorvidt de er AAP-mottakere.

Utlånsforskriften § 5 om betjeningsevne sier i utgangspunktet ingenting om inntektens art: "§ 5.Betjeningsevne Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens samlede gjeld, men slik at finansforetaket uansett skal legge til grunn en rente på minst 7 prosent. Vurderingen av kundens betjeningsevne skal være basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen. Ved fastrentelån skal renteøkningen beregnes på grunnlag av det beløp som etter nedbetalingsplanen er utestående ved utløpet av fastrenteperioden." Kjennetegnet med arbeidsavklaringspenger er imidlertid at det er en inntekt med en fast tidsgrense. Arbeidsavklaringspenger gis i inntil 5 år etter folketrygdloven § 11-12. Et boliglån har en løpetid på inntil 25 år.

Du forutsetter at vedtektene er brutt.

Nei. Men måten kan være ulovlig.

Jeg mistenker at dette rett og slett ikke er en skade. En skade er en ytre påvirkning av en gjenstand slik at dennes evne til å fungere blir nedsatt. Når det er snakk om svikt i gjenstanden selv er dette vanligvis ikke en skade i forsikringsrettslig terminologi - ingen ytre påvirkning. Bremsene dine slutter å fungere når bremseklossene er slitt ned også, men dette er heller ingen skade (i tillegg til at det også er eksplisitt unntatt under punktet slitasje).